FRAMNES OG ÅSLUND EIENDOM AS Støyberegning Strandgata 40 OPPDRAGSNUMMER 17698001 STØY OSL AKUSTIKK FRAMNES OG ÅSLUND EIENDOM AS UTFØRENDE: HÅKON EIVIND LARSEN SIDEMANNSKONTROLL: EVA NARUM THOMAS FRAMNES 1(13)
Revisjonshistorikk VER. DATO KONTR. AV UTARB. AV 00 UTGITT FOR KOMMENTARER EVA CHANTAL NARUM HÅKON EIVIND LARSEN 2(13)
Sammendrag Beregningene viser at alle private uteplasser (balkonger mot vest) vil ha lydnivå under anbefalt grenseverdi, Lden 55 db. Situasjonskartet beskriver ingen felles uteoppholdsareal. Beregninger viser at ved etablering av takterrasser, med 1,5 meter tett rekkverk langs kanten av taket, vil det være mulig å oppnå tilstrekkelig felles uteoppholdsareal i henhold til kommuneplanbestemmelsene. Beregnede lydnivå på fasader overskrider anbefalt grenseverdi med inntil 10 db (Lden 65 db) ved en eventuell sammenkobling mellom Strandgata og Rv.4. Uten sammenkobling, vil lydnivå på fasade overskride anbefalt grenseverdi med inntil 8 db (Lden 63 db). Planen i Strandgata 40 søkes gjennomført, forutsatt følgende: Leilighetene må være gjennomgående (retning øst-vest) og minst ett soverom og 50 % av oppholdsrom legges med vindu mot stille side, L den 55 dba. Dette gjelder for alle boenhetene. Det må benyttes fasadeelementer med spesielt gode isolasjonsegenskaper, og detaljerte innendørsberegninger bør utføres for å sette krav til fasadeelementer. Det bør benyttes mekanisk balansert ventilasjon Solavskjerming bør vurderes Eiendommen er støyutsatt mot Lillehammerveien og Strandgata, og det forutsettes at planløsninger utarbeides slik at alle overnevnte punkter imøtekommes for samtlige boenheter. Samlet lydreduksjonstall for ytterveggkonstruksjonene i boligene (vegg og vindu/dører) må være over Rw 35 db. Krav til innendørs lydforhold i kontorer og næringslokaler må ivaretas av ytterveggkonstruksjonen, minimum Rw 30 db. 3(13)
Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 5 2 Situasjon 5 3 Regelverk og grenseverdier 7 3.1 Støyindikatorer 7 3.2 Grenseverdier for utendørs lydforhold 7 3.3 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs kilder 8 3.4 Planbestemmelser 8 4 Beregningsgrunnlag 9 4.1 Metode 9 4.2 Trafikkdata 9 5 Beregningsresultater uten sammenkobling til Rv.4 10 5.1 Utendørs lydnivå (L den) 10 5.2 Statistisk maksimalnivå (L 5AF) 10 6 Beregningsresultater med sammenkobling til Rv.4 11 6.1 Utendørs lydnivå (L den) 11 6.2 Statistisk maksimalnivå (L 5AF) 11 7 Konklusjon 12 7.1 Lydforhold på utendørs oppholdsareal 12 7.2 Lydnivå på fasader 12 7.3 Innendørs lydforhold 12 VEDLEGG: Trafikknotat Strandgata 40 Beregning av trafikk til støyvurdering (Sweco, 2015) 4(13)
1 Bakgrunn I forbindelse med etablering av nærings- og leilighetsbygg på eiendommen gnr/bnr 67/1104 (Strandgata 40) i Gjøvik kommune, har Sweco på oppdrag for Framnes og Åslund Eiendom AS utført beregninger av støy fra vegtrafikk. Det er på angitt eiendom planlagt oppføring av et bygg i fire etasjer med næringslokaler/ kontorer i plan 1 og 2 og leiligheter i plan 3 og 4. I «Strategi for ny byutvikling samordnet areal- og transportstrategi for Gjøvik» (2011) er det planer om en ny adkomst fra riksveg 4 til Gjøvik sentrum nord via Strandgata. Swecos trafikkavdeling har utført trafikktellinger og beregnet trafikktall for Strandgata med og uten sammenkobling til Rv.4. Hensikten med beregningene er å vise hvordan gjeldende grenseverdier og krav for støy møtes for prosjektet. 2 Situasjon Oversiktskart med aktuell eiendom, er vist i Figur 1. Figur 1: Kart. Plassering av aktuell eiendom markert i grønt (kilde: maps.google.com) Dominerende støykilde er Lillehammerveien (Rv.4). Figur 2 viser situasjonsplan over aktuell eiendom. 5(13)
