Interkommunal legevakt i Vesterålen

Interkommunal legevakt i Vesterålen Et samarbeid mellom kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes Oppgradering av tidligere utredning fra 2001 9HVWHUnOHQUHJLRQUnG±$XJXVW

,QQKROGVIRUWHJQHOVH 2SSJDYHQ VLGH 0nOVHWWLQJ Resultatmål... Kostnader.. Kompetanse.. Kvalitet. Prinsipper fra KIKS og arbeidsdelingsmodellen.. $YJUHQVLQJ (OHPHQWHUVRPHUXDYKHQJLJDYKYLONHDOWVRPYHOJHV $OWHUQDWLYHUVRPXWUHGHV Tilbud fra lokaliseringsstedene. Tidspunktene for den interkommunale legevakt.. Kostnadselementene i begge tilbudene Organisering av tjenesten. Nærmere begrunnelse for interkommunal legevakt..rqnoxvmrqrjwloungqlqj 9HGOHJJ.

2SSJDYHQ Regionrådets sekretariat og rådmannsutvalget har fått i oppgave å legge til rette for etablering av legevaktsamarbeid i Vesterålen. Oppgaven er løst gjennom denne oppgraderingen av rapporten som ble utarbeidet av regionsamarbeidet i 2001. 0nOVHWWLQJ Det skal etableres en felles legevakt for samarbeidskommunene i Vesterålen. En felles legevakt skal redusere vaktbelastningene for legene for der igjen styrke og stabilisere legedekningen i regionen. 5HVXOWDWPnO Gjøre det mer attraktivt å være lege i Vesterålen slik at det blir lettere å beholde leger samt rekruttere nye ved behov. I henhold til KIKS-utredningene og arbeidsdelingsprosjektet søker utredningen også å ivareta 3 K (kostnad-kompetanse-kvalitet), samt prinsippet om å tillegge ansvaret for gitte tjenester til vertskommunen som et prioritert alternativ til andre organiseringer. I den utstrekning Vesterålen i fellesskap kjøper en tjeneste eksternt utlignes kostnaden solidarisk etter en gitt fordelingsnøkkel..rvwqdghu Kostnadene søkes redusert for Vesterålen som helhet. Ved måloppnåelse vil vikarkostnadene, som for enkelte kommuner er svært omfattende, gå ned. Likeså vil de kommunene som bruker mye penger på rekrutteringstiltak, gjøre betydelige besparelser. Kostnadene til de kommunale legevaktene vil reduseres betydelig, samtidig som vesterålskommunene i sum vil spare penger på å samarbeide..rpshwdqvh Det interkommunale samarbeidet i Vesterålen skal generelt sett etablere ordninger, herunder fagmiljøer, som gjør det mer attraktivt å bo og arbeide i Vesterålen. Måloppnåelse vil medføre sikring av kompetanse og økt stabilitet..ydolwhw Bedret kapitalforvaltning (gjelder også humankapitalen), økt kompetanse og god innfasing av teknologi vil øke kommunenes evne til å produsere kvalitativt bedre tjenester til sine innbyggere. 3ULQVLSSHUIUD.,.6RJDUEHLGVGHOLQJVPRGHOOHQ Her er det gjort valg om å utelukke etablering av IKS eller annen organisasjonsform. Hvis det utvikles et tilbud som lokaliseres i en kommune så tar den kommunen ansvaret for produksjonen, men fordeler utgiftene mellom de samarbeidende kommuner, i dette tilfellet etter folketall. Hvis tjeneste kjøpes eksternt er de deltakende kommuner solidarisk ansvarlig, men fordeler kostnaden og gjør opp for seg etter en fordelingsnøkkel som tilsvarer folketallet. I forbindelse med denne oppgraderingen er oppgaven avgrenset ved at det kun er gjort utredningsarbeid relatert til 2 alternativer som begge er treffende i forhold til samme målsetting.

