Elevene skal kunne > gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjonen kapittel 1 Rekonstruksjon av en av James Watts dampmaskiner James Watt (1736 1819) konstruerte denne dampmaskinen i 1781. Den industrielle revolusjonen På slutten av 1700-tallet begynte forretningsmenn i Storbritannia å spinne tråd til klesproduksjon ved hjelp av dampdrevne spinnemaskiner. Denne endringen har fått navnet den industrielle revolusjonen og er, sammen med jordbruksrevolusjonen, den største økonomiske omveltningen i verdenshistorien. I dette kapittelet skal vi forklare bakgrunnen for hvorfor maskiner kom i bruk, og vi skal prøve å svare på spørsmålet om hvorfor den industrielle revolusjonen skjedde i Storbritannia.
de første spinnemaskiner 1600 1800 Enclosure-bevegelsen i Storbritannia. Økt produksjon i jordbruket. Tekstiler i Vest-Europa blir produsert på landsbygda under det såkalte forleggersystemet. Storbritannia er det mest kapitalistiske landet i Europa. 1712 Den første dampmaskinen til Thomas Newcomen blir brukt til å pumpe vann opp av gruvene. 1764 Spinnemaskinen «Spinning Jenny», drevet av håndkraft. 1768 Spinnemaskiner knyttet til vannkraft. 1771 Den første fabrikken. 1785 James Watts dampmaskin blir brukt til å spinne tråd. Muskler og maskiner På 1700-tallet var India den ledende tekstilprodusenten i verden. De lette og behagelige bomullsstoffene var etterspurt over hele det eurasiatiske kontinentet. Men de var svært arbeidskrevende å produsere; indiske spinnere brukte 50 000 timer på å framstille 50 kilo bomullstråd. På slutten av 1700-tallet, under den industrielle revolusjonen, begynte britene å spinne bomull ved hjelp av maskiner i store fabrikker. I 1825 brukte engelske og skotske maskiner 135 timer på å framstille 50 kilo bomullstråd, og kvaliteten var høyere enn i India. Produktiviteten, det vil si produksjonen per arbeider, økte altså dramatisk. I førindustrielle samfunn var det musklene hos mennesker og dyr som utførte nesten alt arbeid. I tillegg ble det brukt seilskip, vindmøller, sager, vannhjul og ovner. Disse hjelpemidlene ble drevet av fornybare energikilder som vind og vann. Mange teknologiske nyvinninger i førindustrielle samfunn ble skapt ut fra det behovet herskerne og presteskapet hadde for våpen, templer og gravkamre. Flertallet av menneskene i slike samfunn opplevde sjelden velstandsøkning på grunn av teknologiske endringer. Overgangen fra muskelkraft til maskinkraft kalles den industrielle revolusjonen. Denne overgangen skjedde i tekstilindustrien i Storbritannia i siste halvdel av 1700-tallet og er et vannskille i verdenshistorien, på den Prosentvis fordeling Prosentvis fordeling 100 80 60 40 20 0 1000 f.kr. 500 0 500 1000 1500 2000 100 80 60 40 20 Vannhjul, vindmøller Ved Mennesker, dyr Trekull Olje/naturgass Kull Elektrisk generator De viktigste brennstoffene i Eurasia Grafen viser hva slags brennstoff som har dominert på verdensbasis de siste 3000 årene. Vi ser at kullet ble enormt mye viktigere enn før under den industrielle revolusjonen. Senere, på 1900-tallet, var det olje og gass som i stor grad tok over. De viktigste energiomformerne globalt De siste 300 årene har menneskene funnet opp tekniske hjelpemidler som har gjort energi om til arbeid. Grafen viser at dampmaskinen hadde gullalderen sin på 1800-tallet og i første halvdelen av 1900- tallet. Dampmaskiner Forbrenningsmaskiner 0 År 1700 1750 1800 1850 1900 1950 1990 måten at mye av vareproduksjonen ble utført av maskiner som hentet energien fra ikkefornybare ressurser. Den første av disse ressursene var kull, senere kom olje, naturgass og uran i bruk. Markedet for industrivarer har ikke først og fremst vært konger, keisere og prester, men vanlige folk i alle samfunnslag. Den industrielle revolusjonen er den viktigste årsaken til velstandsøkningen som har skjedd i verden de siste 200 årene. den industrielle revolusjonen Kapittel 1 15