Figur 2: Situasjonsplan. 6(13)
3 Regelverk og grenseverdier 3.1 Støyindikatorer Lden A-veid ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Gjelder for utendørs oppholdsplasser og utenfor rom med støyfølsomt bruksformål. Immisjonspunkter beregnet foran fasader er uten refleksjoner fra egen fasade. Lydnivå på oppholdsplasser er også beregnet uten refleksjon fra egen fasade. L 5AF A-veid lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Gjelder utenfor soverom på natt kl. 23-07. Immisjonspunkter beregnet foran fasader er uten refleksjoner fra egen fasade. L pa,ekv,24t Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. Benyttes for innendørs lydnivå. L pa maks L pa,ekv,t Maksimale lydnivå ved passering, målt med tidskonstant Fast på 125 ms. Benyttes for innendørs lydnivå. Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over tidsperioden T. Benyttes for innendørs lydnivå i brukstid for kontorer. 3.2 Grenseverdier for utendørs lydforhold Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442/2012 gjeldende fra 1. juni 2012 legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gjelder i følgende tilfeller: Etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk ved eksisterende eller planlagt støykilde. Etablering av ny støyende virksomhet. Utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at ny plan medfører krav om ny plan etter plan- og bygningsloven. Som hovedregel skal retningslinjene legges til grunn for alle prosjekter der det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven, eller der eksisterende plan må endres. Anbefalte grenseverdier for vegtrafikkstøy er vist i Tabell 1. Tabell 1: Utdrag fra T-1442: Anbefalte utendørs støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse for vegtrafikkstøy. Alle tall er "frittfelt" A-veid lydnivå i db re 20 μpa. Kilde Støynivå på uteareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt (kl. 23-07*) Vegtrafikk 55 Lden 70 L5AF* *) Maksimalnivå. Forutsatt gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt Resultatene er presentert som støysoner. Støysonegrensene for vegtrafikk er vist i Tabell 2. 7(13)
Tabell 2: Utdrag fra T-1442: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Alle tall er "frittfelt" A-veid lydnivå i db re 20 μpa. Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden (kl. 23-07*) Gul sone 55 Lden 70 L5AF* Rød sone 65 Lden 85 L5AF* *) Maksimalnivå. Forutsatt gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt 3.3 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs kilder Overordnede krav som gjelder lydforhold (beskyttelse mot støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i 8-4 i Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). I veilederen til TEK er det angitt at bygningsmyndighetenes krav til tilfredsstillende lydforhold kan dokumenteres ved at det legges til grunn grenseverdier for lydtekniske ytelser og lydforhold som er i samsvar med NS 8175, lydklasse C. T-1442 er tilpasset NS 8175 slik at utendørs grenseverdier for boliger i klasse C er i samsvar med grenseverdier i T-1442. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs kilder for boliger er vist i Tabell 3. Tabell 3: Utdrag fra forskrift Norsk Standard NS 8175: Lydforhold i bygninger. