Kommuneplanens arealdel

Mal-dato: 06.04.14 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Høringsforslag datert 07.05.2015 Kommuneplanens arealdel Dato: Revidert: Saks-nr.: - Planutvalget: 10.04.2015 PLU 16/15 - Vedtak i Gran kommunestyre: 07.05.2015 KST 37/15

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING... 3 1.1 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER..3 1.2 KOMMUNAL PLANSTRATEGI, PLANPROGRAM og KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 1.3 ANDRE PLANVEDTAK OG POLITISKE VEDTAK. 4 2. KOMMUNENS AREALER OG RESSURSER... 4 2.1 PLANOMRÅDET AREALER OG RESSURSER....4 2.2 PLANSTATUS.5 2.3 KONSEKVENSUTREDNINGER GENERELLE VURDERINGER.5 3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 6 3.1 FORHOLDET MELLOM SAMFUNNSDELEN OG AREALDELEN..6 3.2 NOEN HOVEDPRINSIPPER FOR DENNE REVISJONEN...6 3.3 AREALAVKLARTE BOLIGOMRÅDER (PLANRESERVER) 7 3.4 FORELØPIG HØRING DESEMBER 2014 - JANUAR 2015...8 3.5 KOMMUNEPLANKARTET, BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER....9 4. KONKRETE FORSLAG...10 4.1 OMRÅDER SOM FORESLÅS TATT UT AV AREALDELEN...10 4.1.1 Boligområde Grimsrud 4.1.2 Boligområde Kjos 4.1.3 Boligområde Rækstad 4.1.4 Boligområde Geitryggen Øst 4.1.5 Boligområde Skirstadgutua 4.1.6 Boligområde Ølhaugen i Granåsen 4.1.7 Boligområde Jarhaug Nord 4.1.8 SB- og SF-områdene 4.1.9 Område for masseuttak ved Skjerva 4.2 FORSLAG TIL NYE UTBYGGINGSOMRÅDER SOM IKKE FORESLÅS TATT INN...18 4.2.1 Boligområde i Gullerudvika 4.2.2 Boligområde i Julibakka 4.2.3 Boligområde ved Bilden 4.2.4 Boligområde på Kjellmanjordet 4.3 OMRÅDER SOM FORESLÅS TATT INN I AREALDELEN...21 4.3.1 Boliger og fritidsboliger i LNF-områdene 4.3.2 Område for fritidsboliger ved Tønnerudtangen 4.3.3 Masseuttak ved Kjensrud i Bjoneroa 4.3.4 Masseuttak ved Kortungen - område for vurdering og regulering 4.3.5 Boligområde i Julibakka 4.3.6 Boligområde i Ringstad 4.4 ANDRE FORSLAG TIL ENDRINGER PÅ PLANKARTET...29 4.5 FORSLAG TIL ENDRINGER I BESTEMMELSENE OG RETNINGSLINJENE...29 4.5.1 Forslag til endringer i bestemmelsene og retningslinjene 4.5.2 Gran sentrum - Utviklingsveileder 4.6 FRILUFTSLIV OG HENSYNSSONER...31 5. VEDLEGG......31

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 3 1. INNLEDNING 1.1 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Kommunen skal i sin arealplanlegging ta utgangspunkt i statlige og regionale retningslinjer og føringer. Slike føringer er delvis gitt gjennom lovverket (f.eks. jordloven, kulturminneloven og naturmangfoldloven) og delvis gjennom statlige retningslinjer, rundskriv og lignende. I tillegg er det gitt flere regionale føringer fra statlige og fylkeskommunale myndigheter. De mest aktuelle føringene for arbeidet med arealdelen i Gran framkommer gjennom: o Nasjonale forventninger, vedtatt av regjeringen i juni 2011 o Andre statlige retningslinjer for plan- og utviklingsarbeid, f.eks. rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging o Regional planstrategi for Oppland og Regional plan for Hadeland (vedtatt 18.02.2015) 1.2 KOMMUNAL PLANSTRATEGI, PLANPROGRAM OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Gran kommunestyre vedtok kommunal planstrategi i november 2012. Et år etter dette vedtok kommunestyret et felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. I begge disse dokumentene ble det vedtatt at vi i kommuneplanarbeidet skulle ha fokus på følgende temaer: Befolkning, boligbygging og folkehelse - Befolkningsutvikling og konsekvenser av vekst - Boligbygging og tettstedsutvikling - Folkehelse og helseoversikt Samordnet areal- og transportplanlegging og klimautfordringer - Et bærekraftig Gran - Kommunal infrastruktur - Ekstern infrastruktur: Rv. 4 og Gjøvikbanen Kommunalt tjenestetilbud - Helse og omsorg - Skole og barnehage - Kultur m.m. I møte 10. desember 2014 vedtok Gran kommunestyre å legge kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn og sende den på høring. I en oppsummering av samfunnsdelens hovedutfordringer (Samfunnsdelens kap. 1) blir det rettet et spesielt fokus på følgende punkter: Tidlig og tverrfaglig innsats Bosettings- og utbyggingsmønsteret Den kommunale tjenestestrukturen Forholdet mellom forslaget til kommuneplanens samfunnsdel og dette forslaget til kommuneplanens arealdel er omtalt nærmere i kap. 3.1. Her er det spesielt fokusert på punktet om Bosettings- og utbyggingsmønsteret.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 4 1.3 ANDRE PLANVEDTAK OG POLITISKE VEDTAK Flere store plan- og utviklingsprosesser i kommunen vil ha stor betydning for utviklingen i kommunen, og dermed også for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Rv.4-prosjektet påvirker bygda i stor grad, og ferdigstilling av vegprosjektet med kryss og sideveger vil gjøre at et av de viktigste elementene i infrastrukturen kommer på plass. Bygging av ny Brandbu barneskole vil ha stor betydning for utviklingen i Brandbuområdet. Noen av de reguleringsplanene som har størst betydning for arealdelen: Reguleringsplan for Hyttefelt Lygna Sør (vedtatt 2014, innarbeidet på plankartet) Bjoneroa (forventes vedtatt våren 2015, innarbeidet på plankartet) Brandbu sentrum (ikke ferdig, men hovedtrekkene er innarbeidet i arealdelen) Reguleringsplanarbeid for Lygna Skisenter (på høring, hovedtrekkene er innarbeidet) 2. KOMMUNENS AREALER OG RESSURSER 2.1 PLANOMRÅDET AREALER OG RESSURSER Kommuneplanens arealdel omfatter hele Gran kommune, se kart: Areal: 760 km2 Nabokommuner: Søndre Land, Vestre Toten, Hurdal, Nannestad, Lunner, Jevnaker, Ringerike 10 skolekretser (8 skolekretser fra 2016) Avstander: Oslo via Rv. 4: 65 km, Gardermoen via Rv. 35/E 16: 46 km, Hønefoss via Rv. 4 / Rv. 35/E 16: 35 km, Gjøvik via Rv. 4: 58 km

