Apotekforeningens tidsskrift nr. 2 117. årgang juni 2009 www.apotektidsskrift.no Tema: Apotek og samfunn Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2009 Side 1
BEROCCA HJELPER DEG Å PRESTERE PÅ TOPP Berocca er et spesielt sammensatt vitamin- og mineraltilskudd som har et høyt innhold av B-vitaminer og C-vitamin. Berocca inneholder også kalsium, magnesium og sink. En aktiv livsstil gjør at man forbruker mer vitaminer og mineraler enn normalt. Berocca kan derfor være til hjelp ved høy fysisk aktivitet og i perioder med mye stress. STAY SHARP AND ALERT 10-08-0763 NO Beroccas effekt er dokumentert i fl ere studier Berocca kjøpes i apotek www.berocca.no Berocca anvendes ved mangel og økt behov for vitamin C, B-vitaminer og sink hos voksne og barn over 11 år. Anbefalt dagsdose på en tablett må ikke overskrides. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.
leder Apoteket i samfunnet Legemidler er en av mange innstatsfaktorer samfunnet har tatt i bruk for å bedre folke helsen. På linje med kirurgiske inngrep eller fysikalsk behandling, bidrar legemidler til at vi holder oss friskere, får bedre livskvalitet og kan bidra i fellesskapet. Ingen er i tvil om at kirurgene skal utføre kirurgien og at fysioterapeutene skal gi den fysikalske behandlingen. Er det like entydig enighet om at legemidlene skal utleveres av en farmasøyt i et apotek? Apotekfarmasøytene er uærbødig omtalt som den yrkesgruppen med lengst utdannelse og høyest lønn, som tar i et kassaapparat. Det gjør de fordi samfunnet ser seg tjent med at legemidler selges gjennom en høykompetent faghandel. Men samfunnet forventer også at de får utbytte av den kompetansen det investeres i. For vår del er vi ikke i tvil om at dette regnestykket går opp i samfunnets favør. Etter hvert som legemiddelbruken blir mer kompleks, og stadig flere bruker flere legemidler, blir folks evne til å bruke legemidlene riktig satt på prøve. Et legemiddel som i kontrollerte forsøk har vist seg samfunnsøkonomisk lønnsomt, blir fort ulønnsomt når pasienten ikke bruker det riktig. Det er i det handlingsrommet som oppstår her, at apotekene og farmasøyten må se sin besøkelsestid. Som rendyrket distributør og utleverer av legemidler, har apoteket liten verdi for samfunnet. Som aktiv medspiller i helsetjenesten med hovedfokus på riktig bruk av legemidler, og med mål om at flest mulig kunder skal vite hvorfor og hvordan de skal bruke legemidlene sine, er apotekenes verdi uvurderlig. Først da kan det rettferdiggjøres at kassaapparatene betjenes av folk med femårig universitetsutdannelse. Apotekene har uten tvil en vilje til å spille en rolle i helsetjenesten, med fokus rettet mot riktig legemiddelbruk. Vi ser det blant annet i den gryende satsingen på nye helsetjenester. Legemiddelsamtaler, inhalasjonsveiledning og diabetesveiledning er eksempler på tilbud som gjør at samfunnet også i fremtiden vil se seg tjent med høykompetente legemiddelsentre; også kalt apotek. n Jostein Soldal innhold 4 Småstoff 6 Apotek og samfunn 6 Trenger vi apotek? 8 Interaksjon i apotek 11 Tjent med tjenester i apotek 12 Helsetjenestene: Apotek. Oversikt fra Helsedirektoratet 15 Danmark: Apotekansatte kommer hjem til pasienten 17 Røykeslutt i apotek 18 Diabetes ikke helsehjelp 19 Tro på tjenester 21 Hjelp til selvvalg 22 Apotek bidrar til bedre folkehelse 24 30 varer får økt oppmerksomhet 26 En rolle i helsevesenet 30 Kvalitet pluss 32 Apotekenes gratispassasjerer 33 Drar fra Boots til hytta 36 Legemiddeldagen 2009 38 Apotekreform i Sverige 39 Endelig! 