Kulturminneplaner i kommunene Lærdalsøyri. foto: Guri Dahl, Riksantikvaren Kari Larsen, seniorrådgiver Samfunnsavdelingen, Riksantikvaren
Kulturminneplaner 1 Hvorfor? Målsettinger Hva som er gjort Status Erfaringer Veien videre mot 2017 2 Praktiske råd og tips Utgravningene på Seltun Sissel Carlstrøm Riksantikvaren 3 Krigens kulturminner Side 2
Nasjonalt mål: Tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres. Innen 2020 skal det foreligge oversikter over verneverdige kulturminner og kulturmiljøer for hver kommune som grunnlag for å prioritere et utvalg som skal tas vare på. Foto: Riksantikvaren
Riksantikvaren sine mål Overordnet langsiktig mål: Alle kommuner har tilgjengelig kunnskap, oversikt over viktige kulturminner og planer for forvaltningen av disse. Mål for delprosjektet: 90 % av kommunene i landet skal ha planer med særlig fokus på kulturminner i løpet av 2017. Planene skal være vedtatt etter 2005. Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer skal sikres i arealplaner, og legges inn i relevante registre. Alle kommuner skal selv ha, eller ha tilgang til, nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne ivareta sitt kulturminneansvar.
Hvorfor kulturminneplan? God lokalsamfunnsutvikling med kulturminne som ressurs og premiss Økt lokalt engasjement, styrket bevissthet og kunnskap Setter kulturminner og kulturmiljøer på den politiske dagsorden Bedre kommunal kulturminne- forvaltning, effektiv planprosess Styrker kunnskapsgrunnlaget for politiske og administrative beslutninger Skaper forutsigbarhet for forvaltning, eiere og utbyggere
Riksantikvarens tiltak Midler til kulturminneplanarbeid i kommunene Kompetansemodeller i fylkeskommuner og andre samarbeid Kurs og veiledning, pbl-kurs, Utviklingsnett, DIVE-kurs m.m. Miljøkommune.no Registreringer i bl.a. Kulturminnesøk og Askeladden Andre tiltak; DIVE- og landskapsanalyser, tilskudd til byantikvarstillinger Side 6 Hjølmodalen, Eidfjord foto: Ann Synnøve Ulvund
Hvor er vi? 2011-2012: 45 kommuner (Luster, Vik, Vågsøy) 2011-12: 4 kommunale samarbeid (18 kommuner) 2013: fylkeskommunene ble invitert til samarbeid om kunnskapsoppbygging og kompetanseheving i kommunene 10 fylkeskommuner deltar og 41 nye kommuner 2014: 2 nye fylkeskommuner og 49 kommuner 17 DIVE- og landskapsanalyser 2015: 50 + nye kommuner 2016 + 2017: 100 nye kommuner? Side 7
Kompetansemodeller Ulike samarbeidsmodeller for å øke kommunal kulturminnekompetanse: prosjekter i regionalforvaltningen kommunesamarbeid om kulturminneforvaltning bygningsvernrådgivere tilknyttet museene Utgravingene på Seltun Sissel Carlstrøm Riksantikvaren Side 8
Veiledere Håndbok for lokale registreringer Kulturminneplanveileder PBL-veileder Side 9
2 Praktiske råd og tips Planprosessen politisk vedtak og planstrategi Planens innhold Registreringer Verdivurderinger Side 10
Planprosessen Planstrategi eller politisk vedtak Arbeidsgruppe Planprogram Start med det dere har! Fang opp evt. mangler i handlingsdelen Vardø. Foto: Åse Bitustøl Riksantikvaren
De viktigste elementene i en kulturminneplan : Beskrivelse og kart over de viktigste kulturminnene i kommunen Omtale av de kulturminner som kommunen ønsker å legge størst vekt på Forslag til forvaltning og skjøtsel av disse minnene Handlingsdel for hvordan hensynet til kulturminnene skal integreres i øvrig kommunal planlegging og Hamar. Foto: Sissel Carlstrøm Riksantikvaren
Innledende tema som kan være nyttig å ha med: Bakgrunn, om prosessen og hvordan arbeidet har vært organisert Målsettingen med planen Kort oversikt over lovverket som gjelder Kommunen og eiernes rolle i kulturminnearbeidet En kort og overordnet innledende del som viser kulturhistorien i kommunen. Hva kjennetegner utviklingen hos oss, frå steinalder og frem til i dag? Hvilke perioder har satt sitt preg på vår kommune slik den fremstår i dag? Side 13
