Rapport forvaltningsrevisjon Omstillingsprogrammet i videregående opplæring Sør-Trøndelag fylkeskommune

Rapport forvaltningsrevisjon Omstillingsprogrammet i videregående opplæring Sør-Trøndelag fylkeskommune November 2005

FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden mars november 2005. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Det er den første forvaltningsrevisjonen som Revisjon Midt-Norge IKS utfører for Sør- Trøndelag fylkeskommune, og vi vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, 15.11.2005 Anna Ølnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Arve Gausen /s/ Forvaltningsrevisor

0) SAMMENDRAG I denne rapporten presenteres resultat fra en forvaltningsrevisjon om omstillingsprogrammet i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det er tatt utgangspunkt i strategiene - endre søkemønster for elever som ønsker studiekompetanse som sluttkompetanse (strategi 2) - reduksjon (halvering) av omvalg (strategi 5) Problemstilling for forvaltningsrevisjonen har vært: Er målsettingene i omstillingsprogrammet om studiekompetanse og omvalg fulgt opp på en tilfredsstillende måte? Revisjonskriteriene som vurderingene er gjort i forhold til har utgangspunkt i dokumenter knyttet til omstillingsprogrammet for videregående opplæring i STFK: Øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skal øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse til over 50 % flere elever velger allmennfag / studieforberedende opplæring som veien mot videre studier innen høyere utdanning - innsparing tilsvarende 5 klasser på yrkesfag for hvert år i forhold til 2003-2004. - samarbeid med ungdomstrinnet Reduksjon av omvalg: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skulle redusere omfanget av omvalg med 50 %. Bakgrunnsinformasjon, problemstilling og kriterier er nærmere beskrevet i første kapittel, det samme er metode for datainnsamling og analyse. Data fra inntaket i 2003, 2004 og 2005 ligger til grunn for resultatene og revisors vurderinger, i tillegg til gruppeintervju med rektorer, rådgivere og inspektører ved syv videregående skoler, samt opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen. Søkerstatikken viser at det er omtrent 41,5 % som har søkt seg til grunnkurs som gir studiekompetanse (allmennfag) i 2005, noe som tilsier at en ligger nokså langt fra målet minimum 50 %. Revisor registrerer at skolene har økt fokus på målsettingen, og at det er en utvikling på gang av tiltak som på sikt kan gi økt søkning til allmennfagene. Det ser ut til at det er mye å gå på når det gjelder samarbeid på rådgivernivå mellom ungdomsskolene og videregående skoler. Dette samarbeidet kan gjerne bestå av flere videregående skoler og ungdomsskoler innenfor et geografisk område. Det er viktig at rådgiverne i de to skoleslagene har en felles forståelse av utfordringene elevene står overfor når det gjelder riktig valg av utdanning. Det er også viktig at rådgivningstjenesten i grunnskolen har kjennskap til at rettigheter som påbygning og omvalg også kan få uheldige konsekvenser for grupper av elever. Rådgivere i grunnskolen bør gis god kjennskap til innholdet og kravene i studieprogrammene i videregående skole, og til fleksibiliteten som finnes i valg av fag og muligheter for fagkombinasjoner. De videregående skolene og fylkeskommunen sentralt bør være offensive med å gi slik informasjon. Målsettingen om omvalg gjelder tiltak for å redusere omfanget av omvalg med 50 %. Tiltak for å nå denne målsettingen er lite konkretisert, og et system for å få presise oversikter over mønster og uvikling er mangelfullt utviklet. Revisor anbefaler at det utvikles oversikter for dette, slik at strategien kan evalueres og følges opp på en god måte.

Ettersom omstillingsprogrammet er fylkeskommunens opplæringsstrategi anbefaler vi at det gjøres en vurdering i forhold til hvordan styringskortene kan brukes til å måle status og utvikling i forhold til disse strategiene. Det kan se ut som at manglende samsvar mellom elevtallsvekst og plasser i Trondheimsområdet fører til at de elevene som har lavest konkurransepoeng blir tatt inn på skoler et stykke fra hjemstedet (utenfor Trondheim). Dette er en utfordring som skolene sammen med fylkeskommunens ledelse bør søke å finne løsninger for. Avslutningsvis vil revisor konkludere med at de to strategiene, som er undersøkt her, henger sammen med hverandre. Elever med høye konkurransepoeng, som planlegger å oppnå studiekompetanse etter yrkesfag, konkurrerer ut elever med lav poengsum. Disse elevene havner på studieretninger med undersøkning, og som kanskje er studieretninger de ikke er motiverte eller har forutsetninger for å gjennomføre. Disse elevene ser ut til å utgjøre en betydelig del av omvelgerne.

0 SAMMENDRAG 1 BAKGRUNN...2 1.1 INNLEDNING...2 1.2 OMSTILLINGSPROGRAMMET FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING...2 1.3 PROBLEMSTILLING...3 1.4 REVISJONSKRITERIER...3 1.5 METODE...3 2 STUDIEKOMPETANSE SOM SLUTTKOMPETANSE...5 2.1 INNTAKSDATA...5 2.2 DATA FRA INTERVJU...8 2.3 REVISORS VURDERING...14 3 REDUKSJON AV OMVALG...16 3.1 INNLEDNING...16 3.2 ELEVDATA...16 3.3 INTERVJUDATA...17 3.4 REVISORS VURDERING...19 4 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER...21 KILDER VEDLEGG 1

1 BAKGRUNN 1.1 Innledning Daværende fylkesrevisjonen fikk i sak 03/2005 i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon som omhandler oppfølging av omstillingsprogrammet for videregående opplæring 2004-2007. I brev av 02.03.05 fra kontrollutvalgets sekretariat ble det pekt på at det kan være interessant å se nærmere på konsekvenser av omstillingsprogrammet, og hvordan dette håndteres ute i skolene. I samråd med kontrollutvalgets sekretariat ble oppstart av prosjektet utsatt til august 2005 og overtatt av Revisjon Midt-Norge IKS. 1.2 Omstillingsprogrammet for videregående opplæring Sør-Trøndelag fylkeskommunes omstillingsprogram for videregående opplæring er kommet i stand som følge av at elevtallet i fylkeskommunen er beregnet å øke med nærmere 1900 elever i perioden 1999-2007. Samtidig med at fylkeskommunen må finne plasser til det økte elevtallet er det behov for å kostnadseffektivisere opplæringen. Dette er bakgrunnen for omstillingsprogrammet. Omstillingsprogrammet har vært organisert i to selvstendige prosjekter: Skole- og tilbudsstruktur og Pedagogikk og arkitektur. I planfasen ble disse to prosjektene organisert som to prosjekt med felles styringsgruppe. I oppfølgingsfasen er prosjektene helt atskilt, der Pedagogikk og arkitektur er lagt til Bygge- og eiendomstjenesten, og Skole- og tilbudsstruktur er lagt direkte under fylkesrådmannen og gjelder som strategi innen opplæringsområdet. Fylkestinget har vedtatt følgende strategier i omstillingsprogrammet: 1) Flere elever pr. lærer 2) Endre søkemønster for elever som ønsker studiekompetanse som sluttkompetanse 3) Effektiv skoledrift, strukturelle endringer, faglige sentra, VO og inntak 4) Gjennomgang av opplæringstilbud utenom den rene ungdomsopplæring (studieretning annet) 5) Reduksjon (halvering) av omvalg 6) Ny ressursberegningsmodell 7) Fortsette arbeidet med å utarbeide normtall 8) Avsette pott til virkemiddeltiltak I halvårsrapporten for 2005 oppsummerer fylkesrådmannen at økonomimålet er innfridd, men at en ikke har lykkes å oppnå målene innen følgende to strategier: 2) Endre søkemønster for elever som ønsker studiekompetanse som sluttkompetanse Strategien har som mål å øke søkningen til de studieforberedende studieretningene. Det skal satses på å gjøre allmennfag attraktivt og samarbeid med grunnskolen om rådgiving. For å nå målsettingen vektlegges markedsførings- og informasjonstiltak overfor grunnskolen, foreldre og elever, og dialog mellom den enkelte videregående skole og nærskolene. 5) Reduksjon (halvering) av omvalg Strategien har som mål å halvere omfanget av omvelgere. Omstillingsprogrammet ble satt i verk for å redusere kostnadene og for å øke det lokale handlingsrommet ved den enkelte skole. Fylkesrådmannen konkluderte i årsrapporten for 2004 med at det ikke er vesentlige avvik mellom målene i omstillingsprogrammet og resultatene som er oppnådd til nå. Generelt har STFK kommet i en bedre og mer oversiktlig økonomisk situasjon enn på lenge. Økonomi er en side av omstillingsprogrammet, tilpassing av opplæringen til elevenes forutsetninger og behov er en annen. 2