41 Legemidler fortsatt billig i Norge 42 Med lupe på lege middelprisene 43 Moderat salg av Tamiflu 43 Pandemiberedskap 44 Betaler allergimedisinen sin selv 46 Endringer i apotekloven foreslått for Stortinget 47 Balansen i orden 48 Avvikling av ferie 50 Minneord: Anne Marie Horn 51 Nytt siden sist Ansvarlig utgiver Norges Apotekerforening ved administrerende direktør Ansvarlig redaktør Jostein Soldal, jostein.soldal@apotek.no Redaktør Vendil Åse, vendil.aase@apotek.no Redaksjonsråd Edle Lund, apoteker Britt Wolden, farmasøyt, HR-dir, NMD Anne E. Smedstad, farmasøyt, Apotekforeningen Hilde Ariansen, farmasøyt, Apotekforeningen Jostein Soldal, Apotekforeningen Vendil Åse, Apotekforeningen Adresse Slemdalsveien 1 P.B. 5070 Majorstuen 0301 Oslo Telefon 21 62 02 00 Faks 22 60 81 73 Annonser Terra Media, tore@media-team.no Telefon 22 09 69 18 Mobil 900 81 802 3981/0108/2.000 Design/produksjon 07 Gruppen AS www.apotektidsskrift.no n Apotekforeningens tidsskrift arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. n Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. n Adresse: PFU, Prinsens gt. 1 pb 46 Sentrum 0101 Oslo, tlf. 22 41 56 80, faks 22 41 19 80 Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Redaksjonen avsluttet 10. mai 2009 Apotekforeningen betinger seg retten til å lage og utgi stoff i tidsskriftet i elektronisk form. ISSN-nummer 0802-8400
småstoff Undersøker Trygt bytte Statens Legemiddelverk gjennomførte i første halvdel av 2009 en kampanje om likeverdig bytte av medisiner i apotek. For å få en indikasjon på apotekenes bruk av materiellet, samt hvordan apotekpersonalet har oppfattet materiellet, foretok Apotekforeningen i samarbeid med Legemiddelverket en elektronisk brukerundersøkelse i uke 12 14. Åtte av ti apotek har brukt plakaten om Trygt bytte, mens mer enn ni av ti apotek har brukt brosjyren. Tallene fra undersøkelsen antyder at det i løpet Gode råd for sikker bruk etter bytte Sjekk om medisinen du får skal erstatte en medisin du har brukt tidligere eller om den skal brukes i tillegg. Notér deg gjerne navnet på virkestoffet som er i medisinen. Spør apoteket, legen eller hjemmesykepleien dersom du er i tvil om hvordan du skal bruke medisinene dine. Les mer på: www.legemiddelverket.no/medisinbytte Statens legemiddelverk skal sikre at alle medisiner som blir brukt i Norge, har god kvalitet, er trygge å bruke og har ønsket virkning. Legemiddelverket: godkjenner medisiner. informerer om virkninger og bivirkninger av medisiner. bestemmer hvilke medisiner som kan skrives direkte på blå resept. fastsetter pris på reseptpliktige medisiner til mennesker. Statens legemiddelverk Sven Oftedals vei 6 0950 OSLO Telefon: +47 22 89 77 00 E-post: redaksjonen@legemiddelverket.no av en og en halv måned er levert ut ca.15000 brosjyrer (drøyt 10 prosent av totalopplaget). Legemiddelverkets informasjonsmateriell har i hovedsak hatt en positiv effekt for apotekenes arbeid med generisk bytte, men effekten er trolig beskjeden. Tilbakemeldingene fra apotekene tyder på at de får liten «drahjelp» fra legene, og Legemiddelverket burde bruke mer ressurser på å få legene til å gi informasjon om generisk bytte i forskrivningssituasjonen. INFORMASJON OM MEDISINER Trygt medisinbytte i apotek Livet med diabetes i ord og bilder 08.01.2009/ISBN 978-82-990751-5-2 Norges Diabetesforbund har gitt ut en bok om hvordan det er å leve med en kronisk sykdom. 