TRYGGERE NÆRMILJØER E hådbok om krimialitetsforebyggig og fysiske omgivelser
5 FORORD Vi vet at tre forutsetiger ormalt må være til stede for at lovbrudd skal kue begås; det må være e motivert krimiell, et passede offer - og et eget åsted. Ka vi gjøre oe med bare é av disse faktoree vil lovbruddet forebygges. Dee veiledere hadler om å gjøre mulige åsteder så lite eget som mulig, gjeom god plaleggig og hesiktsmessig fysisk utformig. Etter e edrig i 2009 pålegger pla- og bygigslove kommuer og fylker å ta krimialitetsforebyggede hesy i sie plaprosesser. Dee veiledere gir råd som ka være yttige år det krimialitetsforebyggede perspektiv skal igå i e pla. Vi vet at god plaleggig, og gjeomtekt utformig av fysiske omgivelser, ka bidra til å forhidre straffbare hadliger som tyveri, ibrudd, skadeverk og vold på offetlige sted. Krimialitetsforebyggede utformig av fysiske omgivelser hadler om å skape oversiktlige og ikluderede bo- og bymiljøer. Det å ta krimialitetsforebyggede hesy er å idetifisere trekk ved de fysiske utformige som erfarigsmessig øker risikoe for at lovbrudd ka begås slik at tryggere løsiger ka velges. Målgruppe for veiledere er alle som steller med fysisk plaleggig, me først og fremst plaleggere i kommueadmiistrasjoe og politikere. Hesikte er ikke bare å gi oe yttige avisiger til det praktiske arbeidet. Vi øsker også å bidra til at forebyggig av krimialitet og utrygghet kommer tidligst mulig i i plaleggige. Sjekkliste gir geerelle avisiger og abefaligee må ikke betraktes som de eeste saheter. Lokale forhold og adre offetlige formål må vurderes opp mot puktee i dee veiledere. Spørsmål om krimialitet og frykt for krimialitet er omfattede og kompliserte temaer. Ekle løsiger fies ikke. Veiledere omhadler tiltak som ka gjøres i forbidelse med fysisk utformig og arealplaleggig. Sosiale forhold, adre årsaker og kosekveser av krimialitet blir ikke tatt opp. Veiledere er først og fremst basert på forskig, me også på geerell kuskap om krimialitet og om hvilke areaer krimialitete forekommer. I tillegg baserer vi oss på kjete abefaliger og retigslijer for god plaleggig. Sjekkliste er laget av Norges Byggforskigsistitutt på oppdrag fra Det krimialitetsforebyggede råd. Første utgave ble utgitt i 1998. Adre utgave er oppdatert med rikere bildemateriale og edrigee i pla- og bygigslove som trådte i kraft i 2009. Oslo, september 2012 Shahzad Raa Leder av Det krimialitetsforebyggede råd (KRÅD) ISBN: 82-91437-65-3
2 3 Ihold Forord 1 1. Tryggere ærmiljøer med love i håd 4 Pla- og bygigsloves krav om krimialitetsforebyggede hesy 2. 10 kjeeteg for fysiske plaleggere 6 Kjeeteg ved krimialitetsutsatte og utrygge områder 3. Kommues plaprosesser 8 Slik blir du hørt før det er for set 4. Trygghetsvadriger 13 E maual med sjekkliste 5. Plaleggig for trygghet 21 Krimialitetsforebyggig og fysiske omgivelser Boligområder 25 Skoler 30 Seterområder 36 Nærigsområder 41 Fri- og grøtområder 45 6. Sjekkliste for plaleggere 48 7. Adre KRÅD-publikasjoer som vil være yttige 50 E praktisk hådbok om SLT Sterke sikre sue lokalsamfu - e veileder om å utarbeide kommuetrygghetsprofiler Krimialitet i tall og tekst - e oversikt over de registrerte krimialitete asjoalt, regioalt og lokalt
4 5 1. TRYggERE ÆRMIlJØER med love i HÅD KRimiAliTeTSFoRebyggig er et lovpålagt HeSy i PlAPRoSeSSeR Pla- og bygigslove fikk fra 1. juli 2009 for første gag krimialitetsforebyggig som et selvstedig hesy ( 3 1 bokstav f), og stiller dermed tydelige krav til hvilke vurderiger orske kommuer må ta i sie plaprosesser: 3 1. Oppgaver og hesy i plaleggig etter love Iefor ramme av 1 1 skal plaer etter dee lov: [...] f) fremme befolkiges helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge krimialitet Love tydeliggjør kommues oppgave som samfusutvikler. De skal fremme befolkiges helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge krimialitet. I vedlegg III. til forskrift om kosekvesutrediger (2009-06-26-855) heter det at kosekvesutredige skal utarbeides på bakgru av fastsatt pla- eller utredigsprogram og i ødvedig utstrekig omfatte: [...] krimialitetsforebyggig Det ka være vaskelig å vurdere kosekvesee for krimialitetsutviklige i et lokalsamfu i edrig. Det er desto viktigere å søke de kompetase som fies på området. I pla- og bygigslove kap. 5 kreves det at ehver som fremmer et plaforslag skal legge til rette for medvirkig. I dee sammehege er politiet e aturlig samarbeidsparter, med si uike kuskap om det lokale krimialitetsbildet. Alle offetlige orgaer har rett og plikt til å delta i plaarbeidet på områder som berører deres asvarsfelt, jfr. love 3 2, tredje ledd. Det omfatter selvsagt også politiet, som må gi plaleggigsmydighete relevat iformasjo og gi e politifaglig vurderig av utkastet. Plaleggigsmydighete bestemmer selv i hvilke grad politiets råd skal følges. Dersom politiet meer at de burde ha blitt rådspurt i e sak, ka de også kreve å få sake forelagt med take på å komme med ispill i plaleggigsprosesse. Dersom kommue har politiråd, eller arbeider etter SLT-modelle (Samordig av Lokale krimialitetsforebyggede Tiltak), er dette også aturlige istitusjoer å be om råd og ispill til de kommuale plaleggige. Kommueplaes samfusdel (se love 11 2 til 11 4) skal peke ut kommues lagsiktige utfordriger, mål og strategier. Samfusdele blir også grulaget for sektorees plaer og virksomheter i kommue, og skal agi hvorda plae skal følges opp i de fire kommede åree eller leger. Krimialitetsforebyggede strategier bør være selvfølgelig i dee sammeheg. Krimialitetsforebyggig ka være et hesy som i ekelte saker må vike for f.eks. miljøhesy eller ærigshesy der dette asees som viktigere for helhete. Det er uasett ødvedig at krimialitetsforebyggede problemstilliger tas med i vurderige og veies mot adre hesy, før et bevisst valg foretas.