$YJUHQVLQJ Siden forrige rapport ble utarbeidet i 2001, har Lødingen tiltrådt regionsamarbeidet i Vesterålen. Lødingen sogner imidlertid til Harstad sykehus og deltar i legevaktsamarbeidet som er plassert på Harstad sykehus som er ett av de 3 sykehusene som Håloglandssykehuset består av. Også i Ofoten er legevaktsamarbeidet for de tilgrensende kommuner lokalisert til Narvik sykehus. En del ting har endret seg siden forrige rapport ble utarbeidet: Da forrige rapport ble utarbeidet ivaretok Vesterålen Vaktsentral legevaktformidlingen for Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Som vertskommune for Stokmarknes sykehus, var Hadsel forpliktet til å benytte AMK-sentralen på sykehuset. På grunn av kravet om at helsepersonell skal betjene legevaktformidlingen må tjenesten enten flyttes til noen som driver slik tjeneste i dag, eller det må etableres egen alternativ ordning i Vesterålen. Andøy og Bø kommuner signaliserte tidlig i forrige utredningsrunde at de var lite aktuelle eller uaktuelle som deltakere. Sortland på sin side kom heller ikke med sist, mens Hadsel og Øksnes gjorde vedtak om henholdsvis tilknytning til legevakt på sykehuset og en mer uspesifisert samarbeidsløsning i Vesterålen. Ambulansetjenesten har endret kvalitet. Hver 3. ambulanse har i dag kvalifisert personale i bilen mot svært få for 3 år siden. Om 3 år fra i dag antas at alle ambulansene har fagarbeidere om bord. Forrige utredning var satt opp fra kl. 23 om kvelden til kl. 0800 neste morgen. Kommunelegene har nå foreslått at o Mandag torsdag fra kontortidens slutt til kl. 2100 fungerer kommunal legevakt o Mandag torsdag fra 2100 til kl. 0800 neste dag fungerer interkommunal legevakt o Fra fredag 1530 til mandag kl. 0800 fungerer interkommunal legevakt o Øvrige hellig- og høytidsdager dekkes som for helg. (OHPHQWHUVRPHUXDYKHQJLJHDYKYLONHDOWHUQDWLY VRPYHOJHV Hjelpepersonellbehovet er til stede uansett. Det antas at pasienttilstrømningen kan bli så stor at ventende pasienter må tas hånd om mens andre pasienter er inne hos legen. Likeså er det en del praktiske arbeidsoppgaver som annet personell vil kunne løse like bra. Vesterålen må uansett finne en annen løsning for legevaktformidling enn Vesterålen Vaktsentral, da denne ikke har helsepersonell som kan betjene henvendelser. Det er også klart at legene som skal betjene selve legevakten ikke kan settes til å ivareta telefonhenvendelser i hovedsak av to grunner: o Legene vil svært ofte være opptatt med pasienter når telefonen ringer og vil ikke kunne forlate pasientbehandling for å ta telefonen. o Dagens erfaringer, både fra Vesterålen Vaktsentral og fra AMK-sentralen på sykehuset, tilsier at det kommer en god del henvendelser som må betraktes som useriøse henvendelser. Det vil ikke være riktig å la slike konkurrere om legenes tid.

Det er viktig å bestrebe seg på en ordning som får alle kommunene med. Fra tidligere var det slik at når legetjenestens kontortid var slutt så kunne man ta kontakt med lege og få lege hjem til seg. Nå fungerer fastlegeordningen på dagtid og det er kun øyeblikkelig hjelp-situasjoner legevakten skal betjene. Øyeblikkelig hjelp kan deles inn i tre grupper o De pasientene som legevakten kan betjene og hvor legen ferdigbehandler pasienten. Disse pasientene kommer seg enten til legevakten selv, ved hjelp av ledsager eller med ambulanse. Denne gruppen pasienter vil trolig være minst fornøyd med lang transportavstand til legevakt og påfølgende hjemreise. o De pasienter som plukkes opp av ambulanse og transporteres direkte til sykehus. Disse får stabiliserende behandling i ambulansen og deretter akuttbehandling på sykehuset. Legevakten vil i utgangspunktet ha lite med denne type pasienter å gjøre. o De pasientene som legevakten videresender til sykehusbehandling. Trolig vil en stor del av disse pasientene ankomme legevakten med ambulanse. De som kommer med ambulanse vil i så fall få stabiliserende behandling i ambulansen med oppfølging av lege når de ankommer legevakten. De som videresendes sykehus vil i så fall oppleve videresending fra legevakten dersom legevakten ikke ligger i selve sykehuset. Trolig vil disse pasientene oppleve det positivt å ikke bli omlastet. Men, erfaringer fra dagens kommunale legevakter viser at en stans i en kommunal legevakt på veien til sykehuset er medisinsk nødvendig. Det finnes også en del pasienter som videresendes med ambulansefly enten til Bodø eller Tromsø. Dette har ikke betydning for plassering av legevakt og vies derfor ikke videre oppmerksomhet. Over tid har vi erfart at pårørende til eldre pleietrengende mennesker, tilkaller legevakta og ytrer ønske om sykehusinnleggelse. Tilbøyeligheten for at dette imøtekommes er større hvis legen er vikar uten lokalkunnskap og kunnskap om den kommunen pasienten er hjemmehørende i. I slike tilfeller skjer det gjerne en utredning på sykehuset, deretter blir pasienten definert som utskrivingsklar hvorpå kommunen har en overtakelsesplikt som oftest fører til innleggelse på sykehjem. Det finnes ikke belegg for å påstå at innleggelsesfrekvensen på sykehus blir større eller mindre om legevakten etableres på Sortland eller på sykehuset. Stabilt legepersonale vil derimot ha positiv effekt, noe som søkes oppnådd gjennom å etablere felles legevaktordning. Personalutgiftene med legevakt kan i hovedsak beregnes på to måter o Som privat legetjeneste hvor legenes inntekter beregnes i forhold til antallet konsultasjoner osv. o Som fast lønn med avtalefestede tillegg osv. Kommunelegene har selv gitt uttrykk for at fast lønn både er det enkleste for dem selv og for arbeidsgiver å forhold seg til.