120 personer har bidratt til boka, gjennom korte og lange tekster, dikt, intervjuer, digital kunst og barnetegninger. Alt handler om hverdagen med diabetes, enten de har type 1 eller type 2 diabetes, er pårørende eller helsepersonell. Det er med andre ord ikke sykdommen selv som er tema for boka, men hvordan det kan være å leve med den. Boka er finansiert av Extra-midler gjennom stiftelsen Helse- og Rehabilitering og overskuddet av salget går uavkortet til Norges Diabetesforbunds forskningsfond. Legemiddelstatistikk fra Folke - helseinstituttet En ny rapport fra Reseptregisteret med årlige statistikk kan nå bestilles fra Folkehelseinstituttet. I år omtaler den tall i femårsperioden 2004 2008. Rapporten inneholder generell infor - masjon om reseptregisteret og en del nøkkeltall og kommentarer til utvalgte tema og legemiddelgrupper. Hoveddelen av rapporten er tabeller med opplysninger om antall individer som har fått utlevert legemidler etter resept fra apotekene i Norge i perioden 2004 2008. Opplysningene er fordelt på enkeltlegemidler og legemiddelgrupper (ATC-grupper). For 2008 er informasjon om alders- og kjønnsfordeling og kostnader ink - ludert i tabellene. Rapporten kan bestilles via e-mail: publikasjon@fhi.no eller lastes ned som pdf på www.fhi.no. Tall fra Norsk reseptregister førte til et stort oppslag i Aftenposten om «nordmenns kolossale pillebruk». Det overrasker oss hvor mange mennesker som bruker så kolossalt mange forskjellige legemidler, sa Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk til Aftenposten. Medisiner brukt over blåreseptordningen, viser at: 915 000 pasienter fikk minst tre medisiner 614 000 pasienter fikk minst fire medisiner 415 000 pasienter fikk minst fem medisiner 280 000 pasienter fikk minst seks medisiner 188 000 pasienter fikk minst syv medisiner 126 000 pasienter fikk minst åtte medisiner 85 000 pasienter fikk minst ni medisiner 29 000 pasienter fikk minst ti medisiner Side 4 Nr. 2 2009 Apotekforeningens tidsskrift
småstoff Studieopptaket 2009 Søkingen til farmasiutdanningene holdt nesten samme nivå som i fjor, med en samlet søknadsnedgang på 0,2 prosent. I Oslo var det en nedgang på 3,4 prosent, mens Namsos opplevde en økning på 15,4 prosent. I Bergen økte antall søknader med 5,1 prosent, mens Tromsø opplevde en nedgang på 4,7 prosent. Apotekforeningen deltok på utdanningsmesser både i Tromsø, Bergen og på Lillestrøm. Standene ble bemannet av farmasistudenter og farmasøyter fra apotek. Messen i Lillestrøm gikk av stabelen 13. 15. januar og onsdagen bemannet studentene Noor Al-Swafi og Trung-Son Mauh Tran og farmasøyt Veronica Bjørnådal Johansen fra Alliance standen vår. Alle med i NPE Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er ansvarlig for erstatninger for pasientskader både i offentlig og privat sektor, herunder alle apotek. I og med endringen i pasientskadeloven, pålegges nå enhver privat virksomhet en melde- og tilskuddsplikt til NPE. Denne plikten påhviler eier eller ansvarlig for virksomheten. Det skal betales en fast sum per år, og tilskuddenes størrelse er fastsatt ut fra en skalering av skaderisiko, fastsatt i en egen forskrift. Pasienter som mener de er påført skade i helsetjenesten, inkludert apotek, skal bli fortalt om muligheten til å søke erstatning. Vurderingen av erstatningsspørsmålet gjøres av NPE. Apotekforeningen og NPE har inngått en kollektivavtale. Alle primærapotekene er nå med på denne kollektivavtalen. Legemiddelomsetningen 1 prosent ned Det er totalt solgt legemidler for 3,8 milliarder kroner i løpet av årets første kvartal, en reduksjon på 1,0 prosent i