1.3 Problemstilling Revisjon Midt-Norge IKS (heretter kalt revisjonsselskapet) har hatt oppstartsdialog med Kontrollutvalgsekretariat Midt-Norge IKS (heretter kalt bestillerselskapet) og fylkesrådmannen. Gjennom ble har man blitt enig om å avgrense prosjektet til de to strategiene som fylkesrådmannen foreløpig har konkludert med som mangelfullt oppfylt. Det gjelder strategiene om studiekompetanse som sluttkompetanse og reduksjon av omvalg. I dialogen med fylkesrådmannen har det blitt signalisert ønsker om å se på hvordan skolene har tatt tak i målsettingene i omstillingsprogrammet. Problemstilling for forvaltningsrevisjonen er derfor: Er målsettingene i omstillingsprogrammet om studiekompetanse og omvalg fulgt opp på en tilfredsstillende måte? 1.4 Revisjonskriterier Kilde for valg av kriterier er prosjektbeskrivelse og handlingsplanen knyttet til omstillingsprogrammet, og de operasjonaliserte målsettingene når det gjelder økt andel som velger studiekompetanse som sluttkompetanse og reduksjon av omvalg. I tillegg til å se på eventuelle effekter og resultat av målsettingene vil vi se på om eventuelle tiltak som har blitt satt i gang. Omstillingsprogrammet for videregående opplæring: Øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skal øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse til over 50 % flere elever velger allmennfag / studieforberedende opplæring som veien mot videre studier innen høyere utdanning - innsparing tilsvarende 5 klasser på yrkesfag for hvert år i forhold til 2003-2004. - samarbeid med ungdomstrinnet Reduksjon av omvalg: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skulle redusere omfanget av omvalg med 50 %. 1.5 Metode Revisor har benyttet inntaksdata fra opplæringsavdelingen for å få et bilde av søketendensen og inntakssituasjonen. For å få et bilde av utviklingen er det brukt data fra inntaket pr medio juli for årene 2003, 2004 og 2005. Disse dataene gir bilde av utviklingen i søkemønster og kapasitet. De er ikke helt presise i forhold til endelig opptak. Data fra strategi- og budsjettdokumentet for 2006 (2006-2009), FU-sak 138/2005 og fylkesrådmannens orientering om inntaket 2005/2006 er også brukt som datagrunnlag i rapporten. I vedlegget til strategi- og budsjettdokumentet finnes blant annet styringskortene til alle skolene. Det er ikke lagt inn målinger der som vedrører disse strategiene. FU-sak 138/2005 ble lagt fram for fylkesutvalgets møte den 1. september og inneholdt søknadsstatistikk pr 23. august 2005. Det finnes ikke presise og oppdaterte data om utviklingen innen omvalg for de siste årene. Elever har mulighet til å velge om studieretninger fram til 1. oktober uten at det regnes som omvalg. Status for dette har vi ikke hatt mulighet til å skaffe før sluttføringen av rapporten. 3

For få et bilde av status for hvilke tiltak som planlegges, eller er satt i gang ved ulike skoler, har vi intervjuet ledelse og rådgivere ved syv skoler. I intervjuene har rådgivere og andre personer som har en sentral funksjon i forhold til rådgivning deltatt i tillegg til rektor. Ved en skole var det bare rektor som deltok, og ved en annen deltok ikke rektor, men andre personer i skolens ledelse. Skolene er tilfeldig valgt ut, og skal dekke en bredde ut fra geografi, størrelse og tilbud. Den administrative ledelsen i fylkeskommunen er også intervjuet. Intervjuene er verifiserte. Et rapportutkast har vært på høring i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen, ved opplæringsdirektøren, har gitt tilbakemelding om at de har lest rapporten og at de ikke har innvendinger eller kommentarer til rapportutkastet. Sluttrapporten er uendret i forhold til rapportutkastet som gikk på høring. I denne undersøkelsen brukes begrep som bygger på nåværende organisering av videregående opplæring. Fra høsten 2006 trer nye studieprogram i kraft som følge av kunnskapsreformen. Dagens 15 studieretninger blir erstattet av 12 studieprogram. Forvaltningsrevisjonen har vært utført av Revisjon Midt-Norge IKS. Ansvarlig forvaltningsrevisor har vært Anna Ølnes, og Arve Gausen har vært medarbeider på prosjektet. 4

