Årsrapport for kvalitet, studieåret 2007/2008

Transkript

1 Vedlegg til HS-sak xx/08, høgskolestyrets møte Til Misjonshøgskolens styre Fra Rektor Knut Holter Dato Årsrapport for kvalitet, studieåret 2007/2008 Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over studiekvalitet og læringsmiljø ved MHS for studieåret 2007/2008 Rapporten er utviklet i henhold til MHS kvalitetshåndbok: Prosedyre Årsrapport kvalitet (ansvar: rektor sammen med LMU) Prosedyre Inntakskvalitet (ansvar: studiesjef) Prosedyre Karakterrapport (ansvar: studiesjef) Prosedyre Årsrapport studieprogram (ansvar: studiesjef) Prosedyre Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (ansvar: rektor) Prosedyre Sluttevaluering ved fullført grad (ansvar: rektor) Prosedyre Evaluering av relevans teologer (ansvar: rektor) Rapporten er utviklet på følgende måte: Studiesjef og rektor la fram tallmateriale og evalueringsnotater til møte i MHS Læringmiljøutvalg (LMU) 29. oktober Drøfting i samme LMU-møte av det framlagte materialet, LMU-sak 12/08. På denne bakgrunn skrev rektor utkast til årsrapport kvalitet; denne ble sendt til høring blant LMUs medlemmer, og på basis av tilbakemeldingene utarbeidet rektor den endelige rapporten. Rapporten bygger på følgende dokumentasjon: Vedlagt: MHS kvalitetshåndbok, prosedyre Vedlagt: evalueringsnotater fra rektors kandidatsamtaler våren 2008: cand.theol., B.RIK, B.Teol., M.Teol. Vedlagt: Brukerundersøkelse blant MHS-utdannede prester i Nord-Hålogaland Ikke vedlagt: studiesjefs saksingress til LMU-sak 12/08: evalueringer fra seksjoner og studieprogrammer, brukerevaluering fra biblioteket, avviksmelding og diverse karakteroversikter: innarbeidet i denne årsrapporten, men ikke vedlagt 1

2 1. Inntakskvalitet a) Karakterer fra videregående skole Vår database kan dessverre ikke gi oss denne type opplysninger. Det arbeides med saken og på sikt bør det være mulig. Kunnskap på dette feltet er viktig for å kunne foreta en reell analyse av forholdet mellom inntakskvalitet og eksamensresultater. b) Søkertall Totalt antall søkere, høst Primærsøkere: ikke tall Opptakstall, høst Studenttall, vår Studenttall, høst Årsekvivalenter Tallmaterialet viser at MHS er rimelig sårbar når det gjelder svingninger i studenttall. Svingningene dreier seg dels om svakere rekruttering på KRL-studiet, og dels om mindre poenggivende kveldskurs. LMU ber MHS administrasjon sørge for at den svake studentrekrutteringen og tiltak for å rette på dette blir drøftet i høgskolens organer. LMU ber videre MHS administrasjon sørge for en gjennomgang av kvalitetssikringen i forhold til tallmaterialet. 2. Gjennomstrømming Fenomenet gjennomstrømming har ulik funksjon i MHS ulike studieprogram: Religion og interkulturell kommunikasjon: Her har vi å gjøre med en uensartet studentmasse, der en god del tar kurs i tillegg til jobb / andre studier. Dette er en ønsket situasjon fra MHS side, og lav gjennomstrømming / studiepoengproduksjon er her normalt. Samtidig kan det på sikt utarbeides gjennomstrømmingsoversikter for heltidsstudenter som tar B.RIK-graden. Teologi: Det foreligger ingen eksplisitte tall for gjennomstrømmingen her, utover det som kan leses ut av eksamensresultatene. Studiemiljøet er imidlertid så oversiktelig at vi kan si at gjennomstrømmingen forstått som forholdet mellom studiegjennomføring og normaltid er meget tilfredsstillende. På sikt må dette kunne tallfestes. Utdanningsplaner: Det arbeides med å få ut tallmateriale for gjennomstrømming i forhold til inngåtte utdanningsplaner. Disse er foreløpig på excel-ark og ikke i M-stas. 3. Evalueringer Det foregår en kontinuerlig evaluering i ulike former. I løpet av rapporteringsperioden er det tatt i bruk nye evalueringsskjemaer, blant annet med fire avkrysningsmuligheter i stedet for 2

