Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark

Like dokumenter
Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Fagmøte og etegilde. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Info 1 Prosjekt Økologisk sauekjøtt i Troms og Finnmark.

Praktisk dyrking av molte

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Oppsummering prosjekt innan økologisk landbruk

Opting Out - beretninger

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta

Tine Produksjonsplan - ØRT

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Handlingsplan for økologisk landbruk

Kjekjøtt til Tromsømarkedet

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Ny Giv Tjen penger på sau

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Prosjekt. Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon. Troms og Finnmark

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Grønt i nord NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Markedsordningen for korn

Anders Mona. 26. oktober 2010

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Prosjektskisse. Økoløft i Nord-Troms. Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?

Klimasmart matproduksjon

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Klimabetingede skader Erstatning ved avlingssvikt i plante- og honningproduksjon

Tett liggeareal til økologisk sau

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

Presentasjon av prosjektet

GEITDAGENE AUG 2015

KJEKJØTT. Utfordringer for kjøttbransjen og for geitbonden GEITDAGENE Odd Arild Finnes Utviklingspilot Bioforsk Nord Holt

Presentasjon i Kirkenes

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?

Lene Nilssen

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

1 INGEN HEMMELIGHETER

Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Overvåking og kartlegging av lys ringråte i norsk matpotetproduksjon

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

Regelverk for økologisk landbruksproduksjon

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Protokoll styremøte august 2018

Kartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi

Økologisk landbruk i NLR

Regelverk for økologisk landbruksproduksjon

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Klimasmart matproduksjon

Matstrategi Troms

Arktisk potet og grønnsaker

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge

Regelverk for økologisk landbruksproduksjon

Transkript:

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 55 2006 Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark Statusrapport 2005 Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10 post@bioforsk.no Bioforsk Nord Holt Pb. 6232, 9292 TROMSØ Tel.: 77 66 32 00 Fax: 77 66 32 44 holt@bioforsk.no Tittel/Title: Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark Statusrapport 2005 Forfatter(e)/Autor(s): Gunnlaug Røthe Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: 01.06.06 Åpen 1610020 621.5 Rapport nr.report No.: 55/2006 ISBN-nr.: 82-17-00055-7 978-82-17-00055-6 Antall sider/number of pages: 12 Antall vedlegg/number of appendix: Oppdragsgiver/Employer: FMLA Finnmark og Troms Kontaktperson/Contact person: Stikkord/Keywords: økologisk lam, økologisk sauekjøtt ecological lamb, ecological sheep Fagområde/Field of work: Arktisk landbruk og utmarksforskning Arctic Agriculture and Land Use Division Sammendrag Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett liggeunderlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes. Summary: The aim for the project Ecological sheep-production in Troms and Finnmark is to increase number of ecological sheepfarms in Troms and Finnmark. The challenge in ecological sheep-production in Northern Norway is to get sufficient manure to produce enough yield of fodder crops. Arctic Agriculture and Land Use Division and the Norwegian Agricultural Extension Service (LFR) carry out the project in co-operation. Land/fylke: Norge/Troms og Finnmark Kommune: Sted/Lokalitet: Ansvarlig leder/responsible leader Prosjektleder/Project leader Olaug Bergset Gunnlaug Røthe

Forord Prosjektet Produksjon og omsetning av økologisk lam- og sauekjøtt og andre økologiske produkter fra Troms og Finnmark er et treårig prosjekt (2004-2006), som gjennomføres i samarbeid med forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. Prosjektet støttes økonomisk hovedsakelig av BU-midler fra Troms og Finnmark og infomidler fra økologisk landbruk (Tiltak i handlingsplan for økologisk landbruk). Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 1 nr 55 2006 Side 2

Innhold 1. Sammendrag...4 2. Innledning...5 3. Metoder...6 4. Resultater og diskusjon...8 5. Konklusjoner... 11 Side 3 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 1 nr 55 2006