Forleggersystemet Forleggersystemet vokste fram i England og spredte seg til store deler av Europa. Dette systemet førte både til at bøndene fikk økte inntekter, og til at de ble mer markedsorienterte. Men de som tjente mest på det, var de kapitalistiske handelsmennene. Irland Dublin Spania England Edinburgh London Frankrike Toulouse Fra forleggersystem til tekstilindustri Plaggene vi har på oss, har vært gjennom en rekke prosesser. Tråden har blitt spunnet, stoffet er vevd, farget, vasket og sydd. Tekstilproduksjonen i Europa i perioden 1600 1800 foregikk ved hjelp av forleggersystemet. Det fungerte på den måten at initiativrike handelsfolk fikk familiene på landsbygda til å arbeide med tekstilproduksjon i perioder når det var lite å gjøre på gården. Handelsmannen, forleggeren, stilte med råvarer og redskaper, mens bonden og familien hans spant, vevde, renset og farget tekstiler hjemme i stua. Det var en billig driftsform som ikke krevde store investeringer i utstyr, og forleggerne kunne sitte igjen med store overskudd. Det var imidlertid to problemer som måtte løses på 1700-tallet. Det ene var et stigende kostnadsnivå, som hadde flere årsaker: Utgiftene til transport og administrasjon økte, fordi forleggerne måtte reise stadig lenger for å finne nye produsenter. Lønningene økte, fordi det var stor etterspørsel etter arbeidskraft. Bøndene lurte unna deler av forleggerens råvarer, som de brukte til å veve stoffer som de selv solgte. Amsterdam Berlin Nederland Det tysk-romerske keiserdømmet Paris Lyon Sveits Genova Praha Østerrike Venezia Ull Lin Silke Bomull Polen Krakow Det andre problemet var at forleggersystemet ikke klarte å dekke den økte etterspørselen etter tekstiler både i Storbritannia, ellers i Europa og ute i den store verden. Det var altså et behov for mer effektiv produksjon, særlig i spinningen, som var den store flaskehalsen. Normalt trengtes det 5 10 ganger så mange spinnere som vevere. I 1750-årene kom det i tillegg en ny og mer effektiv vevstol, som gjorde at behovet for spinnere økte enda mer. Fra hånddrevne til maskindrevne spinnemaskiner En gammel spinnemetode var å trekke ut fibrer fra en dott og snurre dem med fingrene. Rokken, som kom i bruk på 1300-tallet, gjorde spinningen mer effektiv. Men rokken hadde bare én spole, og det var derfor et stort framskritt da James Hargreaves oppfant maskinen «Spinning Jenny» i 1764. Den hadde til å begynne med åtte spoler, men kapasiteten ble senere økt til 16 spoler. «Spinning Jenny» ble drevet av håndkraft, og det var et tungt arbeid for mennesker å drive maskinen. Allerede i 1768 løste Richard Arkwright dette problemet ved å kople spinnemaskinen til et vannhjul. Dermed økte garnproduksjonen med 50 %. Arkwrights maskin ble erstattet av en maskin som Samuel Crompton fant opp, en såkalt «muldyrmaskin» der han blandet elementer fra Hargreaves og Arkwrights oppfinnelser. Det var blandingen av de to oppfinnelsene som gav bakgrunnen for navnet et muldyr er en blanding av hest og esel. De første «muldyrmaskinene» hadde 216 spoler og spant en kvalitetstråd som vakte stor oppsikt i tida. Den siste og avgjørende forbedringen kom i 1785, da dampmaskinen til James Watt ble brukt til å drive «muldyrmaskinene». I 1830 fantes det dampdrevne spinnemaskiner med 1200 spoler. Koplingen av spinnemaskin og dampmaskin var altså det avgjørende gjennombruddet i industrialiseringen. Dampmaskinen hadde blitt utviklet i kullgruvene i Storbritannia fra begynnelsen av 1700-tallet. Britene var plaget av at det kom grunnvann inn i gruvene, og dette 16 DEL 1 industri og demokrati
