Møteinnkalling Fylkesutvalget

Møteinnkalling Fylkesutvalget Møtested: Fylkeshuset, møterom Valdisholm Tidspunkt: 20.09.2012 kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon 69 11 74 01 eller kjeber1@ostfoldfk.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Arbeiderpartiet Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet Håvard Wennevold Osflaten Medlem Arbeiderpartiet Siv Henriette Jacobsen Medlem Arbeiderpartiet Britt Egeland Gulbrandsen Medlem Kristelig Folkeparti Per Inge Bjerknes Nestleder Senterpartiet Eirik Milde Medlem Høyre Erik Mogens Unaas Medlem Høyre Ingjerd Schou Medlem Høyre Erlend Wiborg Medlem Fremskrittspartiet Bente Frederikke Stensrød Medlem Fremskrittspartiet Sarpsborg, 31. august 2012 Ole Haabeth leder

Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 113/2012 Plan og håndbok over internasjonalisering i videregående opplæring i Østfold fylkeskommune 2012-2015 PS 114/2012 Askim E-blokk - plan for oppgradering og finansiering PS 115/2012 St. Olav videregående skole - tilbygg og energiøkonomisering PS 116/2012 Fornyelseprogram for bru og tyngre kontruksjoner på fylkesveinett i Østfold PS 117/2012 Delegasjon etter opplæringsloven - klageinstans PS 118/2012 Årsrapport og årsregnskap for Innovasjon Norge 2011 PS 119/2012 Årsrapport 2011 - Opplevelsesnæring PS 120/2012 Årsrapport 2011 for Regionale Forskningsfond/Oslofjordfondet PS 121/2012 Samarbeidsalliansen Osloregionen - årsmelding for 2011 PS 122/2012 Søknad om permisjon fra folkevalgte verv - Shakeel ur Rehman PS 123/2012 Forslag til Plan for klinikker og klinikkstruktur for Østfold fylkeskommune 2013-2023 PS 124/2012 Anbefalinger fra Hovedstyret for Opplevelsesnæring til søknader om finansiering behandlet 28. august 2012 PS 125/2012 Bevilgning av midler fra regionalt utviklingsfond til Kompetanseoffensiven og Opplevelsesnæringene PS 126/2012 Matfold 2012 - søknad om støtte PS 127/2012 TV-aksjonen NRK Amnesty International 2012 - søknad om bidrag PS 128/2012 Høringsuttalelse. Forslag til justering av kommuneplanens arealdel 2011-2023 - Fredrikstad kommune PS 129/2012 Høringsuttalelse. Kommunedelplan for oppvekst 2012-2023 - Fredrikstad kommune PS 130/2012 Høringsuttalelse. Kommunedelplan for sentrum 2012-2023 - Sarpsborg kommune PS 131/2012 Høringsuttalelse. Offentlig ettersyn - reguleringsplan for Ski stasjon PS 132/2012 Høringsuttalelse. Regional planstrategi for Vestfold PS 133/2012 Status internasjonal og nordisk spissing på utvalgte temaer 2012 PS 134/2012 Fylkeskommunens deltagelse i programmet URBACT II - prosjektet UseAct PS 135/2012 Stortingsmelding 22 (2011-2012) Verktøy for vekst - om Innovasjon Norge og SIVA PS 136/2012 Destinasjon Norge - Regjeringens reiselivsstrategi PS 137/2012 Videre bredbåndsatsing i Østfold PS 138/2012 Orienteringer i fylkesutvalget 20. september 2012

Kjøreplan 08.00 Gruppemøter 10.00 Møtestart behandling av saker 11.30 Lunsj 12.00 Behandling av saker fortsetter

Saksnr.: 2012/781 Løpenr.: 44610/2012 Klassering: A40 Saksbehandler: Martine Matre Bonarjee Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2012 66/2012 Fylkesutvalget 20.09.2012 113/2012 Fylkestinget 27.09.2012 64/2012 Plan og håndbok over internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune 2012-2015 Vedlegg 1. Plan og håndbok over internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune 2012-2015 Bakgrunn for saken I Stortingsmelding no. 14 (2008-2009), «Internasjonalisering av utdanning» heter det at «internasjonalisering er det nasjonale svaret på de utfordringer og muligheter globaliseringen representerer». Plan og håndbok over internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune 2012-2015 er utformet som en ide- og håndbok for internasjonaliseringsarbeidet. Planen er ment som et hjelpemiddel og oppslagsverk for den som jobber med internasjonalisering i den videregående skolen i Østfold. Fakta Handlingsplanen for 2012 2015 er en revidering av «Hvor går båten» handlingsplan for perioden 1999 2004. Planen er revidert med utgangspunkt i innspill hentet inn gjennom Internasjonalt skolenettverk, et nettverk bestående av representanter fra videregående skolene i fylket. Formålet med handlingsplanen er å skissere virkemidler, mål og tiltak for internasjonaliseringsarbeidet i den videregående skolen perioden 2012 2015, både hos den enkelte skole eller opplæringsinstitusjon og sentraladministrasjonen. Utkastet til handlingsplan har i etterkant vært på høring hos videregående skoler og opplæringskontor i fylket. Det er kommet inn substansielle forslag fra tre videregående skoler. Fra St. Olav videregående er det kommet inn et innspill til målformuleringen i innledningen som i sin helhet er tatt inn i plan og håndbok (kapittel 1). Fra Greåker videregående skole er det kommet et innspill om prioriterte mål og tiltak for den enkelte skole/opplæringsinstitusjon som er inkorporert i plan og håndbok (kapittel 7).

Fra Greåker og Malakoff videregående skoler er det kommet innspill om fordelingsnøkkelen for medfinansiering av internasjonaliseringsaktiviteter. Dette er hensyntatt før plan og håndbok ble behandlet. Internasjonaliseringsarbeidet ved den enkelte videregående skole blir påvirket av en rekke faktorer. I plan og håndbok for internasjonalisering av videregående opplæring identifiserer kapittel 2 lokale, regionale, nasjonale og internasjonale føringer på dette arbeidet. Kapittel 3 tar for seg utviklingstrekk og drivkrefter som påvirker utdanningssektoren; effekter av globaliseringen og behovet for kompetanse, innovasjons- og omstillingsevne. Kapittel 4 gir en oversikt over målgruppene for handlingsplanen. Hovedmålgruppen er elever, lærlinger og lærekandidater i fylket, men handlingsplanen retter seg også mot ansatte og ledelse ved skolene, opplæringskontorene og lærebedrifter, næringslivet i Østfold og folkevalgte og ansatte i fylkeskommunen. En stor del av internasjonaliseringsaktiviteter skjer gjennom internasjonale programmer. Kapittel 5 gir en oversikt over hvilke ulike finansieringsordninger og programmer norske skoler kan ta del i, og hvilke finansieringsmuligheter og ressurser som finnes hos sentraladministrasjonen. Kapittel 6 tar for seg utfordringer knyttet til internasjonaliseringen. Kapittel 7 presenterer prioriterte mål og tiltak for perioden 2012 2015, både hos den enkelte skole eller opplæringsinstitusjon og sentraladministrasjonen. Oppfølging i regi av sentraladministrasjonen Handlingsplanen er skissert fulgt opp av sentraladministrasjonen på følgende måte: Drive og utvikle det internasjonale skolenettverket Utvikle konkrete tiltak, rutiner og prioriteringer for internasjonaliseringsarbeidet i de videregående skoler i samarbeid med internasjonalt skolenettverk Bidra til medfinansiering av internasjonaliseringsaktiviteter Opprettholde og oppdatere internettsider med oversikt over internasjonaliseringsaktiviteter tilknyttet videregående opplæring Tilrettelegge for økt kommunikasjon og erfaringsutveksling mellom opplæringsinstitusjonene Bistå med veiledning og informasjon om prosjektutvikling og søknadsskriving Videreformidle informasjon om aktuelle kurs, seminarer, søknadsfrister, utlysninger og partnersøk Gjennom dette arbeidet skal sentraladministrasjonen og skolene støtte samarbeidspartnere i andre land og regioner i deres arbeid for en balansert sosial, økonomisk og politisk utvikling Fylkeskommunen skal revidere plan og håndbok for internasjonalisering av den videregående opplæringen i løpet av 2015 Oppfølging i regi av den enkelte skole Skolene oppfordres til å benytte seg av internasjonale muligheter for å øke den internasjonale interessen blant ungdom. Dette arbeidet bør ha bred forankring på den

enkelte skole både hos ledelsen, på det enkelte studieprogram, og generelt hos lærere og elever Skolene oppfordres til å benytte seg av internasjonale muligheter som et virkemiddel for å nå skolens egne mål der dette er hensiktsmessig Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen foreslår at det vedlagte dokumentet Plan og håndbok over internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune 2012-2015 legges til grunn for fylkeskommunens videre arbeid med internasjonalisering i den videregående skolen. Konkrete tiltak, rutiner og prioriteringer vil bli utviklet i samarbeid med det internasjonale skolenettverket og lagt inn i handlingsplanen fortløpende. Her vil det bli lagt stor vekt på å utvikle tiltak som fremmer både fylkeskommunens og skolenes egne mål, visjoner og verdier. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget slutter seg til Østfold fylkeskommunes handlingsplan for internasjonalisering av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune for 2012 2015. Sarpsborg, 14. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konst. fylkesdirektør

