REGULERINGSPLAN FOR COAST CENTER BASE (CCB) GNR. 27/150 M.FL. - ÅGOTNES

REGULERINGSPLAN FOR COAST CENTER BASE (CCB) GNR. 27/150 M.FL. - ÅGOTNES

Coast Center Base AS Po Box 55 - N-5347 Kystbasen Ågotnes Tlf : 56 32 30 00 Fax : 56 33 51 91 E-post: ccb@coastcenterbase.no www.coastcenterbase.com Foretaksreg.: NO 980 380 610 MVA Kontaktperson: Eiendomsleder Leif Ove Fosse Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA RAPPORT TITTEL Reguleringsplan for Coast Center Base (CCB), gnr 27/150 m.fl. Ågotnes OPPDRAGSGIVER Coast Center Base AS OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Leif Ove Fosse OPPDRAGSNUMMER DOKUMENTNUMMER UTARBEIDET 5004314 01 Ragne Rommetveit DATO REVISJON FAGKONTROLLERT 28. juni 2011 12. juli 2011 8. august 2011 01 02 03 Solveig Mathiesen ANTALL SIDER 44 BILAG 9 GODKJENT Ragne Rommetveit Side 2 av 44

INNHOLD 1 NØKKELOPPLYSNINGER... 4 2 SAMMENDRAG... 5 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 6 4 PLANPROSESSEN... 7 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER... 7 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON)... 9 6.1 FAKTISK BRUK... 9 6.2 LANDSKAP, NATUR OG FRILUFTSLIV... 11 6.3 VEG OG TRAFIKK... 13 6.4 KULTURMINNER... 14 6.5 NAUSTMILJØET VED GIERTSENNAUSTET... 16 7 OM PLANFORSLAGET... 17 7.1 GENERELT... 17 7.2 BYGG OG ANLEGG... 22 7.3 SAMFERDSELSANLEGG OG OFFENTLIG INFRASTRUKTUR... 23 7.4 GRØNTSTRUKTUR... 24 7.5 BRUK OG VERN AV SJØ MED TILHØRENDE STRANDSONE... 25 7.6 HENSYNSSONER... 25 7.7 REGULERINGSBESTEMMELSENE... 26 8 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 27 8.1 KONSEKVENSUTREDNINGSPLIKTEN... 27 8.2 KONSEKVENSER I FORHOLD TIL OVERORDNEDE PLANER... 27 8.3 KONSEKVENSER FOR LANDSKAP, NATUR OG FRILUFTSLIV... 27 8.4 KONSEKVENSER FOR NABOLAGET... 30 8.5 KONSEKVENSER FOR STØY... 33 8.6 KONSEKVENSER FOR TRAFIKK... 36 8.7 RISIKO OG SÅRBARHET... 37 8.8 KONSEKVENSER FOR MILJØRELATERTE FORHOLD INKLUDERT ENERGI... 37 8.9 KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER... 38 9 INNKOMNE MERKNADER MED KOMMENTARER... 39 10 MEDVIRKNING... 42 11 VEDLEGG... 42 Side 3 av 44

1 NØKKELOPPLYSNINGER Hjemmelshavere Bnr i planområdet (alle gnr 27) Fjell kommune 11, 128, 512, 617 Ågotnes Næringspark AS 124, 196 Ågotnes hjemmel AS 141, 280, Subsea bygg AS 150 Coast Center Base KS 307, 369, 560 Egil Ågotnes 86 Johan Birger Lie, Hans Gerhard Lie 51 Maritime Group Eiendom AS 166 Tess Vest AS 263 Anved Aarbakke 295 Solid Eiendom AS 333 Gjeldende planstatus Kommunedelplan Ågotnes, vedtatt 31. august 2000 Reguleringsplan R19830003 Ågotnes Tranevågen, vedtatt 6. september 1983 Reguleringsplan R19890004, Gnr 27 Bnr 51 Ågotnes, vedtatt 21. september 1989. Bebyggelsesplan R19900005, Kværner Installasjon AS S.M.V. Verkst. Gnr 27 Bnr 166,246 og 196 Ågotnes, vedtatt 11. juni 1990 Reguleringsplan R20010011, Ågotnes Gnr 27 Deccatomta, Ågotnes bu- og aktivitetssenter Bnr 51 Ågotnes, vedtatt 12. februar 2001 Forslagstiller Plankonsulent Coast Center Base AS Norconsult AS Hovudformål i ny plan Industri/Lager Planområdets areal i daa (ca) Samlet areal ca 887 daa Grad av utnytting 50 % BYA: I/L I, I/L 2, I/L 3, I/L 4 og I/L 16 67 % BYA: I/L 5, I/L 6, I/L 7, I/L 9, I/L 10, I/L 11, I/L 12, I/L 13, I/L 15, I/L 17 og I/L 19 90 % BYA: I/L 8, I/L 14, I/L 18 Viktige problemstillinger i planarbeidet Utforming av en effektiv og robust plan som både ivaretar det offentlige sitt styringsbehov og industriens behov for fleksibilitet og rom for utvikling, Hensynet til omkringliggende landskap/boligområde/kvednatunet. Varsel om innsigelse? (j/n) Nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei Varsel om oppstart 4. mars 2010 Holdt informasjonsmøte (j/n) Nei Side 4 av 44