$OWHUQDWLYHUVRPXWUHGHV 7LOEXGIUDORNDOLVHULQJVVWHGHQH Som tidligere omtalt har en valgt å rette forespørsel til Stokmarknes sykehus og Sortland kommune som driftsenheter/lokaliseringssted for den interkommunale legevakten. Begge har gitt tilbud på dette. Underveis i utredningsprosessen har det vært dialog og møter med kommunelegene og direktør ved Stokmarknes sykehus i saken. Ut fra sekretariatets vurdering er det disse to lokaliseringsstedene som er mest praktisk og faglig sikkert å realisere. 7LGVSXQNWHQHIRUGHQLQWHUNRPPXQDOHOHJHYDNW I vedlegg til dette dokument framkommer det at de mest aktuelle starttidspunkt for den interkommunale legevakt er: Alternativ I man.-tir.-ons.-tor.: fra kl. 1530 til 0800 påfølgende dag Helg: fra fredag kl. 1530 til mandag kl 0800 Øvrige hellig- og høytidsdager dekkes opp som for helg. Alternativ II man.-tir.-ons.-tor.: fra kl. 2100 til 0800 påfølgende dag Helg: fra fredag kl. 1530 til mandag kl 0800 Øvrige hellig- og høytidsdager dekkes opp som for helg. Underveis i prosessen har en også vurdert oppstart kl. 2300, men dette er lagt til side med bakgrunn i at legene entydig har signalisert at oppstart på dette tidspunktet ikke vil kunne aksepteres. Åpningstidspunkt etter Alt. II innebærer at den kommunale legevakten må være operativ i tidsrommet kl. 1530 2100 på man.-tir.-ons.-tor. Kommunelegene tilrår sterk at en organiserer åpningstidspunktene etter Alt. II, dette begrunnes med at en anser at en oppstart kl.1530 vil bli for stor omstilling for innbyggerne og deres forhold til sitt lokale legekontor. Kommunelegene ser ikke bort i fra at en på sikt vil fremskynde oppstart av den interkommunale legevakten til tidligere tidspunkt på dagen. Ved valg av Alt. I, med oppstart kl. 1530, vil behovet for den kommunale legevakten opphøre. Ved valg av Alt. II, med oppstart kl. 2100, vil dagens kommunale legevakt reduseres med om lag 75%. Det er også spilt inn spørsmål om en kan differensiere starttidspunktet, mao. oppstart kl. 1530 for kommunene Hadsel og Sortland. Dette er ikke vurdert nærmere eller beregnet kostnadsmessig.