Hvilke kulturminner skal med? De viktigste kategoriene kulturminner, slik som automatisk fredte kulturminner fredete bygningar områder som er regulert til bevaring/båndlagt med hensynssoner kulturminner regsitreret i SERAK-registeret viktige kulturlandskap kulturminnekategoriar som er spesielle for vår kommune (støler, husmannsplasser, industiminner, gamle veifar, krigsminne, bedehus +++) immaterielle kulturminner Side 14
Handlingsdelen Bør inneholde en oversikt over tiltak for å bevare, forvalte, formidle og bruke kulturminnene og - miljøene i kommunen Ansvar for iverksetting, kostnadsramme og tidspunkt for gjennomføring må legges inn Trekke fram kulturminne og -miljøer som er aktuelle å regulere til bevaring Trekke fram kulturminner skal prioriteres for formidling, skilting og evt. skjøtsel Trekke fram kulturminne skal prioriteres for verdiskaping Side 15
Hvem kan gjøre hva? Riksantikvaren Kommunene Regional forvaltning Eiere Museer Frivillige lag/org. Innbyggerne Hyllestad Sissel Carlstrøm Riksantikvaren
Verdisetting av kulturminnene Grunnleggende verdier knyttet til kunnskap, opplevelse og bruk Andre vesentlige egenskaper, som alder og autentisitet Sammenligning med den øvrige kulturminnebestanden, særlig knyttet til sjeldenhet og representativitet Mariero, Asker foto: Anne Traaholt Side 17
En lokal tilnærming. Hvilke historier er viktige i kommunen? Hva kjennetegner - og hva er særmerket for kommunen? Hvilke kulturminner kan være en ressurs i kommunen? foto: Leidulf Mydland Side 18
Hvordan kan lokale verdier forstås? Ikke en skarp grense mellom materielle og immaterielle verdier Det nære i tid synes å være viktigere enn det som er fjernt og gammelt Det som er nært i rom, synes å bli prioritert fremfor det som er fjernt Egen historie viktigere enn nasjonens historie Kulturminnes verdi er i større grad knyttet til nåtidige sosiale, kulturelle og næringsmessige aktiviteter dvs. bruken av kulturminnene Mindre vektlegging av antikvariske prinsipper som «autentisitet» Mindre vektlegging av arkitektur, stil og design Lokale kulturminner forteller andre historier enn de nasjonalt viktige kulturminnene Side 19
Viktig huskeliste Vær ambisiøse og realistiske! Start med det dere har kunnskap om! Involvering gir forankring og tar tid! Planer er ferskvare revider før den går ut på dato! Mangler i arbeidet fanges opp i tiltaksdelen foto: Sissel Carlstrøm Side 20
3 Krigens kulturminner 2015 Tine Sundtoft og Jørn Holme, brev til ordførere, januar 2015: «Prosjektets mål er å innhente kunnskap om den andre verdenskrigen slik den har manifestert seg i fysiske spor». «( ), er det særlig fellesskapets kulturminner og kulturminner som har betydd mye for mange, som er underrepresentert. Dette gjelder for eksempel skoler og forsamlingshus, friluftslivets kulturminner, gravsteder, arbeiderkulturens kulturminner og krigens kulturminner.» Fremtid med fotfeste: Meld.St. 35 Side 21 26. mars 2015 Side 21
Hovedfokus: 1940-45 -Krigshandlinger -Motstandskamp -Festung Norwegen -Fangeleirer, fengsler og forfølgelse -Nyordning og nazifisering -Krigens økonomi og dagligliv -Tvangsevakuering og brenning Hva er krigsminner? Side 22 22
Hvordan kan kommunene jobbe med krigsminner? Velg ut 3-5 sentrale krigsminner Askeladden Bruk lokale historielag Vurdér vern gjennom PBL: hva bør bevares for ettertiden? Formidling og verdiskaping! : Digitalt Museum / Haugalandsmuseet Side 23
Hva skjer i 2015? Tilskuddmidler: 10. mai er frist for tilskuddssøknader. I juni blir det seminar og workshop om formidling av krigens kulturarv. Her blir det kursing i Kulturminnesøk, Wikipedia, og Digitalt Fortalt Til høsten planlegger vi et eget utviklingsnett om krigens kulturminner Send oss informasjon om lokale tiltak og planer Ellen Mauritzen Epost: evm@ra.no / Tlf: 98 20 27 83 Side 24
Nyttige nettsteder www.miljøkommune.no http://nb.ra.no www.kulturminnesok.no https://askeladden.ra.no Spørsmål kan rettast til Lykke til! Ole Christian Tollersrud oct@ra.no Sissel Carlstrøm sca@ra.no Kari Larsen kari.larsen@ra.no