6 7 2. 10 KJEETEg FOR FYSISKE plaleggere 1 2 3 4 5 Lovbrytere velger som regel åsted ut fra bestemte kriterier. Fysiske forhold ka derfor medvirke til opplevelse av utrygghet. Liste edefor gjegir ti kjeeteg. Plaleggere, som vil forebygge krimialitet og skape trygghet, bør kjee til disse. Beskrivelsee som følger etter de ti puktee gjeomgår oe problemer ærmere. ekel, direkte adkomst og Gode FluKTRuTeR FoR lovbrytere Ofte vil e lovbryter se etter et skjulested ær åstedet for å forberede hadlige. Kort og uhidret tilgag til veier som har flere retigsalterativer, og e skjermet «lomme» med overblikk over åstedet, er til god hjelp for lovbrytere. Da er det lett å forberede seg, forlate stedet og vaskelig for adre å vite hvilke retig lovbrytere har valgt. muligheter TIl SKjeRmeT, uforstyrret arbeid Muligheter til å utføre lovbrudd usett og uforstyrret er avgjørede. Forhold som gir ly er: - trær og busker - ige eller lite belysig - lite eller itet isy preg av aoymitet Områder ute særpreg og egeart er oftere utsatt for krimialitet. Det vil si områder hvor det ikke er sylig at oe, offetlige eller private, har vilje til å gi området et særpreg. FolKeTomme områder Der det er lite folk er det lett å begå lovbrudd usett og uforstyrret. Skjermede eller avsides gag- og sykkelveier, parkerigsalegg og T-baestasjoer på kveldstid, samt deler av parker og friområder ka være utsatt. FYSISK FoRFall Områder preget av dårlig vedlikehold og fysisk forfall, som forsøplig, fraflyttede hus, kuste viduer, tomme butikklokaler, taggig og adre sylige teg på forfall eller vadalisme gir grulag for utrygghet og agst. Fysisk forfall gir sigal 6 7 8 9 om at ige bryr seg. Det seker terskele for skadeverk og adre lovbrudd. dårlige materialer Materialkvaliteter som er bestadige og holdbare har betydig for i hvilke grad gjestader eller bygiger blir utsatt for skadeverk. lav GRad av områdebevissthet og FoRplIKTelSe overfor ærmiljøet Opplevelse av ikke å høre til i et område ka svekke asvarsfølelse. Geerelt ka vi si at e god pla, med presise og vel defierte soer, bidrar til å uderbygge områdebevissthet. Orgaisert abohjelp, beboermøter og ae iformasjo om området ka også bidra til å styrke tilhørighete til et område. uklare eierforhold Områder med uklare eierforhold er oftere utsatt for skadeverk og aet forfall. Radsoer, hvor det er uklart om grue tilhører kommue eller er i privat eie, er et typisk eksempel. Ofte viser det seg at dårlig vedlikeholdte områder i tettbygde strøk har uklare eierforhold. utydelige SKIlleR mellom ulike FuKSjoelle deler av et område Utydelige skiller mellom privat, halvprivat, halvoffetlig og offetlig areal skaper uklarhet om eierforhold. Dette vaskeliggjør også uformell sosial kotroll i området. 10 magel på møteplasser Magel på møteplasser reduserer mulighetee for å bli kjet. Få som kjeer hveradre i et område svekker mulighetee for uformell sosial kotroll.
8 9 3. KOMMUES plaprosesser SliK blir DU HøRT FøR DeT er FoR SeT Krimialitet er tett kyttet til steder og fysiske omgivelser. Når ye områder skal plalegges i di kommue, skal det etter lovedrige i 2009 tas krimialitetsforebyggede hesy i plaprosesse. Me mage kommuer er ikke klar over at dette å er pålagt i pla- og bygigslove. Derfor er det særlig viktig at de lokale krimialitetsforebyggere i politi og kommue er våke, og sørger for at slike hesy blir ivaretatt. Spørsmålet er: Hvorda skal vi sørge for at krimialitetsforebyggig ivaretas som et viktig hesy i plaprosessee, og dermed forplikter utbyggere? Svaret hadler om å ha isikt i hva det kommuale plaverket består av, bli kjet med plaprosessee og deretter komme i i disse tidligst mulig. For kommuer med krimialitetsforebyggede arbeid etter SLT-modelle, vil det være svært yttig å sikre SLT-koordiatore e plass i kommues itere referasegruppe/ressursgruppe for plasaker. Her skal vi først ta e kikk på hva slags ulike typer plaer e kommue har. Deretter tar vi for oss gage i e regulerigspla, før vi ser på hvor i prosesse forebyggere må sørge for å komme på bae. a. Kommual plastrategi Alle yvalgte kommuestyrer skal ie ett år fastsette e kommual plastrategi. De kommuale plastrategie skal peke på ye plabehov som vil komme opp i ieværede periode, hvilke plaer som sart ka legges bort og hvilke som skal videreføres. I de kommuale plastrategie bør det fastsettes at krimialitetsforebyggede hesy skal tas i alle ye regulerigs- og arealplaer i di kommue. B. Kommuepla Kommueplae er det viktigste styrigsdokumetet for di kommue. De defierer rammee for hvorda lokalsamfuet skal utvikles i åree som kommer og hvorda arealee skal forvaltes. Kommueplae har et lagsiktig perspektiv og oppdateres av de folkevalgte hvert fjerde år. Her settes det opp prioriteriger, mål og strategier som forakrer kommuees politikk på mage viktige områder. Plae har e samfusdel, med hadligsdel, og e arealdel som begge er relevate med take på krimialitetsforebyggede hesy. 1. HvA består DeT KommUAle PlAveRKeT Av? For mage ka det kommuale plaverket virke uoversiktlig. Her kommer e ekel oversikt over de ulike plaees mål og oppgaver - og hvorda krimialitetsforebyggig ka bli e aturlig del. Kommueplaes samfusdel Kommueplaes samfusdel peker ut de områdee som kommue vil satse spesielt på de este fire åree. Her settes det opp mål og strategier som forplikter og forakrer de isatse som kommue øsker å legge ed i samfusutviklige.
