Møteinnkalling Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 17.11.2014 Studieutvalget Møtedato: 21.11.2014 Tidspunkt: 13:00-16:00 Møtested: NMH, 03005 Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Saker unntatt offentlighet sendes bare til medlemmer som skal møte. Eventuelt forfall meldes snarest til Hege Brodahl. Saksliste Vedtakssaker 81/14 Godkjenning av protokoll fra møte 17.10.2014 82/14 Kvalitetssikringssystemet Søkertall 2014 83/14 Kvalitetssikringssystemet Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 84/14 Kvalitetssikringssystemet internasjonal virksomhet 2014 85/14 Kvalitetssikringssystemet Rapport om studiegjennomføring 2014 86/14 Studiekalender for studieåret 2015/2016 87/14 Forslag til nytt valgemne PERF70 The Performative Thing: an interdisciplinary workshop in performative arts practices 88/14 Forslag til studieplan for mastergradsstudiet i kulturledelse 89/14 Justering av studieplan for Danielle Dahl 90/14 Utkast til studieutvalgets tiltaksplan 2015 Med vennlig hilsen Bjørg J. Bjøntegaard, [viserektor] Kjetil Solvik Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua [studie og FoU sjef] E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no
SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: NMH, 03005 Studieutvalget Dato: 11.11.2014 Møtedato: 21.11.2014 Saksnr.: 82/14 Arkivref.: 14/01159 Kvalitetssikringssystemet - Søkertall 2014 I henhold til Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet pkt. 1.1. skal det utarbeides en årlig oversikt over søkertall til alle studier. Det skal i tillegg gjøres en vurdering av tallmaterialet som skal ta stilling til om søkertallet er tilfredsstillende. Dersom det er svikt i søkertilgangen til bestemte studier eller instrumentgrupper må det vurderes tiltak for å bedre søkningen. Grafen under viser utviklingen i antall søknader NMH mottok i perioden fra 2005 2014. Størst økning fra 2013 finner vi i søknader til videreutdanningsstudiene. 2500 2000 1500 1000 500 Søknader 2005 2014 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bachelor Master Videreutdanning Totalt Av studier på lavere grad er kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz det studiet der kampen om studieplassene er hardest (4 % av søkerne ble tatt opp), tett fulgt av det frie kandidatstudiet (5 %), kandidatstudiene i komposisjon (8 %) samt kandidatstudiet i dirigering med studieretning orkester/korps (9 %). På høyere grad er diplomstudiet i utøving (5 %) og mastergradsstudiet i dirigering (6 %) vanskeligst å bli tatt opp på. Kjønnsfordelingen i den totale søkermassen anses som tilfredsstillende. 49 % av søkerne og 58 % av de som mottok tilbud om studieplass er kvinner. Norges Musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 Saksbehandler 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:
Utviklingen i tilstrømningen av utenlandske søkere til de utøvende studiene på masternivå (MAUT, MADIUT og UTMA) og mastergradsstudiet i dirigering viser at det er flere utenlandske søkere enn noensinne til disse studiene samt at søkerne kommer fra flere land enn tidligere. Andelen utenlandske søkere går allikevel ned, noe som betyr at det er de norske søkerne som står for den største økningen i søkertallene. Forskjellene er store fra instrument til instrument, og flest utenlandske søkere finner vi på stryk, klaver og treblås. Også på studieprogram ser vi store forskjeller, og man bør spesielt merke seg studieretningene operarepetitør, akkompagnement og kammermusikk for klassiske pianister i mastergradsstudiet i utøving samt mastergradsstudiet i dirigering som alle har stor andel utenlandske søkere. Tilstrømningen av utenlandske søkere anses som tilfredsstillende, tatt i betraktning at Musikkhøgskolen ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbud. Søkertallene for 2014 anses som tilfredsstillende, og det foreslås derfor ingen tiltak. Forslag til vedtak/innstilling: Studieutvalget har vurdert rapporten Søkertall 2014 og tar den til etterretning. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: Vedlegg 1 Søkertall 2014.pdf 3
SØKERTALL 2014
Søkertall 2014 2
Innhold Søkertall 2014 1. Innledning... 4 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier... 4 3. Søkertall fordelt på enkeltstudier... 6 Vurdering av søknadstall fordelt på enkeltstudier... 8 4. Primærsøkere fordelt på enkeltstudier... 9 Kandidatstudier... 9 Mastergradsstudier... 9 Videreutdanningsstudier... 10 Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram... 11 5. Kjønnsfordeling... 12 Kandidatstudier... 12 Mastergradsstudier... 12 Videreutdanningsstudier... 13 Vurdering kjønnsfordeling... 15 6. Instrumentfordeling kandidatstudiene... 16 7. Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene... 17 Bachelornivå... 17 Masternivå... 18 Instrumentgrupper... 19 Vurdering av søkning fra utlandet... 21 8. Oppsummering og konklusjon... 22 3
1. Innledning Søkertall 2014 I henhold til Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet skal det utarbeides en årlig oversikt over søkertall til alle studier med fordeling på instrument der det er hensiktsmessig. Det skal i tillegg gjøres en vurdering av tallmaterialet som skal ta stilling til om søkertallet er tilfredsstillende. Dersom det er svikt i søkertilgangen til bestemte studier eller instrumentgrupper må det vurderes tiltak for å bedre søkningen. 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier I tabellen nedenfor vises antall søknader de siste ti årene fordelt på studienivå. Deretter er tallene fremstilt grafisk i diagram 2.2. Studienivå 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bachelor 629 654 918 963 935 1119 1171 1383 1027 1035 Master 290 363 374 260 321 390 406 442 395 495 Videreutdanning 284 358 327 404 396 497 454 427 374 571 Totalt 1203 1375 1619 1627 1652 2006 2031 2252 1796 2101 Tabell 2.1. antall søknader. Tall hentet fra felles studentsystem (FS) 12.09.13. Tall for 2014 er hentet fra FS 21.10.14 2500 Søknader 2005-2014 2000 1500 1000 500 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.2. antall søknader 4
Søkertall 2014 Videre følger en oversikt over antall primærsøkere i tabellform og fremstilt i diagram. I en slik opptelling er søkerne kun telt en gang, og fremstillingen vil vise hvor mange personer som har søkt et eller flere studier ved NMH. Studienivå 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bachelor 495 485 604 681 703 792 804 911 763 791 Master 188 226 228 197 234 263 263 289 300 369 Videreutdanning 196 221 198 241 252 278 272 272 259 369 Totalt 879 932 1030 1119 1189 1333 1339 1472 1322 1529 Tabell 2.3. antall primærsøkere. Tall fra Felles studentsystem (FS) 12.09.13. Tall for 2014 hentet 21.10.14 (FS 101.001) Primærsøkere 2005-2014 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.4. antall primærsøkere Fra 2012 til 2013 gikk både antall søkere og antall primærsøkere ned på alle studienivå, og størst fall finner vi i søkertallene til studier på bachelornivå. Det er vanskelig å si noe om årsaken til dette, men det var en generell nedgang i søkertall til høyere utdanning innen kunstfag i 2013. I 2014 ser vi igjen en økning til rekordhøye søkertall, noe som hovedsakelig skyldes flere søkere til masterstudier samt en sterk økning i antall søkere til videreutdanningsstudier. Selv om antall primærsøkere på bachelornivå steg fra 2013 til 2014 ligger tallene allikevel en del under nivået for 2011 og 2012. Det er verdt å følge med på denne utviklingen. Videre følger en oversikt over hvor stor økningen i søkere og primærsøkere har vært fra 2005 til 2014. Søknader Primærsøkere Bachelor 65 % 60 % Master 71 % 96 % Videreutdanning 101 % 88 % Samlet søkertall 75 % 74 % Tabell 2.5. prosentvis økning i søkertall 2005-2014 5