3 fem. Deler av evalueringsarbeidet er gjort elektronisk, med på sikt muligheter for aggregering av data. Høgskoleråd vedtok høsten 2007 (HR-sak 39/07) at det i studieåret 2007/2008 skulle foretas evalueringer i følgende emner/moduler. B.Teol.: o KRL kirkens tro og historie: ikke gjennomført o GT metode og eksegese: gjennomført, jevnt god evaluering, seksjonen bekymret for liten arbeidsinnsats o NT metode og eksegese: gjennomført, jevnt god evaluering, seksjonen bekymret for liten arbeidsinnsats fra studentene, problem at termin 3 har bare fire arbeidsuker o Bibelteologi og hermenevtikk: ikke gjennomført o Kirkens tro: ikke gjennomført Bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon o IKGS: spesialisering: ikke gjennomført o Kveldstudier islam: ikke gjennomført Master i globale studier o Theory of science: ikke gjennomført Master i teologi og master i globale studier o Encounters of religion and cultures: gjennomført, omfattende kommentarer fra faglærerne, bra frammøte, vekslende arbeidsinnsats fra studentene, overlappingsproblemer mht. faglitteraturen Praktisk-teologisk seminar o ISPT: ikke gjennomført o ASPT: gjennomført, detaljert og utdypende evalueringsnotat, generelt bedre evaluering av faste lærere enn gjester. Det er ikke tilfredsstillende at så mange vedtatte evalueringer ikke ble gjennomført. Noe av bakgrunnen er sannsynligvis det at studieadministrasjonen har hatt redusert kapasitet, på grunn av stillingsutlån til en annen avdeling. Like fullt må MHS ledelse følge opp denne saken for neste rapporteringsperiode. Utover dette: Eksterne sensorer avgir sensorevaluering, og denne er jevnt meget bra. Biblioteket foretok en brukerevaluering våren Generelt god evaluering av service og bokbestand. Rektors kandidatsamtaler (jfr. vedlegg) bringer opp interessant materiale til den jevne utviklingen av høgskolen. 3

4 4. Karakternivå i forhold til noen utvalgte studieprogram Det relativt lave antall studenter ved MHS kan føre til tilfeldige svingninger hva karakterer angår. Karakterene bør derfor vurderes på studieprogramnivå og ikke på emne- eller modulnivå. Tallene nedenfor er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) og viser de tallene som MHS har rapportert til departementet Bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon (karakter: prosent) Vår 2007 A: 12 B: 29 C: 25 D: 17 E: 8 F: 9 Vår 2008 A: 10 B: 24 C: 31 D: 18 E: 5 F: Årsstudium i Interkulturell kommunikasjon og globalt samarbeid (karakter: prosent) Vår 2007 A: 12 B: 34 C: 36 D: 8 E: 4 F: 6 Vår 2008 A: 11 B: 41 C: 37 D: 8 E: 0 F: Årsstudium i KRL (karakter: prosent) Vår 2007 A: 10 B: 24 C: 34 D: 17 E: 2 F: 14 Vår 2008 A: 7 B: 20 C: 48 D: 13 E: 1 F: Master i teologi (karakter: prosent) Høst 2007 A: 18 B: 36 C: 36 D: 8 E: 0 F: 0 Vår 2008 A: 8 B: 25 C: 49 D: 11 E: 2 F: Hele MHS sammenlignet med hele sektoren (karakter: prosent MHS / prosent sektor) Vår 2007 A: 11/11 B: 29/26 C: 31/31 D: 14/15 E: 3/7 F: 9/7 Vår 2008 A: 9/11 B: 26/27 C: 40/31 D: 13/15 E: 3/7 F: 6/7 Noen kommentarer til denne karakteroversikten: Årsstudiet i interkulturell kommunikasjon og globalt samarbeid har veldig gode karakterer, med om lag halvparten på A eller B. Det må følges opp i forhold til faglærere om det her foreligger en skjevdeling. Masterstudiet i teologi veksler mellom svært gode og mer middels karakterer fra høst 2007 til vår Det er vanskelig å se noen sammenheng i dette, og det dreier seg i hovedsak om samme og nokså fåtallige, med dertil tilhørende statistiske utfordringer studentgruppe. Det viktigste er at MHS som helhet kommer nokså likt ut med den totale karakterbruken i sektoren som helhet. Det er i den sammenheng interessant å legge merke til at MHS har en mindre bruk av karakteren E enn resten av sektoren, noe som kan tyde på at denne karakteren ikke brukes som nødløsning for kandidater som ligger i grenseland mellom stå- og strykkarakter. 4

