Læreplan kroppsøving 2012

Like dokumenter
KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i breddeidrett - valgfritt programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2018

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

INTERESSEBASERT KROPPSØVING

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

Læreplan i toppidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2019

Høringsbrev om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER 2018

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

FORBEREDELSE. Fag: IDR 2003 Aktivitetslære 3

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2017

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2002 Ergonomi og bevegelse 2. - om vurdering av eksamensbesvarelser

LOKAL LÆREPLAN BREDDEIDRETT FITNESS

Vurdering for læring i kroppsøving

Toppidrett 2 KONKRETISERINGER (Lokal læreplan)

Trening helse, trivsel

Lokal læreplan i kroppsøving:

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

Udir Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015

Eksamen MUS 2002 Ergonomi og rørsle 2/Ergonomi og bevegelse 2. Programområde: Musikk

Er de tradisjonelle aktivitetene i kroppsøvingsfaget hemmende eller fremmende for elevenes bevegelsesglede?

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Årsplan I KROPPSØVING 5. TRINN / Trinn: 5.trinn Skole: Å barneskole År: 2019/ 2020

Årsplan I KROPPSØVING 7. TRINN

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I KROPPSØVING PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I KROPPSØVING PRIVATISTER 2014

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2001 Ergonomi og bevegelse 1. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Revidering av statsbudsjettprioriteringer for 2010

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Etter VG2. Utviklingsblokk 1 idrettsaktivitet VG2 fokus på ballspill og evne til samspill. Økt Aktivitet Læringsmål 1 Gymsal

Toppidrett 3 KONKRETISERINGER (Lokal læreplan)

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Læreplan i lederutvikling - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Å R S P L A N. Vormedal ungdomsskole. Kjernen i faget: Øke kompetansen og skape glede ved fysisk aktivitet og en sunn livsstil.

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 OG 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2018

Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Endringer i faget kroppsøving Udir

INTERESSEBASERT KROPPSØVING

Her finner du informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring.

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2015

Til barn og unges beste

Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Tromsø 18. september 2013

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Halvårsplan høsten 2019

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 OG 3 ELEVER 2019

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

Skoleåret 2015/2016 1

Velkommen. til fagdag om. Standpunktvurdering. 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Treningsledelse 2+ 3 Programfag Idrettsfag

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Transkript:

Læreplan kroppsøving 2012

16.32.6 15.46.6 16.11.52

Seilerkongen

Nu va du veldig smart Rallykongen

Curlingkongen

Sjakk-kongen

Lerduekongen

Golfkongen

Toppidrett Breddeidrett Bedriftsidrett Skoleidrett Barneidrett Mosjonsidrett

Historikk 1980 1983 RVO Trening, helse og trivsel 1994 De syv mennesketyper 2006 Kunnskapsløftet

BAKGRUNN FOR LÆREPLANENDRING Behov for en helhetlig gjennomgang av faget - Elevens forutsetninger som en del av vurderingsgrunnlaget? - Skolene har ulik opplærings- og vurderingspraksis - Stort omfang av tester både når det gjelder fysiske egenskaper og ferdigheter i ulike aktiviteter - Elevens prestasjoner vektlegges ved standpunktvurdering - Hvordan vurdere elevens sluttkompetanse? - Hva er kompetanse i faget? - Et økende antall privatister

Formålet med faget Formålet gjøres kortere og mer presist: Faget skal bidra til livslang bevegelsesglede Elevene skal få økt selvfølelse og en positiv kroppsoppfatning Elevene skal utvikle respekt for ulike kroppslige og kulturelle forutsetninger Fair-play vektlegges sterkere i formålet, også en utvidet forståelse av begrepet

Hovedområder De samme på ungdomstrinnet og i videregående opplæring - Idrettsaktivitet og dans - Friluftsliv - Trening og livsstil Bedre sammenheng mellom formål, hovedområder og kompetansemål

Idrettsaktiviteter og dans Trene basisferdigheter og gjøre funksjonell bruk av disse i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og nye alternative bevegelsesaktiviteter (vg1) Eksperimentere med danseformer fra ulike kulturer og skape dansekomposisjoner (vg1) Trene med sikte på å forbedre teknikk, taktikk og samspill i lagidretter (vg2) Trene og utfordre egen kapasitet i individuelle idretter, dans og nye bevegelsesaktiviteter (vg2) Vise fullverdig kompetanse ved å delta i idretter, danser og nye bevegelsesaktiviteter (vg3)

Trening og livsstil Gjøre rede for faktorer som påvirker lysten til aktivitet og trening (vg1) Praktisere treningsmetoder og øvelser innenfor utholdenhet, styrke og bevegelighet med tanke på egen kroppslig utvikling og helse (vg1) Planlegge, gjennomføre og vurdere trening som bygger på grunnleggende prinsipper for trening, og som er relevant for eleven (vg2) Praktisere og grunngi aktivitet og trening som er relevant for å fremme egen helse (vg3) Drøfte mulige uheldige sider ved trening (vg3)

Forutsetninger og innsats Forutsetninger skal ikke være en del av grunnlaget for vurdering med unntak av der hvor kompetansemålene tilsier det (både u-skole og vgs) Det forskriftsfestes at innsats er en del av grunnlaget for vurdering i kroppsøving Innsats i kroppsøving er å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, vise selvstendighet og utfordre egen kapasitet i læringsarbeidet, samarbeide med andre når det er felles oppgaver og bidra til at også andre lærer i faget

Sluttvurdering

Sluttvurdering Raynir Grimsson La Santa 2010 : Hvor høy er en kilo, og hvor tung er en meter? Halvard Hølleland forfatter av boken På vei mot Kunnskapsløftet. Kronikk i Aftenposten: Det hjelper lite å innføre nye læreplaner, lovfeste prinsippet om tilpasset opplæring, bygge spennende skolebygg og kreve satsning på grunnleggende ferdigheter når vi samtidig ikke utdanner gode nok lærere Etterkrigstidens utdanningsreformer har det til felles at de prøver å løse kvalitative problemer med kvantitative virkemidler Dermed forandrer skolen seg uten at den egentlig forbedres.

Kjennetegn på måloppnåelse

Kjennetegn på måloppnåelse

Vurderingskriterier Sogn vgs

Karakterbeskrivelser Lena vgs 6: Møter opp skifter deltar - gjør sitt beste viser allsidighet, selvstendighet, meget gode ferdigheter og evne til å gjøre andre gode 5: Møter opp skifter deltar - gjør sitt beste viser allsidighet, selvstendighet og gode ferdigheter 4: Møter opp skifter deltar - gjør sitt beste viser allsidighet 3: Møter opp skifter deltar - gjør sitt beste 2: Møter opp skifter deltar 1: Møter sjelden opp, skifter og deltar sporadisk IV- Møter ikke til undervisningen

Offensiv for kroppsøvingsfaget Skolefag som krever fagkompetente lærere Faget må kunne møte alle elevene Faget må ha et bredt verdigrunnlag Kroppsøving både til glede og nytte for alle!

Veien videre Viktig å analysere og tolke målformuleringene: Utvikle en god vurderingskultur. Fagets verdier: formål for faget, beskrivelse av hovedområdene - Nødvendiggjør et tolkningsfellesskap innad på skolene og mellom/på tvers av skolene - Faglige nettverk i fylker/regioner sentrale - Sentrale tiltak i form av etterutdanning for å sikre størst mulig grad av nasjonal standard?