10 11 I kommueplaes samfusdel bør det stå at krimialitetsforebyggede hesy skal ivaretas i alle ye regulerigs- og arealplaer. Dette er e viktig forakrig som forplikter og som det for eksempel ka hevises til år lokale krimialitetsforebyggere ivolverer seg i ye arealplaer. Kommueplaes arealdel Dee dele beskriver hvorda kommues arealer skal bygges ut og forvaltes. Her legges det ofte særlig vekt på utviklig av boligområder, ærigsområder og seterområder. I arealdele ka kommue lage juridisk bidede plabestemmelser om for eksempel uteområder, lekeplasser og likede. Kommue ka også legge i bestemmelser om hva som skal utredes ved regulerigsplaer. Da er det aturlig at krimialitetsforebyggede hesy tas med, med hevisig til pla- og bygigslove. Førigee som legges her må følges opp gjeom regulerig av arealer og behadlig av byggesaker. Kommueplaes arealdel fastlegger arealbruke i kommue i et 15-årsperspektiv, og skal legges til gru for plaleggig, forvaltig og utbyggig i kommue. Plae er juridisk bidede og gjelder fora eldre plaer. C. Kommuedelpla E kommuedelpla er e overordet pla, me ka også gjelde for et mer begreset felt. De ka for eksempel ieholde e detaljert utdypig av hvorda et bestemt geografisk område skal brukes, eller legge føriger for et bestemt tema med tilhørede kartdel og bestemmelser. Dersom e kommue for eksempel skal bygge e y jerbaestasjo, er det aturlig at det lages e kommuedelpla for dette prosjektet. D. Regulerigspla E regulerigspla er e mer detaljert pla. Regulerigsplae agir bruk, ver og utformig av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i e kommue. De består av et kart, med de tilhørede regulerigsbestemmelsee evt. Regulerigsplaee utformes i tråd med kommues regulerigsbestemmelser. Disse bestemmelsee defierer hva kommue krever å ha med i regulerigsplaee. Kommue ka for eksempel sette bestemte krav til plasserig av bebyggelse og utformig av uteområder, for å sikre at disse er i tråd med kommues prioriterte øsker. Det ka også stilles krav til at det skal utarbeides e utomhuspla. På dee måte blir det eklere å se hvorda de foreslåtte edrigee påvirker kommues iteresseområder. Det ka utformes to typer regulerigsplaer: Områderegulerig og detaljregulerig. Større utbyggigsprosjekter får ofte e detaljregulerig, med e frist på for eksempel fem år for å starte opp. Forslagsrette som private aktører har hadler om forslag til detaljreguleriger. 2. Hva er gage i e plaprosess? Rutiee ka variere oe fra kommue til kommue, me saksgage ser ofte slik ut som beskrevet edefor svært foreklet. Det er lurt å ta kotakt med plaavdelige for å fie ut hvorda disse prosessee fugerer i di kommue! Her bruker vi prosesse for regulerigsplaer i Asker kommue som et eksempel: PLANINITIATIV 1. Forslagsstiller (valigvis utbyggere av et større prosjekt) leverer et plaiitiativ. 2. Iitiativet mottas og gjeomgås av saksbehadlere i kommues plaavdelig. 3. Saksbehadlere kaller i forslagsstiller (og evt. tiltakshaver) til oppstartsmøte. VARSLING 4. Forslagsstillere varsler aboer, grueiere og adre berørte og samler deres merkader. PLANSKISSE 5. Forslagsstillere leverer på dette grulaget e plaskisse til kommue. 6. Plaavdelige gjeomgår skisse og gir e skriftlig tilbakemeldig. 7. Forslagsstillere utarbeider så et edelig plaforslag, som sedes kommue. 8. Plaavdelige kotrollerer om plaforslaget er komplett og gir tilbakemeldig. PLANFORSLAG 9. Evetuelle magler korrigeres av forslagsstiller og ferdig plaforslag leveres. FØRSTEGANGSBEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN 10. Forslaget behadles av bygigsrådet/plautvalget, som tar stillig til om plae ka legges ut på offetlig ettersy eller ikke. 11. Om de legges ut, får grueiere, aboer og adre hørigsistaser se forslaget og komme med merkader. 12. Forslagsstillere får kommetere merkadee og om ødvedig justere plae deretter. 13. Plakotoret gjør så plaforslaget klart til politisk behadlig i bygigsrådet. ANDREGANGSBEHANDLING 14. Bygigsrådet/plautvalget behadler sake. Rådmae istiller positivt eller egativt, og legger fram forslag til vedtak i kommuestyret. 15. Kommuestyret vedtar plaforslaget som det er, eller seder det tilbake til plaavdelige. 16. Etter edelig vedtak i kommuestyret iformeres hørigsistasee, som får klagemulighet. KLAGE 17. E evetuell klage behadles i bygigsrådet, som seder sake videre til Fylkesmae dersom de ikke tas til følge. 3. Hvorda ivareta krimialitetsforebyggig i plaee? Alle som øsker å sikre at deres kommue tar krimialitetsforebyggig på alvor, bør gjøre seg kjet med de kommuale plaprosessee. Alle kommuale plaer følger e fastlagt saksbehadligsvei. Her er det avgjørede å komme i på riktig tidspukt i prosesse. Det vil ofte si så tidlig som mulig. Når plaforslagee legges ut til offetlig hørig og ettersy, er mage viktige premisser allerede lagt og det ka være krevede å edre disse i etterkat.