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 5 2.2 PLANSTATUS Kort oversikt over de kommunale og regionale planene som har direkte betydning for arbeidet med kommuneplanens arealdel: Kommuneplanens arealdel: vedtatt av kommunestyret 26. mai 2011, stadfestet av Miljøverndepartementet i februar 2012 Kommuneplanens samfunnsdel: høringsforslag vedtatt av kommunestyret 11. desember 2014 (se nærmere omtale i kap. 1.2 og kap. 3.1), sluttbehandling i kommunestyret i juni 2015. Budsjett og økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015: del 2 (måldokument) vedtatt av kommunestyret 11. desember 2014: Med overordnede utfordringer og prioriteringer fra samfunnsdelen, og målene for kommunens virksomhet og de enkelte virksomhetsområdene. Regional plan for Hadeland: vedtatt av fylkestinget 18. februar 2015: Her er spesielt kapitlene om tettstedsutvikling (kap. 6), næringsutvikling og arbeidsplasser (kap. 8) og retningslinjer for arealbruk (kap. 11) viktige for de overordnede prioriteringene i arbeidet med arealdelen. Arbeidet med kommunereform 2014-2015: I denne prosessen arbeider flere av arbeidsgruppene med temaer som er viktige for arealplanarbeidet, og pr. mai 2015 arbeides det med en intensjonsavtale for en eventuell ny kommune. 2.3 KONSEKVENSUTREDNINGER GENERELLE VURDERINGER Forslaget til kommuneplanens arealdel er vurdert i forhold til konsekvensutredningsforskriftens 3 og 4. I og med at det i liten grad er tatt inn nye forslag utbyggingsområder omfatter det alt vesentlige av planforslaget ikke tiltak nevnt i vedlegg 1 eller 2 og er dermed ikke konsekvensutredningspliktig. Enkelte deler av forslaget til kommuneplanens arealdel omfattes av konsekvensutredningsforskriften, og der er dette kommentert spesielt. Dette gjelder følgende forslag om endringer i arealbruken, slik de er omtalt i kap. 4.3: - Boliger og fritidsboliger i LNF-områdene (kap. 4.3.1) - Område for fritidsboliger ved Tønnerudtangen (kap. 4.3.2) - Masseuttak ved Kjensrud i Bjoneroa (kap. 4.3.3) - Masseuttak ved Kortungen område for vurdering og regulering (kap. 4.3.4) - Nye boligområder i Julibakka og Ringstad (kap. 4.3.5 og kap. 4.3.6) Kap. 4.1 og kap. 4.2 omhandler hhv. forslag om å ta utbyggingsområder ut av kommuneplanens arealdel og forslag om å ikke ta innkomne forslag inn i planen. Ingen av disse forslagene krever konsekvensutredning. Men det er viktig å presisere at grunneiere og andre som har synspunkter på forslagene kan uttale seg om dette ved høring/offentlig ettersyn. I kap. 4.2.2 er det imidlertid foretatt en konsekvensutredning av nytt boligområde i Julibakka, på grunn av at kommunestyret i møte 26. mars 2015 ønsket å ta dette området inn i kommuneplanens arealdel. Øvrige forslag til mindre endringer og justeringer på plankartet er omtalt i kap. 4.4 og endringer og justeringer i bestemmelsene og retningslinjene er omtalt i kap. 4.5, men disse anses ikke å ha vesentlig virkning for miljø eller samfunn og etter kommunens vurdering vil forslagene derfor ikke kreve konsekvensutredning.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 6 3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1 FORHOLDET MELLOM SAMFUNNSDELEN OG AREALDELEN Forslag til kommuneplanens samfunnsdel for Gran kommune ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i kommunestyrets møte 11. desember 2014. Følgende mål fra kommuneplanens samfunnsdel er sentrale i arbeidet med kommuneplanens arealdel: OVERORDNET MÅL: I 2030 kjennetegnes Gran kommune av et bærekraftig lokalsamfunn som gir velferd og god livskvalitet til innbyggerne BEFOLKNINGSUTVIKLING OG NÆRINGSLIV: I 2030 har Gran kommune: en befolkning på rundt 16 000 og en forsterket tettstedsstruktur med Gran som regionsenter et variert næringsliv med levende landbruk, forsterket handelsnæring og nye etableringer av bedrifter innen produksjon, logistikk og privat tjenesteyting BOSETTING, TETTSTEDSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR: I 2030 har Gran kommune: en areal- og ressursforvaltning som tar vare på natur- og kulturverdiene og bidrar til å redusere lokale klimagassutslipp i tråd med nasjonale mål variert bo-, service- og handelstilbud til befolkningen gjennom utvikling av sentrumskvalitetene i Brandbu og Gran og en større andel boliger i gangavstand til kollektivknutepunkt en variert boligmasse med mange livsløpsboliger og flere bokollektiver for eldre som stimulerer til å opprettholde funksjoner og trivsel en økt andel av befolkningen som går og sykler til arbeid, skole og fritidsaktiviteter oppgraderte kollektivforbindelser til Oslo, Gjøvik, Gardermoen og Hønefoss stabil og trygg offentlig infrastruktur og utvidet bredbånds- og mobildekning I arbeidet med arealdelen er det lagt vekt på å få en arealforvaltning i tråd med disse målene og samtidig få til et variert utbyggingsmønster som gir innbyggerne valgfrihet i forhold til ulike typer boliger og boformer. 3.2 NOEN HOVEDPRINSIPPER FOR DENNE REVISJONEN De viktigste prinsippene som legges til grunn for denne revisjonen av arealdelen er: Gran kommune har rikelig med arealavklarte utbyggingsarealer i kommuneplanens arealdel. Dette gjelder utbyggingsarealer både til bolig- (se kap. 3.3), nærings- og sentrumsformål. Ut ifra denne erkjennelsen er det ikke nødvendig eller ønskelig å legge opp til store nye boligfelt eller omfattende spredt utbygging utenfor tettstedssonen. Det er heller ikke behov for å avsette større arealer til næringsformål eller til utvidelse av sentrumsområdene i Gran, på Jaren eller i Brandbu. Utbygging og fortetting av arealavklarte boligområder i og nær tettstedsområdene gir betydelige utbyggingsmuligheter. Dette er gunstig sett i forhold til utnytting av eksisterende infrastruktur og servicetilbud, folkehelseperspektivet og klima-/miljøhensyn. Bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanens arealdel revideres for å gi et bedre grunnlag for effektiv og forutsigbar behandling av enkeltsaker. Det gjelder spesielt behandling av dispensasjonssaker i LNF-områdene og saker i områder med eldre reguleringsplaner.