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid døgnekvivalent lydtrykknivå og maksimalt lydtrykknivå fra utendørs kilder. Alle tall er A-veid lydnivå i db re 20 μpa. Type område Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom fra utendørs kilder I soverom fra utendørs kilder LpA,ekv,24t [dba] 20 25 30 35 LpA,maks* [dba] 35 40 45 50 I kontorer og møterom fra utendørs kilder LpA,ekv,T [dba] 30 30 35 40 *Forutsatt mer enn 10 hendelser over grenseverdi pr natt. 3.4 Planbestemmelser Kommuneplanen for Gjøvik kommune har særskilte krav for avvikssonen Bestemmelsesområde 8, men den aktuelle eiendommen ligger like utenfor dette området og anbefalte grenseverdier i T-1442 er dermed gjeldende. Kommuneplan stiller krav til minsteuteoppholdsareal (MUA) for private og felles uteoppholdsarealer, og for blokkbebyggelse (definert som leilighetsbygg med mer enn 2 etasjer) er kravet henholdsvis 6 m 2 og 15 m 2 pr boenhet. 8(13)
4 Beregningsgrunnlag 4.1 Metode Det er utarbeidet en beregningsmodell basert på digitalt kartgrunnlag mottatt fra oppdragsgiver. Nytt bygg er modellert basert på tegninger fra oppdragsgiver. Markdempning er satt til 1 ( myk mark") på terreng utenfor vei. For bygninger er det antatt absorpsjonsfaktor α=0,21 (tilsvarer et refleksjonstap på 1 db). Beregningene er utført ved bruk av Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, med beregningsprogrammet CadnaA (versjon 4.5.152). Som grunnlag for støysonene er det beregnet immisjonspunkter med avstand 2 x 2 meter, i høyde 1,5 meter over terreng. Beregningene inkluderer 2. ordens refleksjoner 1. 4.2 Trafikkdata Det er benyttet trafikktall (ÅDT og tungtrafikkandel) fra Nasjonal Vegdatabank (Statens vegvesen), samt utført trafikktellinger i Strandgata. For fremtidig situasjon (år 2035) er trafikken fremskrevet med Vegdirektoratets prognoser for Oppland. Da det planlegges en ny adkomst til Gjøvik fra Rv.4 via Strandgata, har Swecos trafikkavdeling i notatet Strandgata 40 Beregning av trafikk til støyvurdering, beregnet fremtidig ÅDT i Strandgata før og etter sammenkobling til Rv.4. Fordeling over døgnet er basert på fordelingen i T- 1442s veileder M-128. For Strandgata er det benyttet Gruppe 2-fordeling, som tilsvarer typisk fordeling for veger i by og bynære områder, og for Rv.4 er det benyttet Gruppe 1- fordeling, som tilsvarer typisk fordeling for riksveger. Tabell 4 viser trafikktallene som er benyttet i beregningene. Tabell 4: Trafikkdata benyttet i beregning. Trafikktall er hentet fra Nasjonal Vegdatabank (SVV) og trafikkberegninger basert på tellinger. Veglenke ÅDT ÅDT Hastighet Tungandel Tungandel 2014 2035 [km/t] 2014 [%] 2035 [%] Rv.4 Lillehammerveien 11378 14726 80 11 12 Strandgata før sammenkobling til Rv.4-2017* 30-3* Strandgata etter sammenkobling til Rv.4-4000* 30-3* *) Trafikktall er hentet fra notatet Strandgata 40 Beregning av trafikk til støyvurdering, tungandel er estimert. 1 n. ordens refleksjoner: Lydrefleksjoner via n bygning(er) eller skjerm(er). Direktelyd 2. ordens lydrefleksjon 1. ordens lydrefleksjon Veg 9(13)
5 Beregningsresultater uten sammenkobling til Rv.4 5.1 Utendørs lydnivå (L den) Figur 3 viser støysituasjonen ved Strandgata 40 uten sammenkobling mellom Rv.4 og Strandgata. Støynivået på fasade mot Strandgata overskrider anbefalt grenseverdi med inntil 8 db. Figur 3 Støysituasjonen ved Strandgata 40. Fasadepunkter viser høyeste nivå uavhengig av etasje. 5.2 Statistisk maksimalnivå (L 5AF) Statistisk maksimalt lydnivå er vurdert og funnet ikke dimensjonerende for fasadetiltak. 10(13)
6 Beregningsresultater med sammenkobling til Rv.4 6.1 Utendørs lydnivå (L den) Figur 4 viser støysituasjonen ved Strandgata 40 etter sammenkobling mellom Strandgata og Rv.4. Ved krysset mellom Rv.4 og Strandgata er det laget en ca 20 meter lang åpning i eksisterende støyskjerm. Støynivået på fasade mot Strandgata overskrider anbefalt grenseverdi med inntil 10 db. Figur 4 Støysituasjonen ved Strandgata 40. Fasadepunkter viser høyeste nivå uavhengig av etasje. 6.2 Statistisk maksimalnivå (L 5AF) Statistisk maksimalt lydnivå er vurdert og funnet ikke dimensjonerende for fasadetiltak. 11(13)