12 13 GI FoReBYGGIG e STemme FØR politisk BeHadlIG De fleste kommuer har e iter, tverrfaglig ressursgruppe som tas med i plaprosessee. Det er viktig å sikre seg best mulig oversikt over de ulike utfordrigee som e y pla fører med seg. E slik gruppe kobles i før plasakee behadles politisk. Slik gis plaavdelige et bedre grulag å behadle sake på. I slike ressursgrupper sitter ofte represetater for bar, fuksjoshemmede eller adre grupper med særlige behov, samt represetater for helsetjeestee, tekiske etater og adre relevate eheter. SLT-koordiatore har e aturlig plass her, og blir da de som fremmer krimialitetsforebyggede hesy i prosesse. Lokalt politi bør derfor sørge for å iformere SLT-koordiatore om sitt sy år kommue varsler oppstart av e y plasak. Det fulgte av de gamle pla- og bygigslove, frem til juli 2009, e plikt for kommue til å ha e represetat i det faste utvalg for plasaker som hadde til særlig oppgave å påse at bar og uges iteresser ble ivaretatt uder utarbeidelse av og behadlig av plaer etter love. Etter lovedrige i 2009 er plikte til å ha e barerepresetat i det faste utvalget for plasaker falt bort. Imidlertid følger det av dages ordlyd i plaog bygigslove 3-3, tredje ledd at bars og uges iteresser skal ivaretas i plaleggige. Dette er ødvedig for å oppfylle forpliktelse etter FNs barekovesjo om å ta hesy til bars beste. Mage kommuer har fuet det hesiktsmessig å la SLT-koordiatore ivareta dee oppgave. I kommuer som ikke arbeider krimialitetsforebyggede etter SLT-modelle må ma fie adre løsiger. BlI HØRT I de KRITISKe puktee I plaprosesse Hvor er så de kritiske puktee i selve plaprosesse? For krimialitetsforebyggere er behadlig av et plaiitiativ e gylle mulighet. Det er her kommue ka fastsette rammer og forutsetiger for plae og det videre plaarbeidet. Og det er her kommue ka stille klare forvetiger til hvorda krimialitetsforebyggede hesy skal ivaretas. Når plaforslaget foreligger, er det plaavdelige som skal kotrollere at plaforslaget er komplett. Me ikke bare dét: De skal også sjekke at plae følger opp overordede føriger. Er dette forslaget i tråd med kommueplae, og med de vedtatte mål og strategier for kommue? Hvis kommue har krimialitetsforebyggig forakret som tema i de overordede plaee, ka de å påpeke for utbyggere at disse ikke er fulgt opp i plaforslaget, og be om at dette ivaretas bedre. BlI e HjelpSom RådGIVeR Om du ikke allerede kjeer de som arbeider i plaavdelige, er det på tide å ta kotakt. Fortell hva som er viktig for det krimialitetsforebyggede arbeidet, vis hva love krever - og gjør deg til e yttig rådgiver med kokrete ispill. 4. TRYgghETS- VaDRIgER e maual med SjeKKliSTe
14 15 Dette kapittelet bygger på materiale utviklet av Rikeby bydelsforvaltig i Stockholm. Tekste er oversatt og tilrettelagt for orske forhold av SLTkoordiator Eivid Fivelsdal i Bydel Ala i Oslo kommue. Tryggehetsvadrig er e metode for å skape et tryggere ærmiljø. Metode ka brukes av alle og er ekel å ta i bruk. Det er beboere og adre som ellers har tilkytig til et område som har de beste kuskape om ærmiljøet. Lokalkuskape medfører at ma vet hvilke steder som oppleves som trygge, evetuelt utrygge og ma vet hvorfor det er slik. Dette er uvurderlig kuskap år ma skal foradre bydeler og boområder. Trygghetsvadriger fører til et bedre miljø for alle. Dette gjelder både for de som bor i området, de som har sitt arbeide der eller er på besøk av adre årsaker. Når meesker trives, og gjere beveger seg utedørs, blir bye mer levede, mer iteressat og - ikke mist - mye tryggere. Hesikte med dee mauale er å sette alle i stad til å utføre e effektiv trygghetsvadrig. Det ka godt være at ekeltpersoer/beboere tar et iitiativ. Deres vurderig ka i tilfelle beyttes i videre utviklig av et arbeid der asvarlige aktører deltar. I oe tilfeller vil det kue være bydele/kommue, ved lokal SLT-koordiator eller politiet, som tar iitiativet. Me det ka like gjere være skoleklasser, borettslag, fritidsklubber eller frivillige orgaisasjoer som tar det første steget til å gjøre sitt ærmiljø mer trivelig og trygt. Uder e trygghetsvadrig oppdager ma ofte tig som ma ellers ikke teker på. Ma lærer seg oe ytt om det miljøet ma befier seg i til daglig. Trygghetsvadriger bidrar til at flere påvirker arbeidet for så vel et peere som et tryggere utemiljø. Dessute fører trygghetsvadriger til at meesker kommer samme og diskuterer viktige spørsmål. 1. Tre perspektiver Når ma vurderer det fysiske miljøet i e bydel eller i et bo-område, ka det være formålstjelig å sortere spørsmålee ut fra tre ulike perspektiver: A. vedlikehold Er det mye søppel, skjemmede busker og ae vegetasjo, eller ødelagte lys, beker og uteleker? Alt er tig som ma raskt og med forholdsvis ekle tiltak ka brige i orde. B. Utformig Skjemmede murer, mørke og skumle parkerigshus, utformig av igagsparti, viduees plasserig, gagtueller, plasserig av belysig, leskur ved holdeplasser og selve holdeplasses plasserig. C. Plaes utformig Utrygt igemaslad - ubefolkede områder, utrygge passasjer, plasser hvor det er vaskelig å fie frem, samt esformige utemiljøer, bør ugås. Tek på at det er like viktig å otere det som er pet, trygt og trivelig! Dette vil være tig det er viktig å vere om i bydele. Det gjelder å se hva som fugerer bra og avede de kuskape år ma foradrer midre velfugerede plasser. Forsøk også å se på området ut i fra bar og uges perspektiv. 2. Tig å teke på i forkat Det er lurt å gjeomføre trygghetsvadriger i både lys og mørke. Det fremkommer ulike tig i lys og mørke, og det er speede å oppdage forskjellee. Utstyr Kart, fotoapparat og otatblokk. Forvetiger Noe forbedriger ka skje raskt. Adre tar mye leger tid. Forvetigee om forbedriger etter e vadrig ka være store. De som tar iitiativ til vadrige bør iformere deltakere om hvorda prosesse frem til ferdig resultat ka se ut. I oe tilfeller er det gaske mage asvarlige som skal kotaktes og oe prosesser ka ta leger tid e adre. Derfor er det viktig å idetifisere forbedriger som ka skje raskt. Forberedelser Avgres området geografisk. Et boligområde med ærområde, og de plasser og strøk der meesker som oftest beveger seg, ka være passe. Vadriger utover et par kilometer abefales ikke, fordi gruppe bør stase mage gager uderveis. Asvarlige parter Fi ut hvem som har asvaret, eksempelvis kommual forvaltig ved ulike etater, bydel, private grueiere, borettslag, politiet, foreiger eller adre aktører. Iviter dem med på vadrige. Kart Skaff til veie et kart som viser hvem som er grueier eller har et forvaltigsasvar. Det ka være overraskede mage. Det er lurt å ha dette klart i forkat av vadrige. Statistikk Be det lokale politiet om statistikk over ameldt krimialitet i området. Gå igjeom statistikke og be gjere politiet fortelle om sie itrykk. Hvor skjer lovbruddee? Stopp der og se dere rudt. Her er sjekkliste grei å ha for håde. Kaskje det har vært gjort tilsvarede trygghetsvadriger tidligere? 3. Uderveis i vadrige Bruk sasee Når ma utfører e trygghetsvadrig er det viktig å huske hvorda det føles å være alee på de ulike stedee. Gi deg tid til å teke. Fortell de adre hvorda det føles. Hvorda og hvorfor opplever du følelse av trygghet og utrygghet? Tek også på at alder, kjø og persolige erfariger gjør opplevelsee ulike. Se og bli sett Det meste som omhadler trygghet har med øyee å gjøre. Dels at ma selv har overblikk over sie omgivelser og dels at det fies adre meesker i ærhete som ka se deg dersom det oppstår e situasjo. Dukker det opp oe som skaper egstelse, er det bra om det fies e retrettmulighet eller at det fies e mulighet for å velge e ae vei.