Saksnr.: 2011/1416 Løpenr.: 5384/2012 Klassering: 614 Saksbehandler: Bengt Herlitz Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2012 67/2012 Fylkesutvalget 20.09.2012 114/2012 Fylkestinget 27.09.2012 65/2012 Askim E-blokk - plan for oppgradering og finansiering Vedlegg 1. Plantegninger. Bakgrunn for saken Innledning Askim vg.skole er slått sammen av delene Hov og Ask. I hovedsak er tidligere Hov den delen av skolen som har flest undervisningsrom knyttet til teoretisk undervisning. Selve bygget er en kompakt bygningskonstruksjon fra 70 tallet som er i behov av omfattende rehabilitering. Innemiljøet og planstruktur i bygget bærer preg av datidens løsninger med enkel teknisk standard. I forhold til dagens krav til ventilasjon, universell tilgjengelighet og branntekniske forhold er det også mye som ikke tilfredsstiller dagens krav. Bakgrunn Askim vg. Skole har i løpet av de senere år gjennomgått et par større utbygginger. I perioden 2009-2110 ble administrasjonsbygget utvidet med et bygg for musikk dans og drama samt bibliotek og ny kantine. I 2011 ble prosjektet for ny idrettshall påbegynt, som tilbygg til blokk F. Det er den 12 kantede bygningen for kroppsøving. Det pågående prosjektet vil være avsluttet i løpet av 2012. Den foreslåtte opprustningen er tatt med i «Samlet plan for skolebygg 2011-2020» og er ført opp som tiltak A i kap 8.1 under tilrettelegging for pedagogiske skolebygg, arealeffektivisering og HMS. Totalrammen for prosjektet er beregnet til omlag 25 mill kr. litt avhengig av hvor omfattende oppgradering knyttet til universell utforming skal være. Uansett bør også en oppgradering og ombygging av heisen tas med i prosjektet. Allikevel vil en budsjettramme på 25 mill kr. være tilstrekkelig. Fakta Arkitekt har foreslått en åpning internt i bygget mellom 1 og 2. etasje for å skape et mer åpent bygg som er mer moderne tilpasset. En ombygging av E-blokk vil også ta for seg oppgradering av lærerarbeidsplassene, som i dag er plassert i underetasjen. Altfor mange lærerarbeidsplasser er plassert i et tidligere klasserom, som da ikke har tilstrekkelig

ventilasjon for å ivareta et godt inneklima. Mangelfull ventilasjon er for øvrig et generelt problem for hele bygget da det ikke er gjort utbedringer på disse anleggene siden bygget ble oppført på 70 tallet. Målinger gjennomført av Hjelp 24 i 2008 ga et alarmerende resultat på CO2 innhold i inneluften. Med økt antall elever sier det seg selv at inneklimaet oppleves vanskelig for både elever og lærere. I korthet innebærer prosjektet at hele bygget får ny ventilasjon og oppgradert varmeanlegg. Da det er installert et større bergvarmeanlegg i bygget, så vil det også være mulig å få til rimelig kjøling. Lærerarbeidsplasser i underetasjen blir bygget om etter planen med dagens krav i forhold til minste antall m2 pr. lærer samt nødvendige garderobefasiliteter. I det frigjorte areal i 2 etasje, som tidligere var skolens bibliotek, blir det etablert flere grupperom i tillegg til planlagt åpning mellom etasjene, se vedlagte tegninger. Prosjektet må deles opp i flere trinn over en periode frem til 2014. lærerarbeidsplassene i kjeller kan utbedres i løpet av 2012 mens lærene plasseres midlertidig andre steder på skolen. Andre prosjektperiode fra og med sommer 2013 innebærer at det ikke kan foregå undervisning i noen av klasserommene i 1 og 2 etg. Mens ombyggingen foregår. Tidsperspektivet blir da en prosjektperiode over 3 år, noe som da også vil være enklere å håndtere i forhold til finansiering. Fylkesrådmannens vurdering Østfold fylkeskommune har de senere år hatt flere store skoleprosjekter og flere står for tur. Det er ønskelig med en så ensartet teknisk standard som mulig på våre skoler for både elever og lærere. Et godt innemiljø har stor betydning for elevers og læreres trivsel og arbeidssituasjon. Askim vg. skole har som tidligere nevnt hatt flere større utbyggingsprosjekter i henhold til samlet plan for skolebygg. Oppgraderingsbehovet for E-blokk er tatt opp som et prioritert tiltak i kategori A. Fylkesrådmannen anbefaler gjennomføring av prosjektet for opprustning av blokk E ved Askim vg. skole med en budsjettramme på 25 mill. kr. med oppstart sommer 2012. Investeringen er innarbeidet i økonomiplan 2012-2015 med belastning av 5 mill. kr. i budsjett for 2012 og 10 mill. kr hvert år i 2013 og 2014. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Det fremlagte prosjekt for opprustning av E-blokk ved Askim vg. skole igangsettes innenfor en kostnadsramme på 25 mill. kr. Kostnadene er innarbeidet i økonomiplan 2012-2015 og årsbudsjettet 2012 med 5 mill. kr. og 10 mill. kr. hvert år i 2013 og 2014. Sarpsborg, 27. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør

Saksnr.: 2012/6614 Løpenr.: 47769/2012 Klassering: Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2012 68/2012 Samferdsel, miljø og klimakomiteen 19.09.2012 52/2012 Fylkesutvalget 20.09.2012 115/2012 Fylkestinget 27.09.2012 66/2012 St. Olav videregående skole - tilbygg og energiøkonomisering Vedlegg: 1. Rapport fra Tormod Aurlien ved UMB: Bærekraftig rehabilitering av St. Olav vgs. Utrykket vedlegg. 2. Rapport fra Cowi: Enøk-rapport for St. Olav vgs. Utrykket vedlegg. Bakgrunn Fylkestinget har i forbindelse med årsbudsjettet for 2012 og økonomiplanen for 2013-16 vedtatt et tilbygg til hovedbygget for St. Olav vgs som erstatning for den gamle skolen ved Sandesundveien - kalt «Gamla». I tillegg har SMK-komiteen 13/4-2012 vedtatt at Østfold fylkeskommune skal utrede et pilotprosjekt for energieffektiv rehabilitering på et av fylkeskommunens bygg. St. Olav vgs er i et forprosjekt utredet til å være egnet til et slikt tiltak der skolen skal bli energieffektivt, være utstillingsvindu for industri og utviklingsaktører i Østfold, og kunne fungere som en undervisningsplattform for både elever og studenter på relevante fag i fylket. Denne saken tar for seg status i arbeidet med disse to prosjektene - og hvordan de kan samordnes praktisk og økonomisk. Det er nødvendig med slik avklaring nå av hensyn til hvordan det videre arbeidet skal organiseres og gjennomføres. Særlig prosjektet med erstatningsbygg for Gamla har et betydelig tidspress da et nytt bygg ikke kan forventes ferdig før i 2016 eller 2017 og det må finnes midlertidige elevplasser allerede fra august 2013. Fylkesrådmannen vil i denne forbindelse komme tilbake med ny sak for fylkestinget allerede i oktober der det redegjøres for etablering av midlertidige elevplasser, og om dette også bør få betydning for tilbygget på St. Olav når det gjelder elevkapasitet og skolens fremtidige tilbudsstruktur / profil.

Om tilbygget Dagens skole St. Olav vgs har i dag ca 890 elevplasser, fordelt på hovedbygget (ca 500) og «Gamla» (ca 400). Skolen har utdanningsprogrammene Studiespesialisering (ca 450 elever), Idrett/toppidrett (ca 270 elever) og Service- og samferdsel (ca 120 elever). I tillegg har skolen ca 30 elever i innføringsklasser for minoritetsspråklige og ca 30 elever i voksenopplæringsklasser. Hovedbygget ble ferdigstilt i 1978 og har en romplan typisk for 1970-tallets skolebygg. Det er lav takhøyde i klasserom og korridorer, samt manglende fellesområder og vrimlearealer. I 2006 ble det bygget nye lærerarbeidsplasser på taket av hovedbygget, noe som ikke er optimalt med tanke på elev-lærerrelasjoner. Gamla (inkludert paviljongbygg og vaktmesterbolig) er et bygg eid av Sarpsborg kommune som fylkeskommunen har disponert uten å betale leie siden 1981. Dette er regulert gjennom egen avtale med kommunen der det det fremgår at kommunen kan si opp avtalen med 6 mnd. varsel. Sarpsborg kommune har sagt opp avtalen inneværende år og vil overta bruken av eiendommen og rive bygget i august 2013 for å gi plass til grunnskolebygg. Det er dette forhold som medfører at fylkeskommunen nå arbeider under et sterkere tidspress enn tidligere lagt til grunn. Det må skaffes midlertidige elevplasser og disse bør av hensyn til berørte elever og lærere være av så kort varighet som mulig. Alternativene ser så langt ut til å være å leie brakker, leie seg inn i andre bygg i Sarpsborg eller å etablere elevplasser på andre skoler i Sarpsborg der disse er enklest tilgjengelige praktisk og kostnadsmessig f.eks på Greåker og/eller Kalnes vgs. I tillegg innebærer denne situasjonen at det bør vurderes om tilbygget nå bør bli mindre omfattende ved at midlertidige elevplasser (helt eller delvis) isteden gjøres varige. Dette er antakelig en økonomisk gunstig løsning, men har selvsagt andre sider ved seg som fylkesrådmannen må vurdere nærmere og kommer tilbake til i egen sak i oktober. Skolens utbyggingsbehov er primært knyttet til avvikling av elevplassene på Gamla, som inneværende skoleår er arbeidssted for i underkant av 400 elever og et tyvetalls ansatte. I tillegg til å erstatte disse elevplassene er det også naturlig å vurdere i hvilken grad noe av den fremtidig forventede elevtallsveksten i Sarpsborg skal ivaretas ved dette tilbygget. Det må da sees i sammenheng med mulige kapasitetsutvidelser ved øvrige skoler i Sarpsborg/Nedre Glomma. I tillegg vil det være naturlig å vurdere behov for oppgradering av andre funksjoner/arealer ved skolen (dagens hovedbygg) når en først igangsetter et slikt stort utbyggingsprosjekt. Etter at avklaringer og konsekvenser av midlertidige elevplasser blir avklart i oktober vil det igangsettes et arbeid med romprogrammering basert på de forutsetninger som da er avklart med hensyn til innhold og volum på fremtidens St. Olav vgs. Fylkesrådmannen vil legge frem sak for fylkestinget med forslag til samlet løsning for tilbygg og tilpasninger i eksisterende hovedbygg før sommeren 2013. Økonomi

