Vedlegg til HS-sak 06/08, høgskolestyrets møte 2008-02-28 Til Misjonshøgskolens styre Fra Rektor Knut Holter Dato 2008-02-20 Årsrapport for kvalitet, studieåret 2006/2007 Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over studiekvalitet og læringsmiljø ved MHS for studieåret 2006/2007. Rapporten er utviklet i henhold til MHS kvalitetshåndbok: sedyre 6.11.3 Årsrapport kvalitet (ansvar: rektor sammen med LMU) sedyre 6.11.1 Inntakskvalitet (ansvar: studiesjef) sedyre 6.11.2 Karakterrapport (ansvar: studiesjef) sedyre 6.11.5 Årsrapport studieprogram (ansvar: studiesjef) sedyre 6.10.1 Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (ansvar: rektor) sedyre 6.10.2 Sluttevaluering ved fullført grad (ansvar: rektor) sedyre 6.10.4 Evaluering av relevans teologer (ansvar: rektor) Rapporten er utviklet på følgende måte: Studiesjef og rektor la fram tmateriale og evalueringsnotater til møte i MHS Læringmiljøutvalg (LMU) 6. februar 2008. Drøfting i samme LMU-møte av det framlagte materialet, LMU-sak 02/08. På denne bakgrunn skrev rektor utkast til årsrapport kvalitet; denne ble sendt til høring blant LMUs medlemmer, og på basis av tilbakemeldingene utarbeidet rektor den endelige rapporten. Rapporten bygger på følgende dokumentasjon: MHS kvalitetshåndbok, prosedyre 6.11.3: vedlagt Notat av 2008-02-04 fra rektor og studiesjef til LMU: innarbeidet, men ikke vedlagt Kandidatsamtaler høst 2006: BRIK Kandidatsamtaler høst 2006: MTeol Kandidatsamtaler høst 2006: cand.theol. Kandidatsamtaler vår 2007: BRIK Kandidatsamtaler vår 2007: BTeol Kandidatsamtaler vår 2007: MTeol. Kandidatsamtaler vår 2007: cand.theol. Årsrapport kvalitet har for studieårene 2005/2006 og 2006/2007 blitt preert for for styret i forhold til tidsrammen angitt i prosedyre 6.11.3. Dette vil nå bli endret, og årsrapport kvalitet for studieåret 2007/2008 vil bli preert for styret i desember 2008. 1
1. Inntakskvalitet a) Karakterer fra videregående skole Vår database kan dessverre ikke gi oss denne type opplysninger. Det arbeides med saken og på sikt bør det være mulig. Kunnskap på dette feltet er viktig for å kunne foreta en reell analyse av forholdet mellom inntakskvalitet og eksamensresultater. b) Søkert 2004 2005 2006 Totalt ant søkere, høst 197 431 443 Primærsøkere: ikke t Opptakst, høst 85 294 272 Studentt, vår 284 275 370 Studentt, høst 303 374 319 Årsekvivalenter 231 193 220 Tmaterialet viser at MHS er rimelig sårbar når det gjelder svingninger i studentt. I skrivende stund kommer også tene for kalenderåret 2007, som viser tilbakegang til under 2005-nivå. Svingningene dreier seg dels om svakere rekruttering på KRL-studiet, og dels om mindre poenggivende kveldskurs. LMU ber MHS administrasjon sørge for at den svake studentrekrutteringen og tiltak for å rette på dette blir drøftet i høgskolens organer. Angivelsen av årsekvivalenter følger kalenderåret. Fra og med neste årsrapport vil vi forsøke å gi t som følger rapporteringsperioden, altså studieåret. 2. Gjennomstrømming Fenomenet gjennomstrømming har ulik funksjon i MHS ulike studieprogram: Religion og interkulturell kommunikasjon: Her har vi å gjøre med en uensartet studentmasse, der en god del tar kurs i tillegg til jobb / andre studier. Dette er en ønsket situasjon fra MHS side, og lav gjennomstrømming / studiepoengproduksjon er her normalt. Samtidig kan det på sikt utarbeides gjennomstrømmingsoversikter for heltidsstudenter som tar B.RIK-graden. Teologi: Det foreligger ingen eksplisitte t for gjennomstrømmingen her, utover det som kan leses ut av eksamensresultatene. Studiemiljøet er imidlertid så oversiktelig