.RVWQDGVHOHPHQWHQHLEHJJHWLOEXGHQH Tilbudene fra henholdsvis Sortland kommune og Stokmarknes sykehus er ulike i form, men i dette dokumentets vedlegg er tilbudene gjort sammenlignbare. I det etterfølgende vil jeg kommentere en del av elementene som har betydning for sammenligningen: Lønn leger er uavhengig av lokaliseringssted. Lønn sykepleier og formidling. I Sortland kommunes tilbud har en tatt sikte på at sykepleier skal betjene legevaktsentralen fra kl. 1530 til kl. 0800 påfølgende dag og 24 timer i helger og helligdager. Denne skal foruten å være støttepersonell for lege på vakt drive legevaktformidling. I tilbudet fra Stokmarknes sykehus foreslår en at støttefunksjoner kan utføres av sykehusets ansatte, samt at AMK-sentralen ivaretar legeformidlingen. Det understrekes fra sykehuset at det er ingen ting i veien for å organisere støttefunksjon og formidling som det foreslås fra Sortland i sykehusets lokaler og da til noenlunde samme kostnad. Det skal også være kjent at det fra fagmiljøet ved Stokmarknes sykehus stilles kritiske spørsmål til en ordning hvor støttepersonellet også skal drive legevaktformidling, det handler om kapasitet. Lokaler til legevakt. Stokmarknes tilbyr vederlagsfri leie av lokaler inkl. strøm og renhold. I Sortlandsalternativet er utgifter til det samme satt til kr 113.000,- (mao. en kostnadsøkning). Bakvakt. I Sortlandsalternativet er det budsjettert med bakvakt. Dette er ikke en geografisk betinget bakvakt, men er medisinskfaglig begrunnet for enkelte deler av helgene når trykket på legevakten er størst. Fra kommunelegene hevdes det at en ikke trenger geografisk betinget bakvakt dersom legevakten lokaliseres til Sortland, i regneeksemplet (se vedlegg) er det lagt inn geografisk betinget bakvakt for ytre deler av Andøya. Dersom en tar bort denne bakvakten vil enhetskostnaden i Sortlandsalternativet reduseres fra kr 116,92 til kr 98,98 i Alt I og fra kr 133,33 til kr 115,39 i Alt II. De samme kommunelegene hevder at en lokalisering til Stokmarknes sykehus vil utløse behov for geografisk betinget bakvakt i ytre deler av Andøya, Bø og Øksnes. Fra sykehusets side hevdes det at det kun er behov for bakvakt i ytre deler av Andøy. I regneeksemplet for sykehusalternativet er det lagt inn bakvakt i Andøy, Bø og Øksnes. Dersom vi endrer dette til bakvakt kun i Andøy vil enhetskostnaden endres fra kr 167,16 til kr 149,22 i Alt. I og fra kr 180,31 til kr 162,37 i Alt. II. Det finnes eksempler på interkommunal legevakt som har lengre transportavstand inn til legevakt enn hva vi for eksempel har mellom Andenes og Stokmarknes. Sett i et økonomisk perspektiv er bakvaktsordningene utslagsgivende. Det er en faglig ulik oppfatning av behovet for og omfanget av geografisk betinget bakvakt. Øvrige driftsutgifter er lik i begge lokaliseringsalternativene.

Inntektene for de operative starttidspunktene kl. 1530 og 2100 er kalkulert til henholdsvis 3 og 2 millioner kroner. Dette er inntekter fra pasient som vakthavende lege i den kommunale legevakten i dag får. I den eventuelle interkommunale legevakten vil imidlertid vaktlegen være på avtalefestet fast lønn, de nevnte inntekter fra pasient og trygdesystem vil tilfalle legevakten. Investeringskostnader. I motsetning til en lokalisering på Stokmarknes sykehus vil en lokalisering på Sortland kreve en investering på kr 250.000,-. 2UJDQLVHULQJDYWMHQHVWHQ Som omtalt tidligere i dokumentet vil det være riktig å organisere legevakttjenesten etter prinsippet om arbeidsdeling dersom denne tjenesten skal levers fra Sortland. Det vil være naturlig at kostnadene for tjenesten fordeles etter innbyggertall. Dersom Stokmarknes sykehus skal levere legevakttjenesten vil vi forholde oss til en ekstern leverandør av tjenestene. Også i dette tilfellet må kostnadene fordeles etter innbyggertall. Mao. vil kommunene i begge tilfellene opptre som bestiller av tjenesten og Stokmarknes sykehus eller Sortland kommune vil være leverandør. 1 UPHUHEHJUXQQHOVHIRULQWHUNRPPXQDOOHJHYDNW I tillegg til målformuleringene i innledningen av dette dokumentet og med bakgrunn i dialog med medisinskfaglig personell vil jeg framheve en del argumenter for etablering av en interkommunal legevakt i Vesterålen. Sett i en mer langsiktig tidshorisont enn ett år, er det ikke vanskelig å konkludere med at legedekningen i Vesterålen er ustabil. Kommunene bruker betydelige ressurser, ofte gjennom kostbare rekrutteringsbyråer, til å skaffe seg nye leger i ledige stillinger/vikariater. Leger i dag vil, på lik linje med den øvrige del av den yrkesaktive befolkning, ha en regulert arbeidstid som gir rom for fritid og familie. Harde vaktbelastninger innebærer at leger etter relativt kort tid søker seg bort. En stabil legedekning kan oppnås gjennom en interkommunal legevakt hvor vaktbelastningen fordeles på de ansatte leger i de 5 samarbeidskommunene, framfor en selvstendig kommunal legevakt i hver av de 5 kommunene. Det er klart at på de tidspunktene den interkommunale legevakten er operativ, vil pasienter i 4 av de 5 kommunene få lengre transporttid til lege enn hva de har i dag, dette vil nok oppleves som en kvalitetsforringelse. Men dette må vurderes opp mot mangel av stabilitet i legedekningen, rekrutteringsproblemene og kvalitet på tjenesten. I enkelte tilfeller hvor pasienter bringes inn til legevakten, vil en etter konsultasjon hos vakthavende lege bli sendt videre til sykehuset. Dersom legevakten blir lokalisert på Stokmarknes sykehus, vil den siste transportetappen være intern i sykehuset.