2 SAMMENDRAG På vegne av Coast Center Base AS (CCB) legger vi med dette frem forslag til reguleringsplan for CCB. Reguleringsplanen skal legge til rette for en forbedring av dagens arealutnyttelse og gi et godt grunnlag for en effektiv og fleksibel drift av basen, samt en effektiv byggesaksbehandling i samråd med Fjell kommune og andre berørte myndigheter. Reguleringsplanen skal være et hjelpemiddel for å styrke Coast Center Base AS sin posisjon som hovedbase for forsyningsaktivitetene til petroleumsfeltene i Tampen-området i Nordsjøen, samt styrke basen sine øvrige funksjoner som vedlikeholdssenter, havneterminal og subsea senter. Planområdet omfatter dagens baseområde samt en utviding av grensen mot sør. Området er på ca. 500 daa, utenom sjøarealene. Forslaget er i samsvar med Kommunedelplan for Ågotnes, der arealet er satt av til industri. I planarbeidet har en vurdert om deler av arealet mot Kvernavatnet i sør kan nyttes til industriformål samtidig som hensynet til nabobebyggelsen og friluftsinteresser ivaretas. CCB har konkludert med at en kan kombinere en ny turveg og grøntområde ved Kvernavatnet som etablerer en ny, varig grense mot sør, med en mindre utvidelse av næringsarealet. Deler av arealet som i gjeldende kommunedelplan er satt av til friområde mot Kvernavatnet, er derfor tatt med i planforslaget. Dette gir Ågotnes et turveisystem på nordenden av Kvernavatnet, i samsvar med det kommunen arbeider for i framlegg til ny Kommunedelplan for Ågotnes. Det at CCB ved denne reguleringen sikrer utbyggingen av en slik turveg og opparbeider turvegen innenfor eget område - vil ha stor betydning for befolkningen på Ågotnes. Det etablerte naustmiljøet sørøst i dagens baseområde ivaretas i dag av Fjell kystlag og Ågotnes båtlag, i samarbeid med CCB. Reguleringen av området ved Giertsennaustet og båthavnen til privat småbåtanlegg med tilhørende strandsone, vil sikre at den positive utnyttelsen av området videreføres. Det har kommet merknader fra naboer i boligfeltet i sør, som er negative til deler av forslaget på grunn av hensynet til naturmiljøet og forventet ulempe knyttet til driften av basen. Når kommunen gjennom denne planen skal definere de ytre grensene for CCB mot sør for mange år fremover, er kommunestyrets eget vedtak fra 1989, der kommunestyret vedtok å legge et boligfelt sørøst for den allerede etablerte basen med liten eller ingen buffer mellom basen og nye boliger, ett av utgangspunktene. Det er klart at den løsningen kommunestyret valgte da de la et nytt boligområde tett opptil den eksisterende basen, kan være sjenerende for de som senere har valgt å bosette seg her og at dette setter særskilte krav til CCB. Slik CCB vurderer dette, har en med dette forslaget fått til en arealbruk som ivaretar nabolaget så langt som en kan, ut fra hensynet til forsvarlig og hensiktsmessig drift av industriområdet. Kommunens ønske om å få etablert et turdragsystem mot Kvernavatnet som både gir en gangforbindelse rundt nordenden av vannet og etablererer et område med gode, grønne kvaliteter, har medført en mer omfattende regulering i sør enn det baseområdet isolert sett har bruk for. Bruk av arealet til Industri/Lager (basevirksomhet) innebærer at området må kunne nyttes til ulike funksjoner. Det er viktig å ha en reguleringsplan som er fleksibel og som tillater nødvendig variasjon i arealbruken. Det vil være varierende størrelse og karakter på ulike prosjekter samt leietakere, som medfører endringer i arealbruken over tid. Utgangspunktet for dimensjonering og høyder på bygg er krav til funksjonelle og fleksible lager- og verkstedsbygg, med innvendige kranhøyder som innebærer byggehøyder opp mot 20 meter. Dette er en reguleringsplan for et godt etablert og velfungerende baseområde og videreutvikling av dette. Vurderingene med hensyn til forsvarlig utnyttelse av arealer er i hovedsak gjort og rutiner for forsvarlig drift, nødvendige sikkerhets- og miljøoppfølgingsregimer, offentlige godkjenninger mv er etablert. CCB har bl.a. etablert kvalitet- og miljøstyringssystem sertifisert av Det Norske Veritasi samsvar med NS-EN ISO 9001:2008 og NS-EN ISO 14001:2004. Side 5 av 44