2 STUDIEKOMPETANSE SOM SLUTTKOMPETANSE Denne målsettingen i omstillingsprogrammet går ut på at andelen som velger studiekompetanse som sluttkompetanse skal økes til over 50 % innen 2007. Målet innebærer større fokus på veien fram til sluttkompetanse. Det innebærer reduksjon av VKII allmennfaglig påbygning 30-timerskurset og en reduksjon i yrkesfaglig løp som fører fram til yrkeskompetanse med studiekompetanse (formgivingsfag og medier og kommunikasjon). 2.1 Inntaksdata I dette avsnittet presenteres oversikter som viser utviklingen i søkemønster og inntak fra skoleåret 2003/2004 og fram til årets inntak (2005/2006). Det mest presise bildet på elevfordelingen mellom yrkesfaglige og allmennfaglige studieretninger vises i grunnkursdataene. Tabellen nedenfor ble presentert i rådmannens informasjon om inntaket foran skoleåret 2005/2006. Tabellen viser at det er undersøkning til allmenne, økonomiske og administrative fag, mens det er oversøkning til yrkesfagene, samt idrettsfag og musikk, dans og drama. Tabell 1 viser at av de totalt 3 959 elevene som søkte seg til videregående skoler i 2005 var det 1 665 som søkte seg til allmenne, økonomiske og administrative fag (inklusive musikk, dans og drama og idrettsfag), mens de øvrige søkte seg til yrkesfag. Dette utgjør en fordeling på ca 41,5 ved allmennfag og 58,5 % yrkesfag. Tabell 1 Søker- og inntaksdata på grunnkurs i videregående skoler i Sør-Trøndelag 2005. 2005/2006 Plasser Søkere Oversøkning Inntatt Ledige GK ALLMENNE, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE FAG 1 358 1 174 86,45 % 1 302 29 GK BYGGFAG 238 293 123,11 % 242-9 GK ELEKTROFAG 224 259 115,63 % 224-1 GK FORMGIVINGSFAG 265 269 101,51 % 259 5 GK HELSE- OG SOSIALFAG 439 461 105,01 % 448-24 GK HOTELL- OG NÆRINGSMIDDELFAG 280 185 66,07 % 262 9 GK IDRETTSFAG 273 299 109,52 % 268 1 GK KJEMI- OG PROSESSFAG 38 28 73,68 % 34 1 GK MEDIER OG KOMMUNIKASJON 79 187 236,71 % 76 1 GK MEKANISKE FAG 397 358 90,18 % 377 9 GK MUSIKK, DANS OG DRAMA 120 192 160,00 % 117 3 GK NATURBRUK 81 68 83,95 % 77 2 GK SALG OG SERVICE 112 120 107,14 % 101 6 GK TEKNISKE BYGGFAG 132 89 67,42 % 146-16 GK TREARBEIDSFAG 31 15 48,39 % 26-1 TOTALT 4 067 3 997 98,28 % 3 959 15 Tabellene 2 5 er basert på inntaksdata pr. juli for alle tre årene og på alle nivåene (grunnkurs, VK1 og VK2). Plasstallene er inklusive overbooking og er derfor noe høyere enn budsjetterte plasstall. Prosentkolonnene viser utvikling fra år til år. For alle studieretningene er det en viss økning i perioden, noe som skyldes elevtallsveksten i Trondheimsregionen. Det er beregnet en elevtallsvekst i de videregående skolene på 1900 fra 1999-2007, og fra 2005 er om lag 1300 av disse inne i de videregående skolene. Enkelte skoler i Trondheimsområdet har nedgang i noen studieretninger. Det kan også skyldes overføring av plasser til Byåsen videregående skole og andre skoler. Tabell 2 nedenfor viser utvikling i søkning og inntak til allmenne, økonomiske og administrative fag (AA). Vi ser at det hvert år har vært flere plasser enn søkere og at antallet som blir tatt inn ligger under 5

plasstallet. Vi ser dessuten at det er en viss økning primærsøkere, både i 2003 og 2005, og at det var en økningen var noe større i 2005 enn i 2004. Tabell 2 Plass-, søker, og inntakstall ved allmenne, økonomiske og administrative fag i videregående skoler i Sør-Trøndelag. Grunnkurs, VK1 og VK2. Antall og prosent utvikling fra år til år. Plasser Klasser Primærsøkere Tatt inn 2003 2004 % 2005 % 2003 2004 2005 2003 2004 % 2005 % 2003 2004 % 2005 % Skjetlein Selbu 49 53 108 % 66 125 % 1,5 1,5 1,5 46 55 120 % 67 122 % 45 53 118 % 67 126 % Brundalen 73 103 141 % 151 147 % 2,5 2,5 5 59 51 86 % 107 210 % 69 103 149 % 141 137 % Frøya 49 47 96 % 44 94 % 1,5 1,5 1,5 43 47 109 % 43 91 % 44 47 107 % 44 94 % Gauldal 102 90 88 % 99 110 % 3,5 3,5 3 105 113 108 % 100 88 % 100 90 90 % 99 110 % Heimdal 242 262 108 % 268 102 % 8,5 8,5 11 231 251 109 % 278 111 % 239 262 110 % 268 102 % Hitra 43 32 74 % 41 128 % 1,5 1,5 1,5 34 29 85 % 39 134 % 36 29 81 % 38 131 % Hemne 58 66 114 % 67 102 % 2 2 2,5 61 64 105 % 67 105 % 52 63 121 % 65 103 % Meldal Oppdal 89 88 99 % 72 82 % 3 3,5 2,5 87 86 99 % 73 85 % 86 83 97 % 72 87 % Rissa 76 67 88 % 57 85 % 2,5 3 2 66 52 79 % 60 115 % 68 54 79 % 57 106 % Røros 44 64 145 % 85 133 % 1,5 2,5 1 33 55 167 % 80 145 % 36 62 172 % 84 135 % Ladejarlen Åfjord 62 57 92 % 61 107 % 2 2 2 58 52 90 % 53 102 % 57 55 96 % 57 104 % Orkdal 196 174 89 % 278 160 % 7 5,5 6 176 163 93 % 170 104 % 185 163 88 % 174 107 % Ringve 257 247 96 % 257 104 % 9 9 9 210 177 84 % 169 95 % 243 232 95 % 257 111 % Strinda 332 334 101 % 356 107 % 11,5 11,5 12 353 340 96 % 349 103 % 329 331 101 % 352 106 % Melhus 116 122 105 % 133 109 % 4 5 5 111 114 103 % 102 89 % 115 121 105 % 116 96 % Malvik 172 176 102 % 180 102 % 6 6 6 177 161 91 % 187 116 % 166 172 104 % 180 105 % Adolf Øien 332 337 102 % 356 106 % 12 11 12 363 358 99 % 328 92 % 325 337 104 % 357 106 % Byåsen 0 90 0 % 180 200 % 0 0 6 0 140 0 % 256 183 % 0 90 0 % 180 200 % Trondh katedr 344 348 101 % 451 130 % 12 12 15,5 351 359 102 % 444 124 % 337 341 101 % 423 124 % Gerh Sch 314 322 103 % 328 102 % 13 13 13 300 240 80 % 245 102 % 306 302 99 % 317 105 % Tiller 154 146 95 % 175 120 % 5,5 7 6 107 154 144 % 169 110 % 150 109 73 % 174 160 % Fosen 87 59 68 % 82 139 % 3,5 2,5 3 76 67 88 % 86 128 % 85 57 67 % 77 135 % SUM 3191 3284 103 % 3787 115 % 113,5 114,5 127 3047 3128 103 % 3472 111 % 3073 3156 103 % 3599 114 % Tabell 3 nedenfor viser at antallet plasser innenfor studieretningene musikk, dans og drama og idrett økte en del fra 2003 til 2004, og at det var en noe svakere økning fra 2004 til 2005. Det har vært oversøkning alle årene til disse plassene, og i år økte antall inntatte elever med 13%. 6