vannet måtte pumpes bort. Den første som løste problemet med å pumpe vann opp av gruvene ved hjelp av en dampmaskin, var Thomas Newcomen i 1712. Energikilden var kull, som selvsagt var billig og lett tilgjengelig i en kullgruve. I 1763 fikk skotten James Watt i oppgave å reparere en av Newcomens maskiner, og i 1784 kunne han ta ut patent på en dampmaskin som var sterkt forbedret. Det var denne maskinen som i 1785 begynte å drive spinnemaskiner. Ved begynnelsen av 1800-tallet dunket og gikk det nesten 300 dampmaskiner i Storbritannia, de fleste i tekstilindustrien. Dampmaskinen ble senere brukt til å drive de første lokomotivene, og på de store havene måtte seilskipene vike plassen for dampdrevne båter. De første fabrikkene Tekstilproduksjonen ble fra 1770-årene samlet i store fabrikkbygninger. Produksjonen foregikk i store haller med maskiner, råstoffer og flere hundre arbeidere, de fleste barn. Maskinene ble drevet av vannkraft, og fabrikken måtte derfor plasseres nær en elv med fall. For eierne gav det mange fordeler å organisere arbeidet i en fabrikk. Når alle arbeiderne ble samlet under ett tak, kunne eierne ha større kontroll med produksjonen. De kunne overvåke at det ble arbeidet hardt og lenge, og de kunne kontrollere at ingen av arbeiderne stjal råvarer. Resultatet var at profitten økte for eierne. Eksempelet viser de viktigste poengene ved den industrielle revolusjonen: Arbeidsplassen ble flyttet fra hjemmene på landsbygda til fabrikker i byene, og muligheten til å tjene penger økte. Etter at James Watts dampmaskin kom i bruk i tekstilproduksjonen i 1785, var det ikke lenger nødvendig å plassere fabrikkene ved en elv. Thomas Allom (1804 1872): Maskinvevstol Gravering fra 1835. den industrielle revolusjonen Kapittel 1 17
store oppfinnelser Debra Hardesty: Klokker Vannhjul fra Hama i Syria Vannhjulet ligger ved elva Orontes og ble laget av romerne på 100- eller 200-tallet e.kr. Menneskene har gjennom hele sin historie funnet forbedringer i måten å utføre arbeid på. Men sjelden har disse forbedringene forandret samfunnet så sterkt som overgangen til maskiner og fabrikker gjorde i Storbritannia fra 1760-årene og framover. Det er likevel viktig å være klar over at lenge før den industrielle revolusjonen gjorde menneskene utallige tekniske forbedringer, som hver på sin måte forandret livsvilkårene. Vannhjulet ble oppfunnet for minst 2000 år siden og har vært brukt til mange slags arbeidsoppgaver, for eksempel til å sage tømmer, male korn, stampe tøy og bearbeide metall. Vannhjulet erstattet slitsomt og kjedelig arbeid som ofte ble utført av slaver, hester og okser. Et middels vannhjul kunne yte like mye som 40 personer, og når det først var bygd, hadde en nærmest gratis energi. De første menneskene målte tid ved å observere soloppgang og sol-nedgang. For et par tusen år siden begynte mennesker i Asia og Nord-Afrika å bruke solur og vannur. I Europa nord for Alpene fungerte slike tidsmålere dårlig. Det kunne gå ukevis uten at sola viste seg, og vannet frøs om vinteren. Det var derfor et stort framskritt da det mekaniske urverket ble funnet opp på slutten av 1200-tallet. På 1700-tallet gjorde klokkekunsten store framskritt, og de mekaniske klokkene ble stadig mindre og mer presise. Allerede på 800-tallet e.kr. ble det i Kina trykt bilder, tekst og papirpenger ved hjelp av hele, utskårne treplater, men det var i Europa den moderne trykkekunsten ble utviklet. Når det skulle trykkes større tekster i store opplag, måtte en kunne sette sammen hele sider med løse typer (bokstaver) av metall, som