1. Sammendrag Prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt, har gjennomført 2. prosjektår. I 2005 gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Dette ble gjort i samarbeid med forsøksringene. Det ble også foretatt en del økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. Disse viser at flere sauebruk i Troms og Finnmark har gode muligheter for å legge om til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling i Harstad med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar i Nordreisa kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Planlagt kurs i Troms måtte imidlertid uttsettes på grunn av for få deltakere. Det er sendt ut infoskriv til forsøksringene og brukere, og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble også laget en infoplakat om økologisk sauehold for infobruk. Bortfall av kravet om tett liggeunderlag i økologisk drift kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene sannsynligvis økes. Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 1 nr 55 2006 Side 4

2. Innledning 2.1. Målsetting Prosjektet skal først og fremst ha fokus på produksjon og omsetning av økologisk lam- og sauekjøtt, men det er også åpnet mulighet for andre økologiske produkter fra Troms og Finnmark. Formål med prosjektet er å bidra til vellykket økologisk produksjon og videreforedling og omsetning av egne produkter i Troms og Finnmark. Det er et mål i prosjektet å få 30 bruk (20 i Troms og 10 i Finnmark) med sau til å begynne og legge om til økologisk drift. Prosjektet ønsker også å knytte til seg brukere som har lagt eller er i ferd med å legge om gården til økologisk drift. Dette skaper bedre grunnlag for å bygge opp et robust fagmiljø. 2.2. Organisering av prosjektet Prosjektet gjennomføres i samarbeid med forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. Det er organisert i tråd med prosjektbeskrivelsen. Styringsgruppa består av følgende personer: Forsøksringene: Ulrike Nauman, Midt-Troms forsøksring Åse Vøllestad, Øst-Finnmark forsøksring Bioforsk Nord Holt: Olaug Bergset Prosjektleder Gunnlaug Røthe er sekretær for styringsgruppa. Ressursgruppa har følgende sammensetning: Økologisk Ideforum Troms: FMLA Finnmark: FMLA Troms: Troms og Finnmark sau- og geitavlslag: NNS Gilde: Bjarne Arild, økobonde, leder Karianne Holm Varsi Hilde Halland Arvid Nordskott, Kvæfjord Lars Ivar Fause, Balsfjord Side 5 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 1 nr 55 2006

3. Metoder 3.1. Møter Det har vært gjennomført to møter i styringsgruppa, mens det planlagte møtet i ressursgruppa ble utsatt. 3.2 Kurs Det ble gjennomført et kurs i økologisk landbruk i Varangerbotn 30.-31. mars 2005 (egen rapport er laget). Det var få men aktive deltakere. Lise Grøva fra Bioforsk Økologisk snakket om fôring, ringleder Åse Vøllestad tok for seg Debioregler, Steinar Johansen fra FMLA Finnmark orienterte om det bygningsmessige, og jord- og plantekulturdelen hadde prosjektleder ansvaret for. Dessuten fortalte to brukere fra Pasvikdalen om krossing av korn og deres erfaring med denne dyrkingsmetoden. Økobonde Bjarne Arild fra Troms delte også sine erfaringer med kursdeltakerne. At praktikere formidler sine erfaringer til andre praktikere er som regel vellykket, det syntes det også å være i dette tilfellet. I Troms ble det planlagt å gjennomføre kurs i april, men på grunn av få påmeldte ble dette kurset utsatt. 3.3. Andre arrangementer I samarbeid med Økologisk Ideforum ble det 8.-9. april arrangert vårsamling i Harstad med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter. Seminaret samlet 35 deltakere. Tre brukere med geit, sau og villsau innledet seminaret. Ellers var det innlegg fra Mattilsynet der det ble påpekt at Mattilsynet skal bidra til verdiskaping innen matområdet og skal være en medspiller for små matbedrifter. Det er viktig å trekke Mattilsynet tidlig med i prosessen ved planlegging og videreforedling av egne produkter. Det ble også orientert om ny forskrift om velferd for småfe der det bl.a. kreves tilgang på tett liggeunderlag til små lam. Dersom det er ønskelig å la dyra går ute hele eller deler av vinteren må det søkes om fritak for kravet om husdyrrom. I november ble det også i samarbeid med Økologisk Ideforum arrangert Etegilde på økologisk vis. All maten inklusiv vinen var økologisk. Mesteparten av råvarene ble skaffet lokalt og regionalt fra Alta til Harstad. Det ble servert ulike retter av økologisk lam. Arrangementet ble avholdt på Reisafjord Hotell i Sørkjosen kombinert med et fagseminar på dagtid. Fokus for fagsamlingen var lokal mat, videreforedling Fig. 1. Ulike retter basert på økologisk råstoff, fra og hvordan økologisk landbruk kan gi grunnlag for venstre: lammelår, gryte basert på lammeskav, lammegryte, fårikål. bedriftsutvikling på gården. Innledere her var Liv Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 1 nr 55 2006 Side 6