at vi kan si at gjennomstrømmingen forstått som forholdet mellom studiegjennomføring og normaltid er meget tilfredsstillende. På sikt må dette kunne tfestes. Utdanningsplaner: Det arbeides med å få ut tmateriale for gjennomstrømming i forhold til inngåtte utdanningsplaner. Disse er foreløpig på excel-ark og ikke i M-stas. 3. Evalueringer Det foregår en kontinuerlig evaluering i ulike former. I løpet av rapporteringsperioden er det som oppfølging av anbefalingene til NOKUT-kommisjonen som så på MHS kvalitetssikringssystem utviklet nye evalueringsskjemaer, blant annet med fire 2
avkrysningsmuligheter i stedet for fem. Det ble også foretatt uttesting av elektronisk studentevaluering med mulighet for aggregering av data. Som normalordning ble dette imidlertid først gjennomført høsten 2007 og kommer følgelig i neste årsrapport. For studieåret 2006/2007 er det gjort studentevalueringer på følgende emner og moduler: Årsstudium KRL: evalueringer i kirke- og misjonshistorie, systematisk teologi, misjonsteologi, med rimelig høy svarfrekvens og jevnt gode tilbakemeldinger. Årsstudium IKGS: evalueringer i fred og forsoning, studieopphold i Thailand og Uganda, global etikk, med rimelig høy svarfrekvens og jevnt gode tilbakemeldinger. Noen justeringer er foretatt. Øvrige fag bachelor i teologi: evalueringer i ex phil og ex fac, misjonsteologi og bibelteologi. Sistenevnte brukte med godt resultat evalueringsgruppe. Ellers jevnt godt. Øvrige fag bachelor i RIK: evalueringer i etikk og menneskerettigheter samt interkulturell kommunikasjon. Jevnt godt. Praktisk teologi: skjemaer etterfulgt av samtale, oppsummeringsark. Gode tilbakemeldinger. Master i teologi og master i globale studier er ikke evaluert i rapporteringsperioden. Begge vil bli evaluert i neste periode. Faglærernes selvevaluering er jevnt bra. Forholdet mellom denne og studentevalueringen tematiseres i rektors medarbeidersamtale med den enkelte lærer. Ny prosedyre for behandling av studentevaluering med drøfting i fagseksjon er gjennomført først fra og med høsten 2007 og kommer derfor i neste årsrapport. Eksterne sensorer avgir sensorevaluering, og denne er jevnt meget bra. 4. Karakternivå i forhold til de enkelte studieprogram Det relativt lave ant studenter ved MHS kan føre til tilfeldige svingninger hva karakterer angår. Karakterene bør derfor vurderes på studieprogramnivå og ikke på emne- eller modulnivå. Tene nedenfor er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) og viser de tene som MHS har rapportert til departementet. BRIK Høst 2004 46 18 80 30,9 75 29 37 14,3 13 5 8 3,1 259 100 Vår 2005 29 17 55 32,4 44 26 24 14,1 10 5,9 8 4,7 170 100 Høst 2005 31 8,2 109 28,7 110 29 79 20,8 26 6,8 25 6,6 380 100 Vår 2006 54 14 111 29,4 116 31 47 12,4 23 6,1 27 7,1 378 100 Høst 2006 29 10,1 95 33 75 26 35 12,2 25 8,7 29 10,1 288 100 Vår 2007 21 12 51 29 43 25 30 17 13 8 16 9,2 174 100 3
IKGS Vår 2005 5 20 6 24 4 16 6 24 4 16 - - 25 100 Høst 2005 6 8,2 19 26 22 30 17 23,3 4 5,5 5 6,8 73 100 Vår 2006 10 16 17 27,9 20 33 10 16,4 2 3,3 2 3,3 61 100 Høst 2006 17 16 33 31 26 25 17 16 7 7 5 4,8 105 100 Vår 2007 13 12 38 34 40 36 9 8,1 4 4 7 6,3 111 100 BT Høst 2004 51 20 47 18,1 82 32 40 15,4 1 0,4 38 14,7 259 100 Vår 2005 11 15 20 27 29 39 14 18,9 - - - - 74 100 Høst 2005 9 13 22 32,4 23 34 9 13,2 2 2,9 3 4,4 68 100 Vår 2006 25 16 44 27,5 62 39 22 13,8 2 1,3 5 3,1 160 100 Høst 2006 15 15 20 20 37 37 15 15 7 7 7 6,9 101 100 Vår 2007 13 11 42 34 42 34 18 15 7 6 2 1,6 124 100 MT Høst 2004 9 17 20 38,5 11 21 7 13,5 3 5,8 2 3,8 52 100 Vår 2005 6 13 15 33,3 12 27 9 20 2 4,4 1 2,2 45 100 Høst 2005 15 16 29 29,9 31 32 16 16,5 2 2,1 4 4,1 97 100 Vår 2006 14 17 37 45,7 21 26 8 9,9 1 1,2 - - 81 100 Høst 2006 12 14 31 36 26 30 13 15 2 2 2 2,3 86 100 Vår 2007 12 20 30 50 13 22 3 5 1 2 1 1,7 60 100 KRL Vår 2005 67 15 92 20,6 123 28 82 18,4 20 4,5 62 13,9 446 100 Høst 2005 15 10 30 20,7 36 25 48 33,1 10 6,9 6 4,1 145 100 Vår 2006 34 7,2 127 27 148 32 85 18,1 12 2,6 64 13,6 470 100 Høst 2006 6 3,5 40 24 45 27 48 28 15 9 16 9,4 170 100 Vår 2007 44 10 106 24 149 34 73 17 7 2 60 14 439 100 4