7 Konklusjon 7.1 Lydforhold på utendørs oppholdsareal 12(13) Beregningene viser at alle private uteplasser (balkonger mot vest) vil ha lydnivå under anbefalt grenseverdi, Lden 55 db. Situasjonskartet beskriver ingen felles uteoppholdsareal. Beregninger viser at ved etablering av takterrasser, med 1,5 meter tett rekkverk langs kanten av taket, vil det være mulig å oppnå tilstrekkelig felles uteoppholdsareal i henhold til kommuneplanbestemmelsene. 7.2 Lydnivå på fasader Beregnede lydnivå på fasader overskrider anbefalt grenseverdi med inntil 10 db (Lden 65 db) ved en eventuell sammenkobling mellom Strandgata og Rv.4. Uten sammenkobling, vil lydnivå på fasade overskride anbefalt grenseverdi med inntil 8 db (Lden 62 db). Ved etablering av støyfølsom bebyggelse i støysonene, gir støyretningslinjen T-1442 eksempler på krav kommunen kan stille i slike tilfeller dersom kommunen definerer området som et avviksområde hvor det ønskes høy arealutnyttelse, som sentrumsområder og kollektivknutepunkter: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon. Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes. Planen i Strandgata 40 søkes gjennomført, forutsatt følgende: Leilighetene må være gjennomgående (retning øst-vest) og minst ett soverom og 50 % av oppholdsrom legges med vindu mot stille side, L den 55 dba. Dette gjelder for alle boenhetene. Det må benyttes fasadeelementer med spesielt gode isolasjonsegenskaper, og detaljerte innendørsberegninger bør utføres for å sette krav til fasadeelementer. Det bør benyttes mekanisk balansert ventilasjon Solavskjerming bør vurderes Eiendommen er støyutsatt mot Lillehammerveien og Strandgata, og det forutsettes at planløsninger utarbeides slik at alle overnevnte punkter imøtekommes for samtlige boenheter. 7.3 Innendørs lydforhold Lydnivå foran fasader er bestemmende for innendørs lydnivå. TEK henviser til NS 8175 som setter krav til samlet døgnekvivalent og maksimalt lydnivå innendørs. For klasse C er kravet Lekv < 30 dba og Lmaks < 45 dba. Forutsatt balansert ventilasjon (ingen ventiler i vegg), vil vinduer, vegg og tak være bestemmende for innendørs lydnivå.
For å møte kravet til innendørs lydnivå, vil det være behov for fasadeelementer med spesielt gode lydisolasjonsegenskaper. Det bør utføres detaljerte beregninger av innendørs lydnivå for å fastsette lydkrav på fasadeelementene. Samlet lydreduksjonstall for ytterveggkonstruksjonene i boligene (vegg og vindu/dører) må være over Rw 35 db. Krav til innendørs lydforhold i kontorer og næringslokaler må ivaretas av ytterveggkonstruksjonen, minimum Rw 30 db. 13(13)
NOTAT OPPDRAG Støyberegning Strandgata 40 OPPDRAGSLEDER Håkon Eivind Larsen DATO 28.10.2015 OPPDRAGSNUMMER 17698001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Knut Aalde Strandgata 40 Beregning av trafikk til støyvurdering 1 Innledning I forbindelse med planarbeid for Strandgata 40 på Gjøvik skal det gjennomføres støyberegninger. Dette notatet beskriver hvordan vi har kommet frem til trafikktallene som er brukt i støyberegningene. Figur 1 Oversiktskart 2 Kilder For å beregne ÅDT forbi Strandgata 40 har vi benyttet følgende kilder: Trafikktelling gjennomført i 1 time i ettermiddagsrushet 26.10.2015 Nasjonal vegdatabank (NVDB) Erfaringstall for turproduksjon knyttet til kontor, bolig og forretning Prosam-rapport 103: Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre Statens vegvesens håndbok V714 «Veileder i trafikkdata» Trafikkundersøkelse Gjøvik (Cowi, 2014) memo01.docx 2012-03-28-14 Sweco Vangsveien 143 tlf 62 54 06 00 NO-2321 Hamar, Norge Telefonnummer +47 62 54 06 00 www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Vækerø Stein Emilsen Sivilingeniør Trafikk Telefon +47 951 64 943 stein.emilsen@sweco.no HEL p:\124\17698001 støyberegning strandgata 40\08 rapporter\02 notater\20151028 trafikknotat - strandveien 40.docx 1 (3)