Utfordringen - og forventningen fra kommunen underveis i planarbeidet - har vært å få til en plan som både gir det offentlige den nødvendige styringen over arealbruken, og samtidig tar hensyn til industrivirksomhetene sine behov for fleksibilitet. CCB har hatt som mål å utarbeide et forslag som balanserer disse ulike hensynene på en god måte. 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET CCB er lokalisert på Ågotnes i Fjell kommune. Selskapet har vært i drift siden 1973 og har bygget opp betydelig kompetanse innenfor service- og forsyningstjenester, teknisk vedlikehold og havnedrift. I løpet av disse årene har CCB investert over en milliard kroner i infrastruktur, bygg og anlegg. CCB er hovedbase for forsyningsaktivitetene til petroleumsfeltene i Tampen-området i Nordsjøen. Disse er Statfjord, Gullfaks, Veslefrikk, Troll, Huldra og Kvitebjørn. Dette er et godt etablert og velfungerende baseområde, der vurderinger med hensyn til forsvarlig utnyttelse av arealer i hovedsak er gjort og rutiner for forsvarlig drift, nødvendige sikkerhets- og miljøoppfølgingsregimer, offentlige godkjenninger mv er etablert. CCB har bl.a. etablert kvalitet- og miljøstyringssystem sertifisert av Det Norske Veritasi samsvar med NS-EN ISO 9001:2008 og NS-EN ISO 14001:2004. I gjeldende kommunedelplan for Ågotnes er baseområdet lagt ut som industriområde. Naboarealet mot nord er regulert til samme formål som det som foreslås her, ved reguleringsplan for Ågotnes næringspark, vedtatt av Fjell kommunestyre i møtet 22. august 2010. Kommunedelplanen stiller krav om bebyggelsesplan for dagens industriområde. Etter ikrafttreden av plan- og bygningsloven av 2008 er krav om bebyggelsesplan avløst av krav om detaljreguleringsplan og det må derfor utarbeides reguleringsplan i medhold av pbl 12-3 (detaljregulering). Det har til nå ikke vært utarbeidet reguleringsplan(er) for baseområdet i sin helhet. Arbeidet med å utarbeide reguleringsplan startet opprinnelig opp i 2008, med oppstartmøte med kommunen 23. januar 2008. Ved oppstarten ønsket kommunen å la planen inngå i Kommunedelplan Ågotnes, for om mulig å fange opp CCB sitt planbehov i kommunedelplanen. Det viste seg senere at dette ikke var en hensiktsmessig løsning og arbeidet med reguleringsplan for CCB ble derfor startet opp på nytt i 2010. CCB ønsker å utarbeide en fremtidsrettet og fleksibel arealplan som gir gode rammevilkår for driften på industriområdet. Planbehovet er særlig knyttet til: - Forutsigbarhet og handlingsrom mht fremtidige utvidelsesmuligheter, både med utfylling i sjøen og planering på land. - Forutsigbarhet og handlingsrom mht hvilken arealbruk områdene skal kunne ha. - Overordnede planavklaringer som gir rask og effektiv (bygge)saksbehandling. - God fremkommelighet både internt på baseområdet og til og fra området Kommunens ønsker og mål med virksomheten CCB er bl.a. gitt i kommunens overordnede planer. Kommunedelplan for Ågotnes angir at Ågotnes sin posisjon som senter for offshore-baserte industribedrifter i Fjell skal videreutvikles og styrkes og industriområdet skal utvikles mot nord. Dette er også understreket i kommunens næringsplan og gjentatt i arealdelen til kommuneplanen. Posisjonen til CCB er også forankret på fylkeskommunalt og nasjonalt hold. Fra kommunens side har også muligheten for et egnet turvegsystem og en egnet grønnstruktur som avslutning av anlegget mot sør, vært viktige føringer for planarbeidet. Side 6 av 44

4 PLANPROSESSEN Oppstartmøte med kommunen Oppstartmøte ble holdt 24. februar 2010. Annonsering og varsling om oppstart Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Bergens Tidende og Vestnytt februar 2010, med frist for merknader 31. mars 2010. I tillegg har grunneiere og naboer og berørte offentlige instanser blitt varslet. Det har kommet inn i alt 11 merknader, inkludert samlemerknader fra naboer i boligeltet i sør. Slik det er vurdert tilsier ingen av merknadene at planen ikke kan eller bør fremmes slik den nå er utformet. Merknadene er refererte og kommentert i kap. 10. Annonse, varslingsbrev og innkomne merknader er lagt ved som vedlegg til planbeskrivelsen. For så vidt gjelder spørsmålet om konsekvensutredningsplikt mv viser vi til pkt 8.1, under kap. 8 om konsekvenser av planforslaget. 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER REGULERINGSPLANER Det foreligger en reguleringsplan for mindre deler av området, reguleringsplan R19830003 Ågotnes Tranevågen, vedtatt av Fjell kommunestyre 6. september 1983. OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER Nasjonal transportplan 2010 2019 CCB er omtalt under pkt 7.2.3 Tiltak for å forsterke sjøtransportens stilling i markedet, der en bl.a. peker på viktigheten av gode private havneløsninger integrert i et helhetlig havnetilbud sammen med det offentlige, bl.a. med eksempel fra CCB. Fylkesplan for Hordaland Den styrking av CCB som reguleringsplanen legger opp til, er i samsvar med de næringsmålene og den næringsvisjonen som fylkesplanen setter. Fylkesdelplan for ny godshavn i Bergensområdet- pågående planarbeid Det pågår arbeid med fylkesdelplan for ny godshavn i Bergensområdet. I følge vedtak om planprogram skal følgende lokaliseringsalternativ utredes videre: - Kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens havn, med auka bruk av Mongstad og CCB - Flesland Begge alternativa skal vurderes opp mot 0-alternativet, dagens havn på Dokken. Fylkesdelplan Energi Planen ble vedtatt av fylkestinget 13. mars 2002. Planen angir følgende mål for den regionale energipolitikken 1. Hordaland skal ha ei robust og stabil energiforsyning. 2. Energiveksten i fylket skal reduserast vesentleg meir enn om den vert overlete til seg sjølv. 3. Ny produksjon og bruk av energi i Hordaland må ta omsyn til miljø og arealkonfliktar. 4. Hordaland ønskjer betra rammetilhøve for enøk og berekraftig energiproduksjon. 5. Energieffektiviteten i kraftkrevjande industri og prosessindustri i fylket skal betrast. 6. Tilgangen på energiressursar skal danne grunnlag for utvikling av kompetanse, forsking og teknologi i Hordaland. 7. Tilgangen på energiressursar skal gje verdiskaping i fylket og danne grunnlag for næring. Side 7 av 44