16 17 Tek på belysig E gagvei med god og jev belysig er ige garati for at ma føler seg trygg. Det ka faktisk føles som om ma befier seg på e opplyst scee. Da er effekte de motsatte. Utelyslamper bør derfor belyse mer e selve veie og ikke virke bledede. Det er derfor ikke ok å sette opp lys ukritisk. Det må også vurderes hva slags lys. Miljøverdepartemetet, Samferdselsdepartemetet og Kommual- og regioaldepartemetet ga våre 2012 ut veiledere «Lys på stedet utedørsbelysig i byer og tettsteder» (T-1512). Et av formålee med veiledere er å bruke utedørsbelysig til å skape økt trygghet. Veiledere ka lastes ed fra ettet eller bestilles fra Klimaog foruresigsdirektoratet (bestillig@klif.o). 4. Sjekkliste Hold øyee åpe også for aet som dukker opp uderveis. Se etter det uike i ditt område. Noter uderveis hvilke tiltak som bør iverksettes for at trygghet og trivsel skal bli bedre. Det er derfor viktig å oppeve e perso til å føre protokoll. Fotografér! se på hele området Hvor bør vegetasjoe reduseres for at sikte skal bli bedre? Hvor tregs det mer beplatig for å øke trivsele og hva slags beplatig behøves? Hvor treger ma flere overgager eller fotgjegerfelt? Hvor behøver utebelysige forbedres eller foradres? Hvor treger veidekke, gagveier, trapper, rekkverk, gjerder og gresspleer repareres eller foradres? Hvor treger ma flere parkbeker og søppelkurver? Hvor behøves det bedre vedlikehold og ettersy? Hvor fier ma skadeverk? Er det ekelt å fie frem i området? Er det behov for kart og/eller skiltig? Hva er stygt og hva er pet? Er det behov for utsmykig? Er det meesker i området som skaper utrygghet? Er det meesker i området som skaper trygghet? Sammelig og diskuter. Gagveier og sykkelstier Går gagveier og sykkelstier i ærhete av boliger og bilveier, eller i parkområder? Hvilke er de tryggeste? Er det boligviduer eller befolkede områder ær gagveiee? Hvilke gagveier/ruter er de viktigste og behøver mest forbedrig? Hvor kjøres det ulovlig/farlig og hva ka ma gjøre med det? Hvorda er det om vitere? Boligblokker og igagsparti Det er viktig at beboere føler seg trygge der de bor også ved igagspartiet. Er området rudt oversiktlig? Fies det mørke hjører og kroker eller er det skjermede buskas der oe ka gjemme seg? Er det fri sikt? Hvor ligger vaskeriet? Er ma trygg der? Er ma trygg på veie dit? Er igagspartiee belyst slik at ma lett fier frem? Dersom du ka gå i trapper, har du e lys og oversiktlig rute opp til perroge. Ka du ikke gå trappe, må du gjeom e mørk og uoversiktlig tuel for å komme deg på toget. Her, på Kambo jerbaestasjo, er det rom for forbedrig! Ka ma se for å låse opp? Fies det tydelige aveskilt og porttelefo? Er igagee ulike slik at ma lett kjeer seg igje? Fugerer igagspartiee og igagsdøree for alle grupper; også for bar, eldre og fuksjoshemmede? Fugerer søppelhådterige? Er søppelcotaiere plassert slik at de ikke represeterer e brafare? Står søppelkasser tett itil husveggee? Kravet er mist 2 meter avstad. Se mage yttige tips hos Norsk Braverforeig: www.braverforeige.o Er bygigee velholdte og med gode løsiger slik at alle aldersgrupper ka trives? Fies det mulighet for at beboere ka sette sitt preg på bygigee, igagspartiee og ærområdet? Holdeplasser Hvorda er sikte ved bussholdeplasser og T - baestasjoer? Fies det mulighet for å gjemme seg? Fies leskur? Belysig? Fies det boligviduer, trafikater, ærigsdrift og likede slik at oe ka ha oversikt over holdeplassee? Hvorda tar ma seg frem til holdeplasse? Er gagveiee trygge? Ordetlig opplyst og tydelig merket? Parkerigsplasser Biltyveri og -ibrudd utgjør e stor del av de politiameldte krimialitete. Det er derfor viktig hvorda parkerigsarealee er utformet. Fies det boliger eller arbeidsplasser med vidu som har sikt ut mot parkerigsplasser? Eller ligger de utefor sysfeltet?