I økonomiplanen 2013-16 fremgår følgende bevilgning til prosjektet: 2012: 0,5 mill 2013: 0,5 mill 2014: 50,0 mill 2015: 50,0 mill Sum: 101,0 mill Kostnadsanslaget antas å måtte oppjusteres når romprogrammet foreligger. Grovt sett kan det foreløpig legges til grunn at 400 elever trenger ca 2400 m2 ordinære undervisningsarealer og arbeidsplasser for lærere m.v. til en m2-pris på ca kr 35.000,-. I tillegg kommer tomtekostnader og innvendige funksjoner som er vanskelig å forhåndsberegne før den praktiske planleggingen starter; korridorer, tekniske rom, garderober/toaletter m.v. - men som gjerne anses som «må-tiltak». Dette kan i sum med alle forbehold innebære et bygg på ca 3000 m2. Til sist kan tomte-erverv, parkeringsløsninger og vurdering av om f.eks elevsenterfunksjoner, auditorium, vrimlearealer m.v. - som kommer i kategorien «bør/kantiltak» - skal tas med, noe som i tilfelle vil øke kostnadene ytterligere. Fylkesrådmannen anslår på nåværende tidspunkt at det kan dreie seg om en kostnad på ca kr 150 mill for dette prosjektet, men vil komme tilbake til det før sommeren 2013 etter at innhold/volum og et ferdigstilt romprogram foreligger. Når det gjelder prosess- og investeringskostnader og konsekvenser for driftsøkonomi m.v. som følge av energieffektiviseringsprosjektet vises det til nedforstående i saken. Tentativ fremdriftsplan 2012/2013: romprogram; avklaring av hvilke behov og hvilken funksjonalitet som skal dekkes av prosjektet. 2013/14: forprosjekt; avklaring av bygningsmessig utforming, tekniske anlegg og teknisk standard. 2014/2016: anbud/utførelse 2016 eller 2017: ferdig bygg tas i bruk Energiøkonomiseringsprosjektet Begrepsavklaringer Begrep VRI BREEAM kwh Enova Tekniske anlegg Energinøytral Definisjon Virkemidler for Regional Innovasjon. Prosjekt finansiert av forskningsrådet, ledet av Østfold fylkeskommune. Skal skape innovasjon og utvikling gjennom samhandling mellom virkemiddelapparat, forskningsmiljø og næringsliv. I denne perioden er det byggenæringen, helse og energistyring som er satsningsområder Kvalitetssikringssystem for prosess, materialer og livsløp for bygg. Benytter en karakterskala fordelt på 12 kategorier knyttet til miljø, bærekraft og funksjonalitet i bygg. Karakterskalaen gir mulighet for strategiske føringer for ambisjonsnivå på bygg og tredjepartsverifikasjon av prestasjoner. Kilowattimer. Mål for energimengde brukt som prisgrunnlag av strømselskaper. Statlig foretak eid av OED. Gir tilskudd per sparte kwh gjennom energieffektiviseringstiltak og belønner høge ambisjoner. Felles betegnelse på anlegg som ventilasjon, varmesystem, vermeveksler, el-nett osv. Brukes om bygg som produserer like mye energi som det bruke. Slike bygg har svært beskjedne energibehov og har gjerne anlegg for egen varme- eller strømproduksjon på

bygget. Teoretisk energiforbruk Framtidens bygg Beregnet energiforbruk basert på erfaringstall fra Enovas byggdatabase og verdier for varmetap basert på materialer, vindustyper osv.. Bakgrunn Prosjektet startet som et initiativ fra gruppelederne i Arbeiderpartiet og Høyre (posisjon og opposisjon) vinteren 2011. Det ble fremsatt et ønske om å styrke byggenæring og byggrelatert industri i Østfold ved å utvikle et pilotprosjekt på energieffektiv rehabilitering. Tematikken ble diskutert med fylkesrådmannen, politikere og fagmiljøer, og det ble lagt frem en sak til politisk behandling i april 2011. Saken bygde videre på Fylkesplanens mål for reduksjon av energiforbruk i bygg i fylket, med særskilt fokus på ENØK i eksisterende bygg. Sak 39/2011 til SNM vedtok bevilget midler til et utredningsprosjekt for et av fylkeskommunens bygg. Etter søknad til Husbanken og Enova, ble prosjektet styrket med hhv kr 150 og 50. Prosjektet ble samordnet med VRI (se begrepsliste) og deres satsning på utvikling og innovasjon i byggenæringen i Østfold. Representanter fra byggenæring, fagmiljøer og utdanningsmiljøer i Østfold og nasjonalt ble involvert i en arbeidsgruppe for å både gjennomføre valg av bygg og analyse av hvordan ambisjonene kunne oppnås på dette bygget. Samtlige medvirkende bidro med 40% egeninnsats i prosjektet, og resultatet er således et resultat av dugnadsarbeid fra byggenæring og byggefagmiljøer. Dette viser den sterke interessen for prosjektet hos næringen og kunnskapsmiljøene. Valg av bygg falt tidlig på St. Olav. Hensynene i prosessen for valg var overføringsverdi til andre bygg, byggets potensial for energieffektivisering, plassering og form. St. Olav utgjør en hel skole, er en type bygg det finnes mange av i Østfold i dag, og har utfordringer som man finner igjen i svært mange bygg både i fylkeskommunal og i kommunal eie. Innhold Utredningen inkluderer nåtidsanalyse av byggets tekniske stand, tiltaksanalyse, utredning til passivhus, vurdering iht. BREEAM (se begrepsliste). Byggenæring og forskningsmiljøer har engasjert seg i prosjektet fordi de ser en mulighet for å bygge et felles grunnlag for utvikling av næringen. Aktører som vanligvis er konkurrenter har i dette prosjektet samarbeidet for sammen å finne de beste løsningene. Informasjon om hvilke aktører som har deltatt finnes under kapittelet «Hvem» i utrykt vedlegg. Hvordan prosessen går videre er et av hovedmomentene fra utredningen. De er foreslått at videre prosess skal tilpasses for å gi best mulige løsninger og læring for både byggenæring og fagmiljøer, samt gi fylkeskommunen et forbildebygg. Byggstatus i dag St. Olav har i dag et teoretisk energiforbruk per m2 på 176kWh, basert på Enovas database og gjennomsnitt for denne typen bygg. Analyser viser et energiforbruk som er lavere enn dette, med fjernvarme og el som hovedkilder. Hovedårsakene til god energiprestasjon i dag er god, lokal styring av bygget, gjennomført enkle men effektive tiltak for energieffektivitet og geometrisk form. Det benyttes ingen styringssystem som dokumenterer og kvalitetssikrer hvordan bygget styres. Et slikt system er anbefalt implementert i bygg for å ivareta kunnskap og kompetanse i bygg uavhengig av utskiftning av personell. Videre er det ikke mulighet for styring av anlegget tilpasset bruk i de ulike delene av skolen da enhver temperaturjustering vil påvirke hele bygget. Er det for eksempel mange mennesker i aulaen må vaktmester justere

for mer kjøling og luft på anlegget. Klasserommene blir også påvirket av dette og varmeradiatorene må justeres opp i klasserommene for å varme opp igjen lufta fra ventilasjonssystemet. Effekt av tiltak og ambisjonsnivå for energieffektivisering For å nå ambisjonene om så langt som mulig å få bygget energinøytralt vil det være nødvendig med totalrehabilitering av bygget. En totalrehabilitering vil innebære helt eller delvis stengning av skolen over en tidsperiode lenger enn sommerferien. Hvor omfattende stengningsperioden vil kunne bli vil avhenge av hvilke tiltak som blir valgt og hvordan disse gjennomføres. Totalrehabilitering til ønsket standard vil gi en pris på nivå med pris for nybygg. Prosessen knyttet til planlegging og prosjektering beskrives som tidkrevende og utredningen anbefaler at det settes av rikelig med tid i denne fasen for å sikre kvaliteten i en eventuell rehabilitering. Det er gjennomført en vurdering av tiltak som kan gjennomføres uten større inngripen i bygget og driften i undervisningsperioden. Forventet resultat for full rehabilitering er 70%- 90% reduksjon i energiforbruk og ca. 30 % reduksjon for energieffektiviseringstiltak uten total rehabilitering. Begge løsninger vil kunne gi store gevinster for komfort og inneklima. Bærekraftig bygg Utredningen anbefaler at Fylkeskommunen innarbeider mer helhetlige miljømål og ambisjoner for utviklingen av sine bygg. Det gjelder både energiforbruk, inneklima, redusert transport, arealbruk, materialer, avfall, byggeprosess med mer. Strategier for måloppnåelse på samtlige av disse områdene er dekket av Fylkesplanen, og bedre prestasjon på hvert av områdene gir redusert klimagassutslipp. BREEAM gir et visst antall poeng iht dokumentert prestasjon på hvert område, også energieffektivisering. Ordningen er tilpasset norske forhold og er støttet av en samlet byggenæring. Poengene skal kvalitetssikres av en tredjepart etter gjennomført prosess. Ordningen baserer seg på ulike karakterer avhengig av totalpoengsum, og er således egnet som verktøy for å sette ambisjoner på forhånd. Tiltak knyttet til innovasjon, tilrettelegging av forskning og tilrettelegging av bygget til opplæringsformål gir også poeng. Ordningen kan derfor ivareta styring og dokumentasjon av ambisjoner både vedtatt i Fylkesplanen og i sak 39/2011 fra SNM-komiteen. Ordningen er egnet som verktøy for å sette ambisjoner gjennom politisk behandling og enkel rapportering på samsvar med ambisjonene etter endt prosjekt. Dagens bygg tilfredsstiller ikke noe nivå i BREEAM klassifiseringen. En tilrettelegging av bygget til en BREEAM- klassifisering vil innebære en totalrehabilitering. Det er mulig å bruke kvalitetssystemet på erstatningsbygget alene. En slik ordning vil gjøre det mulig å bruke BREEAM på både påbygget og hvordan det settes sammen med eksisterende bygg for å sikre best mulig brukertilpasning, energieffektivisering og inneklima. En slik tilpasning iht. BREEAM vil gjøre samlet bygningsmasse mer bærekraftig, gjennom tilpasning av driftssystem, avfallshåndtering og transport til mest mulig bærekraftige løsninger. Modeller for samordning av prosjektene Utredningen peker på flere verdier av å se erstatningsbygg og energieffektivisering av eksisterende bygg i sammenheng. Ved å tilstrebe mest mulig opprettholdelse av dagens forhold mellom overflate og volum i bygget, vil dette gi naturlige gevinster for byggene samlet. Ved tilbygg inntil eller oppå beholder man dette forholdet. Et påbygg på denne måten