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel peikar ut Straume som eit regionalt og kommunalt senter, og Ågotnes som sentrum nr 2 og lokalt senter for nordre del av Sotra. Planforslaget er i kommuneplanen vist som flerfunksjonelle områder. Utviklinga av CCB er et viktig satsingsområde i planen. Energi, miljø- og klimaplan for Fjell kommune 2009-2012 Kommunedelplanen for energi, miljø- og klima er vedtatt i kommunestyret 28. mai 2009. Kommunedelplan Ågotnes Planområdet inngår i Kommunedelplan Ågotnes, vedtatt i 2000. Kommunedelplanen er under revisjon. Planprogram for rullering av Kommunedelplan Ågotnes ble behandlet i kommunestyret 24.04.2008 og planarbeidet er ikke avsluttet. Kommunedelplanen skal få til en god, samordnet areal- og transportplanlegging for Ågotnes. Sentrale tema er arealbruk og vegsystem. I rådmannen sitt framlegg til planprogram heter det bl.a. at parallelt med status som lokalt sentrum er Ågotnes eit regionalt eller nasjonalt sentrum for offshoreindustri gjennom CCB basen, Ågotnes næringspark og andre delar av industriområdet i Tranedalen. Det å tene næringsklynga rundt CCB-basen er eitt av statlege styresmakter sine hovudargument for eit nytt og moderne samband i regionen. Kombinasjonen av å vere lokalt og regionalt/nasjonalt senter skapar utfordringar for planlegginga av Ågotnes. Eitt av hovudmåla for ein ny kommunedelplan for Ågotnes bør difor vere ei klarare deling mellom industriområdet og resten av Ågotnes. Planprogrammet for kommunedelplanen viser forslag til plangrenser. Mot øst møter området sjøen. Det er sagt i planprogrammet at tilgjengelighet til sjøen for allmennheten og framtidig kaifront for CCB-basen vil være naturlige tema å ta opp. Planprogrammet legger opp til en mindre justering av avgrensningen av industriområdet i sørøst. Fig. Kommunedelplan for Ågotnes Både når det gjelder arealbruk og forholdet til transportsystemet, legger vi til grunn at forslaget til reguleringsplan er i samsvar med de føringene som kommunen vil legge gjennom det overordnede kommunedelplanarbeidet som er i gang nå. Side 8 av 44

6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Coast Center Base ligger i Fjell kommune ca. 26 km fra Bergen sentrum. Fig. Skråfoto av Ågotnes med CCB øverst, foto fra Fjell kommune, Planrapport Kommuneplanen sin arealdel 2007-2018 6.1 FAKTISK BRUK Basen omfatter totalt 600 mål, med totalt 800 løpemeter kaier. Noen av kaiene har svært gode dybdeforhold (50 m) og ingen vektbegrensning. Basen omfatter ca. 45.000 m² verksteds- og lagerbygg og 20.000 m² kontorbygg. CCB er hovedbase for forsyningsaktivitetene til petroleumsfeltene i Tampen-området i Nordsjøen. Disse er Statfjord, Gullfaks, Veslefrikk, Troll, Huldra og Kvitebjørn. CCB tilbyr Service- og forsyningstjenester til petroleumsvirksomheten til havs Nordsjøbassengets største subseamiljø med egen undervanns testbrønn Havneterminaltjenester til tradisjonell linjefart Vedlikeholdstjenester - IRM - til skip og rigger Side 9 av 44

Det er p.t. ca. 60 store og små leietakere innenfor planområdet, med et mangfold av ulike offshorerelaterte aktiviteter, se oversikt fra juni 2011: AGR EmiTeam A/S Aibel AS Aker Solutions (Offshore)AS Aker Solutions (Subsea) AS Albatross AS B Holme Transportforretning AS Bergen Agent AS Baker AS Bjørge NCT AS Bravida AS Bring Logistics AS Cabot Specialty Fluids North Sea Chemco AS Dolphin AS ESS Offshore AS Expro Group Norway Ferguson Norge AS FMC Kongsberg Subsea AS Franzefoss Gjenvinning Gasnor AS Panalpina Grieg AS Halliburton AS HMS Gruppen Holmedals Kantineservice AS ICL-IP EUROPE B.V. I.O.S. Tubular Management AS IOS Offshore AS JDR Cables Systems AS Kuehne + Nagel Kystverkets Beredskapsavdeling Manpower/Techpower MI Swaco Norge AS NCE Subsea Bring Logistics AS Norcem AS Posten Norge BA Prosafe Offshore QuipBrokers International AS Safe service LTD Sar AS Schlumberger Norge AS Sotra Brannvern Statoil ASA Statoil Norge AS Swire Oilfield Services AS Teknologisk Institutt AS Telenor Eiendom Holding AS Telenor Mobil AS Toma AS Transocean Offshore LTD Trond Lossius Tuboscope Norge AS Viking Moorings Norge AS Water Weights Scandinavia AS Yes Profil AS Fig. Coast Center Base (samt Ågotnes næringspark), oversiktskart juni 2011 Side 10 av 44