Sammenstilling for hele MHS og sammenligning med sektoren for øvrig. MHS h-2004 18,7 26,3 29,2 14,5 2,9 8,3 578 MHS v-2005 10 27,4 29,1 22,1 5,8 5,6 763 Snitt sektor 10,4 25,2 29 15,6 9,7 10,1 MHS h-2005 15,5 24,7 27,9 17,8 4,7 9,3 760 MHS v-2006 11,9 29,4 31,9 14,9 3,5 8,5 1155 Snitt sektor 11,1 29,6 29,7 16,2 7,9 8,4 MHS h-2006 10,5 29,3 27,9 17 7,4 7,8 753 MHS v-2007 11,4 29,5 31,7 14,5 3,5 9,4 915 Snitt sektor 11,2 26,6 31,2 15,8 7,2 7,8 Noen kommentarer til denne karakteroversikten: Bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon (BRIK): Tabellen viser at den økning i avlagte eksamener vi så i 2005/2006 er forsvunnet i 2006/2007. Karakterfordeling disse to årene er rimelig lik. Interkulturell kommunikasjon og globalt samarbeid årsstudium (IKGS): Det er her et økende ant eksamener. Den provise fordelingen av karakterene er rimelig. Bachelor i teologi (BT): eksamener varierer nokså sterkt, noe som reflekterer ujevn studenttilgang. Karakterfordelingen er rimelig jevn, kanskje noe over sektorsnittet. Master i teologi (MT): Karaktersettingen våren 2007 er overraskende høy med 20 pro på A og hele 50 pro på B. Grunnlagsmaterialet er for lite til at det kan trekkes særlige konklusjoner av dette, men generelt må MHS ledelse ha et blikk på resultatene ved mastergrad i forhold til tilsvarende ellers i sektoren. Årsstudium i KRL: Årsstudiet ligger jevnt i forhold til tidligere år. Sammenligningen med tmaterialet fra universitets- og høyskolesektoren som helhet viser at MHS i hovedsak ligger på nasjonale standarder. 5. Relevans Det er i løpet av rapporteringsperioden foretatt en evaluering av profesjonsaspektet ved teologiutdanningen. Flere ting kom opp her og vil bli fulgt opp, blant annet en justering av pensum og rammetimet i bibelfag. Tidligere varslet relevansundersøkelse blant MHS-kandidater i Nord-Hålogaland ble utsatt fra vår til høst 2007, og kommer derfor i neste årsmelding. 5
6. Avviksrapporering Følgende avvik er rapportert for perioden: To tilfeller av at faglærer ikke gjennomførte sensur i løpet av to uker, slik vår forskrift krever, men innenfor lovverkets krav på tre uker. Et tilfelle av avlyst undervisning, med ikke tilfredsstillende beskjed til studentene. Det har tidligere år ikke vært formell avviksrapportering, noe som skyldes MHS tradisjon for å løse problemer der og da. For bedre institusjonell læring er det imidlertid ønskelig med en formalisering av avvikstilfeller. Hvorvidt denne rapporteringsperiodens nokså beskjedne eksempler er repreative og/eller om det er en faktisk underrapportering, er det for tidlig å si noe om. Det har vært en utestengningssak i løpet av rapporteringsperioden. Det har ikke vært noen saker til behandling i klagenemnda. 7. Oppsummerende: Generelle tiltak for å bedre studiekvaliteten Løpende evalueringsordninger o Undervisningsevaluering, jfr. over. kap. 3 o Sensorevaluering, jfr. over, kap. 3 Andre formelle og uformelle møtepunkt: o Direkte kontakt: fordel ved en liten institusjon o Individuelle kandidatsamtaler, jfr. vedlegg o Ukentlig møte rektor/sr-leder Generell saksbehandling i MHS organer 6