kunne brukes flere ganger. Det ble ikke mulig før på 1440-tallet, da Johann Gutenberg (1397 1468) og medarbeiderne hans klarte å lage en innretning til støping av løse typer. Gutenberg kunne trykke 300 store sider per dag, eller like mye som en skriver kunne klare å skrive ned på ett år. I år 1500 var det trykkerier i 12 europeiske land. 35 000 forskjellige bøker ble trykt i til sammen 10 15 millioner eksemplar. Før år 1600 hadde europeerne trykt ca. 150 000 bøker i alt, eller 100 200 millioner eksemplar. Det er derfor åpenbart at trykkekunsten fikk avgjørende betydning for kunnskapsnivået, nysgjerrigheten og mulighetene til å spre informasjon i det europeiske samfunnet. 18 DEL 1 industri og demokrati
Francis Phillipps: Boktrykkeren William Caxton Maleri fra 1900-tallet. William Caxton (1415 1492) var engelsk, men bodde i mange år i Brugge i Belgia, der han lærte boktrykkerkunsten å kjenne. I 1476 vendte han tilbake til England og grunnla det første boktrykkeriet der. den industrielle revolusjonen Kapittel 1 19
For å få ned transportkostnadene valgte eierne i stedet å legge fabrikkene nær kull- og jernforekomster. Det var også viktig at de lå nær gode havner, men begge disse vilkårene kunne ikke alltid oppfylles samtidig. Løsningen ble da å bygge ut infrastruktur, det vil si veier, kanaler eller jernbanespor mellom fabrikkbyen og havnebyen. En av de første jernbanene i verden, som ble åpnet i 1830, fraktet råvarer og industriprodukter mellom Manchester og Liverpool. Utviklingen gikk altså fra hjemmeindustri til fabrikkdrift og fra maskiner drevet av vannhjul til maskiner drevet av damp. Disse overgangene foregikk gradvis i tiårene etter 1770. I 1830 var de dampdrevne spinnemaskinene blitt helt dominerende, vevingen av tekstiler var i ferd med å bli mekanisert, og fabrikkbyer hadde vokst opp i Skottland og i Lancashire i Midt-England. Da industriproduksjon ble stadig mer vanlig og transportmidlene forbedret, økte også handelen. Og økt handel fører som oftest til økt velstand for en nasjon. Det tok likevel mange tiår før denne velstandsøkningen kom de brede lag av folket til gode. Hvorfor kom den industrielle revolusjonen i Storbritannia? Skal vi prøve å forstå den industrielle revolusjonen, er det ikke nok bare å beskrive de tekniske oppfinnelsene. Vi må prøve å forstå det samfunnet der teknologien oppstod og spredte seg. Storbritannia på 1700-tallet stod i en særstilling når det gjaldt industriell masseproduksjon av varer. Spørsmålene blir derfor: Hvorfor var det nettopp i Storbritannia de nye oppfinnelsene ble tatt i bruk? Hvorfor ble det her satt i gang en prosess der stadig nye oppfinnelser så dagens lys? Kull og jern Ofte spiller de naturgitte forutsetningene en viktig rolle når historiske forklaringer skal utformes. Tilgangen på kull og jern var en avgjørende forutsetning for industrialiseringen i Storbritannia. På begynnelsen av 1700- tallet forbrukte britene 3 millioner tonn kull årlig. I 1800 var tallet steget til 15 millioner tonn, eller om lag 85 % av kullproduksjonen i hele Europa. Kullet ble brukt som energikilde til dampmaskinene, mens jernet var nødvendig for framstillingen av maskiner og for jernbanebyggingen. Men kullet og jernet hadde ligget der i millioner av år og kan derfor ikke forklare hvorfor industrialiseringen begynte nettopp på 1700-tallet. Historikere vil si at jernet og kullet var nødvendige, men ikke utløsende faktorer. 