forhold til samme periode i 2008. Den samlede omsetningen målt i definerte døgndoser (DDD) økte med 1,8 prosent, viser tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk. Folketrygden har refundert legemidler for 1,5 milliarder kroner hittil i år. Dette er en nedgang på 2,1 prosent fra samme periode i fjor. Dette betyr at folketrygdens utgifter til legemidler er ca. 30 millioner kroner lavere enn tilsvarende periode i fjor. Primærapotek har en reduksjon i legemiddelomsetning på 1,2 prosent. Sykehusapotekene har en omsetningsreduksjon på 0,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Apotekenes totale omsetning var på 5,0 milliarder kroner i løpet av årets første kvartal, medregnet salg av handelsvarer. Dette er en økning på 1,3 prosent fra samme periode i fjor. Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2009 Side 5
tema apotek og samfunn Trenger vi apotek? Apotek og samfunn Ny apoteklov trådte i kraft fra 2001. Formålet med loven er å sikre forsvarlig utlevering av legemidler til sluttbruker. «Dette fremmes ved å videreføre apotekenes funksjon som faghandel for legemidler og arena for formidling av farmasøytisk kompetanse», står det i Legemiddelmeldingen. Videre står det «Et sentralt mål for loven er å hindre feil bruk av legemidler i befolkningen.» n Av Jon Andersen, seniorrådgiver og Oddbjørn Tysnes, direktør Samfunnsavdelingen, Apotek - foreningen D e fleste lesere av dette tidsskriftet er ansatt i apotek. Deres hverdag er preget av at apotek faktisk er en del av helsetjenesten, og samtidig kommersiell virksomhet i den forstand at de lever av sine egne inntekter. De veileder legemiddelbrukerne, så vel som andre kunder, og bidrar ved aktiv bruk av sin fagkompetanse til at legemiddelbruken i Norge blir så korrekt som mulig. Sett fra vårt ståsted, er det helt opplagt hva et apotek er og at Norge må ha apotek. Det kan liksom ikke være uten grunn at apotekvesenet har eksistert i over 400 år i Norge. F olk flest jobber ikke i apotek. Byråkrater og politikere de som faktisk bestemmer hva apotek skal gjøre, være og få betalt for jobber i alle fall ikke i apotek. Disse kjenner i varierende grad til apotekenes hverdag. Spør disse om hva et apotek egentlig er, og du vil få svar som starter ut med et sted som selger legemidler til publikum, for deretter Side 6 Nr. 1 2009 Apotekforeningens tidsskrift
tema apotek og samfunn å gli ut i ufullstendige setninger og ord uten konsonanter. Likevel vil alle uansett hva de legger i begrepet apotek mene at Norge må ha apotek. Hvorfor mener de det? Svaret er at de har en mer eller mindre ubevisst forestilling om at apotek hva man enn legger i begrepet tilfører helsetjenesten en merverdi. S ett i et helt overordnet perspektiv, er merverdien apotekene tilfører årsak til apotekenes monopol på omsetning av legemidler. Hva er så merverdi? Enkelt forklart er dette den verdi apoteket tilfører i eller knyttet til møtet med kunden. Hvis kunden hadde klart seg like godt ved å oppsøke andre steder for innkjøp av legemidler, ville apotek ikke tilføre noen merverdi, og det ville ikke vært behov for apotek. Summen av kostnadene forbundet med salget og verdien apoteket tilfører må være høyere enn legemidlets utsalgspris den betaling apoteket mottar. I motsatt fall betaler kunden mer til apoteket enn verdien av det produkt og tjeneste apoteket leverer. Da koster apoteket mer enn det smaker. En bitter pille. D e stadige avanse- og priskuttene de siste 20 30 årene kan betraktes som en indikator på at myndighetene