6.2 LANDSKAP, NATUR OG FRILUFTSLIV Fig. Fra planprogrammet til Kommunedelplan Ågotnes Befaring gjort 13. april 2010 ved Kjell Ove Hjelmeland og Anders Stokka Valen. Kvernavatn befart 9. september 1996 av Fjell kommune ved Alv Terje Fotland. Landskap Ut fra at baseområdet grenser mot nærings- og industriområder i nord og vest, er det landskapet sør for planområdet som berøres. Dette er et typisk kystlandskap med lynghei. Kvednatunet ligger på toppen av åsen mot vest og boligområdet i Vassvikvegen ligger i sørøst. Kvernavatn har et naturpreg i dag, men har en presset form i nord, der avstanden mellom vatn og basearealet synes for liten, her mangler en landskapsmessig buffer. Det er ikke tilrettelagt for ferdsel ved vannet i dag. Det er mulig å se spor etter noe bruk til bading mm. i nordøst. Natur Nye områder med naturpreg som berøres av ny plan er nordsiden av Kvernavatnet og området for ny industri/næring nord for Kvednatunet: - Området mot Kvednatunet Naturtype/observasjoner: Området kan karakteriseres som kystlynghei dominert av røsslyng og brake og med fjell i dagen og enkeltstående busker/trær, mest bjørk og rogn. Dette er en vanlig naturtype i Fjell. Antatt verdi: Lokaliten er liten og har etter vår vurdering midlere eller liten verdi for biologisk mangfold. - Kvernavatn Naturtype/observasjoner: Kvernavatn er en mellomstort vatn i Fjell kommune uten spesielle verdier. Vannet har tilførsel fra sør og utløp i nordøst mot sjøen. Breddene på vatnet virker uberørt/lite berørt bortsett fra fylling fra CCB i nord. Flora: Trivielle våtmarksarter som botngras, flaskestarr, mannasøtgras, mjuksivaks, rusttjønnaks, stivt brasmegras er registrert i Kvernavatnet. Befart i 1996 i forbindelse med Fjell kommune sin kartlegging Side 11 av 44

av våtmarksverdier (upublisert). I artsdatabanken.no er det vist til at buntsivaks som er en nær truet rødlisteart er registrert i Kvernavatnet, men vurderes av planlegger som feilført fordi registreringen ellers viser til Kvernavatnet på Vindenes. Fauna: Ørret er registrert i artsdatabanken. Ikke truet art. Fugl: I artsdatabanken.no foreligger nyere registreringer for fugl ved to nærliggende lokaliteter; CCB og Ågotnes kai. Registreringene er gjort i perioden 2008-2011. Registreringen viser i all hovedsak trivielle arter, men også rødlisteartene fiskemåke, hettemåke, makrellterne, alke og stær er registrert. Friluftsliv Områdetype/observasjoner: Området er i dag ikke tilrettelagt for friluftsliv og det er ikke kjent at området benyttes til dette. En mindre bukt ved Kvernavatnet utenfor planområdet i øst er slik vi forstår det brukt til bading med tilkomst fra boligområdet like ved. Området er åpent og dominert av lynghei. Antatt verdi: Området har i dag liten friluftsverdi. Side 12 av 44

6.3 VEG OG TRAFIKK Fjell kommunestyre har i møte 26.11.2009 godkjent Kommunedelplan Sotrasambandet, delprosjekt 3, rv 561 Kolltveit Ågotnes. Fig. Plankart Sotrasambandet, delprosjekt 3, rv 561 Kolltveit Ågotnes. Biltrafikk til og fra bedriftene på basen består av ansatte som kjører til og fra arbeid og besøkende, samt ordinær bussrute (4 ganger på dagtid). I tillegg er det vareleveranser til de ulike bedriftene. Ovennevnte aktiviteter skjer normalt i tidsrommet mellom 07:00 og 17:00. Fartsgrensen inne på baseområdet er 30 km/t. Parkering er i tilknytning til bygg på oppmerkede plasser. Side 13 av 44