vil gjøre fasaden eksisterende bygg mer energieffektivt.. Et påbygg med høye ambisjoner for redusert varmetap vil ha mer energibehov knyttet til kjøling enn til varme store deler av året. Overskuddsvarmen fra elevene og deres pcer vil derfor kunne bidra til å varme opp eksisterende bygg, ved en felles løsning for varme og ventilasjon. Ved tilbygg i form av påbygg vil behovet for et bedre driftsstyringsanlegg også komme. Et sentralt driftsstyringsanlegg og energioppfølgingssystem vil gi mulighet til bedre brukertilpasning og mer effektiv bruk av bygget. Utredningen peker på at det vil være mer utfordrende å sette opp erstatningsbygg i form av påbygg, og det vil være behov for mer ressurser til planlegging og prosjektering enn det et separat bygg vil innebære. Utredningen har ikke vurdert på hvilken måte påbygget eventuelt skal oppføres og konsekvenser av ulike løsninger. Slike vurderinger er naturlig i den videre prosessen Det er et stort potensial for både et forbedret skolebygg, energieffektivisering og inneklima forbundet ved å samkjøre byggene. For å utløse dette potensialet vil man være nødt til å påregne ekstra kostnader til både kartlegging før under og etter, samt ekspertkompetanse. Dette vil være engangskostnader forbundet med byggingen. Faglig kvalitetssikring av videre prosess Kompetansegruppe og oppstartsaktiviteter Som faglig støtte og kvalitetssikring av en eventuell totalrehabilitering, anbefaler VRIutredningen at det etableres en kompetansegruppe. Kompetansegruppen skal bestå av fagpersoner innen bygg generelt og særlig skolebygg. Kompetansegruppen vil få ansvaret for å sikre at ambisjonene for prosjektet oppnås, og at løsningene som velges er gjennomvurderte og tverrfaglig utformet. Gruppen skal systematisere arbeidet for å hente gevinstpotensialet både for skoledrift, energieffektivitet og inneklima som er mulig ved å se byggene. Kompetansegruppen vil være ansvarlig for å trekke inn forsknings- og undervisningsmiljøer for å sikre tilrettelegging av forskning og bygget som opplæringsplattform. Gruppen vil ikke arbeide for fullt før arbeidet med byggeprogram er i gang, men det er foreslått at ekspertkompetanse på energi, inneklima og skolebygg skal gjøres tilgjengelig for gruppen som skal utarbeide romprogrammet. Ikke minst vil det bli kompetansegruppas mandat å sikre at byggeprosjektet og dets faglige utfordringer blir en samarbeidsplattform for byggenæringen i Østfold. Dette arbeidet vil gjøres i regi av VRI, og det vil således kunne redusere utgifter til Kompetansegruppa. En viktig grunnpilar for energieffektiviseringsprosjektet er oppstartsaktiviteter knyttet til analyse, modellering og datafangst i eksisterende bygg. Dette arbeidet vil gi et grunnlag for simulering av ulike løsninger for bygget og gjøre det mer interessant for byggenæringen. Dataene vil gjøres tilgjengelige for forskningsmiljøer og prosjekter, og brukes til utvikling av ny kunnskap om bygg og byggfunksjonalitet. Denne informasjonen øker overføringsverdien betydelig til andre bygg og lignende prosjekt, samt for leverandørenes utvikling av smarte løsninger for moderne bygg. Kompetansegruppen vil på denne måten skape et grunnlag hvorpå byggenæringen og byggfagmiljøet i Østfold kan fortsette samarbeid om forskningsbasert innovasjon gjennom VRI. Kostnadene ved disse aktivitetene er skilt ut fra øvrige kostnader til kompetansegruppens drift under byggeprosessen. Aktivitetene går på blant annet å lage en 3D modell av dagens bygg og dokumentere energiforbruk og inneklima i detalj ved hjelp av sensormålinger, livssyklusanalyse, helhetlig transportplanlegging iht. BREEAM krav. Disse aktivitetene kan

gjennomføres parallelt med romprogramfasen og før kompetansegruppa starter sitt arbeid. Livssyklusanalyser er spesielt rettet mot å vise kostnadene forbundet med hele byggets levetid. Smart materialvalg og vedlikeholdseffektive løsninger er i denne sammenheng like viktige som energieffektivitet. En slik tilnærming vil sikre nøye dokumentasjon av dagens utfordringer og forbedringer oppnådd gjennom prosjektet. Særskilt viktig er disse dataene og lærdommen om byggets funksjon for en optimal integrering av erstatningsbygg og eksisterende bygg. Gevinstrealisering for inneklima og energieffektivitet er avhengig av et godt tilpasset ventilasjons- og varmesystem. Gode grunnlagsdata vil gi verdifull input når man skal prosjektere og tilpasse drift av det nye anlegget. Både modeller og datagrunnlag vil dessuten være egnede verktøy for bruk i videregående opplæring. Framtidens Bygg Framtidens bygg er en del av initiativet Framtidens byer, som Sarpsborg og Fredrikstad kommuner er en del av. Framtidens bygg støtter pilotprosjekter der ambisjoner settes over forskriftskrav, og hvor det er stor overføringsverdi. VRI har hatt dialog med Framtidens bygg og MD, som leder initiativet Framtidens byer. Framtidens bygg ønsker St. Olav som pilotprosjekt. Et pilotprosjekt i Framtidens bygg mottar faglig støtte og kompetanse fra nasjonale ekspertgrupper som jobber med lignende prosjekter. Det tilbys gratis kurs og oppfølging av prosjektorganisasjonen knyttet til bygget, samt bistand til å utnytte dagens støtteordninger best mulig. Framtidens bygg yter ikke direkte økonomisk støtte, men stiller med kompetanse i form av timer og kurs. Deltagelse i Framtidens Bygg vil kunne redusere direkte kostnader til kompetansegruppen. Sarpsborg kommune har gjennom deltagelse Framtidens byer forpliktet seg til to pilotprosjekt på bygg. De har i dag ingen, og prosjektet varer til 2014. Sarpsborg kommune har signalisert et ønske om å se hele nabolaget i sammenheng ved utbygging. Nærmeste nabo er idrettshall og svømmehall. Det er et stort parkeringsbehov i området, det er planer om nytt bibliotek i sentrum og det er behov for ny kantine/kafeteria i både idrettshallen og på St. Olav. Sambruk er det mest arealeffektive og bærekraftige. Det kan derfor være hensiktsmessig med dialog med Sarpsborg kommune frem til byggeprogramfasen, for å undersøke mulighetene for samarbeid. Økonomi og finansiering Utredningen viser at en totalrehabilitering vil ha en kostnad på nivå med med kostnad for nybygg per m2. Det er ikke foretatt inngående analyser av kostnad da det ikke er naturlig å foreta konkrete valg av løsning på dette tidspunktet. Vurderingen er basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Her omhandles kun ekstrakostnader forbundet med ambisjoner knyttet til bærekraft, innovasjon og energieffektivisering. En energieffektivisering av eksisterende bygg (30%) vil innebære en investering på opptil 10 mill. kr. Dette er et grovestimat basert på analyse av dagens status og mulige tiltak for reduksjon av inntil 30% energiforbruk.det forventes at en slik investering utløses tilskudd på 1 mill. kr., slik at fylkeskommunens egne midler blir på 9 mill. kr. Merkostnader knyttet til høyere ambisjoner for erstatningsbygget både energimessig og bærekraftsmessig er estimert investeringsbehov i tillegg til byggekostnader. Dette gir et totalt investerings på opptil 9,5 mill. kr i tillegg for erstatningsbygget. Investeringen vil kunne utløse 1,5 mill. kr i statlig støtte slik at fylkeskommunens egne midler blir ca. 8 mill kr.