5 5. Relevans Det er i løpet av rapporteringsperioden foretatt en relevansundersøkelse blant MHSkandidater i Nord-Hålogaland, jfr. vedlegg. Undersøkelsen fokuserer på to innholdsmessige temaområder misjonale og kontekstuelle spørsmålsstillinger opp mot teologistudiet altså temaområder inn mot kjernen av MHS selvforståelse. Undersøkelsen frambrakte mye nyttig informasjon, som vil bli tatt med i det forestående arbeidet med en revisjon av MHS profesjonsstudium i teologi. 6. Avviksrapporering Det er registrert én avviksmelding i løpet av rapporteringsperioden. Det dreide seg om en eksamensoppgave som tre kandidater, støttet av intern og ekstern sensor klaget på. Saken er fulgt opp i forhold til gjeldende fagseksjon. Det har ikke vært noen saker til behandling i klagenemnda i løpet av rapporteringsperioden.. 7. Oppsummerende: Generelle tiltak for å bedre studiekvaliteten Løpende evalueringsordninger o Undervisningsevaluering, jfr. over. kap. 3 o Sensorevaluering, jfr. over, kap. 3 Andre formelle og uformelle møtepunkt: o Direkte kontakt: fordel ved en liten institusjon o Individuelle kandidatsamtaler, jfr. vedlegg o Ukentlig møte rektor/sr-leder Generell saksbehandling i MHS organer 5

6 Vedlegg Årsrapport kvalitet Utarbeidet av: Rektor Dato: Formål: Målgruppe: Ansvar: Beskrivelse: Gi en oversikt over og analyse av studiekvaliteten og læringsmiljøet ved MHS for foregående studieår. Høgskolestyret, Høgskoleråd, Studentråd Rektor i samarbeid med Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget drøfter kvalitets- og evalueringsrapporter fra rektor og studiesjef. På denne bakgrunn utarbeider rektor årsrapport kvalitet. Rapporten forelegges Høgskolestyret og sendes Høgskoleråd, Studentråd og Læringsmiljøutvalg til orientering. Følgende rapporter inngår i Læringsmiljøutvalgets drøfting: Prosedyre Inntakskvalitet (studiesjef) Prosedyre Karakterrapport (studiesjef) Prosedyre Årsrapport studieprogram (studiesjef) Prosedyre Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (rektor) Prosedyre Sluttevaluering ved fullført grad (rektor) Prosedyre Evaluering av relevans teologer (rektor) Årsrapport kvalitet skal bestå av: Angivelse av kildegrunnlag Drøfting av inntakskvalitet Drøfting av gjennomstrømming Drøfting av evalueringer Drøfting av karakternivå Drøfting av de enkelte studieprogram Drøfting av relevans Avviksrapportering Konkrete tiltak for å bedre studiekvaliteten for rapporteringsperioden Rapporten avgis innen 15. november hvert år. 6

7 Vedlegg 2a Evalueringsnotat Til Læringsmiljøutvalget Fra Rektor Knut Holter Dato Sak Rektors kandidatsamtaler vårsemesteret 2008: cand.theol.-programmet I forbindelse med semesteravslutning vårsemesteret 2008, gjennomførte rektor individuelle kandidatsamtaler med kandidatene på cand.theol.-programmet. Fire av fire kandidater møtte til samtale. I tillegg møtte én kandidat som var uteksaminert fra Praktikum, med ekvivalert mastergrad fra annen institusjon. Det er i hovedsak praktisk-teologisk seminar som fokuseres i disse samtalene, da kandidatene tidligere har hatt kandidatsamtaler etter bachelor- og masterstudiene. Følgende momenter fikk gjennomgående oppmerksomhet: Positivt: Praktikum opplever generelt av alle som bra: som å komme fram til målet. Negativt: Savner et sterkere fokus i teoretikumsutdanningen på at det er prester og ikke forskere som utdannes. Utfordringer: Savner brobyggingen mellom teoretikum og praktikum; dette er begges ansvar. Tanken om forskningsbasert undervisning forutsetter en forskning og forskningspresentasjon som er relatert til målsettingen for profesjonsutdanningen. 7