Søkertall 2014 3. Søkertall fordelt på enkeltstudier Tabellen under viser antall søknader i 2014 fordelt på enkeltstudier. I løpet av opptaksprosessen vil mange søknader falle fra av ulike grunner som at søker ikke er formelt kvalifisert, ikke leverer alle nødvendige dokumenter eller ikke stiller til opptaksprøven. Opptakstallene samt prosentandel tilbudt studieplass er også gjengitt i denne oversikten. Av studier på lavere grad er kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz det studiet der kampen om studieplassene er hardest (4 % av søkerne ble tatt opp), tett fulgt av kandidatstudiene i komposisjon (8 %), kandidatstudiet i dirigering med studieretning orkester/korps (9 %), samt det frie kandidatstudiet (5 %). Alle disse studiene ligger under 10 % når det gjelder andel søkere som ble tilbudt plass ved studiet. På høyere grad finner vi tre studieprogram under 10 %: diplomstudiet i utøving (5 %), mastergradsstudiet i dirigering (6 %), samt mastergradsstudiet i kirkemusikk der ingen ble tatt opp i år. Mastergradsstudiet i kirkemusikk har for øvrig svært få søkere. På videreutdanning ligger ingen studier under 20 % tilbudt studieplass med unntak av minoritetskulturer i musikkundervisning som ikke ble igangsatt i år. De fleste videreutdanningene har en opptaksprosent på mellom 20 og 50 % av søkertallet med unntak av administrasjon og ledelse, kultur, kritikk og kommunikasjon samt årsstudium i kirkemusikk II som alle ligger over 50 %. Studium Lavere grad (første og andre avdeling sammenlagt) Antall søkere Antatt tilbudt studieplass Prosentandel tilbudt Kandidatstudiet i utøving - klassisk 353 65 18 % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz 250 11 4 % Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk 20 2 10 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 12 5 42 % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 168 18 11 % Kandidatstudiet i komposisjon 77 6 8 % Kandidatstudiet i dirigering 60 6 10 % Orkester/korps 46 4 9 % Kor 14 2 14 % Det frie kandidatstudiet 37 2 5 % Kandidatstudiet i utøving - 2. avd. opera 21 6 29 % Påbyggingsstudiet i utøving (ettårig) 37 7 19 % Samlet lavere grad 1035 128 12 % studieplass Diplomstudiet i utøving 56 3 5 % Mastergradsstudiet i utøving (totalt) 275 68 25 % Solo/ kammermusikk 181 52 29 % Improvisert musikk/ Jazz 49 10 20 % 6
Søkertall 2014 Nordisk Master: den komponerende 18 % 11 2 musiker Akkompagnement og 0 % kammermusikk for klassiske pianister 6 0 Utøving med teoretisk fordypning 20 1 5 % Folkemusikk 1 0 0 % Oprerarepetitør 7 3 43 % Mastergradsstudiet i dirigering, 5 % 21 1 orkester/korps Mastergradsstudiet i dirigering, kor 15 1 7 % Mastergradsstudiet i komposisjon 13 2 15 % Mastergradsstudiet i kirkemusikk 2 0 0 % Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori 9 5 56 % Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk 16 12 75 % Mastergradsstudiet i musikkterapi 24 12 50 % Mastergradsstudiet i utøvende 14 % 21 3 musikkteknologi Fordypningsstudiet i utøving, klassisk 16 % 43 7 (ettårig) Samlet høyere grad 495 114 23 % Årsstudium musikk og helse 55 16 29 % Årsstudium musikk og helse - deltid 47 11 23 % Praktisk-pedagogisk utdanning - heltid 89 34 38 % Praktisk-pedagogisk utdanning - deltid 49 21 43 % Administrasjon og ledelse 89 45 51 % Komposisjon 35 8 23 % Anvendt musikkteori 22 10 45 % Ensembleledelse I 44 18 41 % Ensembleledelse II 19 6 32 % Årsstudium i kirkemusikk I 10 2 20 % Årsstudium i kirkemusikk II 11 6 55 % Live Electronics 33 8 24 % Minoritetskulturer i musikkundervisning 6 0 0 % Kultur, kritikk og kommunikasjon 29 18 62 % Jazzkomposisjon 33 8 24 % Samlet videreutdanning 571 211 37 % Totalt 2101 453 22 % Tabell 3.1. Søkertall fordelt på enkeltstudier. Tall fra FS 21.10.14 7
Søkertall 2014 Vurdering av søknadstall fordelt på enkeltstudier (2013-2014) Vurderingen er gjort på bakgrunn av tall fra rapporten Søkertall 2013 sammenlignet med årets tall. Søkertall 2013 er tilgjengelig på NMHs nettsider. Musikkhøgskolen har 10 studieprogram/ studieretninger på lavere grad. For fem var det en liten nedgang i søkertall, fire hadde en oppgang og ett studieprogram hadde konstante søkertall. Størst endring i søkertall finner vi i kandidatstudiet i utøving 2. avdeling opera som hadde en økning i søkertall på 40 %, og påbyggingsstudiet i utøving som hadde en økning på 68 %. Det største utslaget på nedgang i søkertall (14 %) finner vi hos det frie kandidatstudiet. På høyere grad ser vi at de fleste studieprogram har en økning i antall søkere. Musikkhøgskolen mottok 100 flere søkere til studier på høyere grad i 2014 enn i 2013. Noe av dette skyldes søkere til mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi som ikke var tatt med i oversikten i fjor, samt opprettelsen av den nye studieretningen Nordisk master: den komponerende musiker. Størst økning finner vi for mastergradsstudiet i dirigering der økningen i søkertall var på 71 % mens nedgangen var størst for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk med en nedgang på 41 %. For videreutdanning er det kun en minimal nedgang i søkertall for de tre studieprogrammene som opplever dette. Årsstudium i kirkemusikk 1 økte fra 5 til 10 søkere, noe som er en dobling av søkertall. I tillegg til dette er det studiene musikk og helse (deltid) samt administrasjon og ledelse som har størst økning i søkertall med henholdsvis 68 % og 65 %. Den store økningen i det totale søkertallet for videreutdanningene (53 %) skyldes delvis også de nye studieretningene kultur, kritikk og kommunikasjon og Jazzkomposisjon, som sto for 16 % av den totale økningen i søkere. 8
Søkertall 2014 4. Primærsøkere fordelt på enkeltstudier Videre følger en oversikt over 1. prioritetssøkere fordelt på studieprogram. Kandidatstudier Studium 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kandidatstudiet i utøving - klassisk 318 318 323 374 334 321 Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz 208 238 242 266 209 218 Kandidatstudiet i utøving folkemusikk 11 12 10 19 11 8 Kandidatstudiet i kirkemusikk 9 13 12 20 10 10 Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 94 110 71 94 75 61 Kandidatstudiet i komposisjon 28 39 48 55 41 55 Det frie kandidatstudiet 7 19 25 20 24 23 Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling 19 27 22 15 14 17 Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse 37 - - 35 30 27 Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 8 Årsstudium på bachelornivå - 16 16 18 18 33 Total 694 792 804 911 763 791 Tabell 4.1. primærsøkere til kandidatstudiene 2009-2014. Tall fra FS 12.09.13. Tall for 2014: FS 22.10.14 Mastergradsstudier Studium 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Diplomstudiet i utøving 43 65 58 56 30 40 Master utøving solo/kammermusikk 102 87 81 103 120 143 Master utøving improvisert musikk / jazz 20 13 18 27 32 43 Master utøving folkemusikk - 4 1 2 7 0 Master utøving akk. og kammermusikk for klassiske pianister 4 1 3 1 2 2 Master utøving utøving med teoretisk fordypning 10 13 7 11 6 5 Master utøving - operarepetitør 2 6 4 1 3 6 Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker 7 Mastergradsstudiet i komposisjon 7 8 9 3 12 11 Master kirkemusikk 1 3 4 0 3 1 9