Tabell 3: Plass-, søker, og inntakstall ved musikk, dans og drama og idrettsfag i videregående skoler i Sør-Trøndelag. Grunnkurs, Vk1 og VK2. Antall og prosent utvikling fra år til år. Plasser Klasser Primærsøkere Tatt inn 2003 2004 % 2005 % 2003 2004 2005 2003 2004 % 2005 % 2003 2004 % 2005 % Heimdal 228 267 117 % 278 104 % 8 8 9 247 307 124 % 380 124 % 221 254 115 % 287 113 % Oppdal 78 88 113 % 87 99 % 3 3 3 118 111 94 % 139 118 % 72 83 115 % 87 105 % Orkdal 112 117 104 % 133 114 % 3,5 4 4,5 116 117 101 % 126 108 % 109 113 104 % 126 112 % Ringve 86 88 102 % 90 102 % 3 3 3 93 120 129 % 105 88 % 82 81 99 % 90 111 % Strinda 102 101 99 % 119 118 % 3,5 3,5 4 111 135 122 % 105 78 % 102 100 98 % 118 118 % Melhus 79 98 124 % 127 130 % 3 3 3 78 91 117 % 109 120 % 78 93 119 % 118 127 % Malvik 78 87 112 % 86 99 % 3 3 3 69 66 96 % 81 123 % 78 81 104 % 86 106 % Trondheim 87 90 103 % 90 100 % 4 3 3 123 153 124 % 125 82 % 86 90 105 % 110 122 % Fosen 79 87 110 % 89 102 % 3 3 3 82 89 109 % 98 110 % 78 84 108 % 85 101 % SUM 929 1023 110 % 1099 107 % 34 33,5 35,5 1037 1189 115 % 1268 107 % 906 979 108 % 1107 113 % Tabell 4 viser at antall plasser på allmennfag påbygning 20- og 30-timerskursene øker, og størst var økningen i 2005. Det er en klasse mer i år enn i 2004, og en halv klasse mer enn i 2003. Søkningen er jevnt stigende, mens antallet som var tatt inn pr. juli 2005 var litt redusert i forhold til 2004. Tabell 4: Plass-, søker, og inntakstall ved allmennfag påbygning, 20 timer og 30 timer i videregående skoler i Sør-Trøndelag. Grunnkurs, VK1 og VK2. Antall og prosent utvikling fra år til år. Plasser Klasser Primærsøkere Tatt inn 2003 2004 % 2005 % 2003 2004 2005 2003 2004 % 2005 % 2003 2004 % 2005 % Skjetlein 17 16 94 % 16 100 % 0 0 0 18 21 117 % 16 76 % 17 16 94 % 16 100 % Selbu 7 14 200 % 8 57 % 0 0,5 0,5 9 11 122 % 5 45 % 7 14 200 % 8 57 % Brundalen 89 76 85 % 45 59 % 3 0,5 1 139 178 128 % 161 90 % 89 76 85 % 45 59 % Frøya 6 10 167 % 26 260 % 0,5 0,5 0 3 4 133 % 18 450 % 4 6 150 % 18 300 % Gauldal 19 14 74 % 28 200 % 0 3 1 22 11 50 % 15 136 % 19 14 74 % 24 171 % Hitra 14 14 100 % 18 129 % 0,5 0,5 0 4 10 250 % 7 70 % 4 11 275 % 12 109 % Hemne 14 15 107 % 22 147 % 0,5 0,5 0,5 7 10 143 % 8 80 % 7 12 171 % 16 133 % Meldal 20 15 75 % 16 107 % 0 0 0,5 13 15 115 % 21 140 % 18 16 89 % 16 100 % Oppdal 25 20 80 % 25 125 % 1 1 0 21 22 105 % 12 55 % 22 20 91 % 20 100 % Rissa 16 15 94 % 30 200 % 0,5 0,5 1 10 15 150 % 15 100 % 10 15 150 % 13 87 % Røros 16 16 100 % 24 150 % 0,5 0,5 1 10 12 120 % 18 150 % 10 14 140 % 22 157 % Ladejarlen 30 0 0 % 30 300 % 1 0 1 36 0 0 % 0 100 % 30 0 0 % 30 300 % Orkdal 16 14 88 % 30 214 % 0,5 1 1 29 25 52 % 30 120 % 16 14 88 % 30 214 % Melhus 30 28 93 % 30 107 % 1 1 1 34 47 138 % 35 74 % 30 28 93 % 30 107 % Trondh katedr 60 56 93 % 60 107 % 2 2 0 79 62 78 % 66 106 % 60 56 93 % 60 107 % Gerh Sch 0 88 0 % 90 102 % 0 0 2 0 66 0 % 84 127 % 0 88 0 % 90 102 % Tiller 30 28 93 % 30 107 % 1 0 1 67 66 99 % 92 139 % 30 88 293 % 30 34 % Fosen 8 16 200 % 29 181 % 0 0 1 4 12 300 % 8 67 % 4 13 325 % 10 77 % SUM 417 455 109 % 557 122 % 12 11,5 12,5 505 587 116 % 611 104 % 377 501 133 % 490 98 % Ser vi på tabell 5 nedenfor har det vært jevn økning i søkermengden til yrkesfag. Mye av det kan tilskrives elevtallsveksten. Vi ser at antallet klasser innenfor yrkesfag gikk ned med fem klasser fra 2003 til 2005, og økte igjen med 42 fra 2004 til 2005. 7

Tabell 5: Plass-, søker, og inntakstall ved yrkesfag i videregående skoler i Sør-Trøndelag. Grunnkurs, VK1 og VK2. Antall og prosent utvikling fra år til år. Plasser Klasser Primærsøkere Tatt inn 2003 2004 % 2005 % 2003 2004 2005 2003 2004 % 2005 % 2003 2004 % 2005 % Skjetlein 167 171 102 % 208 122 % 12 11 14 146 165 113 % 190 115 % 167 171 102 % 202 118 % Selbu 90 93 103 % 108 116 % 6,5 6,5 7,5 83 77 93 % 56 73 % 90 92 102 % 108 117 % Brundalen 868 819 94 % 842 103 % 61 53 57 1085 1119 103 % 1169 104 % 864 818 95 % 857 105 % Frøya 100 106 106 % 107 101 % 8 7,5 8 94 85 90 % 93 109 % 98 101 103 % 107 106 % Gauldal 275 278 101 % 290 104 % 19 18 19 264 239 91 % 284 119 % 268 248 93 % 292 118 % Heimdal 164 91 55 % 75 82 % 12 5 5 190 138 73 % 140 101 % 363 91 25 % 66 73 % Hitra 79 84 106 % 76 90 % 5,5 5,5 5,5 65 66 102 % 67 102 % 78 84 108 % 76 90 % Hemne 84 92 110 % 81 88 % 6,5 6 6 72 71 99 % 74 104 % 84 91 108 % 81 89 % Meldal 291 325 112 % 333 102 % 20,5 18,5 21,5 274 321 117 % 322 100 % 286 320 112 % 332 104 % Oppdal 130 141 108 % 132 94 % 9 8 9 121 134 111 % 120 100 % 124 140 113 % 132 94 % Rissa 93 105 113 % 134 128 % 6 6 8,5 91 79 87 % 109 90 % 93 105 113 % 135 129 % Røros 142 166 117 % 181 109 % 9,5 8,5 11,5 123 134 109 % 138 138 % 129 160 124 % 229 143 % Ladejarlen 438 431 98 % 427 99 % 31,5 30,5 29,5 438 399 91 % 334 103 % 435 430 99 % 434 101 % Åfjord 80 81 101 % 86 106 % 5,5 5,5 5 103 107 104 % 90 84 % 73 81 111 % 86 106 % Orkdal 142 147 104 % 146 99 % 10 10 10 165 150 91 % 180 120 % 138 141 102 % 146 104 % Ringve 115 103 90 % 105 102 % 9 7 7 205 159 46 % 138 92 % 115 103 90 % 105 102 % Strinda Melhus 252 246 98 % 258 105 % 17,5 17,5 17,5 296 257 87 % 282 110 % 252 245 97 % 258 105 % Malvik 128 118 92 % 116 98 % 7,5 7,5 9 146 135 92 % 151 112 % 128 114 89 % 116 102 % Adolf Øien 60 60 100 % 60 100 % 4 4 4 104 105 101 % 97 92 % 60 60 100 % 60 100 % Byåsen 0 270 0 % 315 117 % 0 0 21 0 424 0 % 572 5720 % 0 269 0 % 315 117 % Trondheim Gerh Sch 128 139 109 % 133 96 % 9 9 9 155 180 116 % 181 101 % 128 131 102 % 133 102 % Tiller 341 345 101 % 371 108 % 23 23 24,5 364 424 116 % 477 113 % 337 345 102 % 369 107 % Fosen 239 277 116 % 245 88 % 16 15,5 16 310 226 73 % 176 78 % 231 274 119 % 244 89 % SUM 4406 4688 106 % 4829 103 % 308,5 283 325 4894 5194 106 % 5440 105 % 4541 4614 102 % 4883 106 % 2.2 Data fra intervju 2.2.1 Planlegging og profilering av studietilbudet Ungdommene har rett til å selv velge utdanningsretning fra de er 15 år. Dette skaper utfordringer i forhold til at de da velger utdanning som er tilpasset deres behov og kompetanse. Utgangspunktet for at fylkeskommunen har satt studiekompetanse som sluttkompetanse som en av strategiene i omstillingsprogrammet er at mange elever søker seg til yrkesfag selv om de har som sluttmål å få studiekompetanse. Dette har vært et prinsipp i den videregående opplæringen i Sør-Trøndelag, og det har ligget til grunn for rådgivningen i grunnskolen at søkere skal oppmuntres til å få studiekompetanse ved først å ta yrkesfag. Nå har man i omstillingsprogrammet snudd denne målsettingen, og det er denne gruppen fylkeskommunen har rettet seg inn mot når det gjelder dreining av søkemønster. Ved siden av å få de som ønsker studiekompetanse inn på allmennfag med en gang er det en målsetting å finne tiltak for å øke attraktiviteten til allmennfag. I en årrekke har søknaden til allmennfag vært en god del lavere kapasiteten. 8