8 Vedlegg 2b Evalueringsnotat Til Læringsmiljøutvalget Fra Rektor Knut Holter Dato Sak Rektors kandidatsamtaler vårsemesteret 2008: Bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon I forbindelse med semesteravslutning vårsemesteret 2008, inviterte rektor til individuelle kandidatsamtaler med kandidatene til graden Bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon. Sju av femten kandidater hadde anledning til å møte. Følgende momenter fikk oppmerksomhet: Positivt: Negativt: Bra undervisning og bra miljø. Bra med nærkontakt med lærerne. Ønsker bredere forelesningstilbud. Etterlyser pedagogisk etterutdanning for lærerne. Utfordringer: Savner klassefellesskap; burde vi samlet RIK-studentene til en normalvariant? Ønsker informasjon om internasjonale utvekslingsmuligheter. 8

9 Vedlegg 2c Evalueringsnotat Til Læringsmiljøutvalget Fra Rektor Knut Holter Dato Sak Rektors kandidatsamtaler vårsemesteret 2008: Bachelor i teologi I forbindelse med semesteravslutning vårsemesteret 2008, inviterte rektor til individuelle kandidatsamtaler med eksamenskandidatene på programmet Bachelor i teologi. Tre av tre kandidater møtte til samtale. Følgende momenter fikk oppmerksomhet: Positivt: Gode lærere, kan snakke med dem i pauser og kantine. Miljøet har et naturlig fokus på misjon. Negativt: Savner et bredere forelesningstilbud, til dels andre fag: lederskap, spiritualitet. De mange rogalendingene holder seg mye til sine vante miljøer, noe som er negativt for utviklingen av studentmiljøet på MHS. Utfordringer: Savner strukturer for debattmøter. 9

10 Vedlegg 2d Evalueringsnotat Til Læringsmiljøutvalget Fra Rektor Knut Holter Dato Sak Rektors kandidatsamtaler vårsemesteret 2008: Master i teologi I forbindelse med semesteravslutning vårsemesteret 2008, inviterte rektor til individuelle kandidatsamtaler med eksamenskandidatene på programmet Master i teologi. Fire av fem hadde anledning til å møte. Følgende momenter fikk gjennomgående oppmerksomhet: Positivt: Faglig høyt nivå, klart høyere og mer utfordrende enn B.Teol. Negativt: Fellessemesteret (våren 2007) sliter ennå med formen, lite sammenheng. Internasjonale studenter etterlyser flere muligheter for å fungere som prest. Oppfølging: Utfordringene med fellessemesteret er forsøkt møtt gjennom endringer våren 2008, men det er fremdeles behov for et fokus på hvordan dette fungerer. Det er problemer for studenter som ønsker bruke kvalitative intervjuer som del av mastergradsoppgaven sin. Følgende problemer må følges opp: Dels metodiske utfordringer. Og dels problemer med manglende rutiner for norsk og lokal godkjenning av innsamling av data. 10

11 Vedlegg 3 Notat Til MHS styre og læringsmiljøutvalg Fra Rektor Knut Holter Dato 5. april 2008 Sak Brukerundersøkelse blant MHS-utdannede prester i Nord-Hålogaland Misjonshøgskolen MHS gjennomførte høsten 2007 en brukerundersøkelse blant prester som er utdannet ved MHS og som nå arbeider i Nord-Hålogaland bispedømme. Dette notatet summerer resultatet av undersøkelsen og peker på noen utfordringer MHS må ta med seg inn i den videre utviklingen av profesjonsstudiet i teologi. 1) Bakgrunn og kontekst MHS gjennomfører omlag hvert andre år en undersøkelse blant en gruppe teologer utdannet ved MHS, jfr. MHS kvalitetshåndbok kap Brukerundersøkelsen har fokus på utdanningens relevans i forhold til de oppgaver kandidatene er gått inn i. Det er de siste årene foretatt tre slike undersøkelser: 2004: Undersøkelse blant åtte mastergradskandidater fra MHS som arbeider som prester i Evangelical Lutheran Church in Tanzania. 2006: Undersøkelse blant ti mastergradskandidater fra MHS som arbeider i Evangelical Lutheran Church of Cameroon. 2007: Undersøkelse blant tretten teologiske kandidater (cand.theol.) som arbeider som prester i Nord-Hålogaland bispedømme. Brukerundersøkelsen er ledd i MHS kvalitetssikringssystem, og går sammen med andre evalueringer inn i høgskolens generelle kvalitetsarbeid. 2) Undersøkelsen Undersøkelsen hadde fire deler: en innledende del med formalia, to tematisk orienterte deler med fokus på MHS kjerneverdier misjonale og kontekstuelle perspektiv og en avsluttende del med mulighet til å ta opp andre ting. 11