Søkertall 2014 Master dirigering orkester-/korpsledelse 10 10 13 19 14 15 Master dirigering - korledelse 10 10 3 13 Master musikkpedagogikk 13 8 8 7 12 13 Master musikkterapi 16 18 30 14 16 22 Master anvendt musikkteori 2 7 5 10 4 6 Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi - - - 18 13 19 Fordypningsstudiet i utøving - klassisk - 15 15 16 20 19 Totalt 234 263 263 289 296 369 Tabell 4.2. primærsøkere til mastergradsstudiene 2009-2014. Tall fra FS 12.09.13. Tall for 2014: FS 22.10.14 Videreutdanningsstudier Studium 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Årsstudiet musikk og helse - heltid 38 42 32 32 29 39 Årsstudiet musikk og helse - deltid 31 24 21 19 19 34 Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 34 60 49 40 46 65 Praktisk-pedagogisk utdanning deltid 25 27 17 20 22 27 Minoritetskulturer i musikkundervisning - 8-2 3 2 Administrasjon og ledelse 41 30 38 51 39 52 Komposisjon 10 28 13 17 19 23 Ensembleledelse I 11 12 24 23 23 30 Ensembleledelse II 13 12 13 14 16 17 Årskurs i kirkemusikk I 6 3 10 8 3 4 Årskurs i kirkemusikk II 9 9 10 10 12 8 Anvendt musikkteori 7 4 8 5 6 9 Live Electronics 27 19 37 31 23 24 Kultur, kritikk og kommunikasjon 9 Jazzkomposisjon 26 Totalt 252 278 272 272 260 369 Tabell 4.3. primærsøkere til videreutdanningsstudiene 2009-2014. Tall fra FS 12.09.13. Tall for 2014: FS 22.10.14 10
Søkertall 2014 Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram Ved å se søkertallene tidligere i rapporten i sammenheng med primærsøkertallene ser vi at hele 91 % av søkerne til kandidatstudiet i utøving klassisk hadde dette som sitt førstevalg. Til kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/ jazz hadde 87 % av søkerne dette som sitt førstevalg. Dette er økning for begge studieprogram fra fjorårets søknadsprosess. Størst endring fra i fjor finner vi i søkertallene for det frie kandidatstudiet der kun 16 % av søkerne til studiet hadde dette som førstevalg i fjor. I år er tallene steget til 62 %, som er en kraftig økning. Søkertallene for kandidatstudiet i musikkpedagogikk viser at kun 36 % av søkerne til dette studieprogrammet hadde det som sitt førstevalg. Primærsøkere til mastergradsstudiene sett i sammenheng med søkertallene viser at de fleste studier har rundt 85-90 % av totalt antall søkere som har studiet som sitt førstevalg. Unntaket er mastergradsstudiet i utøving, solo/kammermusikk samt fordypningsstudiet i utøving der fordypningsstudiet tilsvarer ett år av master solo/ kammermusikk. Søkere til master har kommet lenger i sin spesialisering, og har sånn sett en klarere formening om hvilket program/ studieretning de vil studere videre på, mens søkere til kandidatstudiene ofte har en bredere tilnærming. Høyest for videreutdanningene ligger Ensembleledelse II der 89 % av søkerne til studiet hadde det som førstevalg. Lavest ligger Kultur, kritikk og kommunikasjon på 31 %, Årsstudium i kirkemusikk II med 40 % og Anvendt musikkteori med 41 %. De resterende studiene fordeler seg fra 55-75 %. Mange av videreutdanningene er deltidsstudier på 15/30 sp og det er nærliggende å tro at flere av søkerne ønsker å kombinere to program og i så måte kan regnes som primærsøkere til begge program. 11
5. Kjønnsfordeling Søkertall 2014 Andelen kvinner som har søkt og fått innvilget opptak på de ulike studieprogrammene fordeler seg som følger for 2013 og 2014. Kandidatstudier Studieprogram Kvinneandel 2013 Kvinneandel 2014 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Kandidatstudiet i utøving - klassisk 57 % 53 % 56 % 54 % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz 28 % 25 % 24 % 9 % Kandidatstudiet i utøving folkemusikk 62 % 80 % 65 % 100 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 62 % 40 % 58 % 60 % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 50 % 63 % 46 % 56 % Kandidatstudiet i komposisjon 27 % 50 % 16 % 17 % Det frie kandidatstudiet 44 % 0 % 27 % 50 % Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling 60 % 25 % 71 % 67 % Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse 26 % 50 % 56 % 50 % Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 43 % 0 % Påbygningsstudium på bachelornivå 82 % 67 % 76 % 100 % Sum bachelornivå 46 % 52 % 43 % 52 % Tabell 5.1. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på bachelornivå 2013 og 2014. Tall hentet fra FS september 2013 (2013-tall) og 22.10.14 (2014-tall) Mastergradsstudier Studieprogram Kvinneandel 2013 Kvinneandel 2014 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Diplomstudiet i utøving 59 % 100 % 52 % 33 % Master utøving solo/kammermusikk 55 % 50 % Master utøving improvisert musikk / jazz 24 % 40 % Master utøving folkemusikk 55 % 49 % 100 % - Master utøving akk. og kammermusikk 67 % - Master utøving fordypningsemne 55 % 100 % Master utøving - operarepetitør 71 % 33 % 12
Søkertall 2014 Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker 27 % 0 % Mastergradsstudiet i komposisjon 14 % 0 % 8 % 0 % Master kirkemusikk 33 % - 50 % - Master dirigering -orkesterledelse 24 % 0 % 48 % - Master dirigering - korledelse 40 % 0 % Master musikkpedagogikk 59 % 86 % 81 % 75 % Master musikkterapi 80 % 100 % 75 % 67 % Master anvendt musikkteori 14 % 0 % 33 % 20 % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi 33 % 33 % Fordypningsstudiet i utøving 71 % 57 % 51 % 43 % Sum masternivå 55 % 56 % 48 % 48 % Tabell 5.2. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på masternivå 2013 og 2014. Tall hentet fra FS september 2013 (2013-tall) og 22.10.14 (2014-tall) Videreutdanningsstudier Studieprogram Kvinneandel 2013 Kvinneandel 2014 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Årsstudiet musikk og helse 75 % 75 % 80 % 69 % Årsstudiet musikk og helse deltid 71 % - 81 % 91 % Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 46 % 48 % 49 % 56 % Praktisk-pedagogisk utdanning deltid 38 % 39 % 55 % 52 % Minoritetskulturer i musikkundervisning 57 % - 33 % - Administrasjon og ledelse 67 % 67 % 69 % 76 % Komposisjon 33 % 56 % 37 % 38 % Ensembleledelse I 53 % 33 % 52 % 56 % Ensembleledelse II 39 % 46 % 37 % 17 % Årskurs i kirkemusikk I 60 % 100 % 50 % 0 % Årskurs i kirkemusikk II 43 % 33 % 45 % 50 % Anvendt musikkteori 69 % 63 % 55 % 80 % Live Electronics 22 % 45 % 48 % 50 % Kultur, kritikk og kommunikasjon 69 % 61 % 13
49% 54% 55% 54% 54% 55% 60% 62% 60% 62% 42% 41% 41% 43% 46% 44% 48% 46% 52% 52% Søkertall 2014 Jazzkomposisjon 18 % 25 % Sum videreutdanningsnivå 49 % 53 % 56 % 61 % Totalt alle studienivå 49 % 53 % 49 % 58 % Tabell 5.3. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på videreutdanningsnivå 2013 og 2014. Tall hentet fra FS september 2013 (2013-tall) og 22.10.14 (2014-tall) KVINNEANDEL - BACHELORNIVÅ Søkere Tilbud B 1 0 B 1 1 B 1 2 B 1 3 B 1 4 KVINNEANDEL - MASTERNIVÅ Søkere Tilbud M 1 0 M 1 1 M 1 2 M 1 3 M 1 4 14
46% 47% 46% 51% 50% 49% 54% 52% 50% 58% 48% 55% 54% 53% 53% 54% 56% 60% 60% 61% Søkertall 2014 KVINNEANDEL - VIDEREUTDANNING Søkere Tilbud VU10 VU11 VU12 VU13 VU14 KVINNEANDEL - TOTALT Søkere Tilbud 2010 2011 2012 2013 2014 Vurdering kjønnsfordeling Kvinneandelen søkere til Norges musikkhøgskole ligger i år, som i fjor på 49 %. Andelen kvinner som har mottatt tilbud om studieplass har derimot gått noe opp fra 53 % i 2013 til 58 % i 2014. Hovedgrunnen til denne økningen ligger i videreutdanningstilbudene til Musikkhøgskolen. Andel kvinner som fikk tilbud om studieplass på et mastergradsstudium gikk ned men disse tallene må sees i sammenheng med nedgang i andel kvinnelige søkere til mastergradsstudier. Søkere og tilbud ligger begge nå på 48 % på dette studienivået. Det er imidlertid forskjeller mellom enkeltstudier. I noen tilfeller blir det store utslag pga av liten søkermasse og få studieplasser. Studiene musikk og helse og musikkterapi utmerker seg fortsatt som sterkt 15