18 19 Mage boligeiere lar busker og trær vokse seg store fora fasader og igager, fordi de syes det er vakkert eller fordi det byr på skjermig. Husk at slik skjermig også skjuler de som øsker å bryte seg i og sørger for at de ka «arbeide» ute å bli observert. I dee gagtuele uder Hauklad sykehus i Berge ble e kvie overfalt og voldtatt tidlig e sødag morge. Hvorda i all verde tekte de som formga tuele, da det ble laget små rom i hele tuelles legde? Det gjør det mulig å gjemme seg, usett for de som kommer gåede. Og hva tekte de på som godkjete utformige? Fies det murer, busker eller bygiger som steger for sikte? Parkeres det biler på steder der de er i veie eller til ulempe? Garasjealegg hvorda er det med disse år du har på deg trygghetsbrillee? Er garasjealegget godt opplyst år det er mørkt? Er det oversiktelig og isy uteifra? Torg og møteplasser Fies det på eller i ærhete av torg og møteplasser områder som er skjulte eller på ae måte føles utrygge? Mørke baksider? Lasteramper, isjer og smug som ma må passere? Fies det trygge steder og hvorda skiller disse seg fra de utrygge? Fies det boliger i tilkytig til torget? Er det biltrafikk og fies det parkerigsplasser ved torget? Er torget pet og velholdt slik at ma ka kjee seg stolt over det? Fies det trivelige møteplasser på torget? Fies det plasser på torget der ma opplever meesker som skremmede? Skole-, ærigs- og sykehusområder Er det frie siktlijer, eller fies det skjulte hjører, utsprig eller skjermede buskas? Fies det stegsler, gjerder eller adre sperrer som hidrer sikt og fremkommelighet? Er området øde og tomt visse deler av døget? Og hva ka ma i tilfelle gjøre med det? Ligger det mye søppel, byggematerialer eller aet løsøre som lett ka atees? Står søppelkasser tett itil husveggee (kravet er mist 2 meter avstad). Husk at svært mage skolebraer er resultatet av uges lek med åpe ild og brebart materiale som ligger på stedet. Se mage yttige tips hos Norsk Braverforeig: www.braverforeige.o Gag- og sykkeltueler Gagtueller er bygd for trafikksikkerhet, me oppleves av mage som utrygge å bruke. Med risiko for liv og helse går ma kaskje heller over e sterkt trafikkert vei e gjeom e mørk tuel. Er det sikt gjeom hele gagtuelle, eller oppleves de som mørke, lage og trage? Fies det skjermede busker, murer eller aet ved igagee til gagtuellee? Fies det alterative ruter å velge? Fies det sikre steder å krysse trafikke på gateplaet? Er det tilgriset med taggig og flyter søppel? Hvorda lukter det?
20 21 Ka ma fjere gagtuelle helt og, i tilfelle, hva ka ma gjøre i stedet? GaTeR og VeIeR med BIlTRaFIKK Mage meesker velger å gå lags bilveier og gater fordi det føles tryggere i mørket. Fies det fortau og sikre krysigsmuligheter? Gagfelt? Lysregulerig? Fies det områder mellom bebyggelse som er øde og har dårlig sikt på gru av for eksempel busker og trær? Er gatebelysige tilstrekkelig og jev eller blir ma bledet? Er det vaskelig å se møtede persoer? faktisk er trivelig og fuksjoelt. Etter vadrige ka ma ved hjelp av lokale medier spre iformasjo om hva ma har kommet frem til og hvilke oppdagelser ma har gjort. Det ka legge press på lokale mydigheter og ispirere adre. HVoRda GåR ma VIdeRe? Protokollfører reskriver sie otater. Det er veldig viktig med god dokumetasjo. Og det er ofte slik at et bilde sier mere e tuse ord. Fotografer alle feil og problemer som ble oppdaget. Etter oe måeder ka det være passede med e første oppfølgig, samt y kotakt med mediee om forbedriger som er gjort. 5. plaleggig FOR TRYgghET KRimiAliTeTS- FoRebyggig og FySiSKe omgivelser BYdele eller BolIGomRådeT Som HelHeT Ofte ka det være selve byplastrukture som skaper utrygghet. Store trafikkmaskier og kjørefelt avskjærer områder fra hveradre. Parkområder med øde gagveier skaper utrygghet. Hvorda ser det ut i ditt boligområde? Hvorda ser det ut i di bydel? Hva er det behov for å foradre? Kaskje er det behov for mer boligutbyggig, barehager, forsamligslokaler, arbeidsplasser? Bruk fatasie, diskuter og lek med takee. Følg med år plaforslag legges ut for gjeomsy og på offetlig hørig. 5. etter vadrige Det er ødvedig å møtes etter vadrige for å diskutere ture, fylle ut kartee og skrive rapport. Det er viktig å peke på bydeles eller boligområdets ømme pukter ; de stedee som i første omgag treger tiltak. Oppsummer også hva som og Så? Trygghetsvadriger ka gjøres så ofte ma øsker, gjere halvårlig eller årlig. Datert, skriftlig dokumetasjo gjør det lettere å følge opp arbeidet over tid. E god fotodokumetasjo år for år av de viktigste stedee ka være til både ytte og glede. Før/etterbilder av forbedriger gir tilfredsstillelse i trygghetsarbeidet. Bruk sosiale medier eller lag e iterettside fra trygghetsvadrigee. Det ka ispirere adre til å sette i gag selv. GIS (GeoGRaFISKe IFoRmaSjoSSYSTemeR) GIS er et system for å samle iformasjo digitalt på kart. Om oe i kommue har kuskaper om GIS ka resultatet fra vadrigee samles på et slikt system. Dette både forekler og askueliggjør oppfølgige.