12 a) Formalia Tretten prester ble kontaktet, sju av disse svarte. Dette er en lav svarprosent, uten at vi har noen forklaring på hvorfor ikke flere svarte. Av de sju var det bare én som hadde avsluttende eksamen før 2000, mens altså seks hadde tatt eksamen i perioden Dette gjenspeiler nok at de fleste av MHS kandidater i Nord-Hålogaland er rimelig nyutdannede. Av de sju hadde fem tatt hele utdanningen ved MHS (om enn med studieopphold utenlands), én hadde tatt en tredjedel ved MHS og én hadde tatt to tredjedeler. b) Det misjonale perspektiv MHS er en gammel misjonærskole, og utdanningen har alltid fokusert på kirkens kall til å nå videre ut med evangeliet. I det nittende og tjuende århundre hadde vi et geografisk fokus på dette, mens vi i dag ser at kirkens grenser vel så mye har med sosiale og kulturelle forhold både i en global verden og i et flerkulturelt Norge å gjøre. På denne bakgrunn ble følgende to spørsmål stilt: I hvilken grad opplevde du at utdanningen ved MHS hadde et fokus på kirkens og prestens kall til å nå videre ut med evangeliet? De fleste svarer bekreftende at de hadde opplevd en utdanning ved MHS som vektla dette aspektet. Dels ved at fokuset var generelt sterkt og dels ved at det var integrert i ulike teologiske disipliner. Samtidig ble det også pekt på at MHS må bli tydeligere på hva det misjonale betyr inn i en norsk folkekirkesammenheng. Et par av respondentene var mer kritiske, og en av dem mener at den liberalteologiske surdeigen ved MHS utvanner det misjonale fokus høgskolen mener å ha. I hvilken grad opplever du at utdanningen ved MHS i så måte forberedte deg til den tjeneste du har i dag? De fleste gir en tydelig, positiv bekreftelse på dette punktet. Mange sider ved teologistudiet praktikum, selvfølgelig, men også teoretikum blir opplevd som relevante inn i prestesituasjonen. Samtidig er det jobbmessige utfordringer studiet ikke har forberedt sine studenter på: allmenne presteutfordringer som 14 dåp på én søndag og koordinering av flere begravelser på én dag. c) Det kontekstuelle perspektiv Som gammel misjonærskole har MHS tradisjonelt vektlagt kontekstuelle spørsmål. Kirken må finne språk og uttrykksformer som fungerer i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger. På denne bakgrunn ble følgende to spørsmål stilt: 12

13 I hvilken grad opplevde du at utdanningen ved MHS hadde et fokus på kirkens kall til å jobbe kontekstuelt? Her er det en nokså generell enighet om at utdanningen ved MHS gjennom hovedfagene kulturkunnskap og misjonsteologi gir redskaper for kontekstuelt arbeid. Flere etterlyser likevel en sterkere oppfølging av dette aspektet på praktikum. I hvilken grad opplever du at utdanningen ved MHS i så måte forberedte deg til den tjenesten du har i dag? d) Generelt Her deler svarene seg. Noen ser at kontekstuell teori gir redskaper for kontekstuelt arbeid i Nord-Hålogaland. Likevel peker de fleste på at en del av de konkrete, religiøse og kulturelle utfordringer en tjeneste i Nord-Hålogaland byr på er lite reflektert i MHS studietilbud. Det gjelder læstadiansk teologi og kirkeforståelse, men det gjelder også den flerkulturelle utfordring det samiske, kvenske, finske og til en viss grad russiske representerer. Her ble intervjuobjektene utfordret til å dele andre synspunkter og erfaringer når det gjelder forholdet mellom utdanningen ved MHS og den prestetjeneste vedkommende i dag står i. Positivt De klassiske teologiske fagene (GT, NT, KH, ST) kommer rimelig godt ut. I tillegg vektlegger noen MHS profilfag: misjonsteologi, religionsvitenskap og kulturkunnskap. Bibelfagene fremheves av de fleste som god forberedelse til forkynnelsesarbeidet, og de historiske og systematiske disiplinene blir pekt på som viktige for å forstå prestetjenestens rammer og identitet. Også praksisperiodene fremheves som viktige av flere. Negativt Listen over konkrete forslag er rimelig lang, ikke minst på konkrete forhold som kontor- og stabsarbeid. Forhold til kirkeverge og menighetsråd skulle hatt mer oppmerksomhet, blir det sagt. Flere mener også at praktikum skulle hatt en tydeligere oppmerksomhet i forhold til de folkekirkelige rammer og utfordringer presten møter i Nord-Hålogaland. Oppsummerende viser undersøkelsen et bredt spekter av intervjuobjektenes erfaringer i forhold til MHS og i forholdet mellom utdanningen ved MHS og den prestetjeneste de deretter har gått inn i. De fleste av dem uttrykker en generell takknemlighet for den 13