mener veksten i verdien apotekene tilfører er mindre enn veksten i legemiddelutgiftene. Prisen overstiger verdien av produkt og utført tjeneste. Hvorfor er det blitt sånn? R ent regulatorisk er apotekbegrepets konkrete rolle og innhold definert i til enhver tids gjeldende lover, forskrifter og annet regelverk. Regelverk endres over tid. Så også apotekrelatert regelverk. De av leserne som har vært i bransjen en del år, ser tydelig forskjell på apotek i dag sammenliknet med apotek på 80-tallet og tidligere. Virksomheten er fortsatt sentrert rundt legemidler, men måten apotekene er organisert på, så vel som sortiment og eksponering, er vesentlig endret. Liberaliseringen gjennom apotekloven av 2001 må ses i lys av at man ikke lengre kunne forsvare innskrenkningene i næringsfriheten tidligere lovgivning innebar. Kostnadene ved eierskaps- og etableringsbegrensningene den gang da ble ansett å koste mer i form av lav apotektilgjengelighet etc., enn det smakte i form av de uklare fordelene restriksjonene ble antatt å gi. Endring i reguleringene ble antatt å gi høyere grad av måloppnåelse uten høyere omkostninger, ergo ville merverdi i apotek utløses. G jennom historien har apotekets rolle som tilvirker av legemidler blitt tonet ned i takt med fremveksten av farmasøytisk industris økende tilbud av farmasøytiske spesialpreparater. Dermed er apotekenes distribusjonsrolle blitt mer fremtredende. I løpet av det siste tiåret er apotekenes distribusjonsrolle blitt utfordret gjennom LUA-utsalg og useriøse nettapotek i utlandet. Øyensynlig må myndighetene mene at merverdien apotekene tilfører på salg av reseptfrie legemidler i mindre grad er til stede i dag enn før 2003. Hvorfor skulle det ellers ha blitt åpnet for salg av visse legemidler utenom apotek i 2003, en liste over legemidler som ble ytterligere utvidet 1. januar 2009? Samtidig har vi sett at apotekenes informasjonsoppgaver har økt, for eksempel gjennom ordningen med generisk bytte. Det blir stadig mer klart at den merverdi apotekene tilfører i dag er den fagkompetanse og tilgjengelighet andre distributører ikke kan tilby. H elsedirektoratet har i sin rapport «Helsehjelp i apotek», levert til Helse- og omsorgsdepartementet 1. april 2009, identifisert flere områder der apotek enes kompetanse kan utnyttes bedre enn i dag. Dette er et uttrykk for dagens erkjennelse av at apotekene er kompetansebedrifter i helsevesenet, mens man for 20 30 år siden trolig ville betraktet apotekene mer som distribusjons kanaler. Omtalen av apotek i regjeringens Samhandlingsmelding er også et uttrykk for at man ser for seg mer aktiv bruk av apotekene som kompetansebedrifter fremfor distributører. B åde Helsedirektoratets rapport og regjeringens samhandlingsreform åpner nye muligheter for apotek. Disse mulighetene må vi som bransje ta godt vare på. Apotekene selv er overbevist om at de tilfører samfunnet en merverdi. Hvis apotekene ikke tilfører merverdi i behandlingskjeden, må bransjen påregne at apotekene vil bli utfordret av andre kanaler. Vi kan ikke lene oss tilbake, vise til 400 års historie, og tro at apotekenes rolle og oppgaver ikke lar seg påvirke av forholdene i samfunnet for øvrig. Av den grunn er det viktig at det gjøres en jobb med å dokumentere hvilken merverdi apotekene tilfører. Dette er en jobb som er igangsatt. Da gjenstår det bare for den enkelte apotekansatte å benytte sin kompetanse så godt som mulig, til beste for kunden. På den måten utnytter man apotekenes merverdi maksimalt, og apotekenes fremtid sikres.