Søkertall 2014 kvinnedominerte, mens komposisjons- og jazzstudier (unntatt jazzsang) er sterkt mannsdominerte. NMH har, som alle andre norske utdanningsinstitusjoner, ansvar for gjennom tiltak i studentrekrutteringen å medvirke til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Samlet sett er kjønnsfordeling ved NMH svært god, mens det er klare tendenser til at enkeltstudier og enkeltinstrumenter får en skjev kjønnsfordeling. Rekrutteringen på et tidlig trinn i opplæringen er i stor grad årsakene til disse kjønnsforskjellene. Hovedproblemet for disse studiene er ikke nødvendigvis kjønnsmessige skjevheter i opptaksvurderingen, men at det til enkelte studier og instrumenter finnes svært få søkere av det underrepresenterte kjønn. NMH bør jobbe videre med andre aktører om mulige rekrutteringstiltak på lavere nivå. 6. Instrumentfordeling kandidatstudiene Under følger en tabell med antall primærsøkere fordelt på enkeltinstrumenter. INSTRUMENT 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 KLASSISK Akkordeon 2 2 1 2 1 1 6 2 3 Blokkfløyte 1 2 1 1 2 3 1 Bratsj 7 2 6 9 19 10 10 10 11 16 15 Cello 16 7 11 27 23 17 12 13 23 24 21 Cembalo 1 1 2 2 Eufonium 5 6 3 3 2 7 8 6 5 5 4 Fagott 1 2 3 2 2 2 3 6 3 4 6 Fiolin 21 27 33 37 33 35 46 46 44 47 46 Fløyte 10 12 20 20 25 22 21 20 26 23 20 Gitar 8 11 10 7 22 13 17 13 23 13 15 Harpe 2 2 1 7 Horn 11 11 9 13 8 10 13 14 12 8 9 Klarinett 12 18 15 20 9 17 24 31 27 28 19 Klaver 40 42 32 34 50 46 42 64 85 64 64 Kontrabass 2 2 3 5 6 5 6 7 13 7 7 Obo 5 4 4 6 4 5 4 2 3 4 5 Orgel 21 16 13 19 17 8 13 13 18 11 14 Saksofon 10 8 6 10 7 9 10 17 18 20 11 Sang 93 87 94 94 123 117 147 142 141 119 146 Slagverk 2 5 10 9 7 12 15 14 23 11 15 Trombone 15 12 8 12 16 18 14 14 19 13 24 Trompet 14 12 16 16 22 21 14 22 33 29 26 Traverso 1 Tuba 6 9 5 3 6 7 4 13 9 10 IMPROVISERT/JAZZ El.gitar 38 41 26 42 54 56 69 84 75 74 78 El.bass/kontrabass 21 21 18 18 25 22 34 34 37 30 35 Fiolin 1 2 2 3 1 3 4 3 Fløyte 1 2 2 2 1 2 1 2 1 Keyboard / piano 27 20 19 34 21 33 36 30 44 21 23 Klarinett 1 1 1 3 Munnspill Saksofon 11 11 17 18 14 14 24 13 26 8 18 Sang 59 55 51 60 68 80 70 81 89 69 67 Slagverk/trommesett 33 22 22 36 34 43 57 48 39 44 44 16
Søkertall 2014 Trekkspill 1 1 Trombone 3 3 1 4 1 2 1 6 5 4 3 Trompet 9 5 4 4 12 12 6 7 8 10 8 Tuba 2 2 2 1 3 2 1 1 1 13 FOLKEMUSIKK Fele/hardingfele 11 6 2 6 9 6 5 3 10 8 4 Kveding 2 3 2 1 1 5 5 6 6 1 6 Mandola/gitar 1 Trekkspill/torader 3 1 1 3 1 2 1 1 1 Saksofon 1 1 Sjøfløyte, folkefløyte 1 1 Slagverk 1 Ukjent instrument 3 2 ANNET Musikkteknologi 4 Annet instrument 18 Tabell 6.1. Instrumentfordeling kandidatstudiene tall basert på primærsøkere, hver søker er kun registrert en gang uavhengig av hvor mange studieprogram vedkommende har søkt. Tall fra FS 101.001 den 23.10.14 Musikkhøgskolen har ikke på mange år hatt noen søkere til harpe. For 2014 finner vi imidlertid sju søkere til harpe, og man må anta er en naturlig følge av at Musikkhøgskolen ansatte ny professor i harpe. De største nedgangene i søkertall finner vi på klassisk klarinett (32 % nedgang) og saksofon (45 % nedgang). Søkere til klassisk sang har tatt seg opp igjen etter et lavt søkertall i 2013. Det ser ut som søkertallet til klassisk sang har stabilisert seg på rundt 145 søkere. Andre økninger finner vi i klassisk trombone (økning på 85 %) mens klassisk trompet fortsetter med synkende søkertall fra toppåret 2012. Det er ikke vesentlige endringer i søkermassen i de øvrige instrumentene, men det kan være verdt å merke seg at søkertallet til jazz-sang ser ut til å stabilisere seg på et noe lavere tall enn toppåret 2012. 7. Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene Under følger oversikt over andelen av utenlandske søkere til henholdsvis kandidat og mastergradstudiene. Etter omlegging til elektronisk søknad fra 2007 ble opplysninger om søkernes nasjonalitet ikke tilfredsstillende registrert i 2007 og 2008, og registreringen av dette kom i orden igjen fra 2009. I tabellene 7.1. og 7.2. er de kursiverte tallene for 2007 og 2008 stipulerte. Bachelornivå NMH har flest utenlandske søkere til kandidatstudiene i utøving klassisk (85 søkere utgjør 26 % av søkermassen) og improvisert musikk/jazz (15 søkere utgjør 7 % av søkermassen). Til 2. avdeling opera er det hele 82 % utenlandske primærsøkere (14 av 17 søkere). Som det fremgår av tabellen har antall utenlandske søkere holdt seg konstant fra i fjor mens andelen går ned som en følge av økning i den totale søkermassen. Hele 48 % av de utenlandske søkerne til kandidatstudiene er svenske. 17
Søkertall 2014 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Norske søkere 448 427 536 603 605 664 666 705 608 629 Utenlandske søkere 47 58 68 78 89 128 115 186 155 155 Sum 495 485 604 681 694 792 781 887 762 784 Andel utenlandske søkere 9 % 12 % 11 % 12 % 13 % 16 % 15 % 21 % 20 % 20 % Antall land utenom Norge 26 34 28 43 40 46 Tabell 7.1. Andel utenlandske primærsøkere til kandidatstudiene. Søkere som både har søkt 1. og 2. avdeling telles her kun en gang, det er derfor noe avvik fra tallene i tabell 2.3. Tall fra søkertallrapport 2013. Tall fra 2014 fra FS 101.001 den 23.10.14 Masternivå Tabellen nedenfor omfatter søkere til utøvende mastergradsstudier og mastergradsstudiet i dirigering da det historisk sett har vært flest utenlandske søkere til disse studieprogrammene. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Norske søkere 91 128 114 89 107 109 118 124 102 132 Utenlandske søkere 57 65 68 69 88 105 89 113 139 165 Sum 148 193 182 158 195 214 207 237 241 297 Andel utenlandske søkere 39 % 34 % 37 % 44 % 45 % 49 % 43 % 48 % 58 % 56 % Antall land utenom Norge 20 26 30 31 37 36 39 48 Tabell 7.2. Andel utenlandske primærsøkere til mastergradsstudiene MAUT, MADIUT, MADI, UTMA. Tall fra søkertallrapport 2013. Tall fra 2014 fra FS 101.001 den 23.10.14 Flere mastergradsstudier enn tidligere har utenlandske søkere, og det er derfor utarbeidet en oversikt over utenlandske søkere fordelt på studieprogram på masternivå. 2014 Studieprogram Primærsøkere Utenlandske % andel Diplomstudiet i utøving 40 20 50 % Master utøving - totalt 206 113 55 % Master utøving solo/kammermusikk 143 85 59 % Master utøving improvisert musikk / jazz 43 18 42 % Master utøving folkemusikk 0 0 - Master utøving akk. og kammermusikk 2 2 100 % Master utøving med teoretisk fordypning 5 2 40 % Master utøving - operarepetitør 6 6 100 % Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker 7 0 0 % Mastergradsstudiet i komposisjon 11 5 45 % Master kirkemusikk 1 0 0 % Master dirigering - totalt 32 20 63 % Master dirigering orkester-/korpsledelse 19 11 58 % Master dirigering - korledelse 13 9 69 % Master musikkpedagogikk 13 0 0 % Master musikkterapi 22 1 5 % Master anvendt musikkteori 6 0 0 % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi 19 6 32 % 18
Søkertall 2014 Fordypningsstudiet i utøving 19 12 63 % Sum masternivå 369 177 48 % Tabell 7.3. Andel utenlandske primærsøkere til mastergradsstudiene fordelt på studieprogram. Tall fra FS 101.001 den 23.10.14 I denne oversikten er det verdt å merke seg den høye andelen utenlandske søkere i de utøvende studieretningene akkompagnement/ kammermusikk og operarepetitør der 100 % av søkerne var utenlandske. Mastergradsstudiet i dirigering - korledelse har nå gått forbi alle de andre studiene og har nest høyest andel utenlandske søkere (69 %). Mastergradsstudiet i dirigering ligger samlet på 63 % utenlandske søkere. Instrumentgrupper Tabellen viser andel utenlandske søkere for hver instrumentgruppe i perioden 2010-2014 for kandidatstudiet i utøving - klassisk (KAUT-KL) samt de klassiske utøvende mastergradsstudiene (MAUT, MADIUT og UTMA): Kandidatstudier klassisk Mastergradsstudier - klassisk 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Stryk 28 % 33 % 45 % 44 % 47 % 71 % 60 % 56 % 73 % 68 % Klaver 48 % 44 % 32 % 28 % 26 % 52 % 74 % 70 % 72 % 64 % Messing 25 % 5 % 15 % 8 % 24 % 54 % 26 % 26 % 30 % 26 % Treblås 21 % 23 % 17 % 26 % 15 % 60 % 58 % 50 % 72 % 59 % Sang 22 % 15 % 21 % 17 % 13 % 12 % 27 % 33 % 38 % 29 % Tabell 7.4. Andel utenlandske primærsøkere for instrumentgrupper. Tall fra FS 101.001 den 23.10.14 Stryk 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.5 Historisk utvikling stryk basert på tall fra tabell 7.4. 19