Solemdal fra Bioforsk Økologisk, Per Christian Rålm, OIKOS og Jane Johansen, Bios (serveringsbedrift i Nordreisa). Kokken ved Reisafjord Hotell hadde gjort en god jobb og produsert en rekke retter til nytelse både for øye og gane. Han ga uttrykk for at råvarene hadde svært god kvalitet og at det hadde vært interessant å lage et måltid basert på økologiske ingredienser. Representanter fra forbrukerne, produsentene, rådgivingstjenesten og forvaltningen var tilstede under arrangementet. Fig. 2. Utvalg av sauser: basilikumsaus, skogens hemmeligheter, peppersaus, kirsebærsaus og sopp-saus. 3.4. Informasjon om prosjektet I tillegg til informasjonen om prosjektet som ble gitt på det årlige møtet for forsøksringene i Troms og Finnmark, er infofolderen laget i 2004 litt justert. Noen av forsøksringene har også informert om prosjektet i sine medlemsskriv. Ellers har det ved ulike anledninger f.eks. i møte med forvaltere og faglagsrepresentanter blitt orientert om prosjektet. Det er også laget infoplakat om prosjektet og økologisk landbruk generelt som bl.a. ble brukt på Landbruksmessa i Balsfjord. Dessuten er det laget infoskriv som er sendt brukere, forsøskringer og andre interesserte. Side 7 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 1 nr 55 2006

4. Resultater og diskusjon Gårdsbesøkene i 2005 medførte at to bruk, ett i Karlsøy og ett i Lyngen, meldte seg inn i Debio før 1. mai og startet omlegging på hele bruket samtidig. Det er tanker om produksjon av grønnsaker og etter hvert urter og bær på begge brukene. På sikt kan også videreforedling av kjøtt bli aktuelt. Mange av de som har fått muligheter og begrensinger for omlegging til økolgoisk drift vurdert er positive, men det krever en viss modningstid for omleggingen starter. Det er behov for flere som lykkes med omlegging for å kunne dra andre med. Det er utført en del beregninger for å vise utslag i dekningsbidrag ved omlegging til økologisk drift. Nedenfor er det vist noen eksempel. Beregningene er utført ved hjelp av regneprogram laget av Bioforsøk Økologisk (NORSØK). Eksempel 1: Rikelig arel, men lav avling, plass til maks 66 vfs i fjøset. Alt. 1: Konvensjonell drift med 50 vfs som er utgangspunktet i dag. Avling: 200 FEm/daa Alt. 2: Økologisk drift med 50 vfs. Avling 150 FEm/daa (25% avlingsreduksjon) Alt. 3: Økologisk drift 66 vfs (utnyttet maks fjøsplass) Avling 150 FEm/daa Sone for areal- og kulturlandskapstillegg: 7 Sone for distriktstilskudd, kjøtt: 5 Alt.1 Alt. 2 Alt.3 Konv Øko Øko 50 vfs 50 vfs 66 vfs Antall dekar 229 229 229 Avling, FEm/daa 200 150 150 Antall vinterfôra sauer 52 52 66 Antall vfs. > 1 år pr 1.jan. 42 42 54 Kraftfôrprosent 20 20 20 Kg sauekjøtt 315 315 378 Kg lammekjøtt 1 149 1 149 1 485 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 1 nr 55 2006 Side 8