tema apotek og samfunn Tore Reinholdt, seniorrådgiver i Apotekforeningen, diskuterer interaksjoner med apoteker Edle Lund og informasjonsfarmasøyt Siri Slåttsveen Haugen i Apotek 1 Sandvika Storsenter. Interaksjon i apotek På oppdrag fra Apotekforeningens tidsskrift registrerte Apotek 1 Sandvika Storsenter treff i APRIORI og håndteringen av interaksjonene i en uke. Det ble fire funn. En reseptendring etter kontakt med lege, to avklaringer og en kunde som skulle ta opp interaksjonen med legen ved neste konsultasjon. Så bra dere passer på, svarer apotekkundene. De synes det er positivt at vi følger med og har kunnskap om interaksjoner, sier apoteker Edle Lund. Side 8 Nr. 2 2009 Apotekforeningens tidsskrift
tema apotek og samfunn n Av Vendil Åse, Apotekforeningen De ansatte i apoteket er godt fornøyd med det nye interaksjonssystemet APRIORI. Med det gamle systemet DRUID, fikk vi svært ofte interaksjonsmeldinger. Dette resulterte i at interaksjonene ofte ikke ble lagt mye vekt på, og at de dermed raskt ble «klikket bort» fra FarmaPro. Med det nye systemet APRIORI vet vi at interaksjonene er spesielt vurdert for apotek, så nå overveier vi alle treffene nøye, sier informasjonsfarmasøyt Siri Slåttsveen Haugen i apoteket i Sandvika rett utenfor Oslo. 3 promille Apoteket behandlet 242 ordinasjoner per dag den aktuelle testuka i slutten av april. 3 promille av disse utløste varsel fra APRIORI. Antall treff i APRIORI varierer veldig fra uke til uke. Før testuken hadde vi en lang periode uten treff, samtidig kan vi også ha flere treff på samme dag, sier Lund. Er det noen spesifikke APRIORI-treff som går igjen? Det varierer og kan være ganske forskjellig, men vi ser en del interaksjoner knyttet til antidepressiva. Interaksjoner knyttet til typiske CYPhemmere som erytromycin er også en gjenganger, det samme er problemer knyttet til serotonergt syndrom. Sistnevnte er jo noe uspesifikk og kan være vanskelig å kommunisere til kunder, men som regel blir de veldig glad for den informasjonen de får, sier Haugen. Apotek 1 Sandvika Storsenter Antall ansatte: 9 Antall farmasøyter: 4 Kundegrunnlag: Ca 450 pr dag Kort beskrivelse apoteket: Apoteket ligger i Sandvika Storsenter. Til å være et kjøpesenterapotek er apoteket litt a-typisk fordi de har stor omsetning av reseptpliktige legemidler. Dette skyldes blant annet at de har en del faste eldre kunder som bor i nærheten. Systemer Hvilke rutiner har dere når dere får opp et interaksjonsvarsel? Vi snakker alltid med kunden først. Vi sjekker forskrivningen, og er spesielt oppmerksomme hvis det er to forskjellige leger på de ulike reseptene. Ofte løses problemet i samtale med kunden. Som i tilfellet med Wellbutrin og Venlafaxin i testuken. Der hadde kunden avtalt med legen sin først å slutte med Venlafaxin og deretter gå over på Wellbutrin. Vi skrev da i merknadsfeltet i FarmaPro hva vi snakket med kunden om. Dermed vet vi til neste gang hva som allerede er tatt opp, sier Lund. Fordi det er såpass få treff i APRIORI kan vi nå ta oss tid til å skrive kommentarer på interaksjonshåndteringen. Det er lett å legge inn og viktig å 4 treff i APRIORI Interaksjon mulig konsekvens handling ha til neste gang kunden kommer med resept på de samme legemidlene, sier Haugen. Hun trekker fram at diskresjon er spesielt viktig i slike interaksjonssamtaler. Noen ganger er det jo fullt i lokalet. Vi prøver å snakke lavt og konsentrerer oss kun om kunden. Men det er ikke alltid like lett, og diskresjon kan være et problem ved kommunikasjon med de litt eldre kundene som hører dårlig, sier Haugen. Men vi er heldige. Vi har et stort og romslig apotek. Det er sjelden at folk står helt oppe i direkteresepturen, sier Lund. Reseptintervensjon I et av treffene som ble registrert denne siste uken i april, førte en resept- Interaksjon 1: Cipralex og Reductil Klinisk konsekvens: Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon. Handling farmasøyt: Ringt lege, som bestemte at kunden skulle seponere (kutte ut) Reductil, og kun ta Cipralex. Interaksjon 2: Wellbutrin og Venlafaxin Klinisk konsekvens: Økt konsentrasjon av venlafaksin og aktiv metabolitt (gjennomsnittlig 