Kommunedelplan Helse: Arbeidsgruppa gråsonebrukere
Mandat Når en bruker har flere diagnoser hva skal være bestemmende for plassering av hovedansvar for tjenesten? Skal hovedansvaret for tjenesten alltid ligge på én enhet? Hva skal ligge til grunn for plassering av ansvar på en bestemt enhet? I så fall, hva skal veie tyngst ved en slik ansvarsplassering? Hvilket lovverk skal veie tyngst når ulike lovverk aktualiseres, for eksempel barnevernsloven og sosialtjenesteloven? Hvor langt skal særtjenestene innenfor psykiatri, rusomsorg og tjenester for utviklingshemmede strekke seg, for eksempel når brukerne får betydelig alderdomssvekkelser?
Arbeidsgruppa Tove Skårer hjemmebaserte tjenester Kongsvinger Margrethe Haarr Enhet for psykisk helse og rus Jorun Langaas Aktivitet- og bistandsenheten Mette Wierød / Birgith Hauger NAV Birger A. Bråthen Aktivitet- og bistandsenheten
Arbeidsgruppas synspunkter Tildelingsteamet må ha en sentral rolle i utformingen av det helhetlige tilbudet for den enkelte bruker Når en bruker har flere diagnoser, skal den diagnosen som utløser det største hjelpe- og oppfølgingsbehovet være avgjørende for hvilken enhet som skal gis hovedansvaret for brukeren. Dette betyr ikke at det bare er en enhet som skal gå inn med tjenester. Arbeidsgruppa mener det er riktig at hovedansvaret plasseres hos én enhet. Brukere som har flere diagnoser eller faller inn under kategorien gråsonebrukere, dvs brukere uten diagnose og med stort hjelpebehov, bør få tilbud om individuell plan (IP). Den personlige koordinatoren sitter i enheten som får tildelt hovedansvaret for brukeren.
Arbeidsgruppas synspunkter Når flere lovverk aktualiseres, mener arbeidsgruppa: Barnevernsloven vs sosialtjenesteloven Under 18 år: barnevernsloven gjelder Over 18 år: sosialtjenestelovens ansvar Kommunehelsetjenesteloven vs sosialtjenesteloven Hva utløser det største behovet for tjenester. Dette bør være førende for hvilken enhet som skal ha hovedansvaret. Kan få tjenester etter begge lovverk Når ev nye behov (for eksempel sykdom) oppstår hos en bruker, bør det tilstrebes å yte tjenester i hjemmet så langt som mulig (ref. helsetrappa).
Arbeidsgruppas synspunkter Hvor langt skal særtjenestene strekke seg? Når brukerne har behov for tjenester på de høyeste trinnene i helsetrappa, vil det være andre årsaker enn den opprinnelige diagnosen som utløser dette behovet. Det er da naturlig at de behandles på lik linje som andre søkere.
Et tenkt eksempel (1) Tildelingsteam mottar søknad om avlastning for 8 år gammel jente. Det søkes om avlastning en helg i måneden fra aktivitet og bistandsenheten. Jenta/familien har over noe tid hatt støtte/bistand fra barnevernet, og hun har fram til nå hatt vedtak om avlastning fra barnevernet. Jenta har nå fått diagnosen uspesifisert utviklingshemming. I tillegg har hun i 3 år hatt Diabetes type 1.
Et tenkt eksempel (2) Tildelingsteamet får søknad om sykehjemsplass for bruker med langt framskreden cancer og stort behov for pleie, observasjon, omsorg og smertelindring. I tillegg er bruker svært plaget av angst. Bruker er psykisk utviklingshemmet og bor i bolig/hdo. Det er i tillegg bistand/tjenester fra hjemmebaserte tjenester. Behovet for tjenester er nå blitt så omfattende at det søkes om sykehjemsplass
Hvordan få til ønsket praksis? Må forankres i kommunedelplanene for Helse og Oppvekst Må etablere lik tilnærming til individuelle planer i alle enhetene innen Helse og omsorg? Enheten må også måles på hvor mange brukere man samarbeider om? Trenger vi noen omsorgsboliger som ikke er øremerket en bestemt brukergruppe? Må lages ett vedtak der alle tjenestene er spesifisert, forutsatt at tjenestene ytes etter samme lovverk eller uansett? Etablere et fast samarbeidsforum for representanter fra Psykiatri, Barn- og ungeenheten, Akt og Bistand, Helse, hjemmebaserte tjenester og sykehjemmene hvis funksjon er å drøfte aktuelle problemstillinger og utfordringer knyttet til samarbeid?