Fra kommunelegehold pekes det på erfaringer fra dagens kommunale legevaktordning hvor pasienter i ambulanse fra ytterkommunene må stanse på Sortland for ytterligere medisinsk hjelp på sin vei til sykehuset, det hender også at lege fra Sortland må følge med ambulansen videre. I pågående avisdebatt argumenteres det sterkt med at etablering av interkommunal legevakt på Stokmarknes sykehus vil være et vesentlig bidrag til å støtte opp om et fullverdig sykehus i Vesterålen..RQNOXVMRQRJWLOUnGQLQJ Med bakgrunn i de klare signaler vi mottar fra medisinskfaglig hold om svært sterk vaktbelastning i de kommunale legevaktene, ustabilitet i legedekningen og store rekrutteringsproblemer, har arbeidsutvalget og samarbeidskommunene en unik mulighet til å vedta opprettelsen av en interkommunal legevaktordning som i stor grad kan forebygge de negative tendenser vi opplever innen dette feltet. Forannevnte fenomen er godt kjent for politisk beslutningsmyndighet, både regionalt og lokalt. Det er relativt store forventninger til at mange ti-års interkommunalt samarbeid skal kunne bidra til å få den regionale legevakten på plass. Det er en kjensgjerning at geografisk betinget bakvakt er et kostnadsdrivende element i denne saken. Det registreres forskjellige faglige meninger om behovet for og omfanget av en slik bakvakt knyttet opp mot transporttid i ambulanse. Om det er slik at deler av Andøy, Bø og Øksnes kommuner må etablere bakvakt ved en eventuell lokalisering til Stokmarknes sykehus, må en avklare hvorvidt samtlige kommuner skal dele solidarisk på denne ekstrakostnaden, eller om de kommuner det gjelder skal bære ekstrakostnaden selv. Gjennom samtale med andre legevaktregioner har en fått beskrevet legevaktordninger uten bakvakt hvor en har transportdistanser på lik linje med Vesterålen. Det er også en kjensgjerning at lokalisering av legevakten til Stokmarknes sykehus vil få positive synergieffekter på lang sikt. Dersom en velger å tone ned problemstillinger omkring avstander vil en i en samlokalisering med Stokmarknes sykehus lettere kunne dra veksler på sykehusets faglige ressurser, samtidig som en skaper større faglig trygghet for legen som er på vakt. Over tid har det fra sentralt hold vært vedtatt politikk å styrke samarbeidet og båndene mellom primærhelsetjenesten og sykehusene, en samlokalisering vil underbygge dette. Nå når valget skal gjøres er en av hovedutfordringene bakvaktsordningen. Ved å vurdere ytterpunktene i de medisinsk faglige synspunktene så har vi et beslutningsspend fra: Ingen geografisk betinget bakvakt (kommunelegene mener dette kun lar seg løse ut fra Sortlandsalternativet Det finnes eksempler på legevaktordninger uten bakvakt med lik eller større transportavstand enn Andenes Stokmarknes). Geografisk betinget bakvakt i ytre deler av Andøy, Bø og Øksnes (kommunelegene mener en slik bakvakt må iverksettes ved lokalisering til Stokmarknes Fra sykehusets side hevdes det et behov kun for ytre deler av Andøya).