3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Handling farmasøyt: Snakket med kunden. Kunden hadde avtalt med legen å slutte med Venlafaxin før oppstart med Wellbutrin. Interaksjon 3: Citalopram og Tramadol Klinisk konsekvens: Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon. Handling farmasøyt: Snakket med kunden. Hun sa at hun brukte Tramadol sjelden, men forsøksvis (en tablett innimellom). Forskrevet av samme lege. Informerte om interaksjonen og serotonergt syndrom, at hun kanskje burde være forsiktig med bruk av Tramadol og ta dette opp med legen sin. Interaksjon 4: Tegretol og Marevan Klinisk konsekvens: Nedsatt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 50 prosent i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt. Handling farmasøyt: Snakket med kunden. Kunden var orientert om interaksjonen. Ikke aktuelt å bytte. Karbamazepin brukt mot nevrogene smerter. Kunden blir nøye kontrollert; warfarin monitoreres hver 14. dag. Ikke nødvendig å ringe lege. Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2009 Side 9
tema apotek og samfunn inter vensjon til endring på resepten. Legen hadde forskrevet Cipralex, og fordi kunden tidligere hadde henter ut Reductil ved apoteket, kom det en interaksjonsmelding i APRIORI. Da måtte jeg ringe legen. I dette tilfellet var legen glad for at jeg ringte og sa at kunden skulle seponere Reductil og forsette med Cipralex. Kunden ble også strålende fornøyd, sier Lund. Hvordan er reaksjonene til legene når dere ringer? Det er litt rart. Jeg synes mange leger ikke tar bivirkninger på alvor. Leger er ofte travle og når vi ringer bryter vi ofte inn i en pågående pasientkonsultasjon, sier Lund. Tar dere flere eller færre telefoner nå enn før APRIORI? Vi tar flere telefoner nå, sier Lund. APRIORI har et godt dokumentasjonsgrunnlag. Det kommer opp forslag til alternative legemidler og eventuelle dosejusteringer, og det er konkrete forslag til hva man kan ta opp i samtalen med legen. Det er bra i en travel hverdag, og gjør det lettere for oss å ta kontakt med legen og eventuelt foreta en intervensjon, sier Haugen. Jeg savner imidlertid i noen tilfeller interaksjoner med næringsmidler. Dette gjelder for en del antibiotika, og spesielt interaksjonen mellom Flagyl og etanol. Det går greit for oss faste farmasøyter, men for vikarene med lite praktisk erfaring kan det kanskje være litt verre. Et annet moment er at mange viktige farmakodynamiske Apotek i samfunnet Hva slags rolle har apoteket i forhold til myndigehetene? interaksjoner er utelatt fra APRIORI, ett eksempel er interaksjonen mellom Nitroglyserin og Viagra. Det betyr at den farmasøytiske vurderingen med hensyn til interaksjoner må være til stede hele tiden, også uavhengig av APRIORI, avslutter Haugen. Jeg synes helt klart at vi gjør en veldig viktig jobb for myndighetene. Det blir mye papirarbeid. Den nye blåreseptordningen bruker vi mye tid på, blant annet fordi mange leger bruker feil koder på reseptene. For eksempel kan det stå kode 90 på en resept. Det betyr at man er i livets sluttfase. Er kunden ung, må vi jo spørre om han er alvorlig syk. I akkurat dette eksemplet ble legen ganske spak da han skjønte hva han hadde skrevet, sier Edle Lund, apoteker i Apotek 1 Sandvika Storsenter. Vi bruker en del tid hver dag på å forklare for kunder hva generisk bytte innebærer, sier informasjonsfarmasøyt Siri Slåttsveen Haugen. Hvordan tror dere kundene ser på apoteket? Haugen forteller at de fleste kundene virker veldig glade for å få informasjon på apoteket. Vi gir generelle opplysninger som kundene ikke alltid får av legen. Det går på alt fra fakta om legemidler og den totale virkningen av behandlingene til teknisk hjelp og bruk av preparater. Vi får mange gode tilbakemeldinger og mye skryt. Det er veldig hyggelig. Det er ingen tvil om at vi har en viktig rolle i samfunnet når det gjelder informasjon, sier Haugen, som forteller at noen kunder stoler mest på legen, mens andre igjen stoler mest på apoteket. Men apoteket er det stedet hvor folk går for å få råd, hvis de ikke kontakter lege. Vi gir råd om det meste, uten å ta betalt for det, avslutter hun. Side 10 Nr. 1 2009 Apotekforeningens tidsskrift