Fra skolenes side er det satt i gang ulike tiltak for å øke interessen for allmennfag. Flere av skolene har deltatt i fylkeskommunens prosjekt som går ut på å gjøre allmennfag mer attraktivt. Tiltak som har vært satt i gang er endring av undervisningsmetoder, blant annet ved å gjøre opplæringen mer IKT basert. Den elektroniske læringsplattformen Fronter brukes mer i opplæringen, og noen skoler tilbyr kurs for ungdomsskolene i nærområdet for å gjøre elevene mer kjent med undervisningsopplegget. Skolene foretar også noen grep i tilbudet, for å få elever som normalt ville ha valgt studiekompetanse gjennom yrkesfag, til å velge allmennfag. Eksempler på det er å tilby innslag av yrkesfag ved studieretning for allmennfag. Eksempler på dette er Heimdal og Brundalen videregående skoler som har tatt inn elever til et spesielt allmennfaglig løp med elektrofag i tillegg. Over tre år på allmenn kan disse elevene tilegne seg grunnkurskompetanse innen elektrofag. Tilbudet er krevende og flere elever har sluttet med elektrotillegget og gått over til ordinært allmenntilbud. Både til Heimdal videregående skole og til de andre videregående skolene i fylket er det oversøking til enkelte yrkesfag og studieretninger som idrettsfag og musikk, dans, drama. Skolen har, i likhet med resten av de videregående skolene, utfordringer med å gjøre allmennfag mer attraktivt slik at flere søker seg dit. Elever som avslutter grunnskolen har behov for andre fag når de kommer til videregående. Derfor vektlegger skolen å kunne tilby potensielle allmennfagselever fleksible og tidsmessige lokaler, nye og spennende studieretnings- og valgfag og et godt og trygt læringsmiljø med høyt faglig innhold. Gauldal videregående skole har satt i gang en 3-årig plan med fokus på å gjøre undervisningen ved allmennfag mindre teoretisk. De har innført nye valgfag som er rettet mot kultur, formgiving, idrett, revy, musikk og sang. I tillegg har skolen et større tverrfaglig lokalt kulturprosjekt, med turer til nasjonalparken Forolhogna, til Røros og til kysten. Fosen videregående skole deltar også i et moderniseringsprosjekt for allmennfag. I dette prosjektet er entreprenørskap som valgfag ved allmennfag sentralt, og skolen samarbeider med kommunen og næringslivet i distriktet. Fylkeskommunen sentralt har ikke vært involvert i prosjektet. Ved Adolf Øien videregående skole, som har allmennfag i tillegg til studieretningen salg og service, er fokus satt på undervisningsmetoder og læringsmiljø. Skolen har ikke deltatt i prosjektet attraktivt allmennfag. De har ikke inntrykk av at prosjektet har hatt særlig gjennomslagskraft. De er likevel optimistiske med tanke på at ledelsen i fylkeskommunen ser ut til å ha et nytt forsterket fokus på dette området. Målsettingen om å øke andelen som velger studiekompetanse som sluttkompetanse er nært knyttet til rådgivningen i grunnskolen. En viktig motivasjon for å velge studiekompetanse gjennom yrkesfag antas å være utsikten til et par år med mindre faglig press. Ved Ringve videregående skole er det utarbeidet et nytt opplegg for yrkes- og utdanningsorientering foran dette skoleåret, som følge av intensjonene i kunnskapsløftet. Opplegget er i hovedsak rettet inn mot elevene ved allmennfag. Det er et større behov for motivasjon underveis ved den studieretningen enn ved andre studieretninger. Ringve har en god del faglig svake søkere på denne studieretningen, og målet er at de skal bli faglig sterke i løpet av tiden de er ved skolen. I en interessetest kartlegges interesseprofilen til alle allmennfaggruppene. Denne profilen danner grunnlag for veiledningen framover, og den ligger også til grunn for arbeidet med å skaffe grunnkurselevene hospiteringsplass. En dags bedriftshospitering er et tilbud til grunnkurselevene ved allmennfag. De skriver en rapport fra hospiteringen i norskfaget, og norskfaget brukes dessuten til å skrive karriereplan. 9