Utredningen viser kostnad knyttet til kompetansegruppa for deltagelse i og kvalitetssikring av bærekrafts-, forsknings- og innovasjonsambisjonene i prosjektet. Analyseaktiviteter forbundet med ivaretagelse av ambisjon om maksimal overføringsverdi og grunnlag for forskning og opplæring, er estimert til 2 mill. kr som del av oppstarten av prosjektet. Kr. 300 000 av disse er nødvendig for å sette i gang aktivitetene i 2012. Kostnader til drift av kompetansegruppa vil ikke påløpe fra arbeidet med byggeprogrammet startes opp, og er estimert til 2,5 mill. kr per år. Dette er avhengig av aktivitetsnivå, og vil kunne reduseres ved at representanter for Framtidens bygg går inn som del av kompetansegruppa. Oppsummering av kostnader Tiltak Teoretisk kostnad Teoretisk innsparing Energieffektivisering, analyse og innovasjon eksisterende bygg Inntil 9 mill. kr. - investering 200 000 til 3000 000 årlig energikostnad i tillegg til vedlikeholdsbesparelser Økt ambisjonsnivå for Inntil 8 mill.kr. -investering lavere energiforbruk, bedre erstatningsbygg Oppstartsaktiviteter kompetansegruppe Inntil 2 mill. kr. inneklima, bærekraftig bygg Kvalitetssikring, analyse, forskningsplattform, opplæringsplattform Drift av kompetansegruppe* Totalramme 4 mill. kr. for hele byggeprosessen. Kvalitetssikring, bærekraftig skolebygg, innovasjon TOTALT Inntil 23 mill. kr Rammen forutsetter fortsatt samarbeid med VRI og deltagelse i Framtidens Bygg Fylkesrådmannens vurdering Vurdering av energieffektiviseringsløsninger Selv om det er positivt at Fylkeskommunen rehabiliterer bygg ned mot nullenerginivå, vil overføringsverdien av en slik øvelse være begrenset. Merkostnaden for å ta andel energireduksjon fra 30% til 80% vil kunne være 20 ganger så høy; fra ca kr 15 mill. til ca kr 300 mill. Energieffektivisering og inneklima hører sammen. Ved tiltaksgjennomføring for 30% reduksjon av energibruk vil inneklima også bedres betraktelig. Forskjellen mellom 30% og 80% reduksjon i energiforbruk innebærer at tiltakene for å gå hele veien til 80% innebærer en slags fornying av bygget, med dertil effekt på forventet gjenværende levetid. For tiltak knyttet til 30% reduksjon vil levetiden kun forlenges med anslagsvis 15-25 år. Tross denne forskjellen, vil det sannsynligvis være mest overføringsverdi i å tenke hvor langt man kan komme med relativt enkle tiltak i forhold til energi, inneklima og helhetlige miljøhensyn for eksisterende bygg. Dette innebærer gjennomføring av tiltak hvor Fylkeskommunen kan forvente en tilbakebetalingstid som er i nærheten av byggets gjenværende levetid, i tillegg til betydelige gevinster for inneklima og komfort. Fylkeskommunen vil ved prioritering av energieffektiviseringstiltak fremfor totalrehab ha økonomisk mulighet til å gjennomføre tilsvarende tiltak på flere av fylkeskommunens bygg, framfor at ett bygg overoppfyller mål for energireduksjon. Ved å se erstatningsbygget i sammenheng med enkel energieffektivisering (30%) av eksisterende bygg, vil man likevel kunne oppnå status som et forbildebygg. Innenfor denne rammen vil fylkeskommunen kunne utvide ambisjonsnivået til å hensynta alle bærekraftsstrategier forankret i fylkesplanen, og oppnå en drift som medfører lavere miljøbelastning totalt sett og et arbeids- og innemiljø som samsvarer med krav.

Fordeler ved samordning av byggene For at prosjektet skal kunne brukes som forbilde og svare på ambisjonene om energi, opplæring og forskning, er det nødvendig å tenke erstatningsbygg som en del av samme bygningsmasse som dagens bygg. En samordning av prosjektene vil gi større muligheter økonomisk og teknisk med tanke på energieffektivisering og måloppnåelse for et bærekraftig bygg. Det vil derfor være kostnads- og energieffektivt å vurdere felles anlegg for både nytt og eksisterende bygg. Det er flere av de øvrige, mulige effektiviseringstiltakene for eksisterende bygg som gir større kostnadseffektivitet dersom de gjennomføres samordnet med et erstatningsbygg inntil eller oppå eksisterende bygg. De potensielle gevinstene ved å samkjøre tekniske anlegg i et felles bygg vil langt på vei oppveie økte utfordringer ved å sette erstatningsbygg og eksisterende bygg sammen. Ved en beslutning om erstatningsbygg i form av påbygg, vil man kunne sette ambisjoner og energimål for bygget samlet En samordning av prosjektene og ambisjoner på dette nivået vil sikre god, potensiell overføringsverdi da et slikt ambisjonsnivå vil ligge innenfor rekkevidden til de fleste byggeiere i Østfold. Gjennom et fortsatt samarbeid med VRI vil deres ressurser kunne brukes til å dekke deler av kostnadene knyttet til tiltak for innovasjons- og forskningsaktiviteter knyttet til bygget. En samordning av byggene vil videre gi større mulighet for å gjennomgå ny romprogrammering for eksisterende bygg. Funksjoner kan flyttes og tilpasses bedre for å endre inndelingen iht. behovet fremover, og oppgradering av ventilasjons- og varmeanlegg kan tilpasses ny bruk. Dagens kjeller/bomberom er for eksempel uegnet for bruk grunnet mangel på ventilasjon og dagslys, og tilfredsstiller ikke arbeidsmiljøkrav. Byggeprosess Framtidens byer har signalisert at ambisjoner om oppgradering i henhold til BREEAM Excellent for gjennom påbygg og energieffektiviseringstiltak (30%) er interessant som et pilotprosjekt. Framtidens bygg vil kunne bidra til å dekke deler av det faglige behovet i kompetansegruppen, og vil kunne bidra til å kvalitetssikre tiltak for å oppnå ambisjonene. Framtidens bygg oppfordrer til å tenke helhetlig bærekraft for bygget, og ikke fokusere utelukkende på energi. Med Fylkesplanen som grunnlag er det naturlig å hensynta miljø- og bærekraftsfaktorer utover energi. Fylkeskommunen mangler i dag hensiktsmessig kvalitetssikringssystem for oppfølging og rapportering av prestasjoner på miljømål og kriterier i all virksomhet. For bygg kan BREAAM være et verktøy egnet for å sette ambisjoner, kvalitetssikre og rapportere i henhold til vedtatt politikk på miljø- og klima. Prosjektet vil kunne gi fylkeskommunen og kommunene i Østfold en erfaring med et slikt system og grunnlag for å vurdere hvordan man kan benytte dette videre i fremtidige prosjekt Kompetansegruppen vil sikre ivaretagelse av bærekraftsmålene for bygget og ivareta dialog med forskningsmiljø, opplæringsmiljø, kommuner kompetansemiljøer underveis i byggeprosessen. Dette vil kunne sikre bred involvering av interessenter og næringen, og sørge for en størst mulig overføringsverdi til andre fylkeskommunale bygg og øvrige bygg i Østfold. Tilrettelegging for utvikling og læring på tvers av fagområder, håndverk og forvaltningsnivåer er en avgjørende faktor for å lykkes med moderne bygg, i henhold til Arnstad- utvalgets rapport for energieffektivisering av bygg. En slik prosess vil ikke bare være essensiell i å sikre kvaliteten på prosjektet på St. Olav, men vil gi både byggenæring og fremtidige prosjekter med samme formål betydelig merverdi og kvalitet. Forslagene i saken innebærer et prosjekt egnet for å skape ny kunnskap og bidra til bedre samarbeid og læring i byggenæringen i

Østfold. Aktivitetene i Kompetansegruppen og i oppstartsaktivitetene er ment å legge til rette for at disse prosessene skal finne sted. Gjennom å prioritere samarbeid, kunnskapsutvikling og tverrfaglig samarbeid vil fylkeskommunen sikre høy overføringsverdi til andre prosjekter og drift av egne bygg. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Det arbeides videre med realisering av St. Olav videregående skole som er forbildeprosjekt for bærekraftige bygg. Det søkes om status for St. Olav-prosjektet som pilotprosjekt i Framtidens Bygg. 2. Det legges til grunn en ambisjon om 30% reduksjon i energibruk og oppgradering til moderne inneklimakrav for eksisterende bygningsmasse på St. Olav. For påbygget settes ambisjonsnivået til karakteren Excellent i BREEAM systemet. 3. Tilbyggets innhold og antall elevplasser, samt hvordan behovet for midlertidige elevplasser skal sikres, avklares i egen sak for fylkestinget i oktober. 4. Romprogram med revidert kostnadsanslag for «Nye St. Olav videregående skole» legges fram i egen sak for fylkestinget før sommeren 2013. 5. Ressurser til en kompetansegruppe og analyseaktiviteter som kan bidra til kvalitetssikring av ambisjonene om bærekraft, og til at byggeprosessen blir tilrettelagt som utviklings- og opplæringsplattform, innarbeides i fylkesrådmannens forslag til årsbudsjettet for 2013 og økonomiplanen for 2014-17. Forventede utgifter i 2012, kr 300.00,- finansieres ved bruk av avsatte planmidler til St. Olav-prosjektet i investeringsbudsjettet for 2012. Sarpsborg, 30. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør