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 7 Det viktigste grepet for å forenkle kommunens saksbehandling er å avsette eksisterende bolig- og fritidsboligeiendommer i LNF-områdene til byggeområder for boliger og fritidsbebyggelse, se nærmere omtale i pkt. 4.3.1. 3.3 AREALAVKLARTE BOLIGOMRÅDER (PLANRESERVER) Ved de to siste revisjonene av kommuneplanens arealdel (2002 og 2011) har det vært mye fokus på de arealavklarte boligområdene i kommunen. Kommuneadministrasjonen antydet den gang et grovt anslag på at det er arealer nok for bygging av ca. 1.500 boenheter. I utredningsarbeidet i forbindelse med kommunereformen («Ny kommune på Hadeland») har disse områdene blitt vurdert på nytt, ut ifra dagens tankegang vedr. utbygging og fortetting. Resultatet av utredningen viser at det er et potensiale for bygging av ca. 2.000 boenheter innenfor arealavklarte boligområder i Gran kommune. I denne vurderingen er det ikke tatt veldig hardt i, spesielt i Gran sentrum vil det kunne bygges enda flere boenheter dersom en får gjennomført en fortetting i tråd med kommunedelplanen. Som en ser av oversikten nedenfor er det rikelig med arealavklarte boligområder i hele kommunen, også i grunnkretsene Bjoneroa, Grymyr, Gullerud/Bleiken og Søndre Sanne (Granåsen). Men hovedtyngden (ca. 85 %) av boligpotensialet ligger i "tettstedssonen" i Viggadalen. Planreserver bolig (antall boenheter) Skolekrets Ca. antall boenheter Grunnkrets Ca. antall boenheter Bjoneroa skolekrets 50 boenheter Bjoneroa 50 boenheter Bjørklund skolekrets 30 boenheter Gullerud 10 boenheter Bleiken 20 boenheter Solvang skolekrets 300 boenheter Dæhlen/Blokhus 30 boenheter Brua 200 boenheter Bjørke 50 boenheter Bergstjern 20 boenheter Fredheim skolekrets 100 boenheter Søndre Julibakka 10 boenheter Grindaker 50 boenheter Vestre Tingelstad 40 boenheter Fagerlund skolekrets 80 boenheter Briskebyen 40 boenheter Mjønvald 20 boenheter Søndre Mjønvald 20 boenheter Moen skolekrets 320 boenheter Mohagen 120 boenheter Moen 130 boenheter Solbakken 50 boenheter Geitryggen 20 boenheter Jaren skolekrets 300 boenheter Jaren 80 boenheter Jaren Øst 200 boenheter Lia 20 boenheter Trintom skolekrets 700 boenheter Skjervum 100 boenheter Ringstad 100 boenheter Vassenden 500 boenheter Sanne skolekrets 50 boenheter Nordre Sanne 20 boenheter Søndre Sanne 30 boenheter Grymyr skolekrets 70 boenheter Grymyr 70 boenheter Totalt Gran kommune 2000 boenheter Kommentarer: Med arealavklarte boligområder menes områder som er avsatt til byggeområder for boliger i kommuneplanens arealdel. Ikke alle disse områdene omfattes av godkjente reguleringsplaner. I tabellen er ikke alle kommunens grunnkretser tatt med, bare de kretsene der det er arealavklarte boligområder.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 8 3.4 FORELØPIG HØRING DESEMBER 2014 JANUAR 2015 Gran kommune orienterte fagmyndighetene på fylkesnivå om arbeidet med kommuneplanens arealdel på et møte i regionalt planforum i november 2014. I møtet kom det en del innspill og merknader til forslaget, spesielt fra fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Statens Vegvesen. Det ble bl.a. bemerket at kommunen burde ha hatt tettere kontakt med fagmyndighetene i arbeidet med planforslaget. På denne bakgrunn sendte kommunen forslaget til arealdel på en foreløpig høring til disse myndighetene i desember 2014 januar 2015. Kommunen ba spesielt om innspill til følgende punkter i forslaget til kommuneplanens arealdel: Forslaget om å markere alle boligeiendommer og fritidsboligeiendommer i LNF-områdene som byggeområder, og behovet for konsekvensutredninger knyttet til dette forslaget Forholdet mellom nylig vedtatt kommunedelplan for Gran sentrum (12.12.2013) og det nye forslaget til kommuneplanens arealdel Hensynssoner for flom, skred, støy m.m. innhold og status Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune gir i sine høringsuttalelser uttrykk for sterk skepsis til forslaget om å markere eksisterende bolig- og fritidsboligeiendommer som byggeområde i planen. De viktigste argumentene mot kommunens forslag er: - Forslaget innebærer en endring av arealformål fra LNF-formål til byggeområde, noe som vil gi eierne av disse eiendommene andre rettigheter enn om arealet ligger i LNF-område - Slike endringer kan gå ut over hensyn som ulike fagmyndigheter skal ivareta og dette krever en utredning av konsekvenser, spesielt mht. kulturminnevern og biologisk mangfold - Utredningene må omfatte virkninger for hvert enkelt byggeområde, i tillegg til en samlet vurdering - Dersom bestemmelsene om eksisterende boligeiendommer skal gjelde alle boligeiendommer i LNF-områdene, vil bestemmelsen om at det kan tillates inntil to boenheter innenfor en bygningskropp også gjelde. Dette kan innebære at antall spredtliggende boenheter kan øke vesentlig, noe som er i strid med intensjonen om å styre boligetablering til tettsteder og knutepunkt I oversendelsen til fylkesmyndighetene viste kommunen til at flere andre kommuner har gjennomført denne endringen eller valgt tilsvarende løsninger. Både Gjøvik kommune og Lunner kommune har en lignende løsning i sine godkjente kommuneplaner. Fylkesmannen skriver i sin uttalelse at dette ble oppfattet som en videreføring av tidligere praksis, men dersom dette er oppfattet feil er det uansett ikke er noen grunn til å videreføre en praksis der konsekvensene av arealbruksendringer ikke blir utredet. Se nærmere omtale av dette temaet i kap. 4.3.1. Når det gjelder spørsmålet om forholdet mellom nylig vedtatt kommunedelplan for Gran sentrum og forslaget til kommuneplanens arealdel, vurderes dette som avklart, se omtale i kap. 4.5.2. Spørsmålet om framstilling av hensynssoner for flom, skred, støy m.m. og bestemmelser som ivaretar disse hensynene er forsøkt løst i tråd med de innspillene vi har fått fra fagmyndighetene. Ivaretakelse av disse hensynene er bl.a. tatt inn i bestemmelsenes pkt. 1.12 om krav til risiko og sårbarhetsanalyse, pkt. 1.13 om krav til grunnundersøkelser og flomsikringstiltak og pkt. 6.1 om hensynssoner for flom- og skredfare. Kommunen vil i den videre planprosessen avklare med fagmyndighetene om disse punktene kan forbedres ytterligere.