Interessetesten og bedriftshospiteringen brukes også i forbindelse med informasjonen om neste års fagvalg for grunnkurselevene. Ringve har hentet inspirasjon fra Ulsrud videregående skole i Oslo, hvor de har lykkes med denne metoden. Skolen har deltatt i fylkeskommunens prosjekt om attraktivt allmennfag, og brukte prosjektmidler til en studietur til Stovner videregående skole. Fylkeskommunens prosjekt har inspirert til et eget prosjekt ved skolen. Resultatene i elevinspektørene har også vært brukt for å se hvor det er forbedringspotensial. Prosjektet ved Ringve har hatt som mål å: - få flere søkere til allmennfag, - få til en differensiert og tilpasset opplæring for elevene på allmennfag, - få motiverte elever og lærere, - elevene skal oppleve opplæringen i de ulike fagene som variert og engasjerende. Prosjektet er organisert med prosjektleder, styringsgruppe og referansegruppe, der blant annet foreldre og fylkespolitikere er representert. Prosjektet er delt inn i delprosjektene norsk, økonomi/realfag, engelsk og profilering. Delprosjektet om profilering går blant annet ut på å gjøre allmennfag kjent i ungdomsskolen. Tiltakene som inngår prosjektet er: - fagdager, - lærere i team, - elevmedvirkning, - samarbeid med foresatte, - læringsplattform (fronter), - IKT i alle fag - profilering av studieretningen. Fagdager går ut på å samle alle timene i norsk, engelsk, matematikk og økonomi. Fordelen er at dagene blir mindre oppstykket, elevene får bedre tid til fordypning og mulighetene for differensiering blir bedre. Dessuten kan gruppestørrelser og arbeidsmåter i varieres i større grad. Det er en målsetting at prosjektet også skal sluse elever som ønsker studiekompetanse rett inn på allmennfaglig studieretning. Andel elever på allmennfag ved Hitra videregående skole er redusert til og med 2004/2005, da andelen var 16%. I 2005/2006 er andelen elever ved allmennfag ca 32%. Det er for tidlig å si om det er en ny trend, men dersom det er det, har de noen forklaringer på hvorfor. De mener det kan skyldes at de har klart å opprettholde en bredde i tilbudet ved nivåsamkjøring. En annen forklaring kan være at de har samlet allmennfagelevene i en egen fløy med glassvegger mellom undervisningsrommene. På den måten utnyttes arealene og lærerressursene mer effektivt og det skaper tilhørighet for elevene ved studieretningen. Også ved Hitra videregående skole har alle allmennfagelevene bærbar pc, utlånt av skolen. I tillegg til at det øker attraktiviteten i rekrutteringssammenheng, gir det god læringsstøtte og en bedre, og mer effektiv informasjonsutveksling. De mener at arealene på skolen utnyttes mye bedre ved at elevene tar i bruk friarealer i læringssammenheng. Et tilbud i fotball valgfag har medført at elever, som ellers ville søkt idrettsfag et annet sted, søker allmennfag ved denne skolen. Øymodellen er også viktig for å øke attraktiviteten. Gjennom dette samarbeidet (med Frøya videregående skole) kan en tilby langt flere fag enn de som er ved skolen. 10

Ved Hitra videregående skole er de spente på hvordan kunnskapsreformen vil slå ut for distriktsskolene når de nye studieprogrammene blir innført. Kravet om minimum 20 timer programfag vil stille skolen overfor store ufordringer når det gjelder ressurser og mangfold. Dessuten kan kravet om B og C-språk (i ungdomsskolen) skape vanskeligheter. Elevene vil ha forventninger om å finne de samme språkene i videregående som i ungdomsskolen. Til dels kan dette løses elektronisk, men de mener det er en grense for hvor mye skolen kan bruke av nettløsninger. Elevene trenger et faglig og sosialt miljø. Denne utfordringen har de ikke funnet noen løsning på og det holder ikke med Petter-smart løsninger, slik skolene ofte er vant til å løse sine problemer. Foreløpig er man oppmerksom på dette, men det er ikke satt i gang noe konkret arbeid med å finne løsninger på dette fra fylkeskommunen side. Skolen etterlyser initiativ fra fylkesrådmannen til felles løsninger. 2.2.2 Samarbeid med ungdomsskolen om rådgivning Tiltak som styrker samarbeidet om rådgivning i grunnskolen er et av tiltakene som foreslås i omstillingsprogrammet for øke andelen elever som velger studiekompetanse som sluttkompetanse og redusere andelen som foretar omvalg. Fylkeskommunen har en oppgave med å bistå rådgivere i grunnskolen med informasjon. To møter er gjennomført/planlagt med rådgivere og rektorer fra grunnskole og videregående skole for å bedre samarbeidet i skoleåret 2005/2006 Generelle målsettinger for rådgiving i skolen er for det første å få til et bedre og mer gjennomgående samarbeid mellom skoleslagene grunnskole, videregående skole og høyskole og universitet. Rådgivere og skoleledelse på disse nivåene må søke å få til et samarbeid om å veilede elevene til å ta riktige valg tilpasset deres interesser og forutsetninger. Utfordringen er å få rådgivere i videregående skole og grunnskolen til å samarbeide mot felles mål og å få rådgivere og rektorer i de videregående skolene til å samarbeide mot felles mål. Flere samarbeidstiltak er satt i gang i fylket hvor videregående skoler og ungdomsskoler er involverte. I fjellregionen er det et samarbeid der Røros, Gauldal og Oppdal videregående skoler deltar. Videre er det et østbysamarbeid, der Brundalen, Ladejarlen og Ringve videregående skoler deltar. Det er også etablert et samarbeid mellom skolene sør i byen, der Byåsen, Heimdal, Tiller og Skjetlein videregående skoler deltar. Det er samarbeidstiltak i gang andre steder i fylket også, blant annet gjennom midtbysamarbeidet, øymodellen og nettverk på Fosen. Her kan det tilføyes at fylkestinget, i forbindelse med behandling av økonomiplan for 2006 13. oktober, vedtok å få seg fremlagt en sak i desember om rådgivningstjenesten. Vedtaket gikk ut på å få utredet et pilotprosjekt der fylkeskommunen inngår tettere samarbeid med rådgivningstjenesten i grunnskolen i Sør- Trøndelag. Brundalen videregående skole inviterer årlig alle rådgivere i ungdomsskolen i Trondheim til et eget møte for å orientere om tilbudet ved skolen, og om kravene i ny reform kunnskapsløftet. Skolen har avtale med rådgivere i grunnskolen om at grunnskoleelever kan hospitere ved skolen. På foreldremøter i grunnskolen er representanter fra skolen til stede og orienterer om tilbudet ved skolen. Det holdes åpen skole for alle elever i grunnskolen i Trondheim. Østbynettverket, som Brundalen er en del av, har fokus på informasjonsutveksling mellom rektorene for å få gjensidig forståelse for utfordringer, og det er et mål å involvere rådgiverne i dette nettverket. 11