Saksnr.: 2009/47 Løpenr.: 45940/2012 Klassering: Q13 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 19.09.2012 53/2012 Fylkesutvalget 20.09.2012 116/2012 Fylkestinget 27.09.2012 67/2012 Fornyelsesprogram for bru og tyngre konstruksjoner på fylkesveinettet i Østfold Vedlegg 1. Status i forhold til brufornyelsesprogram for Østfold 16. mai 2011 2. Brufornying behovsregistrering av tyngre vedlikehold og oppgradering Bakgrunn for saken Behovet for å utarbeide et brufornyingsprogram ble introdusert ved fylkeskommunens bestilling av revidert handlingsprogram for fylkesvegene for perioden 2011. Arbeidet med et slikt program er senere forutsatt å inngå som en del av prosessen knyttet til Regional transportplan (RTP). 16.mai 2011 oversendte Statens vegvesen, Region øst en statusrapport for arbeidet med brufornyelsesprogrammet. Denne ble lagt frem til orientering for SNM-komiteen i møte 8.juni 2011. I leveranseavtalen mellom Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen Østfold ble Statens vegvesen gitt i oppdrag å fremlegge en beskrivelse av de største behovene knyttet til bruer og tyngre konstruksjoner. Fakta Totalt befinner det seg 300 bruer med en samlet lengde på 9,1 km på fylkesvegnettet i Østfold. Målt i nybrupris representerer bruene en verdi på i størrelsesorden 1,5 milliarder kr. Den reelle restverdien av bruene er selvfølgelig vesentlig lavere, men representerer allikevel et betydelig beløp. I tillegg til viktigheten av å ivareta denne vegkapitalen utgjør bruene et viktig og sårbart ledd på vegnettet, hvor det for en del vegruter heller ikke finnes alternative omkjøringsveger. Bruvolum fylkesveger Antall Lengde (m) Areal (m 2 ) Gamle fylkesveger 111 1 883 14 482 Nye fylkesveger 189 7 204 78 591 Sum fylkesveger 300 9 087 93 073

Som nedenstående illustrasjon viser er en stor del av fylkesvegbruene relativt gamle. Nær halvparten av bruene er mer enn 40 år gamle (bygget før 1970), men selv noen av 70- tallsbruene er registrert med betydelige utbedringsbehov. 100 % Aldersfordeling på fylkesvegbruer (basert på bruareal) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % etter 2000 1990-1999 1980-1989 1970-1979 1960-1969 1950-1959 1940-1949 før 1940 0 % Gamle fylkesveger Nye fylkesveger Sum fylkesveger Behovsberegninger Forfall og oppgradering Både i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP 2014-23) og Regional Transportplan for Østfold har det vært beregnet behovstall knyttet til forfall og oppgradering av bruer. Grunnlaget for de beregningene som er gjort er det samme, men på grunn av noe ulik forutsetninger med hensyn på hvilke kostnader som er tatt med kan det synes som at disse tallene spriker relativt mye. Det er derfor nødvendig her å redegjøre for dette forholdet. I figuren nedenfor er det forøkt anskueliggjort sammenhengen mellom ordinært vedlikehold, forfall og oppgradering. Ordinært vedlikehold er den innsatsen som gjøres for å gjenopprette opprinnelig standard når tilstanden har nådd en definert ønsket/avtalt vedlikeholdsstandard. Når tilstanden faller under vedlikeholdsstandarden snakker man om at objektet, i dette tilfellet brua, har et forfall. Dersom man ønsker å utbedre brua til en høyere standard enn den opprinnelige bygde snakker man om oppgradering. Dette kan f.eks. dreie seg om kjørebanebredde, standard på rekkverk eller dimensjonering mhp tillatt aksellast/ totalvekter.

I brufornyelsesprogrammet inkluderes alle disse elementene. Når det gjelder oppgradering er det spesielt trafikksikkerhetsmessige hensyn (rekkverkskrav) og ønske om forsterkning til 10 tonns aksellast som ligger til grunn. I mange tilfeller vil det være riktig å bygge ny bru fremfor å utbedre den eksisterende. Da er det også naturlig å øke bredden slik at den tilsvarer dagens vegnormalkrav eller i det minste er i samsvar med vegbredden på den aktuelle strekningen. De beregningene som er gjort av forfallet i tilknytning til NTP tar kun i noen grad med seg kostnader knyttet til oppgradering. Derfor er behovstallene her noe lavere enn både det som ble presentert i RTP og det som fremgår av denne rapporten. Sarpebruene og forholdet til en eventuell bypakke En eventuell bypakke i Sarpsborg med ny fv118, vil kunne påvirke behovet for oppgradering av Sarpebruene. I arbeidet med bypakkene så langt har det utkrystallisert seg to alternative traseer, enten i dagens trase eller i en ny trase oppstrøms. Ved det siste alternativet er det sannsynlig at dagens bru også i det nye vegsystemet vil kunne få en viktig funksjon som bl.a. kollektivtrase. Med en løsning med ny bru i dagens trase vil tidsperspektivet være avgjørende for hva som må gjøres med dagens bruer. Arbeidet med bypakkene håndteres særskilt på politisk/administrativt nivå. Det arbeides med å etablere et grunnlag for utarbeidelse av en stortingsproposisjon. I denne prosessen vil det neppe skje noen avklaring av trasevalget. Dette vil måtte skje gjennom en egen kommunedelplan. Hensynet til jernbanen, geoteknikk og flomforhold i fossen er elementer som gjør at dette arbeidet vil være komplisert og tidkrevende og ta flere år. På bakgrunn av bruenes alder og tilstand, og et i alle tilfeller betydelig tidsforløp før ny bru kan bygges, vil man uansett måtte gjøre omfattende arbeider for å sikre bruenes funksjon i denne perioden. Det anbefales derfor at en inntil videre legger de angitte kostnader til grunn for den fremtidige økonomiplanleggingen. Særskilt om svake bruer Ingen av de bruene som i dag ikke er tillatt for 10 tonns aksellast /Bk10 (Bk=bruksklasse) befinner seg på det som i RTP er definert som regionale hovedveger. Noen ligger på lokale hovedveger (Nordre og søndre Buer på fv.642 i Rakkestad og Løkkeberg på fv.409 i Fredrikstad), mens hovedtyngden ligger på lokale samleveger eller lokale atkomstveger. Når en skal foreta prioriteringer for bruforsterkninger i denne kategorien bør det i tillegg til tilstand/vedlikeholdsbehov legges vekt på nytte for næringstransport, trafikkbelastning og vegens funksjon. Fylkesrådmannens vurdering Statens vegvesen beregner et gjennomsnittlig årlig behov til ordinært vedlikehold på 10 mill.kr. I praksis vil dette behovet kunne variere en del avhengig av den faktiske tilstandsutviklingen og størrelsen på de bruene/ vedlikeholdstiltakene som er aktuelle det enkelte år. Samtidig er ikke alltid skillelinjene mellom hva som er vedlikehold og hva som er innhenting av forfall eller oppgradering helt skarpe.

Utgangspunktet blir at vedlikeholdsbudsjetter ut over 10 mill.kr pr år, i tillegg til investeringsbudsjettene vil bidra til å redusere det registrerte forfallet/ oppgraderingsbehovene. Hovedgrunnlaget for beregningene er de tilstandsvurderingene som er foretatt ved de rutinemessige bruinspeksjonene. Alle bruer blir inspisert årlig i tillegg til at det hvert 5.år foretas en mer detaljert hovedinspeksjon. Kostnadsberegningene er foretatt på et overordnet nivå og på et noe summarisk grunnlag. Disse vil derfor være beheftet med en viss usikkerhet. Ved senere beregninger basert på mer detaljerte registreringer og byggeplaner vil kostnadene for enkeltbruer kunne avvike betydelig fra det som her er oppgitt. Variasjoner i prisnivået i entreprisemarkedet vil også kunne påvirke kostnadstallene. I tråd med anbefalingene i Statens vegvesens forfallsrapporter anbefaler fylkesrådmannen at det legges opp til å hente igjen forfallet og gjennomføre de registrerte oppgraderingsbehovene i løpet av en 10-årsperiode. Statens vegvesen har beregnet behovet for fornying av bruer til å være totalt ca. 350 mill inkl. mva. Dette vil tilsi at en i tillegg til det gjennomsnittlige vedlikeholdsbehovet pr år på 10 mill.kr må bevilge ca. 35 mill.kr pr år til bruinvesteringer. I budsjett for 2012 er det satt av ca. 34 mill til bru- og tunnelinvesteringer i tillegg til driftsmidler. Ved å opprettholde samme innretning på budsjettet vil Østfold dekke anbefalingene i Statens vegvesens forfallsrapporter. En eventuell øket prioritering på rehabilitering av bru vil måtte gå på bekostning av investeringsbudsjettets øvrige poster med gange og sykkel, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtrafikk og opprusting til fast dekke på fylkesvei. Fylkeskommunen kan som alternativ benytte lånefinansiering for å fremskynde rehabiliteringen av bruene, med belastning av fremtidige driftsbudsjetter. Den foreslåtte rehabiliteringstakten er i tråd med Statens vegvesens anbefaling for å hente igjen forfallet. Fylkesrådmannen anbefaler derfor på det nåværende tidspunkt at låneopptak ikke benyttes fordi fylkeskommunens samlede gjeld allerede er høy, og vi står overfor store skolebygginvesteringer. Et endelig brufornyingsprogram vil måtte integreres i det handlingsprogrammet for RTP som skal utarbeides i løpet av høsten 2012/ våren 2013 og innenfor de rammene som vil bli gitt for dette arbeidet. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget slutter seg til det framlagte brufornyingsprogrammet som grunnlag for videre planlegging og utbygging av fylkesveinettet. 2. Prioriteringer og revidering av brufornyingsprogrammet foretas i forbindelse med utarbeidelse av årlige handlingsprogam. Sarpsborg, 22. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