Det antas at 700 personer reiser til og fra basen per dag. Dette gir en ÅDT for lette kjøretøy på 1400 biler som passerer inngangen til området. Bilene fordeler seg deretter på de forskjellige parkeringsplassene på området. Det er ca 200 vareleveringer med lastebil til området i løpet av et døgn. ÅDT for tunge kjøretøy blir da 400 som passerer inngangen til området. 6.4 KULTURMINNER Arkeologi Ansvaret for automatisk fredete kulturminner i plansaker er plassert hos fylkeskommunene. I Hordaland fylkeskommune er det Seksjon for kulturminnevern og museum ved Kultur- og idrettsavdelinga som utfører det kulturminnefaglige arbeidet Der er ingen kjente automatisk fredte kulturminner i området men ved oppstart av planarbeidet meldte Fylkeskommenen tilbake at FK ønsket en befaring for å vurdere om tiltaket kom i strid med hittil ikke registerte kulturminne. Befaringen ble fulgt opp av en registering utført av FK og bekostet av tiltakshaver. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Rapporten viste imidertid til ett nyere tids kulturminne i tillegg til det SEFRAK registerte naustet, et steingjerde i den sørøstlige delen av planområdet. Nyere tids kulturminner er redegjort for under. For en fullstendig gjennomgang av de kulturhistoriske registreringene viser vi til vedlagt rapport; Ågotnes gnr. 27 bnr. 11, 150, Fjell kommune, Kulturhistoriske registreringar, Reguleringsplan Coast center base, Ågotnes, Rapport 36, 2010, utført av Hordaland fylkeskommune. Marin arkeologi I brev av 9. april 2010 skriver fylkeskommunen at de i møte med Bergen sjøfartsmuseum har fått vurdert saken i forhold til kulturminner i sjø. Museet kjenner ikke til marine kulturminner i tiltaksområdet og har derfor ingen innvendinger mot planen. Nyere tids kulturminne Næringsetableringen i området startet i 1973 og byggene innenfor området avsatt til næring er fra perioden 1973 til i dag. Det er ikke registert kulturminneverdier knyttet til disse næringsbyggene, men arkitektoniske kvaliteter kan forekomme. Giertsennaustet ( Gjersingnaustet /Giertsennauste ne) Dette er det eneste objektet som er registrert i SEFRAK innenfor planområdet; et nøst/bøteri, med id 1246020025, bygget i 1903. Naustet er i dag eid av Coast Center Base KS og i disponeres av Fjell kystlag og Ågotnes båtlag. Naustet - to sammenbygde naust - ble bygd av det bergenske firmaet Giertsen & co som drev stort med bl.a. landnotfiske og oppkjøp og eksport av sild og laks. Det var i bruk til ut på 60-tallet, med bl.a. et nytt notheng som Giertsen & Co bygde i 1955. Under det rike storsildfisket på 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet, var det stor aktivitet her. Det viktigste arbeidet som ble utført her var bøting av nøter og vedlikehold av utstyr. Etter at kraftblokk ble tatt i bruk og nøter og annet utstyr av kunstmateriale overtok, ble behovet for Giertsennaustet mindre. Naustet er i dag i bruk og er i god stand. Det framstår som i stor grad med preg fra den tiden det var i opprinnelig bruk. Bruken av Giertsennaustet og naustmiljøet for øvrig er beskrevet i et eget punkt under. Side 14 av 44

Fig. Giertsennaustet på Ågotnes For en utfyllende redegjørelse for Giertsennaustet fra det ble bygd i 1903 og frem til i dag, viser vi til Jakob E. Ågotnes sin artikkel Giertsennaustet på Ågotnes - kystkultuthistorie frå Fjell, inntatt i Havstril 2001, Kulturhistorisk årbok for Sund, Fjell og Øygarden. Vi legger til at Jakob E. Ågotnes omtaler dette som Giertsennaustet og ikke -naustene, og det er den formen vi har brukt her. Fjell Kystlag har i tillegg oppført et gammelt naust fra Sekkingstad ved siden av Giertsennaustet. Dette er gjort på dugnad av medlemmer i kystlaget. Kystlaget har mottatt økonomisk støtte fra Fjell kommune til prosjektet. Prosjektet ble ferdigstilt i 2011. En steingard i sørenden av planområdet I sørøstlige delen av planområdet, mot bebyggelsen, ligger det en steingard. Steingarden går fra Kvernavatnet til sjøen, sør for base-gjerdet og har varierende kvalitet/grad av vedlikehold. Steingarden er også i fylkeskommunens registreringer, jf rapport refert over; Det er kjent ein nyare tids steingard i tilknyting til planområdet. Denne ligg i eigedomsgrensa mellom planområdet og eigedommane sør for dette. Steingarden er merka av på ØK-kart, og verkar vera i god stand. Det veks mykje tre kring steingarden, og gjerdet til CCB-basen er sett opp tett inntil. Side 15 av 44