Brundalen videregående skole har et partnerskapssamarbeid med Markaplassen skole. Det går ut på at elever fra Brundalen drar til Markaplassen for å orientere om tilbudene. Elever ved Markaplassen hospiterer ved Brundalen, og det kjøres felles opplæringskurs i IKT. Heimdal videregående skole gir informasjon om videregående skole og ulike studieretninger til elever, foreldre og rådgivere i grunnskolene nærområdet. Denne informasjon har noen ganger vært gitt på kveldstid på hjemmeskolen (foreldremøte), eller ved at elevene kommer til skolens åpen dag, skolebesøk eller i andre sammenhenger. Videre legges det til rette for elevhospitering. I den grad det er mulig kan elever fra grunnskolen med behov for større faglige utfordringer, få hospitere kortere eller lengre tid i noen av skolens faggrupper. Dette foregår imidlertid i liten skala fordi gruppene er store og klasserommene ikke er tilpasset ekstra antall elever. Det holdes også kontaktmøter mellom rådgiverne i grunnskolen (Rosten, Tonstad, Ugla, Stabbursmoen, Flatåsen, Åsheim, Spongdal, Huseby og Skjetne) og rådgivere/ledelse i videregående (Heimdal, Tiller, Byåsen, Skjetlein) om skoletilbud og saker av interesse ved innsøkning av elever. Ved Heimdal videregående skole ser man at samarbeidet med skolens nærskoler har blitt betydelig styrket etter innføringen av nærskoleprinsippet. Heimdal trekker fram ulike utfordringer som rådgivningstjenesten har når det gjelder veiledning av elever i ungdomsskolen: - alle elever er ikke like (A4). Det er viktig å legge til rette for den enkelte, - det må tilrettelegges for et system som gjør oss bedre i stand til å vurdere den enkelte elevs behov og ferdigheter i ungdomsskolen, - i Sør -Trøndelag har vi 60 % søkere til yrkesfag og 40 % til allmennfag. Dette bryter med søkermønster i landet generelt. Vår oppgave blir å dreie søkningen mer mot allmennfag. Gauldal videregående skole, som deltar i samarbeidet i fjellregionen, har også en rekke tiltak rettet mot elever ungdomsskolen. En prosjektgruppe på tvers av de videregående skolene i fylket (inklusive private skoler) og grunnskolen er satt ned for å vurdere hvordan undervisningen kan tilrettelegges best mulig for elevene i nærområdet etter reformen. Prosjektgruppa ønsker å tilrettelegge for: - besøk og rådgiving rettet mot ungdomsskoler og elever i nærområdene, - samordning av tilbud rettet mot elevers behov, - vurdering av hvordan hospitering skal tilrettelegges og gjennomføres (her hentes det erfaring fra andre skoler) Spørsmålet om hvordan resursene mellom grunnskolen og videregående skole skal fordeles for de som timene hospitering krever må avklares, - gi et best mulig tilbud til elever i nærområdene. Fosen videregående skole har hatt et prosjekt som gjelder karriereveiledning. Prosjektet går ut på felles rådgivning for grunnskolen og videregående skole i hele distriktet. En grunn til at prosjektet ble startet var blant annet utskifting av rådgivere i grunnskolen. Det har medført behov for informasjon og opplysningsarbeid fra rådgivningstjenesten i de videregående skolene. Prosjektet inneholder åpen dag ved skolen, hospitering (yrkesfag) og informasjon om studieretningene på foreldremøter. Gjennom differensieringsprosjektet har Fosen videregående skole deltatt i et forskningsprosjekt om differensiering og tilpassing av undervisning og rådgivning. Foreløpige resultat av prosjektet viser at 12

tilpasset rådgivning kan medføre økte kjønnsforskjeller i valg av studieretning og stigmatisering og gruppering av elever etter ferdigheter. Ved Adolf Øien videregående skole er erfaringen de siste ti årene at samarbeidet med ungdomsskolen har blitt dårligere. Skolen hadde tidligere et godt samarbeid med Ugla og Sundland ungdomsskoler. Ved begge skolene er rådgiverne skiftet ut og kontakten er blitt betydelig dårligere. Skolen forholder seg til ungdomsskolene i søkeprosessen, ved å gi skriftlig informasjon om tilbudet. Det er bare til Blussuvoll skole at de blir invitert til informasjonsmøte. Blussuvoll ungdomsskole er en av skolens nærskoler og de er det en del kontakt med angående allmennfagtilbudet i midtbyen. Skolen savner mer systematisk kontakt mellom grunnskolen og ungdomsskolen, noe som de mener kommunen også må bidra til å løse. Adolf Øien har åpen kveld. Det legges dessuten til rette for hospitering. Plassmessig lar det seg gjøre på studieretningsfagene, der det likevel ofte er ledige plasser. Ellers er det store elektroniske muligheter for å hospitere. Skolen har tidvis elever i utlandet på grunn av foreldrene. Disse elevene gis nettverksbasert oppfølging, noe som også kan være aktuelt for elever som hospiterer. Adolf Øien deltar midtbysamarbeidet, sammen med Trondheim katedralskole og Gerhard Schönning. Midtbysamarbeidet virker positivt på rekrutteringen til skolene. Til sammen tilbys det et mangfold av fag som de mener få andre skoler kan vise til. Ringve videregående skole har et samarbeid med Charlottenlund og Lade ungdomsskoler. Det er kun Lade ungdomsskole som er naturlig nærskole til Ringve. Det har vært en god del henvendelser fra disse skolene når det gjelder det nye programfaget til valg i ungdomsskolen. Skolen har ellers henvendelser fra elever fra hele byen når det gjelder musikk dans og drama, og medier og kommunikasjon. Det er ikke så mange henvendelser i forhold til tilbudet ved allmennfag. Generelt er midtbyskolene mer attraktive på grunn av tilbudene som er i sentrum. Elevene synes det er mer spennende å søke seg til en midtbyskole. Ringve er gjerne andreønsket for elevene som ønsker seg til Midtbyen. Store deler av skolens 6 km radius er sjø og industriområder, så de mener at 6 km grensen slår ugunstig ut for dem. Ringve deltar i Østbysamarbeidet, som er orientert mot overgangen fra grunnskole til videregående skole. Skolen blir invitert til informasjonsmøter, men der er det klare føringer på å gi objektiv informasjon om tilbudet og fagene, ikke markedsføring. Samarbeidet har vært på rektornivå, men vi ønsker å involvere rådgivere. Også Hitra videregående skole har de hatt fokus på allmennfag i rekrutteringssammenheng. Årlig får samtlige 10.klassinger et tilbud om å komme til skolen. De får en dags orientering av grunnkurselevene. Senere inviteres elevenes foreldre til en tilsvarende orientering. Da vektlegges informasjon om at allmennfag er beste veien til studiekompetanse. Hitra vgs legger til rette for at elever i ungdomsskolen kan hospitere kortere eller lengre tid ved skolen. De vurderer å trekke dette enda lenger ned i alderstrinnene i ungdomsskolen. Skolens elever har også gode muligheter for hospitering i bedrifter eller i utdanningssystemet. Gjennom øymodellen er det lagt opp til praksistid med 5-6 uker for yrkesfagelever og 2 uker for allmennfag elever. På grunnkurs kan de velge hva som helst, men på VK spisses praksisen mot studiespesialisering. Her brukes tidligere elever aktivt som verter. Skolen har ikke deltatt i fylkeskommunens prosjekt om å gjøre allmennfag mer attraktivt. De har hatt inntrykk av at det prosjektet stort sett har vært rettet mot Trondheimskolene, og da skolen ble kjent med prosjektet var det ikke aktuelt å delta. 13