3 Resultat av beregninger 3.1 Dagens situasjon Basert på Prosam-rapporten kommer vi frem til at største timetrafikk ved et kjøpesenter utgjør 13,4 % av ÅDT. Samtidig ser vi av håndbok V714 at en trafikktelling på 1 time har en usikkerhet på cirka 25 %. Med disse forutsetningene kommer vi ut fra trafikktellingen frem til et forslag til ÅDT i dagens situasjon som vist nedenfor. ÅDT justert for usikkerhet Dagens situasjon Adkomst CC 1500 Welhavens gate 400 1800 Strandgata til/fra sentrum Figur 2 ÅDT dagens situasjon 3.2 Fremtidig situasjon Uten ny forbindelse fra rv. 4 Planforslaget legger opp til å etablere 540 m 2 kontor, 4 boliger og 75 m 2 forretning. Vi har forutsatt følgende bilturproduksjonsfaktorer per årsdøgn (ÅDT): 1,1 bilturer per kontoransatt 4,6 bilturer per bolig 23,0 bilturer per 100 m 2 forretning Med disse forutsetningene kommer vi frem til en bilturproduksjon for planforslaget på ÅDT 60, som vi runder av til ÅDT 100. ÅDT til beregning Planforslaget Adkomst CC 1600 Welhavens gate 400 1900 Strandgata til/fra sentrum Figur 3 ÅDT ved realisering av planforslaget Med forbindelse fra rv. 4 2 (3) memo01.docx 2012-03-28 NOTAT 28.10.201 HEL p:\124\17698001 støyberegning strandgata 40\08 rapporter\02 notater\20151028 trafikknotat - strandveien 40.docx
Det kan bli aktuelt å etablere en ny forbindelse mellom rv. 4 og Strandgata. Prosjektet er per dags dato ikke konkretisert, men vi antar at man vil kunne benytte denne forbindelsen for å kjøre til CC (i tillegg til Strandgata). For å finne ut hvor mye trafikk som blir overført, har vi sett på trafikkundersøkelsen for Gjøvik. Basert på stoffet i rapporten har vi kommet frem til at opp mot 25 % trafikken på rv. 4 nord for dagens rundkjøring kan komme til å benytte den nye forbindelsen. Rv. 4 har i henhold til NVDB en ÅDT på 11 400, og 25 % av dette utgjør 2900. Dette tallet er inkludert trafikk som i dag benytter adkomsten til CC fra Jernbanesvingen. I henhold til våre beregninger er ÅDT i denne adkomsten. 25 % av denne trafikken, altså 975 kjt/døgn, vil kunne benytte den nye forbindelsen. Denne trafikken vil ikke gå forbi planområdet Strandgata 40. Trafikkøkningen forbi Strandgata 40 stipuleres derfor til 2900 1000 = 1900. Vi har valgt å oppjustere denne økningen med 26 % i henhold til fylkesvise prognoser for trafikkvekst i perioden 2015 2035. ÅDT med realisert planforslag og ny forbindelse er vist på figuren nedenfor. ÅDT med ny forbindelse Planforslaget Adkomst CC 4000 Welhavens gate 800 3900 Strandgata til/fra sentrum Figur 4 ÅDT ved realisering av planforslaget og ny forbindelse fra rv. 4 4 Usikkerhet Tallene som er presentert i dette notatet er beheftet med usikkerhet. ÅDT-tallene for Strandgata, Welhavens gate og Strandgata er basert på en times telling. Dette er grunnen til at vi har valgt å oppjustere med 25 %. Det knytter seg også usikkerhet til hvor mye trafikk som overføres fra rv. 4. Strandgata er en typisk bygate med lav hastighet, og det kan derfor hende at en del av trafikken som i fremtiden kan benytte ny forbindelse, heller velger å forbli på rv. 4. 3 (3) memo01.docx 2012-03-28 NOTAT 28.10.201 HEL p:\124\17698001 støyberegning strandgata 40\08 rapporter\02 notater\20151028 trafikknotat - strandveien 40.docx