Saksnr.: 2010/325 Løpenr.: 46081/2012 Klassering: 044 Saksbehandler: Jørn Malmberg Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 20.09.2012 117/2012 Fylkestinget 27.09.2012 73/2012 Delegasjon etter opplæringsloven - klageinstans Vedlegg 1. Alminnelig delegeringsreglement for Østfold fylkeskommune pkt 4.3.2 om klageinstans 2. Forskrift til opplæringsloven 5-1 Sakens bakgrunn I Østfold fylkeskommune er det to klagenemnder, den særskilte klagenemnda oppnevnt av fylkestinget og en klagenemnd for karakterer oppnevnt av fylkesrådmannen. Av vårt alminnelige delegeringsreglement pkt 4.3.2 om klageinstans fremgår det av sekkebestemmelsen i åttende dot-punkt at den særskilte klagenemnda etter fvl 28 annet ledd skal behandle klage over enkeltvedtak etter opplæringsloven og tilhørende forskrifter «som ikke er spesifikt opplistet over», jfr vedlegg 1. Dette betyr at den etter ordlyden i denne bestemmelsen også skal behandle klage over enkeltvedtak etter kap 5 i forskrift til opplæringsloven, klage på vurdering. Etter 5-1 i dette kapitelet kan det klages over standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, karakterer til fag/svenneprøver, kompetanseprøve og realkompetansevurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter, jfr vedlegg 2. Når det gjelder klager over standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, er det klagenemnda for karakterer som skal behandle disse sakene. Klager over karakterer til fag- og svenneprøver skal behandles av en klagenemnd oppnevnt av departementet etter opplæringsloven 12-6, jfr forskriften 5 14 annet ledd, likevel slik at at klager som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold skal behandles av fylkeskommunen eller den fylkeskommunen gir myndighet, jfr forskriften 5 14 femte ledd. Klageinstans over bedømming av kompetanseprøve er etter forskriften 5-14 annet ledd den fylkeskommunen gir myndighet mens klagereglene i forvaltningsloven gjelder ved klage over realkompetansevurdering, jfr forskriften 5-15. Fylkesrådmannens vurdering Som det fremgår ovenfor er myndigheten til den særskilte klagenemnda etter vårt delegeringsreglement pkt 4.3.2 til å behandle klager gitt en for vid rekkevidde. Den særskilte klagenemnda skal ikke behandle klager over standpunktkarakterer og over eksamenskarakterer. Den særskilte klagenemnda skal heller ikke behandle klager over karakterer til fag- og svenneprøver med unntak for klager begrunnet med formelle feil eller andre ikke- faglige forhold, jfr vårt delegeringsreglement pkt 4.3.2 sjuende dot-punkt. Når det gjelder klager over realkompetansevurdering, behandles disse av den særskilte klagenemnda,

jfr vårt delegeringsreglement pkt 4.3.2 sjette dot punkt mens klage over kompetanseprøve omfattes av ovennevnte sekkebestemmelse i åttende dot-punkt. Fylkesrådmannen foreslår derfor å endre sekkebestemmelsen i vårt delegeringsreglement slik at myndigheten til den særskilte klagenemnda ikke omfatter klager over standpunktkarakterer, herunder klage over vedtak om ikke å sette standpunktkarakter, klager over eksamenskarakterer og klager over karakterer til fag- og svenneprøver med unntak av klager begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold. Likeledes foreslås siste dot-punkt i pkt 4.3.2 i delegeringsreglementet endret slik at den særskilte klagenemnda ikke behandler klager over vedtak om avvisning i slike saker med unntak av vedtak om avvisning av klager når det gjelder fag- og svenneprøver begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Pkt 4.3.2 åttende dot punkt i vårt alminnelige delegeringsreglement skal ha slik ordlyd: «Enkeltvedtak etter opplæringsloven og tilhørende forskrifter som ikke er spesifikt opplistet over med unntak for standpunktkarakterer, herunder vedtak om ikke å sette standpunktkarakter, eksamenskarakterer og karakterer til fag- og svenneprøver. Klager begrunnet med formelle feil eller andre ikke faglige- forhold når det gjelder fag- og svenneprøver behandles likevel av den særskilte klagenemnda, jfr sjuende dot-punkt.» Pkt 4.3.2 siste dot-punkt i vårt alminnelige delegeringsreglement skal ha slik ordlyd: «Vedtak om avvisning av klager i ovennevnte saker, jfr forvaltningsloven 2 nest siste ledd med unntak for vedtak om avvisning av klager over standpunktkarakterer, herunder avvisning av klager over ikke å sette standpunktkarakter, vedtak om avvisning av klager over eksamenskarakterer og vedtak om avvisning av klager over karakterer til fag- og svenneprøver, likevel slik at vedtak om avvisning av klager begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold når det gjelder fag- og svenneprøver behandles av den særskilte klagenemnda». Sarpsborg, 27. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium kst. fylkesdirektør

Saksnr.: 2009/935 Løpenr.: 44819/2012 Klassering: 026 Saksbehandler: Anne Wold Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 20.09.2012 118/2012 Fylkestinget 27.09.2012 75/2012 Årsrapport og årsregnskap for Innovasjon Norge 2011 Vedlegg 1. Årsrapport 2011 Region Oslo, Akershus og Østfold Utrykket vedlegg 2. Årsrapport 2011 Hovedrapport til oppdragsgivere 3. Statistikkvedlegg 4. Detaljrapporter 5. Årsregnskap 2011 Bakgrunn for saken Innovasjon Norge (IN) har lagt frem en omfattende årsrapport for 2011, med et tilhørende årsregnskap. Rapporten legges frem for fylkestinget til orientering. Fakta 1. Innovasjon Norge samlede virksomhet Fra hovedrapporten hentes følgende utdrag: «Innovasjon Norge har klare mål, mange oppgaver og høye ambisjoner. Vi er myndighetenes viktigste verktøy og rådgiver i innovasjonspolitikken, og vi strekker oss mot å gjøre Norge til verdens mest innovative land. Veien dit går gjennom å rette oppmerksomheten, ressursene og kompetansen vi rår over mot kundene og de resultatene vi skal være med å skape for dem. Den enkelte kundens suksess er målestokken på om vi lykkes. Rollen vår som pådriver for innovasjon og internasjonalisering i næringslivet, i kombinasjon med ressursene og den kompetente organisasjonen vi rår over, gjør at vi betyr mye for mange bedrifter. Hver eneste dag er vi med på å øke verdiskapingen i Norge og skape tusenvis av konkrete resultater til glede for mange. Men det er ikke alltid resultatene er synlige fra dag en. Bedriftsog næringsutvikling er prosesser som går over tid.

I 2011 sank aktivitetsnivået noe som følge av reduserte bevilgninger og nedskalering av organisasjonen. Men så langt råd er, har vi forsøkt å skjerme kundene. Vi brukte omtrent like mye penger, men la sterkere vekt på å prioritere de beste prosjektene, slik at antall prosjekter var noe lavere enn året før. I 2011 brukte vi nærmere tre fjerdedeler av ressursene våre på innovasjonsrettede prosjekter. Tilbakemeldinger fra kunder gjennom serviceundersøkelsen i 2011 viser også at vi i enda større grad må fokusere på kundenes behov, bedre og klarere prosesser og raskere tilbakemeldinger. Det er derfor sett i verk tiltak for kompetanseutvikling og effektivisering.» Resultat før tap ble 132,7 millioner kroner i 2011, som er 59,4 millioner høyere enn i 2010. Årsresultatet for 2011 ble 91,5 millioner mot 33,1 millioner for 2010. Konsernregnskapet viste et underskudd på 84,6 millioner, som følge av datterselskapet Investinor AS sitt underskudd på 176,1 millioner. Driftsinntektene ble redusert med 148,9 millioner som følge av reduksjon i bevilgningene fra Nærings- og handelsdepartementet og kundeinntekter. Driftskostnadene ble redusert med 212,5 millioner, hvorav lønns- og personalkostnader med 132,2 millioner. Dette var i hovedsak knyttet til omstillingsprosessen som ble gjennomført i 2011 på grunn av reduksjon i offentlige bevilgninger. Om utsiktene for 2012 skriver styret blant annet: «Eksporttallene tyder på at krisen nå slår inn i viktige deler av fastlandsøkonomien. Vi ser en «to-deling» av norsk økonomi, en i petroleumsrelatert sektor og resten av fastlandsøkonomien som har høy aktivitet, og en i eksportrettet industri og norsk turistnæring som vil få et krevende år i 2012. Statsbudsjettet for 2012 innebærer ikke noe løft for næringsutvikling og innovasjon, men vi får muligheten til å realisere noen av Innovasjon Norges ambisjoner. Vi vil satse på sterke klynger og næringsmiljøer, økt vekst basert på markedsorientering og bedrifter med internasjonale vekstambisjoner. Det hefter usikkerhet ved tap på utlån, og det forventes noe høyere tap enn i 2011.» 2. Aktiviteten ved regionkontoret for Oslo, Akershus og Østfold i 2011 Regionkontoret for Oslo, Akershus og Østfold dekker tre fylker med til sammen 29 % av landets befolkning. Regionen har et stort potensial innenfor alle INs tjenestetilbud, og har stort behov for økt satsing på innovasjon, nyskaping og samhandling mellom FoU-miljøer og næringslivet. Det ble oppnevnt nytt regionstyre høsten 2011, med representanter for alle tre fylker. Fylkeskommunene og fylkesmennenes landbruksavdelinger møter som observatører i regionstyret. Innovasjon Norge innvilget 155 mill. fordelt på 175 saker i Østfold i 2011. 70 % av midlene ble gitt i lånesaker, resten fordelt på ulike typer tilskudd herunder etablerertilskudd og distriktsrettet tilskudd hvor midlene overføres fra Østfold fylkeskommune.