Søkertall 2014 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Klaver 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.6 Historisk utvikling klaver basert på tall fra tabell 7.4. 60% Messing 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.7 Historisk utvikling messing basert på tall fra tabell 7.4. 20
Søkertall 2014 Treblås 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.8 Historisk utvikling treblås basert på tall fra tabell 7.4. Sang 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.9 Historisk utvikling sang basert på tall fra tabell 7.4. Vurdering av søkning fra utlandet På masternivå ser vi at antall utenlandske søkere går ned i alle instrumentgrupper som er tatt med i grafene fra 2013 til 2014. Allikevel opplever Musikkhøgskolen en økning i det totale søkertallet fra utenlandske studenter, noe som betyr at det er tilstrømmingen av studenter på dirigering samt instrumenter som ikke er med i disse oversiktene (for eksempel harpe) som står for stigningen. Det som ikke kommer frem av tabell 7.4. er at harpe de siste to årene utelukkende har hatt utenlandske søkere på masternivå. Dette tyder på manglende rekruttering i søkermassen fra Norge. For enkelte instrumentgrupper på kandidatstudiene skifter andel utenlandske søkere fra år til år og det er vanskelig å se en trend. Vi kan allikevel se at det både på sang og klaver er tydelig 21
Søkertall 2014 nedgang i andel utenlandske søkere på tross av sterkt økende søkertall i klaver fra 2010-2012 og sterkt økende søkertall for sang fra 2013-2014 (se tabell 6.1). Sett i forhold til at NMH ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbudet, må antallet utenlandske søkere betraktes som tilfredsstillende. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av studieporteføljen men det er fortsatt et stykke å gå i forhold til å få engelske oversettelser av aktuelle studieplaner. 8. Oppsummering og konklusjon Fra 2012 til 2013 gikk både antall søkere og antall primærsøkere ned på alle studienivå, og størst nedgang finner vi i søkertallene til studier på bachelornivå. I 2014 ser vi igjen en økning til rekordhøye søkertall, noe som hovedsakelig skyldes flere søkere til masterstudier samt en sterk økning i antall søkere til videreutdanningene. Selv om antall primærsøkere på bachelornivå steg fra 2013 til 2014 ligger tallene allikevel en del under nivået for 2011 og 2012. Det er verdt å følge med på denne utviklingen. Kjønnsfordelingen i den totale søkermassen anses som tilfredsstillende. 51 % av søkerne og 54 % av de som mottok tilbud om studieplass er kvinner. Utviklingen i tilstrømningen av utenlandske søkere til mastergradsstudiene viser at det er flere utenlandske søkere som kommer til NMH, samtidig som andelen utenlandske søkere går noe ned. Dette betyr at de norske søkerne står for en stor del av økningen i søkertall for mastergradsstudiene. Forskjellene er store fra instrument til instrument men flest utenlandske søkere finner vi på stryk, klaver og treblås. Også på studieprogram ser vi store forskjeller og man bør merke seg spesielt studieretningene operarepetitør, akkompagnement og kammermusikk for klassiske pianister samt dirigering som alle har stor andel utenlandske søkere. Tilstrømningen av utenlandske søkere anses som tilfredsstillende, tatt i betraktning at Musikkhøgskolen ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbud. Oktober, 2014 Tone Jordhus Kvalitetskoordinator 22
SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: NMH, 03005 Studieutvalget Dato: 15.11.2014 Møtedato: 21.11.2014 Saksnr.: 83/14 Arkivref.: 14/01160 Kvalitetssikringssystemet - Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Studentevaluering av utvekslingsopphold inngår som en del av Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet pkt. 3.2. Studenter som utveksler fra NMH De fleste studentene som utvekslet fra NMH vurderer det akademiske/kunstneriske utbytte, det personlige utbyttet og den generelle tilfredsheten med hele utvekslingen som god. Støtten fra internasjonalt kontor ved NMH vurderes også som god, mens støtten fra lærer på Musikkhøgskolen er varierende. Studenter som utveksler til NMH Musikkhøgskolen opplever en jevn strøm av søknader fra studenter som ønsker å ta et semester eller to ved NMH. Mange bruker i stor grad det internasjonale kontoret ved Musikkhøgskolen til å skaffe seg informasjon, noe man muligens kunne effektivisert dersom en større del av NMHs nettsider var tilgjengelig på engelsk. Studentene vurderer mottakelsen, støtten og undervisningen de har mottatt her som god, med unntak av norskkurset. Dette emnet skårer ikke tilfredsstillende i forhold til de standarder Musikkhøgskolen har for slike emneevalueringer. Det anbefales derfor at det gjennomføres en emneevaluering av norskkurset ved slutten av høstsemesteret 2014, og at resultatet fra denne undersøkelsen legges til grunn for utvikling av kurset. Forslag til tiltak Det anbefales at følgende tiltak gjennomføres: Det gjennomføres en emneevaluering av norskkurset ved slutten av høstsemesteret 2014, og resultatene av denne undersøkelsen legges til grunn for utvikling av kurset. Norges Musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 Saksbehandler 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:
Forslag til vedtak/innstilling: Studieutvalget har vurdert rapporten Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 og slutter seg til anbefalingene og det foreslåtte tiltaket i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: Vedlegg 1 Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014.pdf 3
STUDENTEVALUERING AV UTVEKSLINGSOPPHOLD 2013-14
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 2
Innhold Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 1. Innledning... 4 2. Om utvekslingsvirksomheten... 4 Generell beskrivelse... 4 Utvekslingsvirksomheten 2013-14... 4 3. Om evalueringen... 5 Generell beskrivelse... 5 Svarprosent... 5 Spørreskjemaet... 6 Resultatfremstillingen... 6 4. Evaluering fra utreisende studenter... 6 Motivasjon og forberedelse... 7 Innkvartering, service og kostnader... 9 Vurdering av det akademiske... 10 5. Evaluering fra innreisende utvekslingsstudenter... 12 Motivasjon og forberedelse... 12 Innkvartering, service og kostnader... 15 Vurdering av det akademiske... 16 6. Oppsummering og konklusjon... 19 Studenter som utveksler fra NMH... 19 Studenter som utveksler til NMH... 19 3