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 9 3.5 KOMMUNEPLANKARTET, BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Et par utsnitt av kommuneplankartet: Kartutsnitt Eidsand Bleiken Kartutsnitt Jaren Kommuneplanens arealdel: består av tre elementer kommuneplankartet, bestemmelser/ retningslinjer og planbeskrivelsen Kommuneplankartet: fastsetter framtidig arealbruk, som er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak i hht. plan- og bygningslovens bestemmelser ( 11-5 og 11-6) Fargene og symbolbruken på kartet framgår av plankartets tegnforklaring, i hht. reglene for planframstilling i kart- og planforskriften (2009) Bestemmelser og retningslinjer: supplerer plankartet og gir bestemmelser for arealbruken og for kommunens sakbehandling, i hht. reglene i plan- og bygningslovens 11-9 11-11

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 10 4. KONKRETE FORSLAG 4.1 OMRÅDER SOM FORESLÅS TATT UT AV AREALDELEN I gjeldende kommuneplanens arealdel (2011) har Gran kommune store arealavklarte utbyggingsområder som ikke er utbygd, se nærmere omtale i kap. 3.3. De fleste av disse utbyggingsområdene er ikke igangsatt, og i mange områder har det heller ikke skjedd noe med sikte på å få i gang utbygging av områdene. De siste årene har mange, ikke minst i politiske diskusjoner i kommunens planutvalg, gitt uttrykk for at kommunen bør se nærmere på disse arealene og vurdere å ta dem ut av kommuneplanens arealdel. Noe av bakgrunnen for dette er et ønske om å få mulighet til å legge inn nye utbyggingsområder i arealdelen. Kommunens administrasjon har sett nærmere på muligheter for å ta områder ut av planen, og i denne vurderingen har følgende momenter vært vektlagt: Områder der grunneieren eller andre har lagt ned ressurser i reguleringsplanarbeid, infrastrukturtiltak og lignende kan være problematisk å ta ut av planen, fordi dette kan gi grunnlag for erstatningskrav mot kommunen. Områder som ligger inneklemt mellom annen bebyggelse, tett inntil igangsatte utbyggingsområder eller nær tettsteder o.l. kan være uklokt å ta ut, fordi kommunen har uttrykt ønske om utbygging og fortetting av akkurat slike arealer. Ut ifra prinsipper fastlagt i Regional plan for Hadeland (vedtatt februar 2015) og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel (se omtale i kap. 3.1) vil det ikke være riktig å ta ut arealavklarte utbyggingsområder som ligger nær tettstedene og/eller kommunikasjonsknutepunktene i kommunen. Det å ta slike inneklemte utbyggingsområder ut og tilbakeføre dem til landbruks-, natur- og friluftsområder kan i mange tilfeller virke unaturlig, fordi områdene ofte ikke vil gi landbruksarealer med hensiktsmessig størrelse og arrondering. De områdene som er nevnt nedenfor blir foreslått tatt ut av arealdelen. Dette innebærer at grunneier, naboer og andre får anledning til å uttale seg om forslaget ved høringsrunden, og eventuelle merknader og argumenter vil bli vurdert før kommuneplanens arealdel blir fremmet for sluttbehandling: Boligområde Beliggenhet Areal Grimsrud Sør for Eidsand, Nordre Brandbu ca. 32 dekar + ca. 13 dekar Kjos Ved Bjørklund skole, Nordre Brandbu ca. 17 dekar Geitryggen Øverst på Geitryggen, Jaren ca. 27 dekar Skirstadguta Vest for Sølvsberget ca. 5 dekar Ølhaugen Granåsen, sør for Sanner hotell ca. 7 dekar Jarhaug Nord På vestsiden av Jarenvannet ca. 8 dekar TOTALT ca. 110 dekar Ved senere revisjon av kommuneplanens arealdel bør det foretas tilsvarende vurderinger av om områder der det ikke er framdrift i utviklingen av områdene bør tas ut av planen. I denne prosessen kan det også være aktuelt å ta direkte kontakt med enkelte grunneiere for å avklare om det er aktuelt å foreslå at flere områder bør tas ut.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 11 4.1.1 Boligområde Grimsrud Areal: ca. 32 dekar (nordre del) + 13 dekar (søndre del) skogareal Området ble tatt inn i arealdelen i 2002, etter at innsigelse fra Statens Vegvesen ble løst gjennom mekling hos fylkesmannen. Meklingsløsningen gikk ut på å stille rekkefølgekrav til bygging av gang- og sykkelveg fra boligområdet og nordover til Eidsand (ca. 1,1 km). Det har ikke vært gjort noe forsøk på å starte opp reguleringsplanarbeid eller annet forberedende arbeid i perioden etter 2002. Administrasjonen antar at kravet om gang- og sykkelveg gjør området lite aktuelt som utbyggingsområde. I tillegg ligger dette området så langt fra kommunale og private tjenester at det vurderes som problematisk av hensyn til klima- og samordnet areal-/transportplanlegging. Kartutsnitt Grimsrud: Eidsand Eid B Grimsrud