Fig. Steingarden i varierende stand 6.5 NAUSTMILJØET VED GIERTSENNAUSTET Etter at basen ble anlagt har Giertsennaustet og naustmiljøet fått en ny, aktiv bruk, ved at eier CCB har åpnet opp for bruk av naustet og småbåthavnen. Det er nå Fjell kystlag og Ågotnes båtlag som sammen med CCB disponerer naustet og nytter det til sine aktiviteter. Giertsennaustet har en viktig funksjon i arbeidet for sikring og vern av kystkulturen og planforslaget viderefører denne funksjonen. I dag er Giertsennaustet i god stand. I første etasje står flotte trebåter og i nordre delen er det "mekanisk" avdeling for reparasjon av båtmotorer. I andre etasjen er det bl.a. et klubblokale. En egen avtale mellom CCB og Fjell kystlag og Ågotnes båtlag samt vedtektene til Ågotnes båtlag regulerer bruk av Giertsennaustet og arealdisponeringen av omkringliggende område. Avtalen gjelder området som eies av CCB utenfor inngjerdet baseområde, på del av gnr 27, bnr 150. CCB har siden de overtok området stilt Giertsennaustet og Mathopen båthavn for fritidsbåter til disposisjon for kystlaget og båtlaget. Hensikten med å stille Mathopen havn til disposisjon for båtlaget er å samle båtinteresserte fastboende og hytteeiere med tilknytning til gnr 27, Ågotnes, samt ansatte i CCB. Formålet til båtlaget og vilkårene for medlemskap er nedfelt i vedtektene. Formålet er bl.a. å skape og opprettholde et godt båtmiljø og å ta vare på det gamle havnemiljøet på Ågotnes. Den normale tilkomsten til området går på sti sørfra. Dette gjelder også for medlemmer som kommer med bil. I tillegg har CCB åpnet opp for at innkjøring fra baseområdet kan skje unntaksvis, eksempelvis dersom rullestolbrukere skal ha tilgang eller ved transport av tyngre maskindeler mv. I tillegg kan båtlagets og kystlagets styre kjøre inn på baseområdet for å føre tilsyn med båhavnen og naustet. Videre får dugnadsgjengen i kystlaget kjøre inn i forbindelse med dugnadskvelder. CCB sin praksis når det gjelder atkomst over baseområdet er regulert i et eget dokument fra CCB. Denne praksisen kan endres dersom CCB skulle vurdere at det er nødvendig. Side 16 av 44

7 OM PLANFORSLAGET 7.1 GENERELT Plantype Dette er en detaljplan etter pbl 12-3. Framdriften for gjennomføring av tiltak etter planen er ikke bestemt. Ut fra at området vil være i endring og utvikling i lang tid framover, ber vi om at kommunestyret allerede ved vedtagelsen av planen forlenger fristen for gjennomføring av planen i samsvar med pbl 12-4, 3. ledd. Ut fra forarbeidene til pbl legger vi til grunn at det er adgang til å forlenge fristen på denne måten. Også etter at de første 5 (7) årene er gått etter kommunestyret har vedtatt planen, vil det være nødvendig at kommunen - etter søknad - forlenger fristen for gjennomføring av planen. Ut fra omfanget og karakteren av planen som en tilrettelegger for kontinuerlig utvikling og drift av dette industriområdet, må slik forlengelse være en synlig og klar forventning fra forslagsstillerens side. Den plantekniske utfordringen knyttet til bruken av detaljplaner ved arealplanlegging av virksomheter med varige og stadige endringsbehov, slik som CCB og ÅNP, er og noe kommunen må ivareta ved rulleringen av kommunedelplanen for Ågotnes. Planavgrensingen Planavgrensingen tar utgangspunkt i avgrensingen av næringsareal i Kommunedelplan Ågotnes. Mot vest er planen avgrenset av Bleivassvegen. Mot nord mot Ågotnes Næringspark. Mot øst/mot sjøen er grensen satt innenfor grensen i gjeldende kommunedelplan. Samla areal for planområdet er ca 887 daa, inkludert sjøarealene. Reguleringsplanen inneho lder følgende reguleringsformål, bestemmelsesområde r: hensynssoner og 1.1 Reguleringsføremål 1.1.1 Bygg og anlegg - Byggeområde for næring (pbl 12-5 nr. 1) - Privat Industri/Lager (kode 1826) 1.1.2 Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5 nr. 2) - Offentlig og privat Kjøreveg (kode 2011) - Offentlig fortau (kode 2012) - Privat Annan veggrunn - Teknisk anlegg (kode 2018) - Privat Annan veggrunn - Grøntareal (kode 2019) - Privat Hamn (kode 2040) 1.1.3 Grønnstruktur (pbl 12-5 nr. 3) - Offentlig Turdrag (kode 3030) - Offentlig Turveg (kode 3031) - Privat Vegetasjonsskjerm (kode 3060) 1.1.4 Bruk og vern av sjø med tilhøyrande strandsone (pbl 12-5 nr. 6) - Privat Småbåtanlegg med tilhøyrande strandsone (kode 6740) - Offentlig Hamneområde i sjø (kode 6220) - Offentlig Naturområde i vassdrag (kode 6660) 1.2 Omsynssoner (pbl 12-6) - Sikringssone - Frisiktsone ved vei (kode 140) - Andre sikringssoner Område for borerigg mv (kode 190) - Omsynssone bevaring av kulturmiljø (kode 570) 1.3 Bestemmelsesområde (pbl 12-7) Bestemmelsesområde - Kommunedelplan for fastlandsambandet Side 17 av 44