1. Innledning Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Studentevaluering av utvekslingsopphold inngår som en del av Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem pkt. 3.2: Alle utvekslings- og innvekslingsstudenter skal få anledning til å evaluere sine utvekslingsopphold med fokus på motivasjon, mottak, integrering, faglig tilrettelegging og praktiske forhold. Denne rapporten er en sammenfatning av evalueringene som ble gjennomført studieåret 2013-14, samt nøkkeltall for utvekslingsvirksomheten. 2. Om utvekslingsvirksomheten Generell beskrivelse EU-kommisjonen har et uttalt mål om at 20 % av alle studenter i 2020 skal gjennomføre utvekslingsopphold i løpet av graden. Dette stiller nye og høye krav til institusjonene om å organisere studiene slik at utveksling ikke er et hinder for en normal studieprogresjon. Norges musikkhøgskole er pålagt å legge til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ta deler av utdanningen ved en institusjon i utlandet som NMH har inngått avtale med. For studenter ved NMH er det mest vanlig å utveksle til land innen EU og Norden. Høgskolen har ca 80 bilaterale avtaler som omfatter studentmobilitet (dette inkluderer alle de nordiske utdanningsinstitusjonene gjennom NORDPLUS-nettverkene). Utvekslingsvirksomheten 2013-14 Musikkhøgskolen mottok i studieåret 2013-14 90 søknader om innveksling. Dette er 6 flere enn i 2012-13. I 2012-13 innførte man et online søknadsskjema, NOAS. Dette innebar at man ikke mottok papirsøknader fra søkere innenfor NORDPLUS programmet. Systemet, finansiert av ANMA 1, ble benyttet for andre gang våren 2014. 32 av søkerne ble tilbudt innvekslingsplass, hvorav 22 tok imot tilbudet. NMH har som målsetting at 40 studenter reiser til eller fra NMH på ut-/innveksling 2. Fra NMH var det 29 studenter som søkte utveksling 2013-14, det samme som året før. Måltallet fra årsplan og budsjett 2013 er 40 søkere til utveksling fra NMH, og vi ligger en del under dette. Mange av studiene ved NMH (bl.a. videreutdanningsstudiene og andre 1-årige studier) er ikke egnet for utveksling og det er derfor naturlig at NMH har et noe lavere måltall enn EUs mål for 2020 på 20 %. 18 av 29 søkere ble tilbudt utvekslingsplass og 17 tok imot tilbudet. 22 innreisende studenter kom gjennom NORDPLUS- og ERASMUS-programmene. En student som kom fra konservatoriet i Tbilisi gjennom Eurasiaprogrammet, avsluttet sin masterutdanning ved NMH våren 2014, og er derfor ikke tatt med i oversikten. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Utreisende 19 13 19 17 20 17 Innreisende 28 22 21 17 14 22 Totalt 47 35 40 34 34 29 Tabell 2.1. Antall utreisende og innreisende studenter 1 Association of Nordic/Baltic Academies of Music 2 Årsplan og budsjett 2013, s 8. 4
3. Om evalueringen Generell beskrivelse Utreisende studenter Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Evalueringsskjemaet som benyttes for utreisende studenter innenfor ERASMUS-programmet er utviklet av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) på oppdrag fra kommisjonen i Brüssel. Målet er at den internasjonale studentrapporteringsdatabasen skal kunne brukes som informasjonskilde for studenter som ønsker å ta utveksling. Evalueringsskjemaet som benyttes for utreisende studenter innenfor NORDPLUS-programmet er utviklet på bakgrunn av ERASMUS evalueringsskjemaet. Utvekslingsstudenter som reiser innenfor ERASMUS-programmet mottar et ERASMUS-stipend i tillegg til stipend fra Lånekassen. For disse studentene blir en liten del av beløpet holdt tilbake og først utbetalt når de har rapportert til den offisielle databasen og levert dokumentasjon på gjennomført utvekslingsstudium. Utvekslingsstudenter som reiser innenfor NORDPLUSprogrammet mottar et NORDPLUS-stipend i tillegg til stipend fra Lånekassen. Dette er mindre enn ERASMUS stipendet og utbetales derfor i sin helhet ved utreise. Innreisende studenter De innreisende studentene fikk mot slutten av sitt studieopphold ved NMH tilsendt invitasjon på e-post om å delta i undersøkelsen. Hensikten med undersøkelsen er å finne ut mer om hvordan de innreisende studentene opplever utvekslingsperioden og få kunnskap om hva NMH kan gjøre for å bedre de innreisende utvekslingsstudentenes utvekslingsperiode. Svarprosent Alle de 17 utreisende studenter ble invitert til å evaluere utvekslingsoppholdet for 2013-14. De utreisende studentene får utbetalt siste del av ERASMUS-stipendet sitt først etter at evalueringen er gjennomført. Svarprosenten blant denne gruppen er for 2013-14 på 88 %. En teknisk feil med den eksterne SIU databasen IRIS har resultert i at 2 av evalueringene er slettet. For de innreisende studentene er deltagelse i evalueringen frivillig, og svarprosenten er her på 52 %. Dette er en nedgang fra 2012-13 for innreisende studenter, men allikevel på nivå med tidligere år der svarprosenten har ligget litt i overkant av 50 %. Det er ønskelig med en høyere svarprosent, men materialet gir oss allikevel godt grunnlag for å si noe generelt om studentenes opplevelse av oppholdet sitt ved Musikkhøgskolen. Antall Respondenter Svarprosent Utreisende 17 15 88% Innreisende 22 12 52 % 3 Tabell 3.1. Antall utvekslingsstudenter og innkomne svar 3 En student har svart på skjemaet to ganger pga forlenget opphold. Studenten telles derfor kun en gang i studenttallet, men to ganger som respondent. 5
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Spørreskjemaet De innreisende og de utreisende studentene får i spørreskjemaet spørsmål om følgende tema: Basisinformasjon (navn, fødselsnummer, hjemmeinstitusjon, vertsinstitusjon, etc) Motivasjon og forberedelse Mottak, støtte og integrering Innkvartering, hjelp til innkvartering og bokostnader Faglig tilrettelegging Generelle erfaringer De innreisende studentene blir i tillegg spurt om de har tatt norskkurs, og hvordan deres språkferdigheter har påvirket utvekslingsoppholdet. Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra studentevalueringene. Spørsmålene fra undersøkelsen er gjengitt i fet skrift. Det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene i undersøkelsen til innreisende studenter. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. Ved Musikkhøgskolen har man for emneevalueringer satt som mål at hovedemnene bør få en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemner minst 3,5. I en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er m.a.o. først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpent for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en oppsummering av kommentarene. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Fritekstkommentarene er satt inn i den sammenhengen hvor de ble skrevet inn i. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Alle uredigerte fritekstkommentarer står i kursiv. 4. Evaluering fra utreisende studenter I denne delen presenteres evalueringen til studentene som utvekslet fra NMH i studieåret 2013-14. I tabellen som følger vises en oversikt over hvilke institusjoner respondentene reiste til. Institusjon Antall studenter HOCHSCHULE FÜR MUSIK UND DARSTELLENDE KUNST, STUTTGART 2 CONSERVATOIRE NATIONAL SUPERIEURE MUSIQUE ET DE DANS DE PARIS 1 ROBERT SCHUMANN HOCHSHCULE DÜSSELDORF 1 ROYAL COLLEGE OF MUSIC, LONDON 1 HOCHSCHULE FÜR MUSIK UND THEATER MÜNCHEN 3 UIVERSITÄT FÜR MUSIK UND DARSTELLENDE KUNST GRAZ 3 KUNGLIGA MUSIKHÖGSKOLAN I STOCKHOLM 1 6