Innovasjon Norge samarbeider aktivt med partnerskapet i Østfold for å øke FoU-aktiviteten i næringslivet i fylket for å legge til rette for innovasjon og vekst. Årsrapporten beskriver kontorets aktiviteter innenfor: Regionalt samarbeid for innovasjon, blant annet gjennom Kompetanseoffensiven, opplevelsesnæringene og VRI Entreprenørskap og kvinnesatsing, med særlig vekt på mobiliseringsaktiviteter i Østfold Vekst i bedrifter, herunder forskning og utvikling samt internasjonalisering Utvikling av innovasjonsmiljøer, herunder innovasjonsarbeid knyttet til byggingen av nytt Østfoldsykehus, NCE Smart Energy Markets og Arena Magica Landbruk, mat og reiseliv. Landbruk er den største sektoren for Innovasjon Norge i regionene mål i antall saker. Det vises til vedleggene for detaljert informasjon om Innovasjon Norges virksomhet i 2011. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Innovasjon Norges årsrapport og årsregnskap for 2011 tas til orientering. Sarpsborg, 15. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

Saksnr.: 2012/3851 Løpenr.: 46205/2012 Klassering: U01 Saksbehandler: Trine Moe Stokstad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 20.09.2012 119/2012 Fylkestinget 27.09.2012 76/2012 Årsrapport 2011 - Opplevelsesnæring Vedlegg 1. Årsrapport 2011 Opplevelsesnæring Østfold fylkeskommune Bakgrunn for saken På sitt møte 16. mai 2012 gjorde Hovedstyret for Opplevelsesnæring følgende vedtak: Hovedstyret for Opplevelsesnæring godkjenner Årsrapport 2011 Opplevelsesnæring, Østfold fylkeskommune og sender den over til orientering for Fylkesutvalget og Fylkestinget. Fakta Årsrapporten har følgende innhold: 1. Opplevelsesnæringen i Østfold fylkeskommune 2. Felles strategidokument 2009 2011 3. Hovedstyret for Opplevelsesnæring 4. Økonomi 5. Status 6. Prosjektportefølje 7. Status for prosjektportefølje I 2011 har Hovedstyret for Opplevelsesnæring hatt 3 møter og behandlet 19 saker. Det er gjort 11 vedtak som til sammen tilsvarer kr. 3.777.000,-. Innenfor reiseliv er det blitt gjennomført tiltak innenfor organisering, fellesmarkedsføring, produktpakking og kommersialisering, reisemålsutvikling, distribusjon av reiselivsprodukter og produktutvikling på tvers av destinasjonene, infrastruktur og kvalitet og kompetanseutvikling. Innenfor kulturnæring er det blitt gjennomført tiltak innenfor verdiskaping gjennom nettverk og andre samarbeidsformer, kreative allianser, kompetanseheving og årlig opplevelseskonferanse. Fylkesrådmannens vurdering Opplevelsesnæringene er fremtidsrettede vekstnæringer som vokser sterkt på verdensbasis. Kultur- og reiseliv er en strategisk viktig faktor i by-, steds-, og destinasjonsutvikling. Dessuten kan kunst og kultur ofte være kilde til innovasjon og kreativitet i næringslivet.

Østfold fylkeskommune har over noe tid satset aktivt innenfor opplevelsesnæringene. De ressurser som fylkeskommunen legger inn i opplevelsesnæringene har ført til stor aktivitet og er med på å legge grunnlaget for utvikling av næringer som tradisjonelt har hatt lite fokus og vekstkraft i vår region. Vi er nå inne i en viktig periode hvor man nå synes å være modne for å se mer på organisering og strukturer for å få til å utvikle enda mer handlekraft i satsingene framover. Fylkesrådmannen mener at langsiktighet og troverdighet fra fylkeskommunens side har vært avgjørende for å få private aktører på banen og å ha et større fokus på helhetlige løsninger og felles satsinger. For å sikre en god utvikling videre mener fylkesrådmannen det viktig å videreføre satsingen på samme måte i årene som kommer. Årsrapporten gir et godt bilde av hvilke satsninger som Hovedstyret for Opplevelsesnæring og Østfold fylkeskommune har gjort innenfor opplevelsesnæring i 2011. Rapporten viser at det er et høyt aktivitetsnivå og spennende utviklingsmuligheter i fremtidsrettede opplevelsesnæringer i Østfold. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget tar «Årsrapport 2011 Opplevelsesnæring, Østfold fylkeskommune» til orientering. Sarpsborg, 22. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

Saksnr.: 2011/6883 Løpenr.: 44088/2012 Klassering: X70 Saksbehandler: Gabriela Grolms Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 20.09.2012 120/2012 Fylkestinget 27.09.2012 77/2012 Årsrapport 2011 for Regionale Forskningsfond / Oslofjordfondet Vedlegg 1. Årsrapport 2011 Bakgrunn for saken Oslofjordfondet (OFF) ble etablert i 2010 etter forutgående behandling i fylkestinget i de fire samarbeidende fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold (ref. FU-sak 148/2009). De fire fylkeskommunene har gitt rammene for fondets virksomhet i et felles bestillingsbrev til fondsstyret. Det ble oppnevnt et styre med to representanter fra hvert fylke og to statlige representanter. Sekretariatet består av sekretariatsleder og representanter fra de fire fylkeskommuner. Basert på de fire fylkenes FoU-strategier ble det i bestillingsbrevet formulert felles visjon, mål og fem prioriterte innsatsområder for fondet. I henhold til Kunnskapsdepartementets (KD) retningslinjer for regionale forskningsfond (fastsatt 23.10.2009) og tildelingsbrev for 2011 skal fondsstyret rapportere om fondets virksomhet til KD. Rapporteringen skal ha to hoveddeler, aktivitetsrapport og økonomisk rapportering. Fondsstyrets årsrapport ble oversendt KD 16. mai 2012 av vertsfylkeskommunen som for Oslofjordfondet er Vestfold fylkeskommune. Årsrappporten 2010 ble tatt til orientering av fylkestinget (FT-sak 42/2011). Årsrapport for 2011 legges med dette fram for fylkestinget. Fakta OFF hadde i begge år et underforbruk på administrasjon på henholdsvis kr 1 396 294 og kr 1 794 393. I henhold til reglementet fra KD vil avsettingen til administrasjon fra og med 2012 reduseres fra 10% til 7% av tildelingen. Fondsstyrene kan lyse ut midler i rammen av KD tilskudd og udisponerte overføringer fra tidligere år (egne utlysninger). I tillegg kan samarbeidende fondsområder søke Forskningsrådet om tilskudd til fellesutlysninger. KD har avsatt 15% av fondskapitalen til slike søknader (den såkalte 15%-potten). OFF valgte å videreføre samarbeidet med RFF Hovedstaden fra 2010 og å inngå samarbeid med RFF Innlandet. Fellesutlysninger

gjennomføres i samarbeid mellom sekretariatene, og tildelingene behandles i samarbeid mellom styrene. OFF utlyste i 2011 kr 26 000 000 til egne utlysninger. Totalt - sammen med fellesutlysninger med RFF Innlandet og RFF Hovedstaden ble det utlyst prosjektstøtte til kr 66 000 000. Beløpet som OFF bevilget i egen regi er på kr 29 847 000. Med bevilgningene fra fellesutlysningen ble det totalt tildelt kr. 43 833 000. Tabell 1 viser nøkkeltall for 2010 og 2011. En omfattende statistikk finnes i de respektive årsrapportene. Tabell 1: OFF nøkkeltall 2010 2011 KD tildeling kr 32 771 000 kr 33 833 000 tilskudd til fellesutlysninger kr 4 921 000 kr 16 000 000 administrasjon kr 1 880 086 kr 1 588 907 antall utlysninger 3 2 utlyste egne midler kr 33 500 000 kr 26 000 000 utlyste fellesmidler kr 2 000 000 kr 40 000 000 tildelte egne midler kr 5 400 000 kr 29 847 000 udisponerte egne midler kr 24 573 131 kr 23 618 614 tildelte fellesmidler kr - kr 13 986 000 OFFs egne utlysninger omfattet kvalifiseringsstøtte og hovedprosjekter innenfor regionenes 5 prioriterte innsatsområder, mens fellesutlysningene var spisset på henholdsvis teknologisamarbeid mellom regionenes NCEer (RFF Innlandet) og helse, velferd og omsorg (RFF Hovedstaden). OFF har lyktes med å mobilisere nye aktører, dvs. søkere som ikke tidligere har søkt om forskningsmidler via NFR eller andre kilder. For å stimulere til økt samarbeid ble det kun innvilget forskningsmidler til prosjekter som samarbeider med minst en annen aktør i eller utenfor egen region. I 2011 har OFF behandlet 96 søknader, ca. 30 % (29) kom fra aktører som er lokalisert i Østfold. Flest søknader er fra næringsliv, færrest fra offentlig sektor. Fondsstyret bevilget midler til 33 prosjekter, hvorav ca. 18% (6) fra Østfold. Flest innvilgninger gikk til FoU sektoren fulgt av næringsliv, og offentlig sektor med færrest innvilgninger (Figur 3 fra årsrapporten). Av kvalitative årsaker bestemte fondsstyrene RFF Innlandet og OFF å utlyse teknologisamarbeidet på nytt i 2012. I 2010 stod Østfold for ca. 17% av søknadsmengden. Resultatet i 2011 viser med 30% en tydelig forbedring, mens tildelingsprosenten ligger på omtrent samme lave nivå. Kvinner er prosjektleder for 1/3 av prosjektporteføljen i Oslofjordfondet. Generelt er det en underrapportering på formidling av resultater mot relevante målgrupper. Formidlingsaktiviteten er høyere enn forventet for kvalifiseringsprosjekter. Flere av hovedprosjektene rekrutterer studenter og stipendiater til sine oppgaver. Av de 34 innvilgede kvalifiseringsprosjekter fra 2010 har 32 prosjekter søkt/forberedt søknad om videre finansiering av et hovedprosjekt. 4 av kvalifiseringsprosjektene innen helse og omsorg har samlet seg til 2 hovedprosjektsøknader. Ett prosjekt er videreutviklet til tre prosjekter. Det er sendt søknader til Oslofjordfondet (18 søknader, 5 innvilget), RFF Hovedstaden (1 søknad, avslag), Forskningsrådets nasjonale programmer (10 søknader, 3 innvilget pr 1.12.11), EU (1 søknad), Helse SØ (1 søknad, avslag), Helse og omsorgsdepartement (1 søknad), Nærings og handelsdepartementet (1 søknad, innvilget),