Inntekter Kjøtt 39 897 39 897 51 195 Merpris økokjøtt 0 575 742 Ull 9 986 9 986 12 704 Tilskudd kjøtt 32 451 32 451 41 644 Produksjonstilskudd dyr 25 116 25 116 32 292 AK-tilskudd + utmarksbeite 69 350 69 350 88 719 Tilskudd økodyr 0 5 460 7 020 Tilskudd økoareal 0 7 150 9 075 Sum inntekter 176 800 189 984 243 391 Variable kostnader Kraftôr 6 969 9 186 11 607 Såfrø 1 843 2 580 3 272 Kunstgjødsel 11 239 0 0 Kalk + ensilering 8 982 13 957 17 704 Andre variable kostnader 6 240 6 240 7 920 Sum variable kostnader 35 273 31 963 40 503 Bunnfradrag 5 500 5 500 5 500 DB buskap 136 027 152 522 197 388 DB pr daa 594 666 862 Differanse i forhold til alt.1 16 495 61 361 Refusjon avløserutgifter 14 784 14 784 19 008 Avgift til Debio 0 2 695 2 695 Behov for innkjøpt fôr, % 0 0 0 Eksempel 2. Fjøsplass til ca 200 vfs, men har i dag vel 150 vfs. Alt. 1: Økologisk drift med 202 vfs Avling: 215 FEm/daa (40% avlingsnedgang p.g.a sterkere beiting på innmark) Alt. 2: Konvensjonell drift med 156 vfs. (i dag) Avling: 360 FEm/daa Alt. 3: Økologisk drift med 156 vfs. Avling 260 FEm/daa (ca. 25% avlingsnedgang) Sone for areal- og kulturlandskapstillegg: 6 Sone for distriktstilskudd, kjøtt: 5 Side 9 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 1 nr 55 2006

Alt.1 Alt. 2 Alt.3 øko konv øko mer sau i dag i dag Antall dekar 206 206 206 Avling, FEm/daa 215 360 260 Antall vinterfôra sauer 202 156 156 Antall vfs. > 1 år pr 1.jan. 176 133 133 Kraftfôrprosent 18 15 15 Kg sauekjøtt 655 580 580 Kg lammekjøtt 4 342 3 302 3 302 Inntekter Kjøtt 144 357 110 743 110 743 Merpris økokjøtt 2 171 1 651 Ull 34 080 26 471 26 471 Tilskudd kjøtt 111 122 84 591 84 591 Produksjonstilskudd dyr 54 163 49 304 49 304 AK-tilskudd + utmarksbeite 132 600 120 000 120 000 Tilskudd økodyr 22 880 17 290 Tilskudd økoareal 11 330 11 330 Sum inntekter 512 703 393 630 423 901 Variable kostnader Kraftôr 46 852 22 399 30 458 Såfrø 6 532 5 234 5 234 Kunstgjødsel 13 957 Kalk + ensilering 17 419 13 957 13 957 Andre variable kostnader 24 240 18 720 18 720 Sum variable kostnader 95 043 74 266 68 369 Bunnfradrag 5 500 5 500 5 500 DB buskap 412 159 313 865 350 033 DB pr daa 2 001 1 524 1 699 Differanse i forhold til alt.1 98 295-36 168 Refusjon avløserutgifter 50 000 46 816 46 816 Avgift til Debio 2 580 2 580 Begge eksemplene viser større dekningsbidrag ved omlegging til økologisk drift. Omleggingtilskuddet er ikke regnet med i noen av eksemplene. Det kreves hele tiden at det gis informasjon om muligheten for omlegging til økologisk drift, og dette blir en viktig del av arbeidet i tredje prosjektår, samt oppfølging av de som har og driver og legger om. Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 1 nr 55 2006 Side 10

5. Konklusjoner Beregninger og vurderinger av muligheter og begrensninger for omlegging til økologisk drift på en del bruk i Tromsø og Finnmark, viser at mange har gode muligheter for å kunne legge om gårdsbruket til økologisk drift. Arealkrav i driftsbygning og skaffe nok grovfôr ved redusert gjødseltilgang er noen av utfordringene de fleste bruk med sauehold som legger om til økologisk drift,vil møte. Flere bruk har rikeleg med både fjøsplass og grovfôr slik at her vil det først og fremst være marked og omsetning av økologisk lam- og sauekjøtt som blir utfordringene. Først når flere legger om saueholdet til økologisk drift og lykkes med det, vil omfanget av økologisk sauehold i Troms og Finnmark øke. I tillegg er de økonomiske virkemidlene viktige. Side 11 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 1 nr 55 2006