20 DEL 1 Større avlinger i jordbruket I de fleste land som hadde en vellykket industrialisering, skjedde det først en effektivisering av jordbruket. Dette punktet er viktig av tre grunner. For det første gir et produktivt jordbruk inntekter til bøndene, slik at de har råd til å kjøpe industrivarer. For det andre fører økt produktivitet i jordbruket til at bondebefolkningen kan produsere mat til dem som skal arbeide i fabrikkene. For det tredje trengs det færre mennesker i jordbruket, og de som blir overflødige, blir en arbeidskraftressurs som kan dekke etterspørselen etter arbeidskraft i industrien. Slik var det i Storbritannia på 1700-tallet, slik var det i Norge og Japan på 1800-tallet, og slik var det i Sør- Korea og Taiwan på 1900-tallet. I perioden fra jordbruksrevolusjonen til den industrielle revolusjonen var det sjelden et produksjonsoverskudd i jordbruket på mer enn 10 30 %. I dårlige tider var det hungersnød. Men på 1700-tallet vokste overskuddet i det vesteuropeiske jordbruket til nærmere 50 %. Nederland og Storbritannia var foregangsland. Dermed økte folketallet, og arbeidskraft kunne frigjøres til andre sektorer, for eksempel til industrien. Hva var det som skapte denne produktivitetsøkningen i det britiske jordbruket? I perioden 1500 1800 endret eiendomsforholdene seg gradvis. Gjennom den såkalte enclosure-bevegelsen (enclosure betyr inngjerindustri og demokrati
ding) overtok godseierklassen stadig større deler av jorda. Jordbrukslandskapet hadde opprinnelig vært et lappeteppe av små og oppdelte teiger. Nå ble åkrene større og bedre tilrettelagt for effektiv drift. Bøndene fikk etter hvert større kunnskaper om gjødselbruk og kornproduksjon, og de omsatte de nye kunnskapene i praktisk handling. Nye vekstsorter som kløver, grønnsaker og potet ble innført, og viktige redskaper, for eksempel plogen, ble forbedret. Bøndene ble også flinkere med dyreavl. Gjennomsnittsvekten på sauer økte fra 10 til 25 kilo i perioden 1700 1786. Fra 1630-årene ble det tatt i bruk et nytt dyrkingssystem som kalles avlingsrotasjon. Før 1630 hadde bøndene delt jorda i tre områder, og de lot ett av områdene ligge brakk hvert år, slik at jordsmonnet ikke skulle bli utpint. Avlingsrotasjon betydde at alle de tre jordlappene ble brukt hvert år. På den tredelen som før hadde ligget brakk, ble det enten dyrket planter som tilførte jorda næringsstoffer, eller det ble dyrket fôr til husdyrene. Slik kunne en holde flere sauer og kyr, og det ble mer gjødsel som fornyet jordsmonnet på åkrene. Alle disse endringene økte produksjonen, velstanden, folketallet og mengden av arbeidskraft. Da den industrielle revolusjonen begynte midt på 1700-tallet, arbeidet halvparten av den arbeidsføre befolkningen utenfor jordbruket. I et førindustrielt jordbrukssamfunn var det et svært høyt tall. Den høye befolkningsveksten må nevnes spesielt. Storbritannia hadde i europeisk sammenheng en ekstra høy befolkningsvekst. Menn, kvinner og barn ble derfor presset til å ta det arbeidet de kunne få. Mange brøt opp fra hjemstedet og flyttet til de nye industribyene, der de tok arbeid i fabrikkene. Den voksende befolkningen var også avhengig av mat og klær og ble derfor et marked for både jordbruks- og industriproduksjonen. Storbritannia var kapitalistisk Skulle det bygges fabrikker, var det helt Toskiftebruk En vanlig måte å unngå utpining av jorda på var å dyrke et jordstykke et år og så la det ligge brakk det neste året. Dersom en hadde husdyr, kunne de beite på den delen som lå brakk. Da ble jorda tilført naturlig gjødsel. Toskiftebruk var vanlig i tidlig middelalder. Treskiftebruk Etter ca. 800 gikk mange bønder i Europa over til å dele jorda inn i tre deler. Én del ble sådd om høsten, én del ble sådd om våren og én del lå brakk. Avlingene økte, fordi mer av jorda ble dyrket, og jorda ble mindre sårbar for dårlig vær. Avlingsrotasjon Bønder i Vest-Europa økte avlingene på 1600- og 1700-tallet. De fant ut at jorda