14 tid de hadde ved MHS, men det er også et par stemmer som er rimelig kritiske til det de har opplevd som manglende personlig oppfølging eller knefall for et liberalteologisk bibelsyn. 3) Utfordringer til profesjonsstudiet i teologi ved MHS De synspunkter og erfaringer som kommer til uttrykk blant intervjuobjektene representerer viktige innspill til arbeidet med å videreutvikle profesjonsstudiet i teologi ved MHS. I all hovedsak er tilbakemeldingene positive, men samtidig er det selvfølgelig områder for forbedringspotensial: Det misjonale: MHS kan bli tydeligere på hvordan kirkens misjonale utfordringer kan møtes innenfor rammen av en (nord-)norsk folkekirkesammenheng. Det kontekstuelle: MHS bør utvikle moduler i kirkehistorie, kulturkunnskap og eventuelt også andre fag med særlig fokus på nordnorske kultur- og kirkeforhold. 4) Videre saksbehandling Dette notatet går til MHS styre og læringsmiljøutvalg. På bakgrunn av behandlingen i disse to organene vil Avdeling for studieadministrasjon og Avdeling for undervisning og forskning følge opp saken. Notatet går også til orientering til de prester som var med i undersøkelsen samt til deres proster og biskop. 14

15 Vedlegg: Spørreskjema Fra Misjonshøgskolen til Nord-Hålogaland Erfaringer av forholdet mellom teologisk utdanning ved Misjonshøgskolen og prestetjeneste i Nord-Hålogaland bispedømme 1) Formalia Misjonshøgskolen ble akkreditert for cand theol-eksamen og praktisk-teologisk eksamen i Før 1978 måtte studentene ta sine eksamener ved et av de teologiske fakultetene i Oslo, og etter 1978 har Misjonshøgskolen gjennomført to store revisjoner av studieplanen for profesjonsstudiet i teologi. Når og hvor tok du cand theol-eksamen? Når og hvor tok du praktisk-teologisk eksamen? Hvor stor del anslagsvis av studiet tok du ved Misjonshøgskolen? 2) Det misjonale perspektiv Misjonshøgskolen er en gammel misjonærskole, og utdanningen har alltid fokusert på kirkens kall til å nå videre ut med evangeliet. I det nittende og tjuende århundre hadde vi et geografisk fokus på dette, mens vi i dag ser at kirkens grenser vel så mye har med sosiale og kulturelle forhold både i en global verden og i et flerkulturelt Norge å gjøre. I hvilken grad opplevde du at utdanningen ved Misjonshøgskolen hadde et fokus på kirkens og prestens kall til å nå videre ut med evangeliet? I hvilken grad opplever du at utdanningen ved Misjonshøgskolen i så måte forberedte deg til den tjeneste du har i dag? 3) Det kontekstuelle perspektiv Som gammel misjonærskole har Misjonshøgskolen tradisjonelt vektlagt kontekstuelle spørsmål. Kirken må finne språk og uttrykksformer som fungerer i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger. I hvilken grad opplevde du at utdanningen ved Misjonshøgskolen hadde et fokus på kirkens kall til å jobbe kontekstuelt? I hvilken grad opplever du at utdanningen ved Misjonshøgskolen i så måte forberedte deg til den tjenesten du har i dag? 4) Generelt Har du andre synspunkter og erfaringer når det gjelder forholdet mellom utdanningen ved Misjonshøgskolen og den prestetjeneste du står i? Positivt: studiet forberedte meg.. Negativt: studiet har ikke forberedt meg Takk for at du tar deg tid til å fylle ut dette skjemaet. Vennligst send det tilbake til Misjonshøgskolen i vedlagte konvolutt innen 15. november. 15