Når det gjelder øvrige økonomiske elementer i lokaliseringsalternativene, så er disse såpass marginale at de ikke skiller tilbudene i særlig grad Sekretariatsleder registrer at den politiske debatten om regional legevakt er startet for fullt i media, ut fra dette har en kommet til at det fra sekretariatets side ikke vil bli innstilt på lokaliseringssted.

(WDEOHULQJDYLQWHUNRPPXQDOOHJHYDNWRJOHJHYDNWVHQWUDO IRU9HVWHUnOHQ $QG \% +DGVHO6RUWODQGRJ NVQHV.RVWQDGVEHUHJQLQJ 6RUWODQG 6WRNPDUNQHVVK $OW, $OW,, $OW, $OW,, Fra 1530 Fra 2100 Fra1530 Fra 2100 Lønn lege 3 628 000 3 131 000 3 628 000 3 131 000 Lønn spl 1 695 000 1 695 000 1 786 000 1 686 000 Legevaktformidling 462 000 462 000 Lokalleie 63 000 63 000 0 0 Strøm 15 000 15 000 0 0 Renhold 35 000 35 000 0 0 Telefon 10 000 10 000 10 000 10 000 Internett 6 000 6 000 6 000 6 000 Kontormateriell 5 000 5 000 5 000 5 000 Medisinsk forbruksmateriell 30 000 30 000 30 000 30 000 Driftskostnader Winmed 7 000 7 000 7 000 7 000 Bakvakt 219 000 219 000 219 000 219 000 5HLVHJRGWJM UHOVH % 37 440 37 440 37 440 37 440 NQHV 28 080 28 080 28 080 28 080 +DGVHO 28 080 28 080 28 080 28 080 $QG \ 56 160 56 160 56 160 56 160 6RUWODQG 56 160 56 160 56 160 56 160 %LOJRGWJM UHOVH % 27 596 27 596 27 596 27 596 NQHV 23 790 23 790 23 790 23 790 +DGVHO 14 274 14 274 14 274 14 274 $QG \ 35 685 35 685 35 685 35 685 6RUWODQG 3 569 3 569 3 569 3 569 Tap av inntekt dag etter vakt Kompensasjon for fri etter vakt 10 000 10 000 10 000 10 000 SUM 6 033 834 5 536 834 6 473 834 5 876 834 Inntekter 3 000 000 2 000 000 3 000 000 2 000 000 1HWWRXWJLIW 3 033 834 3 536 834 3 473 834 3 876 834 8WJLIWLQE\JJHUHNVEDNY 98,98 115,39 113,33 126,48 8WJLIWLQQE\JJHULQNEDNY 116,92 133,33 167,16 180,31,QYHVWHULQJVXWJLIWHU 250 000 250 000 0 0.RVWQDG Geografisk betinget bakvakt på Andenes 550 000 Geografisk betinget bakvakt på Andenes, ytre deler av Bø og Øksnes 1 650 000 1%6HNRPPHQWDUHULNDSVLGHLXWUHGQLQJHQ

.RVWQDGVEHODVWQLQJSnGHHQNHOWHNRPPXQHU,QQEWDOO $QG \ 5 430 % 3 041 +DGVHO 8 039 / GLQJHQ 6RUWODQG 9 509 NVQHV 4 633 680 30 652 'ULIWVNRVWQDGHUSUNRPPXQHXWHQJHRJUDILVNEHWEDNYDNW 6RUWODQG 6WRNPDUNQHVVK $OW, $OW,, $OW, $OW,, Fra 1530 Fra 2100 Fra 1530 Fra 2100 $QG \ 537 443 626 550 615 389 686 781 % 300 988 350 891 344 641 384 623 +DGVHO 795 674 927 594 911 071 1 016 765 / GLQJHQ 6RUWODQG 941 169 1 097 212 1 077 668 1 202 689 NVQHV 458 559 534 587 525 064 585 977 680 3 033 834 3 536 834 3 473 834 3 876 834 0HUNQDG 1. En har tatt utgangspunkt i at kostnaden fordeles pr. innbygger,qyhvwhulqjvnrvwqdghuhwwhu6ruwodqgvdowhuqdwlyhw,qyhvwhulqjvnrvwqdghusunrppxqhsulqqe\jjhu.rvwqdg $QG \ 44 287 % 24 803 +DGVHO 65 567 / GLQJHQ - 6RUWODQG 77 556 NVQHV 37 787 680 250 000