ikke måtte ligge brakk hvert tredje år dersom de vekslet mellom å dyrke ulike vekster. I stedet for bare å dyrke korn tok de i bruk nye vekster som kløver og poteter. nødvendig med både stor kapital og mange mennesker som var villige til å satse pengene sine. Storbritannia var verdens rikeste og mest kapitalistiske land på 1700-tallet, og det var kanskje den viktigste grunnen til at den industrielle revolusjonen oppstod her. Godseierne, som var drivkraften i effektiviseringen av jordbruket, hadde også inntekter fra andre næringer. Derfor fikk de en åpen holdning til forretningsdrift, og denne holdningen tok de med seg inn i det politiske arbeidet. Godseierklassen hadde en dominerende stilling i Parlamentet, både i Overhuset og i Underhuset. Den var mer kapitalistisk og endringsvillig enn godseierklassen andre steder i verden, og var med på å lage lover som la til rette for kapitalisme og industribygging. Denne lovgivningen bidrog til at både innenlands- og utenlandshandelen økte. På midten av 1700-tallet hadde Storbritannia en handelsflåte på ca. 6000 skip. Det var mange ganger flere enn Frankrike, som var den argeste konkurrenten, hadde. (vekst A) (vekst A) (vekst B) (vekst B) Brakk Brakk (vekst C) den industrielle revolusjonen Kapittel 1 21
Britene prøvde likevel ikke å fremme frihandel mellom landene på 1700-tallet. Tvert imot prøvde de å manipulere den internasjonale handelen ved å forby andre å delta, ved å tvinge gjennom avtaler som bare britene tjente på, og ved å drive slavehandel. De politiske lederne var vant til å krige mot konkurrenter både i Europa og ellers i verden. De hadde som mål å dominere verden både militært og økonomisk. Britene var vinnerne i denne kappestriden og tjente godt økonomisk på det. Handelen skapte et overskudd som kunne investeres i industri. Handelen skaffet dessuten til veie nødvendige råvarer, som bomull fra India og fra sørstatene i USA. Den omfattende handelen, både internt i Storbritannia og med andre land, gjorde britene fortrolige med forretningsdrift. De var vant til å selge og kjøpe varer på et marked. Flertallet av verdens befolkning konsumerte de varene som ble produsert i slekten, eller byttet til seg det de trengte fra naboer og kjente, og det lille som ble til overs, betalte de som oftest i tributt til herskeren. Folk i Vest-Europa generelt, og i Storbritannia spesielt, var mer vant til å kjøpe mat, redskaper og tjenester på et marked. Det var en vane som passet som hånd i hanske med industriproduksjon. Innvandrere og økonomisk utvikling Britene levde i et relativt åpent samfunn. De var religiøst tolerante, og de som ønsket å gå i gang med forretningsdrift, møtte færre hindringer enn i andre land. Denne åpne holdningen til det private initiativ førte til at Storbritannia tok imot et stort antall innvandrere, som i mange tilfeller var driftige forretningsfolk. De tilhørte gjerne andre kirkesamfunn enn den anglikanske kirken. Minoritetene utgjorde bare 20 % av hele befolkningen, men hele 50 % av oppfinnerne, kapitalistene og gründerne i landet kom fra denne gruppa. Vi har mange eksempler fra verdenshistorien der minoriteter har spilt en tilsvarende rolle. Det gjelder for eksempel jødene i middelalderens Europa, kineserne i dagens Indonesia og Malaysia og inderne i Øst-Afrika. Siden det dreier seg om mennesker med ulike religioner, kan vi gå ut fra at det ikke er de religiøse læresetningene som er avgjørende, men den situasjonen en religiøs minoritet befinner seg i. Det var ikke alltid så lett å komme seg opp og fram for minoriteter i de gamle sivilisasjonene på det eurasiatiske kontinentet. De hadde ofte ikke adgang til de yrkene innenfor politikk og religion