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 HOCHSCHULE FÜR MUSIK UND THEATER DRESDEN 1 ROYAL NOTHERN COLLEGE OF MUSIC MANCHESTER 1 HOCHSCHULE FÜR MUSIK UND TANZ KÖLN 1 CONSERVATORIO SANTA CECILIA ROMA 1 KAROL LIPINSKI ACADEMY OF MUSIC WROCLAW POLEN 1 Tabell 4.1. Utreisende studenter fordelt på institusjoner. Motivasjon og forberedelse Hva var viktig da du bestemte deg for å studere i utlandet? Svarene er angitt på en skala fra 1 (uviktig) til 5 (meget viktig). 1 2 3 4 5 N Den akademiske kvaliteten 0 % 0 % 7 % 27 % 67 % 15 Fag ikke tilgjengelig på hjemmeinstitusjonen 53 % 26 % 13 % 0 % 7 % 15 Karriereplaner 7 % 0 % 13 % 33 % 47 % 15 Tidligere kjennskap til språket 47 % 20 % 13 % 0 % 20 % 15 Forbedring av språkferdighetene 20 % 7 % 7 % 27 % 40 % 15 Kulturelle opplevelser 0 % 7 % 0 % 53 % 40 % 15 Venner/partner som bor i utlandet 87 % 0 % 0 % 7 % 7 % 15 Bytte av miljø 0 % 7 % 7 % 40 % 47 % 15 Kontakter gjennom internett 80 % 7 % 13 % 0 % 0 % 15 Tabell 4.2. Frekvens I spørreskjemaet var det mulig å krysse av for andre grunner. Her opplyser studentene hovedinstrument/hovedlærer ved vertsinstitusjonen. Den akademisk/kunstnerisk kvaliteten er den klart viktigste grunnen for studentene som bestemte seg for å søke utveksling. Skifte av studiemiljø og kulturelle erfaringer er også viktige som motivasjonsfaktor. Venner i utlandet eller kontakter gjennom internett oppgis å ha minst betydning for valget om å studere i utlandet. Hvordan vil du karakterisere den støtten du fikk fra følgende (før og/eller i løpet av ditt opphold)? Svarene er angitt på en skala fra 1 (dårlig) til 5 (storartet). Ikke benyttet 1 2 3 4 5 N Internasjonalt kontor, hjemmeinstitusjonen 0% 7% 7% 20% 40% 27% 15 Lærer ved hjemmeinstitusjonen 13% 7% 20% 13% 33% 13% 15 Lærer ved vertsinstitusjonen 27% 7% 13% 13% 7% 33% 15 Studiebrosjyrer/ Prospectus 53% 20% 7% 7% 13% 0% 15 Venner/medstudenter 13% 0% 20% 33% 20% 13% 15 7
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Internasjonalt kontor, vertsinstitusjonen 27% 0% 27% 27% 0% 33% 15 Studentorganisasjon 60% 33% 0% 7% 0% 0% 15 Webside ved vertsinstitusjonen 7% 27% 33% 7% 13% 13% 15 Tabell 4.3. Frekvens Flertallet av studentene opplever å få god hjelp og støtte fra internasjonalt kontor ved NMH. I 2012-13 lå 89% av svarene mellom 3-5, I 2013-14 ligger 87 % mellom 3-5. Ut fra tallene i tabellen kan kanskje lærere ved NMH i større grad motivere og inspirere studentene til å ta et utenlandsopphold. 4 av 15 studenter opplyser at de ikke har benyttet internasjonalt kontor ved vertsinstitusjonene. Dette tyder på at de ikke svarer korrekt. Alle utvekslingsstudenter må ha kontakt med internasjonalt kontor for å organisere sin studiehverdag, ordne formaliteter, betale semesteravgift, osv. Blant de som opplyser at de har benyttet internasjonalt kontor ved vertsinstitusjonen vurderes støtten som mindre enn for internasjonalt kontor ved NMH. Dette kan ha noe med at hovedplanleggingen av studieforløpet gjøres i forbindelse med søknadsskriving og hvis det oppstår problemer i forbindelse med studiestart er NMH tilgjengelig for hjelp. Dette har også noe med at de formelle sider ved en utveksling må være på plass ifølge mobilitets-programmenes regler. Internasjonalt kontor ved vertsinstitusjonene er viktige i forbindelse med godkjenning av Learning Agreement (studieplan for utvekslingen) og Transcript of Records (dokumentasjon om gjennomført utveksling). Noen studenter opplever at de ikke har fått den forventede hjelp til praktisk tilrettelegging av studiehverdagen, hjelp til bolig og hjelp til å løse problemer/utfordringer de har opplevd i løpet av utvekslingsperioden. Servicenivået ved institusjonene varierer avhengig av de menneskelige ressursene institusjonene disponerer til internasjonalt arbeid. Søknadene fra utreisende studenter sendes gjennom internasjonalt kontor og blir kvalitetssikret før sending, noe som innebærer at samtlige studenter har benyttet seg av internasjonalt kontor. Det arrangeres også hvert år informasjonsmøter og et skrivekurs for studenter som planlegger utveksling. Her går man gjennom søknadsskjemaene, hva som trengs av vedlegg, etc. Dette resulterer i at færre studenter trenger individuell veiledning i forbindelse med utfylling av søknadsskjemaene. Personlig veiledning er fortsatt viktig for mange av studentene. Studiebrosjyrer benyttes noe fortsatt, men er mindre viktig som informasjonskilde. Venner og medstudenter er viktige informanter for potensielle utvekslingsstudenter. NMH bør fortsette å legge til rette for at gode erfaringer gjort av tidligere utvekslingsstudenter blir formidlet videre til potensielle utvekslingsstudenter. Av evalueringen går det frem at studentorganisasjonene ved vertsinstitusjonene ikke blir benyttet, heller ikke under utvekslingen. Dette er en generell utfordring for alle institusjoner. Ved NMH er dette tatt opp med Studentutvalget og forbedringer gjennomføres, avhengig av SUT. Hvordan tar vi vare på, hvordan integrerer vi, hvordan etableres fadderordning, hvilken rolle spiller fagseksjonene i integreringsprosessen er noen av utfordringer og problemstillinger det arbeides kontinuerlig med. Her har NMH et stort forbedringspotensial. Av studentene som reiste deltok 10 i språkkurs som gikk over 4 uker. Dette generer studiepoeng og godkjennes som valgemne. Av evalueringene går det tydelig frem at språk er en utfordring. De som ikke tok et forberedende språkkurs ser i ettertid at det hadde vært en fordel. 8
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 I det nye ERASMUS+ programmet vil alle studenter som søker seg til institusjoner hvor undervisningsspråket er et av de store europeiske språkene, måtte gjennomføre språktest før utreise og etter gjennomført utveksling. Dette er et krav fra EU, som legger til rette for online språktester og kurs. Hvordan vil du beskrive nivået på sosial integrasjon med følgende? Valg fra 1-dårlig til 5- storartet. 1 2 3 4 5 N Den lokale kulturen/samfunnet generelt sett 0% 7% 33% 27% 33% 15 Lokale studenter på vertsinstitusjonen 0% 13% 20% 40 % 27% 15 Andre utenlandske studenter på gjesteinstitusjonen 0% 13% 33% 20% 33% 15 Tabell 4.4. Frekvens Sammenlikner man evalueringen om sosial integrasjon for studieåret 2013-14 med tilsvarende for 2012-13, er det en liten positiv bedring og det virker som de fleste har funnet seg til rette i nye studie- og lokalmiljøer. Enkelte av studentene påpeker i fritekstkommentarene at språk er en barriere, og at det er en stor fordel å kunne språket for å forstå menneskene og kulturen der du studerer. Innkvartering, service og kostnader Valg fra 1- dårlig til 5- storartet. 1 2 3 4 5 N I hvilken grad fikk du hjelp fra vertsinstitusjonen i forbindelse med innkvartering? Hvordan vurderer du standarden i den bolig/hybel du disponerte? Hvordan var tilgangen til bibliotek, øverom og studiemateriale ved vertsinstitusjonen? Tilgang til PC og e-mail ved vertsinstitusjonen? I hvilken grad var ERASMUS-stipendet til hjelp i finansieringen av ditt utvekslingsopphold? 40% 7% 13% 13% 27% 15 0% 0% 33% 33% 33% 15 7% 13% 33% 47% 0% 15 27% 7% 33% 7% 27% 15 7% 13% 27% 40% 13% 15 Tabell 4.5. Frekvens Mange av studentene oppgir å ha fått liten hjelp fra studiestedet med innkvartering. Noen ordnet innkvartering selv, mens andre har uttrykt en viss frustrasjon i forbindelse med dette. Tilgang til øverom og bibliotek vurderes av de fleste som tilfredsstillende. Verre er det med tilgang til PC og e-mail. Det har imidlertid vært en positiv utvikling når det gjelder studiefasiliteter de siste årene. Studentene oppgir at ERASMUS-stipendiet er til hjelp for å finansiere utvekslingsoppholdet. 9