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 12 4.1.2 Boligområde Kjos Areal: ca. 17 dekar skogareal Området ble tatt inn I arealdelen I 2002. Grunneieren har selv ønsket å ta området ut av arealdelen, og heller bygge ut en eller to boligtomter innenfor området. Det er søkt om og godkjent fradeling av en boligtomt i området. Administrasjonen legger vekt på at grunneieren selv ønsker at området skal tas ut av kommuneplanens arealdel. Kartutsnitt Kjos: Bjørklund skole B Kjos 4.1.3 Boligområde Rækstad Rådmannen anbefalte at et boligområde ved Rækstad skulle tas ut av kommuneplanens arealdel. Men ved den politiske behandlingen ble det vedtatt å beholdet dette boligområdet, se vedlagte kopi av protokollen fra kommunestyrets møte 7. mai 2015.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 13 4.1.4 Boligområde Geitryggen Øst Areal: ca. 27 dekar skogareal Området ble tatt inn i kommuneplanens arealdel på 80-tallet og i reguleringsplan for Pannerud i 1986. Det var Gran kommune som initierte denne reguleringsplanen uten nærmere samarbeid med grunneierne, og det har ikke vært gjort noe forsøk på å starte opp utbygging i dette området. Dette, sammen med områdets beliggenhet, gjør at administrasjonen vurderer området som lite aktuelt som utbyggingsområde. Kartutsnitt Geitryggen: Geitryggen 4.1.5 Boligområde Skirstadgutua Areal: ca. 5 dekar tomteareal/skog Denne eiendommen ble innkjøpt av Gran kommune med sikte på etablering av en sterkskjermingsenhet. Kommmunen startet arbeid med sikte på slik etablering, men dette prosjektet ble stanset etter politisk behandling. En naturlig konsekvens av dette er at utbyggingsområdet blir tatt ut av arealdelen og tilbakeføres til en boligeiendom beliggende I LNFområde, se pkt. 4.3.1.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 14 Kartutsnitt Skirstadgutua: B Skirstadgutua Mo 4.1.6 Boligområde Ølhaugen i Granåsen Areal: 25 dekar (B Granåsen) + 7 dekar (Ølhaugen) + 17 dekar (Helgumskollen) skogareal. Disse tre boligområdene ble tatt inn i kommuneplanens arealdelen i 2002, og ligger ca. 600 1.000 meter fra Sanne skole og Granavollen, men langt fra andre tjeneste- og sentumsfunsjoner. B Granåsen: Det ble for en del år siden gjort noen forberedende arbeider fra grunneier med sikte på reguleringsplan for området, men de siste årene har det ikke skjedd noen utvikling. B Ølhaugen: Her er det ikke gjort noen arbeider med sikte på regulering eller utbygging. Utfordrende (kupert) terreng og begrenset areal gjør at dette vurderes å være et krevende område å bygge ut. B Helgumskollen: Området ble regulert i 2004, men har en problematisk adkomstløsning med betydelige nabokonflikter. Kommuneadministrasjonen har tidligere anbefalt grunneier å finne en annen og bedre adkomstveg til området. Det har ikke skjedd noen utvikling i denne saken på mange år, og det er ikke grunn til å tro at dette vil bli løst med det første. Administrasjonen har vært i tvil om hva som er riktig løsning her, men har konkludert med at det ikke foreslås å ta ut B Granåsen og B Helgumskollen I denne runden. Bakgrunnen er at det er lagt ned en del ressurser i planlegging av begge områdene. Grunneierne bør imidlertid tilskrives og bes om en redegjørelse for framdrift og utfordringer før saken tas opp igjen ved neste revisjon av kommuneplanens arealdel. Boligområde Ølhaugen foreslås tatt ut av arealdelen.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 15 Kartutsnitt Granåsen B Ølhaugen Gransbråten B Helgumskollen 4.1.7 Boligområde Jarhaug Nord Areal: 8 dekar dyrka mark og skogareal Dette boligområdet ble tatt inn i arealdelen i 2011. Det ble deretter varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for området, men Statens Vegvesen varslet innsigelse mot planlagt vegadkomst fra fylkesvegen i øst. I arbeidet med reguleringsplan for Jarhaug (E-209 på kartutsnittet), som ble vedtatt i juni 2014, forsøkte kommuneadministrasjonen å få til et samarbeid om en samlet adkomstveg sørfra til boligfelt Jarhaug (E-209) og B Jarhaug Nord. Da dette mislyktes innebærer det at det ikke finnes noen realistisk adkomstveg til Jarhaug Nord, og utbyggingsområdet foreslås derfor tatt ut av kommuneplanens arealdel.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 16 Kartutsnitt Jarhaug Nord: Hjertebo 4.1.8 SB- og SF-områdene I 1998 ble det innført en ny type områder i kommuneplanens arealdel, kalt LNF-C-områder. Dette var mindre områder som var tilrettelagt og arealavklart for spredt boligbygging. Ved arbeidet med kommuneplanens arealdel i 2011 ble noen større områder tatt inn, og kalt SB-områder. Administrasjonens vurdering er at dette virkemiddelet for å få en styrt og arealavklart spredt boligbygging i kommunen ikke har fungert etter intensjonene. Det har skjedd svært liten boligbygging innenfor LNF-C-/SB-områdene gjennom disse 17 årene. Samtidig ser vi at det har vært et stort og i enkelte saker tverrpolitisk ønske om å tillate spredt boligbygging utenfor de arealavklarte områdene. Administrasjonen foreslår å ta bort alle de avsatte SB-områdene fra kommuneplankartet. Etter administrasjonens vurdering bør spredt boligbygging avklares gjennom behandling av enkeltsaker, etter reglene for dispensasjoner fra kommuneplanens arealdel. Eksisterende boligeiendommer innenfor de tidligere SB-områdene tegnes inn som byggeområde boliger, se omtale i kap. 4.3.1. SB Dynnabråten: Dette er et av de områdene der det har skjedd en planlegging og forsøk på utbygging, 6 tomter er fradelt og en av dem er bebygd. Gjennomføring av utbygging har imidlertid vært problematisk pga. uklarheter med vegrett og vegutbedring, samt utfordringer med lokale avløpsanlegg. Det foreslås at SB-området på kartet tas bort og at de fradelte boligeiendommene avsettes som byggeområde. Områder for spredt bygging av fritidsboliger (SF-områder) kom inn i kommuneplanens arealdel i 2011. Selv om vi her ikke har så lang erfaringsperiode å bygge på mener administrasjonen at disse områdene bør tas ut, på linje med og med samme begrunnelse som for områdene for spredt boligbygging.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 17 4.1.9 Område for masseuttak ved Skjerva Området er på ca. 140 dekar, det inneholder noen mindre eldre grustak og ble tatt inn på kommuneplankartet i 1989. Etter dette har det ikke skjedd noen utvikling i området, f.eks. med tanke på etablering av uttaksområder for grus. Etter det administrasjonen kjenner til er det ikke tatt ut grus av betydning innenfor området i denne perioden. Dette er et mye brukt turområde for folk i Moen- og Brandbuområdet, i nær tilknytning til hensynssonen for friluftsliv I Dæhlenmoen. Elva Skjerva avgrenser området i sør, og området grenser inn mot jernbanelinja i sørvest og Gran Tre i nordøst. Området bør tas ut av arealdelen. Dersom det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt å foreslå nye masseuttak i dette området, må dette behandles ved en ny vurdering av konsekvenser m.m. og undergis en ny arealplanmessig godkjenning. Kartutsnitt Masseuttak ved Skjerva: Gran Tre