22 23 Esidig bruk gir folketomme områder Områder med esidig bruk, spesielt kotor -, idustri- og forretigsområder, me også deler av setrumsområder og esidige boligområder, vil være folketomme store deler av døget. Det gir krimielle gode «arbeidsforhold», og mulighetee for utrygghet, ibrudd og overgrep er til stede. Bladet bruk av arealee er mulig og oftest foruftig år det gjelder krimialitetsforebyggig for eksempel boliger og kotorer i samme område. Eller kvelds- og uderholdigsaktiviteter i setrumsområder og forretigsstrøk. Arealer som ligger perifert blir lite brukt E hovederfarig er at arealer som ligger perifert i området vil bli lite brukt. Dette er samtidig arealer folk lett opplever som utrygge og som vil være utsatt for skadeverk. Det er større sasylighet for at setralt plasserte arealer vil bli brukt. Områder med folk til stede muliggjør også uformell sosial kotroll. Radsoer er utsatt Områder som daer greser mellom ulike regulerigsformål bør få spesiell oppmerksomhet i plaleggig, for det er gjeom dem trafikk til og fra de ekelte områdee passerer. De ka gi lett adkomst og gode fluktruter for krimielle. Radsoer brukes dessute ofte for å skjerme ett regulerigsformål fra et aet, for eksempel bolig fra ærig. Slike soer ka by på skjulesteder som gir aledig til å plalegge og til å komme seg usett til og fra åsted for krimielle hadliger. Radsoee er også ofte områder som faller utefor de mer detaljerte plaleggige; de ka bli områder ige tar asvar for og som ige bryr seg om. Boligområder må ha muligheter for speig og utfoldelse I et boligområde må ikke vekt på trygghet og sikkerhet overskygge behovet for speig og utfoldelse. For bar og uge er lek på friområder og på idrettsplasser viktig for trivsel. I ekelte tilfeller ka det bidra til at ugdom i midre grad søker speig gjeom lovbrudd. Muligheter for fysisk utfoldelse og speig bør derfor prioriteres på et tidlig stadium i plaprosesse. Veikryss ka utformes slik at uformell kotroll er mulig Veier deles i fire hovedtyper: Hovedvei, samlevei, adkomstvei og gag-/sykkelvei. Overgagee, dvs. kryss mellom to ulike veityper, er viktige - spesielt der adkomstveier møter samleveier. Kryssee bør være plassert slik at det er lett å følge med fra boliger, butikker og møteplasser. Gagveier og adkomstveier ka plasseres slik at de reduserer krimialitet og utrygghet Gag- og adkomstveier bør føres gjeom bebyggelse; veier som går gjeom skogbry eller i rade av tettbebyggelser er uheldig. Overgrep mot persoer skjer oftest på slike veier, og de er gode fluktveier etter ra og overfall. Blidveier bør være korte, spesielt i ærigsområder og setrumsstrøk. Dersom det lages udergager bør bilee gå uder bakke. 1. Skjermede parkerigsplasser er et godt utgagspukt for ra og ibrudd i bedriftee og et godt sted for å plalegge. 2. E direkte og velplassert adkomst- og fluktrute både fra boligområdet og fra det kommersielle området. 3. Radsoe med uklart eiedomsforhold. 4. Et skjermet smug som gir krimielle rolige «arbeidsforhold». 5. Tett beplatig gir skjulesteder som øker fare for overfall. Utrygg gagvei som også ka fugere som fluktrute. Et område med overgager mellom flere regulerigsformål, hvor itet er gjort for å forebygge krimialitet. Kartet viser regulerigsformålee, trafikk (bae, hovedvei, adkomstvei og gagvei), byggeområder (forretig/kotor og bolig) og fellesområde for parkerig. Grøtbelter med busker og trær skiller trafikkarealer fra ærigsområder og bolig, og trafikkseparerige er strukket til det ytterste. Løsige gir gode rømigsmuligheter og «skjermede arbeidsforhold» for lovbrytere.
24 25 Boligområder Ibrudd og tyveri er de valigste formee for krimialitet i boligområder, me også vold mot persoer, som ra og seksuelle overgrep, forekommer. Volde (utatt vold i ære relasjoer) skjer oftest på felles utearealer og på gag- og adkomstveier. Ibrudd og tyverier skjer i boliger, biler, garasjer og uteboder. Eksempler fies også på tyveri både av utstyr og plater i hager. Felles parkerigsplasser og garasjealegg er dessute utsatte for tyveri og skadeverk. Heldigvis viser det seg at mage valige prisipper for god plaleggig av boligområder samstemmer med tiltak for krimialitetsforebyggig i plaleggige. Stikkord for plaleggig: E utfordrig for plaleggere er å legge til rette for at uformell sosial kotroll i et område ka skje ekelt og aturlig, og at fremmede føler seg «på ae mas gru». Gode plaer bør derfor legge opp til løsiger som har: 1. Færrest mulige adkomstveier Jo flere adkomstveier, jo lavere blir sikkerhete og trygghete i området. É adkomst er best. Da er det lettest å markere overgage fra samlevei til adkomstvei, og det blir bare é fluktrute. 2. Lagsomme veier gjeom tett bebyggelse Boligveier og boliggater formidler trafikk. Valigvis fugerer de også som uteoppholdsplasser. Bruk Hvem vil ha det slik i sitt ærområde? Dette parkerigsområdet er plassert for maksimalt isy og god oversikt. Hovedveie i til området går tett forbi, utebelysig er på plass, og boliger på begge sider har direkte isy ed mot bilee.
26 27 av veiee til uteopphold styrker de sosiale, uformelle kotrolle; fremmede blir sett og beboere får oversikt. Begge deler bidrar til bedre sikkerhet og trygghet, såfremt biltrafikke går lagsomt. Derfor skal boligveier ikke være brede og rette. Smal veibredde, isevriger og sviger seker kjørehastighete. Brede skuldre gir god sidesikt og ivaretar trafikksikkerhete. 3. Isy i parkerigsområdet Parkerte biler er ofte utsatt for ibrudd. Det gjelder særlig på åpe parkerigsplasser. Parkerig bør derfor være plassert så setralt i området som mulig, slik at fremmede blir sett og beboere har oversikt. Jo midre parkerigsarealee er, desto lettere er det å ha oversikt; flere små plasser er ofte bedre e e stor. 4. Isy i fellesadele Lekeplasser og adre felles uteoppholdsplasser bør ligge på fellesside (ikke på privatside). Da vil de være godt sylige fra halvprivat og halvoffetlig areal, me samtidig klart adskilt fra privat gru. Dette ka kombieres med smale og dype tomter (se este pukt). 5. Smale og dype tomter Tomtee bør være smale og dype. Dette bidrar til at mage har oversikt over fellesside og øker mulighete for kotroll med privatside. 6. Grue forhager Halvprivate plasser fora boligee bør være grue. Dette gir mulighet for oversikt over fellesside. Hvor skjer lovbruddee? Ibrudd og tyveri er de valigste formee for krimialitet i boligområdee. Utfordrige for plaleggere er å legge til rette for uformell sosial kotroll. Oversikte edefor viser de valigste typer krimielle hadliger kyttet opp mot arealtype: Overfall og ra - Samleveier - Parker - Friområder - Gagveier - Veier mellom boligområder og friarealer er mer utsatt e adkomstveier og gagveier som går gjeom bebyggelse Skadeverk og tilgrisig - Offetlige områder med dårlig belysig og lite isy - Falleferdige bygiger eller istallasjoer med tydelig magel på vedlikehold Tyveri og ibrudd - Boliger: særlig utsatte er de som ligger ær samlevei, i ede av rekker eller ær holdeplass for offetlig kommuikasjo - Biler - Garasjealegg - Dårlig opplyste parkerigsplasser Både parkerte biler og søppelkasser er ofte utsatt for hærverk. Dette borettslaget har plassert begge deler svært godt sylig ut mot gjeomfartsåre, for å ugå skader eller tyveri. Parkerigsplasser som lett ka observeres fra ærliggede boliger, vil være midre utsatt for ibrudd i biler. Her skulle dette hesyet være godt ivaretatt.