tema apotek og samfunn Tjent med tjenester i apotek n Av Vendil Åse, Apotekforeningen Apotekforeningen er godt fornøyd med Helsedirektoratets utredning om tjenester i apotek. Direktoratet skriver i rapporten Helsehjelp i apotek at apotek er en fornuftig arena for tjenester som skal bidra til riktig legemiddelbruk og de mener man bør vurdere offentlig finansiering av noen av tjenestene, sier Hilde Ariansen i Apotekforeningen, og trekker spesielt frem direktoratets behandling av legemiddelsamtalen. Helsedirektoratet gjør også et poeng av at farmasøyter bør gjennomføre legemiddelgjennomganger også andre steder enn apotek, som i spesialist- og i kommunehelsetjenesten, sier Ariansen fornøyd. Snakk om legemidler Legemiddelsamtalen har et stort potensial i å nå ut til en pasientgruppe som ikke har et standardisert tilbud i dag. Direktoratet fremhever farmasøytene som ressurs for å kvalitetssikre legemiddelbruk. I tillegg til å informere om legemidler, er farmasøyter også opptatt av det praktiske rundt bruk av legemidler. I en legemiddelsamtale vil det for eksempel være naturlig å spørre om kunden bruker noen reseptfrie legemidler og om de eventuelt tar kosttilskudd, sier hun. En slik tjeneste vil også kunne fungere som en modell og et verktøy for samarbeid mellom lege og farmasøyt. I dag er ofte den eneste kontakten mellom lege og farmasøyt når farmasøyten ringer fordi noe er galt med resepten. Blir legemiddelsamtalen et systematisert tilbud vil dette bidra til bedre samhandling, sier Ariansen. Framtiden Hun er opptatt av at Helsehjelp i apotek nettopp skal ses i sammenheng med Samhandlingsreformen til Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Apotekforeningen er invitert til å bidra i en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal se på pasientforløpet i forbindelse med riktig legemiddelbruk. Overføring av informasjon mellom behandlere, oppdaterte legemiddellister, pasientinformasjon og veiledning er viktige stikkord i denne forbindelse. Tjenester som for eksempel Legemiddelsamtale og Astma inhalasjonssjekk vil kunne bidra til riktigere legemiddelbruk, sier Ariansen. Apotekforeningen er opptatt av at pasienten skal ha valgfrihet og at apotek er en god arena for et slikt tilbud. I tillegg bør apotek også samarbeide med Læringsog mestringsarenaer. Mer forskning Direktoratet bestilte et hasteoppdrag fra Kunnskapssenteret for å få en systematisk gjennomgang av internasjonal litteratur om effekter av tjenester i apotek. I oppsummeringen er kun store oversiktsstudier tatt med. Litteraturgjennomgangen viser positive effekter av helsetjenester i apotek, men dokumentasjonen er mangelfull. Det finnes mange enkeltstudier som har vist at tjenester i apotek har positiv effekt på folkehelsen, men det trengs mer forskning. Når vi i apotek snakker med kunden og gir veiledning er vi jo sikre på at det har positiv betydning for kundens legemiddelbruk. Men vi har ingen bevis. Vi har en stor utfordring i å dokumentere at tjenester i apotek har en positiv effekt på folkehelsa, avslutter Ariansen. Fra tjeneste til hjelp Direktoratet har valgt å endre begrep fra helsetjenester til helsehjelp. «Helsedirektoratets utredning er avgrenset til å gjelde det faglige innholdet av de foreslåtte tjenestene. Å avklare hvorvidt apotek skal regnes som en del av helsetjenesten eller ikke, ligger utenfor direktoratets mandat, og er derfor ikke diskutert i denne utredningen. I stedet er det nødvendig å se på om aktivitetene er å regne som helsehjelp eller som produktinformasjon/veiledning i bruk av legemidler eller medisinsk utstyr» skriver direktoratet. I budsjettbehandlingen i 2007, ba Stortinget regjeringen: «Komiteens flertall (A, SV og Sp, FrP), har også ved flere anledninger tatt til orde for at man i langt større grad enn i dag bør se på muligheten for at apotekene kan ta på seg flere oppgaver enn det som er tilfelle i dag. Det er viktig å kunne bruke den fagkunnskapen de ansatte i apotekene innehar. Flertallet ber derfor om at en ser på hvilke muligheter som her foreligger.» Apotekforeningens tidsskrift Nr. 2 2009 Side 11