Fig. Plankartet Side 18 av 44

Arealoversikt (hovedareal) Formål Navn på plankart BYA Størrelse (daa) Hele planområdet 886.5 Industri/Lager I/L 1 50 % 9.9 Industri/Lager I/L 2 50 % 11.8 Industri/Lager I/L 3 50 % 6.1 Industri/Lager I/L 4 50 % 6.5 Industri/Lager I/L 5 67 % 11 Industri/Lager I/L 6 67 % 30.1 Industri/Lager I/L 7 67 % 21.9 Industri/Lager I/L 8 90 % 5.2 Industri/Lager I/L 9 67 % 29 Industri/Lager I/L 10 67 % 22.4 Industri/Lager I/L 11 67 % 12.8 Industri/Lager I/L 12 67 % 10.8 Industri/Lager I/L 13 67 % 11.5 Industri/Lager I/L 14 90 % 34.1 Industri/Lager I/L 15 67 % 93.9 Industri/Lager I/L 16 50 % 29.5 Industri/Lager I/L 17 67 % 108.2 Industri/Lager I/L 18 90 % 12 Industri/Lager I/L 19 67 % 23.7 Offentlig Kjøreveg Offentleg_KV1 2,3 Privat Kjøreveg Privat_KV1-3 21,1 Fortau FT1-3 0.5 Annen veggrunn - tekniske anlegg AVT1-4 6,1 Annen veggrunn grøntareal AVG 1.1 Havn H 44,5 Turveg TV 1 Turdrag TD 10,1 Vegetasjonsskjerm VS1-2 3.9 Havneområde i sjø HA 290 Naturområde i sjø N 8.3 Småbåtanlegg i sjø med tilhørende strandsone SAL 9.3 Frisikt 0.2 Tilkoms t - Vegsystemet inne på industriområdet Planforslaget regulerer offentlig veg inn i området og hovedvegsystemet inne på baseområdet. Vegsystemet ellers er ikke regulert av planforslaget. En mer omfattende regulering av internvegsystemet vil ikke gi en slik fleksibilitet som det planen forutsetter, og det er ikke offentlige hensyn som tilsier at plasseringen av vegtraséene bør styres av reguleringsplanen. Ut fra at atkomsten til området er fastsatt og ut fra fra de krav planen fastsetter for byggesakshandsaming av bl.a. veganlegg, vil byggesaksbehandling av evt. vegomlegginger gi en tilstrekkelig styring av plassering og utforming av internvegene inne på området. Særskilt om vegtilkomsten til I/L 13 Ny veg til I/L 13 ligger eksponert til mot Kvernavatnet, og det er derfor det påkrevd å redegjøre særskilt for denne løsningen. Begrunnelsen for plasseringen av tilkomstvegen til I/L 13 er hensynet til transport av last og utstyr som, ikke kan transporteres på offentlig vei. Adkomst via tredjemanns eiendom er heller ikke mulig pga. eksisterende logistikkutfordringer. Det er inngått en opsjonsavtale med Aker Solutions Side 19 av 44

(Subsea) om oppføring av to stk lagerbygg på I/L 13 (Jensentomten). Aker Solutions (Subsea) har forpliktet seg til å leie de nye lagerbyggene i 10 år. Aker Solutions (Subsea) er avhengig av kjøreveg for transport av større undervannsinstallasjoner tilog fra kai. Dette er en transport som setter spesielle krav til plass og sikkerhet og det vil ikke være et alternativ å nytte annen transportrute, for eksempel via offentlig kjøreveg. En slik løsning som er foreslått her innebærer at en kan ha en fleksibilitet mht å finne trafikksikre løsninger som f.eks. envegskjøring mv. Siden I/L 13 skal inngå i baseområdet og ha de nødvendige funksjonskravene som er påkrevd, inkludert tjenlig atkomst, legger CCB og Aker Solutions (Subsea) til grunn at dette vil være den eneste praktiske løsningen for dette delområdet. Det er ikke planlagt noen ytterligere utfyllinger i Kvernavatnet. Når det gjelder fjernvirkning viser vi til at det er regulert inn Annen veggrunn - grøntareal på nedsiden av vegen, som skal beplantes etter at vegen er opparbeidet. Sammen med grønnstrukturen som skal opparbeides langs vannet vil dette dempe fjernvirkning av vegen i forhold til vannet. Fig Illustrasjon/forenklet skisse for ny situasjon for veg og turdrag i sør mot Kvernavatnet. Utfylling i sjø CCB legger til grunn at planen skal styre arealbruken for baseområdet i lang tid fremover. Ekspansjonsmuligheten for basen er primært å fylle ut i sjøen. Muligheten for slik nytt areal vil kunne være bestemmende for CCBs fremtidige utviklingsmuligheter. Ut fra dette er det satt av mulighet for utfylling av større arealer i sjø, for å sikre utvidelsesmulighet for basen. Planen muliggjør utfylling av ca 50 daa nytt næringsareal i sjø. Det er lagt inn et 20 meter bredt parallelt belte med havneformål fra kaifront. Her er det tillatt med havnerelaterte konstruksjoner. Dette er den samme strukturen som kommunen har valgt i reguleringsplan for Ågotnes Næringspark, gnr 26/244. Vi legger til grunn at en slik utfylling er i samsvar med overordnede plangrunnlaget, KDP Ågotnes og KPA. Vi legger ellers til at utfylling i sjø vil være positivt for tilrettelegging av areal på land, for å spare bortkjøring av masse og sikre en god massebalanse. Side 20 av 44