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 18 4.2 FORSLAG TIL NYE UTBYGGINGSOMRÅDER SOM IKKE FORESLÅS TATT INN I AREALDELEN Det har bare kommet inn noen få forslag til nye utbyggingsområder til denne runden med revisjon av kommuneplanens arealdel. Administrasjonens utgangspunkt i vurderingen av forslagene til nye boligområder er at kommunen har mer enn tilstrekkelig med arealavklarte boligområder, se vurdering og omtale i kap.3.2 og kap. 3.3. Det er derfor ikke nødvendig å legge opp til flere boligområder ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel. 4.2.1 Boligområde I Gullerudvika Det har kommet inn forslag om et nytt boligområde i Gullerudvika. Området ligger i sin helhet på dyrka mark. Administrasjonen vil ikke foreslå å ta dette området inn i kommuneplanens arealdel, av følgende grunner: Gran kommune har betydelige arealavklarte områder for boligformål, se kap. 3.2 og 3.3. Området ligger i sin helhet på dyrka mark, og administrasjonen vil fraråde omdisponering av dyrka mark i dette området. Det omsøkte området ligger langt fra skole (Bjørklund legges ned I 2016), barnehage og sentumsfunsjoner og dette vil bety stor bilavhengighet. Kartutsnitt foreslått boligområde i Gullerudvika:

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 19 4.2.2 Boligområde i Julibakka Administrasjonen anbefalte at forslag om nytt boligområde i Julibakka ikke ble tatt inn arealdelen. Men ved den politiske behandlingen ble det vedtatt å ta boligområdet inn i kommuneplanens arealdel, se vedlagte kopi av protokollen fra kommunestyrets møte 7. mai 2015. Omtalen av forslaget er derfor flyttet til kap. 4.3.5. 4.2.3 Boligområde ved Bilden Det har kommet inn et forslag om et nytt boligområde på garden Bilden, øverst i Julibakka. Området ligger i sin helhet på skogareal og grenser i nord til eldre bebyggelse øverst i Julibakka. Administrasjonen vil ikke foreslå å ta dette området inn i kommuneplanens arealdel nå, av følgende grunner: Gran kommune har betydelige arealavklarte områder for boligformål, se kap. 3.2 og 3.3. Området ligger langt fra skole, tettstedsfunksjoner m.m. Det finnes ikke gang- og sykkelveger eller kollektivtilbud I nærheten og fylkesvegen må regnes som trafikkfarlig både nordover og sørover. Beboerne vil derfor være svært avhengig av privatbil. I tidligere revisjoner av arealdelen har både dette området og andre områder i Julibakka blitt vurdert. Ved to tidligere revisjoner har et skogareal rett vest for dette området (en annen grunneier, og på vestsiden av fylkesvegen) vært vurdert og vedtatt ikke tatt med i arealdelen. Kartutsnitt foreslått boligområde ved Bilden (øverst i Julibakka):

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 20 4.2.4 Boligområde på Kjellmanjordet Det har kommet inn et forslag om et nytt boligområde på Kjellmanjordet, langs fylkesvegen litt nordøst for Trintom skole. Området ligger i sin helhet på dyrka mark. Administrasjonen vil ikke foreslå å ta dette området inn i kommuneplanens arealdel nå, av tre hovedgrunner: Gran kommune har betydelige arealavklarte områder for boligformål, se kap. 3.2 og 3.3. Området berører dyrka mark i et av de aller mest verdifulle jordbruksområdene på Hadeland, og administrasjonen vil sterkt fraråde omdisponering av dyrka mark i dette området. Området var med i første runde av arbeidet med kommuneplanens arealdel i forrige runde (2009-2011), men ble tatt ut etter klare signaler om innsigelse fra fylkesmannens landbruksavdeling. Det er mange arealavklarte boligområder i kort avstand fra det aktuelle forslaget, bl.a. i Ringstadområdet, ved Skjervum og innenfor kommunedelplan for Gran sentrum. Kartutsnitt foreslått boligområde på Kjellmanjordet:

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 21 4.3 OMRÅDER SOM FORESLÅS TATT INN I AREALDELEN 4.3.1 Boliger og fritidsboliger i LNF-områdene Bakgrunnen for forslaget: En betydelig del av Gran kommunes innbyggere bor i LNF-områdene, enten på boligeiendommer eller på gardsbruk. Sammen med et par andre kommuner skiller Gran seg fra resten av Oppland ved at over halvparten (54 %) av befolkningen bor utenfor det som SSB definerer som tettstedsområder. De aller fleste av disse bor på fradelte boligeiendommer innenfor LNF-områdene. Bolig- og fritidsboligeiendommer som ligger i LNF-områdene innebærer mye uklar og tungvinn saksbehandling. I prinsippet er alle tiltak på slike eiendommer i strid med LNF-formålet, og søknader må dermed behandles som dispensasjoner fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel. Dette framstår for de fleste som lite logisk, og administrasjonen ønsker å endre dette. Kommunens saksbehandlere har opplevd mange tilfeller der det er vanskelig å forklare eiere av slike boligeiendommer at de må søke dispensasjon fra kommuneplanen for selv små byggetiltak på eiendommen. Mange kan oppfatte dette slik at eiendommen egentlig ikke er godkjent som