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Dette stipendet kommer i tillegg til ordinært stipend og lån fra Lånekassen. NMH har utenlandske studenter som benytter ERASMUS programmet og for dem er nok ERASMUS stipendet svært viktig for finansiering av et utvekslingsopphold pga. lavere støtte fra hjemlandet. Norske utvekslingsstudenter (og ordinære norske studenter i utlandet) er forøvrig de studenter i verden som får best offentlig støtte til å gjennomføre utenlandsstudier. Vurdering av det akademiske Svarene er angitt på en skala fra 1 (dårlig) til 5 (storartet). 1 2 3 4 5 N Angi kvaliteten på undervisningen på fagfeltet som du studerte ved gjesteinstitusjonen 0% 0% 13% 33 % 53 % 15 Tabell 4.6. Frekvens Studentene synes generelt å være godt fornøyd med kvaliteten på undervisningen de har fått ved vertsinstitusjonen. De nevner også forskjeller i undervisningsmetode og/ eller vurderingsform (5x) i sine fritekstkommentarer. Svarene er angitt på en skala fra 1 (dårlig) til 5 (storartet). Angi akademiske utbytte av din ERASMUS - utveksling Angi personlig utbytte av din ERASMUS - utveksling Angi generell tilfredshet med hele ERASMUS -utvekslingen Tabell 4.7. Frekvens 1 2 3 4 5 N 7% 0 % 0% 33 % 60 % 15 0 0 7% 27 % 67 % 15 0 7 % 0% 20 % 73 % 15 De fleste studentene vurderer det akademiske/kunstneriske utbytte, det personlige utbyttet og den generelle tilfredsheten med hele utvekslingen som god. Tabellen under viser også at flertallet av studentene tror at utvekslingen vil hjelpe på karrieren. Samtaler med studentene etter avsluttet utveksling viser at de fleste har etablert nye kontakter og nettverk som kanskje kan være grunnen til at de mener utvekslingen vil være hjelpe i karrieren og fremtidig yrkesliv. Svarene er angitt på en skala fra 1 (i liten grad) til 5 (i stor grad). I hvilken grad tror du at utvekslingen vil hjelpe deg i din karriere? Tabell 4.8. Frekvens 1 2 3 4 5 N 7 % 7% 7 % 53% 27 % 15 10
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Er det større muligheter for at du vurderer å arbeide i en annen EU-medlemsstat som et resultat av dine erfaringer som ERASMUS student? Av de 15 ERASMUS- evalueringene svarer 73% bekreftende på spørsmålet at det er større sjanse for at de vil søke arbeid i et annet EU land. 27% svarer at det ikke er sannsynlig. I 2012-13 svarte 56 % at det var større sjanser for å vurdere arbeid i et EU land. Undersøkelsen avsluttes med 3 åpne spørsmål: If you compare your expectations for the ERASMUS exchange to the actual results of it, what conclusions do you make? Did you receive your goals? Did you encounter any serious problems? What did you gain from the exchange in addition to your academic studies? Studentenes svar på dette spørsmålet er av personlig karakter, og ikke av generell eller almen interesse. Svarene brukes aktivt av internasjonal koordinator som bakgrunnsmateriale for rådgivning av studenter som skal søke om- eller reise på utveksling. Which aspects of the exchange did you particularly appreciate? Studentene svarer at det sosiale, det å bli kjent med nye mennesker var veldig flott (6x). Andre ting som nevnes er språk/kultur (3x), utfordre seg selv/ personlig utvikling (4x) samt akademisk/kunstnerisk utvikling (4x). Finally, do you have any suggestions for improving the ERASMUS exchange program? Det kom inn en kommentar til dette spørsmålet. Kommentaren tas til etterretning av internasjonal koordinator. Et lite tips kan kanskje være å gi mer informasjon om "ESN", tandempartnere og borgerregistrering. Vi fikk ikke noen informasjon om dette, og jeg måtte finne ut veldig mye på egenhånd veldig fort. Informasjonen skal kanskje komme fra vertsinstitusjon, men for folk som tar språkkurs i samme land som de flytter til, så kan en del slike ting med fordel være bevisst før man drar ned. Dette har kanskje mer med hjeminstitusjon enn med Erasmus-programmet å gjøre. 11
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 5. Evaluering fra innreisende utvekslingsstudenter 1. Which exchange programme have you attended? Tabell 5.1. Frekvens 2. What is your main instrument: Tabell 5.2. Frekvens Motivasjon og forberedelse 3. Describe in your own words why you wanted to become an exchange student: Grunner som nevnes for å reise på utveksling er hovedsakelig å studere med en annen lærer (8x) å lære om en annen kultur/ språk (5x) samt personlig utvikling/ nye opplevelser (5x) 4. How important were the following factors for you when you decided to go abroad as an exchange student? Tabell 5.3.1. Gjennomsnitt 12
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Tabell 5.3.2. Frekvens 5. Please describe in your own words why you chose to come to Norway and the Norwegian Academy of Music: Grunner som nevnes her er læreren (7x), norsk natur/ lære mer om Norge (4x) samt har hørt mye bra om NMH (3x). 6. How important was the following factors upon your decision to come to Norway and the Norwegian Academy? Tabell 5.4.1 Gjennomsnitt 13
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Tabell 5.4.2 Frekvens 7. Please indicate how helpful the various sources of information were for your preparation to study abroad Tabell 5.4.1 Gjennomsnitt Tabell 5.5.2 Frekvens If other, please specify: internet Sio 14
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Innkvartering, service og kostnader 8. How would you assess the reception and practical organizing of your stay at NMH? Tabell 5.6.1 Gjennomsnitt Tabell 5.6.2 Frekvens 9. How would you define your level of social integration with the following: Tabell 5.7.1 Gjennomsnitt Tabell 5.7.2 Frekvens 15
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 10. What initiatives can be taken to improve integration? Det fremkommer ikke mange kommentarer på dette spørsmålet. Elementer som nevnes er differensiering i språkkurset (1x), flere møter med andre utvekslingsstudenter (2x), forslag om en fadderordning (1x) og flere fester/ sosiale aktiviteter (2x). Vurdering av det akademiske 11. Overall evaluation of tuition Tabell 5.8.1 Gjennomsnitt Tabell 5.8.2 Frekvens 12. Is there a significant difference between the tuition given at NMH and your home institution? Tabell 5.9 Frekvens 13. If yes, please specifiy: In my home institution the conducting department is much more focused on opera conducting. NMH's department is more focused on symphonic repertoire. And at NMH there is the great situation of working with a string ensemble in every lesson. We don't have that at my home institution. At NMH it's much more time to practice (concerning time schedule) and more concert orientated while in Germany it's more orientated to educate more in the scientifically stuff beside. Also ( ) here it's a little bit separated in the thinking the performance students are the "better ones" and the pedagogical worse, what I find a little bit a pity. There's no good pedagogue without proper playing skills. 16
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 14. Did you attend a Norwegian language course before you started your studies at NMH? Tabell 5.10 Frekvens 15. How would you evaluate the following aspects of the language training you were offered at NMH TEACHING LEARNING OUTCOME ORGANIZATION 2,4 2,5 3,3 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Tabell 5.11.1 Gjennomsnitt 9 respondenter Tabell 5.11.2 Frekvens 16. How would you evaluate the extent of the Norwegian course? Tabell 5.12 Frekvens 17
Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 17. What effect have your Norwegian language skills had for the outcome of your exchange period? Tabell 5.13.1 Gjennomsnitt Tabell 5.13.2 Frekvens 18. Any comments, ideas or suggestions regarding the Norwegian course offered at NMH: Flere studenter ønsker kortere timer, men to ganger i uka (3x), ulike nivåer på kurset (3x) samt bedre lærebok (2x). 19. Evaluation of exchange periode Tabell 5.14.1 Gjennomsnitt Tabell 5.14.2 Frekvens 20. Please describe your overall impression of your stay in Norway: På dette spørsmålet er svarene fra studentene utelukkende positive. De roser institusjonen for dens læringsmiljø, gode lærerne og hjelpsom administrasjon. Flere nevner også de gode møtene med menneskene i Norge, samt norsk kultur og natur. 18