2.3 Revisors vurdering Omstillingsprogrammets strategi nummer to har som målsetting å øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skal øke andelen som velger studieprogram som gir studiekompetanse til over 50%. Strategien har en tallmessig målsetting og en målsetting om igangsetting av tiltak. Ennå i 2005 er det uråd å si noe klart om fylkeskommunen vil nå målsettingen om minst 50% som velger studiekompetanse som sluttkompetanse i 2007. Avsnitt 2.2 viste søker- og inntaksdata for de videregående skolene i 2005. I disse oversiktene er andelen som velger yrkesfag ennå en god del høyere enn andelen som velger allmennfag, men søkningen til allmennfagene øker. Det har vært økning i søknader til allmenne fag, også ved skoler som ikke har hatt generell elevtallsvekst. Når det gjelder målsettingen om å sette i gang tiltak for å øke andelen som velger studiekompetanse som sluttkompetanse er den først og fremst knyttet til reduksjon av påbygning (20- og 30-timerskurset). Inntrykket er at det er rettet en del oppmerksomhet på dette, både i fylkeskommunens sentralt og ved de skolene i har vært i kontakt med. De siste års økning i antall elever som velger å gå veien om yrkesfag for å få studiekompetanse gir uheldige ringvirkninger på flere områder. Det er gjerne elever med sterke læreforutsetninger og høy poengsum som velger denne retningen og som utkonkurrerer elever med lav poengsum og lave teoretiske læreforutsetninger. Inntrykket etter intervjuene er at studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag står overfor et fornyingsbehov. Fornying vi dels skje gjennom kunnskapsreformen og det nye studieprogrammet, men det vil også være behov for å andre tiltak for å rekruttere søkere som ønsker studiekompetanse som sluttkompetanse. Prosjektet som fylkeskommunen har tatt initiativ til har inspirert noen av skolene til utvikle egne lokale prosjekt. Revisor har inntrykk av at det har vært delte oppfatninger om prosjektet. Noen skoler har fått mye ut av prosjektet og midlene som fulgte med, mens andre har uttrykt skuffelse over prosjektet, både med tanke på innhold og ressurser. Revisor har likevel, på bakgrunn av besøket ved de syv skolene, inntrykk av at det er arbeides med tiltak som skal rekruttere søkere til allmennfagene. Muligheten til å velge blant et bredt fagspekter ser ut til å være et viktig moment for å øke attraktiviteten. Skolene vi har besøkt deltar i geografiske samarbeid med andre videregående skoler (Midtbyen, Øymodellen osv ). Slike nettverk utvider mulighetene til den enkelte skole til tilby fag skolen ikke har selv. Utfordringen er å koordinere timeplaner, men stort sett klarer de skolene vi har vært i kontakt med å få dette til å gå opp. Et annet eksempel på tiltak som kan gjøre allmennfag mer attraktivt er å tilby innslag av yrkesfag, slik f.eks Heimdal og Brundalen har gjort, og som gir en form for delkompetanse (grunnkurskompetanse). Dette fører gjerne til at flere elever, som eller ville søkt seg til yrkesfag, søker seg til allmennfag. En del elever som velger studieretninger som musikk, dans og drama, og idrettsfag, har ikke større forutsetninger eller ønsker enn at de får tilfredsstilt de dersom det er innslag av fagene ved allmennfag. Revisor har inntrykk av at skoler som har organisert tilbudet sitt slik ser positive resultater med tanke på rekruttering til allmennfag. Stadig flere videregående skoler tilbyr gratis bærbar pc til elever som velger allmennfag. Det er viktig at dette fungerer mer enn bare som en gave, og at det brukes bevisst i læringssituasjoner. PC er et medium de fleste ungdommer har et positivt forhold til, og som kan gjøre læringen mer positiv. Revisor har innrykk av at bærbare pc`er også gir mer fleksibilitet opplæringen ved at en ikke er avhengig av pc-rom, men kan sitte hvor som helst i skolens arealer og jobbe. 14

Det er litt ulik grad av samarbeid og kontakt med grunnskolen. Noen skoler er offensive og har etablert nettverk med ungdomsskoler, og de går aktivt ut med informasjon. Andre er mer tilbakeholdne, og de forventer i større grad at ungdomsskolene selv skal invitere til samarbeid. Det er i grunnskolen framtidig yrkes- eller studievalg skjer og informasjonen og kjennskapen ungdommene får til yrker og utdanningsveier der er viktig for et vellykket valg. Informasjonsmøter for rådgivere, elever og foreldre og åpen dag er vanlige tiltak i forhold til informasjonsutveksling mellom skoleslagene. Ellers begynner hospitering å bli mer utbredt, og enkelte skoler har tilrettelagt for den nye satsingen i kunnskapsløftet: programfag til valg. Revisor ser at skolene uttrykker en positiv holdning til dette og de er lite fokuserte på begrensinger mot å la grunnskoleelever følge undervisningen. Kapasitetsmessig lar det seg løse gjennom de bygningsmessige endringene som gjennomføres i skolene, og ved at det gjerne er ledige plasser på mange av studieretningsfagene. Det er også etablert nettverk mellom videregående skoler i et geografisk område og ungdomsskoler. Revisor har inntrykk av dette hittil har vært på ledernivå og at det er behov for involvere eller skape arenaer der rådgiverne i de to skoleslagene er sammen. Utfordringen er blant annet å skape felles forståelse for målsettingene som fylkeskommunen har satt i forhold til omstillingsprogrammet. 15

3 REDUKSJON AV OMVALG 3.1 Innledning Reduksjon av omvalg: målsetting i 2004 var å forberede tiltak som på sikt (2007) skulle redusere omfanget av omvalg med 50%. Fylkesrådmannen konkluderte i årsrapporten for 2004 med målsetting for 2004 ikke var nådd. 3.2 Elevdata Revisor har vært i kontakt med opplæringsavdelingen vedrørende elevdata, som viser utviklingen når det gjelder omvalg i de videregående skolene i Sør-Trøndelag. Tilbakemeldingen fra opplæringsavdelingen er at det ikke er laget slike oversikter siden 2002, men at det muligens vil bli utarbeidet i forbindelse med oppfølgingen av strategiene i omstillingsprogrammet. Det konstateres av de som revisor intervjuet at omfanget av omvalg er relativt høyt. Omvalg blir forklart med at elever med svake konkurransepoeng, som ikke får plass ved ønsket studieretning og skole, må flytte til en skole utenfor hjemstedet. Den store elevtallsveksten i Trondheim har aktualisert flytteproblematikken. Nedenfor følger en tabell som viser antall elever fra Trondheim som har fått plass ved en distriktsskole eller i Trondheim omegn skoleåret 2005/2006. Tabell 6: Elever fra Trondheim som har søkt og/eller fått plass ved en skole utenfor Trondheim. Skole Søkere Inntatte 16 år 17 år Over 17 år Andel Fosen vgs 6 31 1 8 12 16,1 % Frøya vgs 1 7 1 0 6 3,6 % Gauldal vgs 5 53 16 11 26 27,5 % Hemne vgs 1 7 0 0 4 3,6 % Hitra vgs 1 4 0 3 4 2,1 % Meldal vgs 6 9 0 1 8 4,7 % Oppdal vgs 12 16 3 5 8 8,3 % Orkdal vgs 9 9 2 9 10 4,7 % Rissa vgs 8 21 0 4 3 10,9 % Røros vgs 1 7 0 4 4 3,6 % Selbu vgs 1 21 1 3 5 10,9 % Åfjord vgs 5 8 1 18 12 4,1 % SUM 56 193 25 66 102 Tabellen ovenfor viser at totalt 193 søkere fra Trondheim som har fått plass på en videregående skole utenfor Trondheim og omegn. Av disse er det 56 som selv ønsker en skoleplass ved en distriktsskole. 137 søkere har fått en plass ved distriktskolene, men ønsker det primært ikke. Gauldal, Fosen, Rissa og Selbu videregående skoler har høyest andel av slike elever, og det er mest utbredt blant de eldste elevene. I en kommentar fra opplæringsavdelingen til hvorfor blir elever tatt inn utenfor sitt nærområde er det disse forklaringene som trekkes fram: Elever blir tatt inn utenfor sitt nærområde i to tilfeller. De har selv søkt en skole utenfor nærområdet og kommer inn på denne. Dette kan skyldes at tilbudet ikke finnes i nærområdet eller at de ikke kom inn på skolen i nærområdet, og kom inn på en lavere prioritert skole utenfor nærområdet. 16