boligeiendom, og at de nærmest «bor på dispensasjon». Forslag til markering av bolig- og fritidsboligeiendommer i LNF-områdene: På denne bakgrunn foreslår kommunen at alle bolig- og fritidsboligeiendommer som ligger i LNFområdene tegnes inn som på plankartet som eksisterende byggeområde for henholdsvis boliger og fritidsboliger. Dette gjøres ved å markere dem med sirkler og henholdsvis gul og oransje farge. Dette vil innebære at boligene og fritidsboligene ikke vil ligge i LNF-område. Tiltak vil dermed ikke være i strid med planen og ikke automatisk dispensasjon og dette vil forenkle saksbehandlingen. Det vil også forenkle folks forståelse av og respekt for arealdelen generelt, og ikke minst vil det bli enklere å forstå (og forklare) hva et LNF-område egentlig er. Juridisk konsekvens Hensynet til sektorlovverket generelt Hensynet til kulturminner Konsekvenser Markering av eksisterende boligeiendommer som boligareal på plankartet innebærer egentlig bare at en kartfester det som er eksisterende situasjon. Disse eiendommene er lovlig opprettet og matrikulert, og er dermed tillatt omdisponert fra landbruksformål til boligformål. Inntegningen på kommuneplankartet innebærer ikke noen endring på dette, og det er ikke denne markeringen som gjør at det eiendommens areal går over fra LNF-formål til boligformål. Sektorlovverket gjelder uavhengig av om disse boligeiendommene markeres på den ene eller andre måter på arealplankartet. Dette er viktig å presisere, spesielt for å ivareta de hensynene som er definert i kulturminneloven og naturmangfoldloven. Dersom det finnes kulturminner innenfor den aktuelle bolig- eller hytteeiendommen, vil disse verdiene være vernet på samme måte uansett hvordan eiendommene markeres på kommuneplankratet. Og grunneier er etter loven forpliktet til å ikke ødelegge disse forekomstene. Gran kommune er godt kjent med at det i enkelte områder Tiltak / forslag På sikt vil bolig- og fritidseiendommene tegnes inn på plankartet med eiendommenes eksakte grenser. Dette presiseres i retningslinjene for saksbehandling, pkt. A.1. Dersom det er sjanser for at et byggetiltak kan berøre slike verdier skal saken sendes på høring, se forslag i

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 22 Hensynet til biologisk mangfold Hensynet til landbruket er stort potensiale for å finne verdier som skal sikres etter kulturminneloven, og tiltak i slike områder vil bli sendt på høring. Dersom det er forekomster av verdifullt biologisk mangfold innenfor den aktuelle boligeiendommen, vil disse verdiene være vernet på samme måte uansett hvordan eiendommene markeres på kommuneplankartet. Og grunneier er etter loven forpliktet til å ikke ødelegge disse verdiene. Gran kommune er godt kjent med at det i enkelte områder er stort potensiale for å finne verdier som skal sikres gjennom naturmangfoldloven, og tiltak i slike områder vil bli sendt på høring. Når det gjelder jordloven kan situasjonen i enkelte tilfeller være litt annerledes. Som oftest vil selve boligtomta være omdisponert etter jordloven, spesielt dersom tomta er fradelt de siste 30 40 årene. Men på gamle og store boligeiendommer kan en del av eiendommen være dyrka og inngå i dyrka mark på naboeiendommen. Bygging på slike arealer må behandles som omdisponering etter jordloven. bestemmelsenes pkt. A.1, A.2 og A.3. Dersom det er sjanser for at et byggetiltak kan berøre slike verdier skal saken sendes på høring, se forslag i bestemmelsenes pkt. A.1, A.2 og A.3. Tiltak som berører dyrka mark må behandles som omdisponering etter jordloven, se forslag i bestemmelsenes pkt. A.1, A.2 og A.3. På sikt ønsker kommunen å tegne inn bolig- og fritidseiendommer på plankartet med eiendommenes eksakte grenser, men eiendomskartverket er foreløpig såpass mangelfullt at dette ikke er mulig. Noen av de aktuelle boligeiendommene er store, flere av dem kan være på 10 15 dekar. Det vil ikke være hensiktsmessig at slike store eiendommer blir markert som boligformål i sin helhet, og det kommunen i så fall må gjøre er å foreta en konkret vurdering av hvor stort areal som skal tegnes inn på plankartet. Dette vil innebære en del arbeid. En fordel med å markere eiendommene med sirkler slik kommunen foreslår er at en unngår slike situasjoner. Når denne endringen gjøres, vil det være bestemmelsene for byggeområder som vil gjelde for dissse eiendommene. Det betyr at det vil gjelde samme regler for en boligeiendom med en slik sirkel som det som gjelder for andre boligområder på plankartet, og som ikke inngår i en reguleringsplan. Dette vil skape et mer rettferdig system for uregulerte boligeiendommer. For boligeiendommer vil det nå være pkt. 2.1 og for frtidsboligeiendommer pkt. 2.2 som vil gjelde. Gran kommune er kjent med at andre kommuner har gjennomført en slik endring eller tilsvarende endring uten at dette har medført innsigelse eller krav om konsekvensutredning. I Oppland gjelder dette både Gjøvik kommune og Lunner kommune. Vi har fått opplyst fra Lunner kommune at denne endringen ble gjennomført for en del boligeiendommer i 2005 og for resterende boligeiendommer i 2013, uten at det ble krevet konsekvensutredninger og uten at fagmyndighetene fremmet innsigelse mot dette. 4.3.2 Område for fritidsboliger ved Tønnerudtangen Noen eldre områder med fritidsboliger i kommunen framstår som hyttefelt, selv om de ikke inngår i reguleringsplaner. I henhold til forslaget som er skissert i kap. 4.3.1 vil disse områdene nå få en sirkel for hver eiendom. Det er vurdert om det bør foreslås at enkelte av disse områdene bør tegnes inn på plankartet som helhetlige byggeområder. Dette gjelder i første omgang hytteområdet ved Tønnerudtangen, som i høyeste grad framstår som et hyttefelt og ikke bare enkeltstående hytter.