som gav mest prestisje. Religiøse minoriteter kunne derfor komme i en situasjon der de måtte satse på yrker som ikke hadde høy anseelse. Da kunne handel, forretningsdrift og utlån være nærliggende næringsveier. Det åpne britiske samfunnet virket som en magnet på foretaksomme og forfulgte minoriteter rundt om i Europa. Åpenhet og vitenskap Britene levde i et samfunn som var dynamisk og åpent for nye ideer og oppfinnelser. De var en del av en felles europeisk kulturarv som fra 1400- og 1500-tallet systematisk hadde søkt ny kunnskap om naturen gjennom observasjon av naturfenomener og gjennom vitenskapelige eksperimenter. Britenes styrke i denne sammenhengen lå i at de omgjorde teoretiske kunnskaper til praktiske oppfinnelser. Vitenskapsfolk, ingeniører, gründere og håndverkere hadde nær kontakt med hverandre og delte en positiv holdning til vitenskap og teknologi. Noen ganger var det nær sammenheng mellom vitenskapelig kunnskap og praktiske oppfinnelser. Det var for eksempel en nær sammenheng mellom teoretiske kunnskaper i fysikk, vitenskapelige eksperimenter og James Watts oppfinnelse av dampmaskinen. Andre ganger var sammenhengen mellom vitenskap og nye oppfinnelser mindre tydelig. Mange av de viktigste oppfinnelsene i den første fasen av den industrielle revolusjonen ble gjort av praktiske håndverkere som hadde liten eller ingen formell utdanning. Først etter 1830 ble foreningen mellom vitenskap og industri virkelig betydningsfull. 22 DEL 1 industri og demokrati
Håndverkerne i Storbritannia Håndverkerlaugene hadde siden middelalderen sett det som sin hovedoppgave å beskytte medlemmenes interesser. Det gjorde de ved å hindre innføring av ny teknologi og ved å sørge for at lønningene var så høye som mulig. Maskiner og konkurranse, der målet var å senke prisene, så de på som en uting. Håndverkerne i Storbritannia var spesielle, sammenliknet med håndverkere i de fleste andre europeiske land. Laugsvesenet var nærmest borte i Storbritannia, og britiske håndverkere var derfor mer innstilt på å forbedre de praktiske produksjonsmetodene enn håndverkere i mange andre land. Industrien flytter i dag til Kina Den industrielle revolusjonen i Storbritannia var uten tvil noe av det viktigste som har skjedd i verdenshistorien. Før år 1800 var det små forskjeller i levestandard mellom sivilisasjonene på det eurasiatiske kontinentet. Men de nye maskinene førte til at først Storbritannia og senere landene i Vest-Europa og Nord- Amerika fikk en mye høyere levestandard enn resten av verden. Kanskje er den vestlige dominansen likevel en parentes i verdenshistorien? Mange av de gamle fabrikkbyene i England sliter nå med arbeidsløshet og fattigdom, mens den mest dynamiske industrialiseringen i dag foregår i kystregionen av Kina. Har du lært dette? 1 Før den industrielle revolusjonen ble nesten alt arbeid utført av musklene til mennesker og dyr. 2 Da forleggersystemet på landsbygda ikke klarte å dekke etterspørselen etter tekstiler, gikk en over til å samle produksjonen i fabrikker. 3 Produktiviteten økte dramatisk som følge av at maskiner gjorde arbeidet. Det er den viktigste årsaken til velstandsøkningen i verden de siste 250 årene. 4 Dampmaskinen var den viktigste oppfinnelsen under den industrielle revolusjonen. 5 De viktigste grunnene til at den industrielle revolusjonen kom i Storbritannia, var at landet hadde jern og kull, at matproduksjonen økte på 1600- og 1700-tallet, at mange hadde en kapitalistisk tankegang, og at det britiske samfunnet var tolerant og åpent for innvandrere og nye tanker. Til diskusjon På hvilke måter kan økt innvandring fremme eller hindre økonomisk utvikling? den industrielle revolusjonen Kapittel 1 23