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 23 Det er vurdert om også andre områder skal tegnes inn på samme måte, f.eks. noen av hyttefeltene i Gjervika, ved Lehrelandet (nord for Røykenvik) og andre hytteområder langs Randsfjorden. Dette vil bli nærmere vurdert ved neste revisjon av kommuneplanens arealdel. Forslag til arealbruk på Tønnerudtangen: Fritidsboligeiendommene vises som byggeområde for fritidsboliger Det området som er registrert som kalkskog med viktig verdi (BN00003225) vises som hensynssone bevaring av naturmiljø Boligeiendommene øst og nord for hytteområdet/kalkskogområdet vises som andre boliger i LNF-områdene (se kap. 4.3.1) I tillegg til de generelle bestemmelsene om eksisterende byggeområder for fritidsboliger i pkt. 2.2, tas det inn følgende særskilte bestemmelser om dette fritidsboligområdet: - Det tillates ikke nye hytter. - Eksisterende hytter kan påbygges ihht. pkt 2.2 andre kulepunkt. - Det tillates ikke fjerning av trær eller andre vesentlige inngrep i vegetasjonen innenfor kalkskogområdet uten at det foreligger særskilt tillatelse. - Dersom kommunen vurderer tiltaket å kunne være i strid med hensynet til bevaring av kalkskogen, skal søknaden sendes på høring til regionale fagmyndigheter. Vurdering av konsekvenser og konsekvensutredningsplikt: Området består av etablerte fritidsboliger. Det vil ikke bli tillatt nye fritidsboliger i området. Bestemmelsene er utarbeidet for å ivareta kjente naturverdier og for å sikre at eventuelle tiltak på eksisterende fritidsboliger ikke kommer i konflikt med disse. Endringen fra fritidsboliger i LNFområde til eksisterende byggeområde fritidsbolig og hensynssone naturmiljø, gir mulighet for å håndheve særlige hensyn for naturmiljøet, samtidig som bestemmelsene blir klarere og mer forutsigbare for eierne av fritidsboligene. Med de presiseringene og forbeholdene som er tatt inn i forslaget til bestemmelser ovenfor mener kommunen at det ikke er behov for ytterligere konsekvensutredning knyttet til kommuneplanens arealdel. Kartutsnitt Tønnerudtangen:

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 24 4.3.3 Masseuttak ved Kjensrud i Bjoneroa Eier av gården Kjensrud (gnr. 18 bnr. 2) i Bjoneroa har søkt om å videreføre driften av Kjensrud grustak. Det gamle grustaket er ikke vist I gjeldende kommuneplanens arealdel, men det er vist et næringsområde (uten nærmere spesifisering av formål) litt øst for grustaket, vist med skravur på vedlagte kartskisse. Søker ønsker å forskyve området ca. 50 meter mot vest og 20-25 meter bort fra fylkesvegen (av miljøhensyn). I søknaden sies det at planen er å ta ut ca. 5.000 tonn pr. år, og det vil bli søkt om ny driftskonsesjon, da den gamle konsesjonen gikk ut i 2014. Administrasjonen foreslår å sette av et område til masseuttak I tråd med søkers forslag, men samtidig ta med det gamle grustaket i området, se kartskisse. Det foreslås i bestemmelsenes pkt. 2.4.2 at det stilles krav om reguleringsplan dersom området skal benyttes til annet formål enn masseuttak, f.eks. lager, industri eller lignende. Forslaget innebærer en liten økning i det arealet som er avsatt til næring/masseuttak, men denne økningen representerer det gamle grustaket (se kartet nedenfor). Forslaget innebærer at området trekkes bort fra fylkesvegen for å redusere innsyn og miljøulemper. Etter kommunens vurdering innebærer fortsatt drift på det nivået som er skissert ikke noen økte konsekvenser eller ulemper, og det foreslås å ta inn området i kommuneplanens arealdel uten krav om særskilt konsekvensutredning. Ved et eventuelt senere reguleringsplanarbeid må det vurderes om tiltaket er av en slik art at det krever konsekvensutredning. Kartutsnitt masseuttak ved Kjensrud i Bjoneroa: Skravert område = næringsområde i gjeldende kommuneplanens arealdel Stiplet sterk = Forslag til ny avgrensing for område for masseuttak

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 25 4.3.4 Masseuttak ved Kortungen område for vurdering og regulering Det har kommet inn to forslag om utvidelse av område for masseuttak (pukkverk) ved Kortungen: Brandbu og Tingelstad Almenning har foreslått utvidelse av eksisterende masseuttak ved Kortungen vestover og nordover. Dette vil berøre (avskjære) en blåmerket sti fra Lygna mot Skålsetra og berører nærområdet et seterområde (Kortungsetra). Området ligger delvis innenfor hensynssone Øståsen, med regionale friliufteslivsverdier. Nicolai Stenersen (Pukk1) har foreslått utvidelse av eksisterende masseuttak sør for Kortungen i retning nordvest. Dette området ligger litt sør for almenningens forslag. De to eksisterende pukkverkene ved Kortungen er regulert til masseuttak, i tillegg til at det ble regulert et areal for uttak av masser langs ny riksvei 4. I tillegg er det i gjeldende arealdel avsatt et område som hensynssone for vurdering og regulering til masseuttak. Dersom det skal reguleres for utvidelse av pukkverkene må dette skje etter en grundig vurdering av behov og konsekvenser. Rådmannen foreslår at hensynssone for vurdering og regulering av pukkverk i Kortungenområdet utvides slik at de to nevnte forslagene blir med i hensynssonen. Før det kan reguleres ytterligere arealer til masseuttak må det gjennomføres en konsekvensutredning og reguleringsplanprosess, med fokus på bl.a. følgende hensyn: - Behov for og kvalitet på steinressursene i området - Landskapshensyn, spesielt innsyn fra hyttefeltet og friluftsområdene - Friluftshensyn, både ved eventuelle endringer i hensynssonen for friluftsliv på Øståsen og hensynet til en blåmerket sti som går gjennom området - Biologisk mangfold, bl.a. de registerte kvalitetene ved Kortungsætra Forslaget til utvidet hensynssone er diskutert med Brandbu og Tingelstad Almenning og Nicolai Stenersen og innbefatter begge søkeres forslag. Kartutsnitt forslag til utvidelse av «Hensynssone Vurderingsområde for råstoffutvinning» ved Kortungen (hensynssonen er vist med «rødt rutemønster»):