28 29 Sjekkpukter for boligarealer Disse illustrasjoee viser hvorda plaee for et boligområde ka sjekkes opp mot krimialitetsforebyggede hesy. Begge viser kokrete boligområder, og har vært brukt som illustrasjoer for god plaleggig blat aet i Byggforskserie fra SINTEF. Markert avslutig av samleveie og klare overgager til boligfeltee. 1 Markert skille mellom adkomstvei og fellesareal. 2 «Lagsom» kjørevei ie i området. 2 «Lagsomme» veier gjeom bebyggelse. 3 Smale og dype tomter med grue forhager; mage har oversikt over fellesarealet. 3 Gagveie går lags rade av feltet, i ly av skoge. Skoge byr på gode skjulesteder, ige har oversikt over gagveie, og de vil være utsatt. 4 Privat areal greser mot privat areal i aboområdet. 5 Fellesarealer setralt plassert i boligfelt; alle har oversikt over fellesarealet. Koflikt: Friareal er trukket gjeom feltet; grøtdraget er positivt med hesy til fjervirkige og som rekreasjosareal, me ka svekke de uformelle kotrolle. Partiet markert med rød skraverig ka være særlig utsatt. 6 Gjesteparkerig midt i feltet; gjester må passere e rekke halvprivate arealer, og parkerigsplasse er uder oppsikt. Området er delt i flere «kvartaler», hvert med et tilkytigspukt til adkomstveie. 1 4 Som skisse viser ka koflikter oppstå selv år prisippee for god plaleggig blir fulgt. Grøtdraget - et offetlig friareal gjeom dette boligområdet er ikke heldig sett fra et krimialitetsforebyggede syspukt. Bygigee i det skraverte feltet ka være utsatt for ibrudd; de ligger ær samleveie, og de sosiale kotrolle er begreset. Adkomstveie som krysser friarealet ved barehage vil være utrygg; friarealet byr både på e skjermet fluktvei og gode skjulesteder for overgripere. Gagveie er også uheldig plassert; skogholtet som er met å være et trivselsmessig gode, gir overgripere gode skjulesteder og fluktmuligheter. I et boligområde som er utformet etter valige prisipper for god plaleggig er også de viktigste kriteriee for krimialitetsforebyggig ivaretatt. 7. Privat areal bør grese mot privat areal Private tomter bør grese mot hveradre. Dette gir mulighet for oversikt mellom aboer og vaskeliggjør adkomst til privatside. 8. Medvirkig og muligheter for itegrasjo av meesker Beboermedvirkig i plaleggig og utformig ka øke mulighetee for fellesskapsfølelse og tilhørighet. Steder beboere ka treffes uderstøtter fellesskapsfølelse. Møtelokaler og fellesrom bør derfor i år boligområder blir plalagt. Drifte av lokalee bør sikres gjeom avtaler. Dee sarveie fra porte i til et garasjealegg er plassert slik at de ligger i skygge, ute at oe ka se de fra tilstøtede viduer - og ute fugerede belysig. Noe uker før dette bildet ble tatt, ble det begått e overfallsvoldtekt på dee gagveie attestid.
30 31 Skoler Skoles utearealer skal gi rom for flere formål. Lærig og udervisig Godt tilrettelagte utearealer ka gi aledig til å lære gjeom lek; ved å oppdage og ved å gjøre. Pauser Utearealee skal tilfredsstille elevees behov for pauser fra udervisige. På utearealee skal de ha aledig til å være samme med jevaldrede, til å leke og til fysisk utfoldelse. Møteplasser Skolees uteområder ka være viktige møtesteder for både bar og vokse i ærmiljøet etter skoletid, spesielt i forbidelse med fritidsaktiviteter som foregår i skoles lokaler. Dette iebærer at uteområder for skoler skal gi: - Rom for at både uge og vokse ka trives - Aledig til variert utfoldelse - Skjermig mot uvær og vid Dee beke står på bakside av e skole, ved side av overgrodde busker og breesler. Her er det lite som tyder på at oe holder oppsy, tross viduee på to kater. Dee beke står på forside av samme skole, og forskjelle er åpebar: Her er det oversiktlig og velstelt. Det fies ige god gru til å la bakside av skole være midre ryddig. Skolegårder som tilbyr attraktive lekemuligheter blir brukt også uteom skoletid oe som bidrar til uformell sosial kotroll av området. Dette bildet er tatt e kveld i sommerferie, og både vokse og bar var til stede ved skolegårde. Dette er bakside av skole, som ellers ligger uoversiktlig til. Dee skolegårde ligger tett på et skogholt der e bekk reer gjeom. Skoge er tettvokst og ligger i skygge. Skole har derfor hugget ed og ryddet e bred stripe for å sikre god oversikt over lekeområdet ede ved bekke.
32 33 Problemee syes mage ved første øyekast (se motståede side) - Igagee på adkomstside (ord) er trukket i fra fasadelivet. - Glassgårde har broer, gallerier og skjermede, delvis tilbaketruke lommer. - Gavlee har itruke partier lik dem på adkomstside og sykkelparkerig som er skjermet bak busker. - Oppholdsside syes uoversiktlig, så vel på gru av bygiges hovedform som av itrekk i fasade og av skjermede beplat- ig med busker og av kauser i terreget. Løsige demper de fleste av bekymrigee: - Adkomst- og oppholdsside ka holdes uder oppsy: Alle rommee som ligger mot disse fasadee har store viduer - såfremt høyde på buskbeplatigee blir holdt ede. - Gallerier og broer i glassgårde er sylige fra klasserom og kotorer. Rommee har viduer mot galleriee. - Nedre pla i glassgårde er utformet for aktiv bruk. Dersom arealee blir brukt i tråd med itesjoee, vil elever og lærere være til stede i glassgårde hele eller det aller meste av skoletide. - Mesteparte av utearealet på sørside skråer ed fra skolebygige; alvorlige problemer med oversikt burde ikke fies. Noe områder ka by på problemer: - To igager er trukket godt tilbake fra fasade - de ee midt på ordside av østfløye, de adre på vestfløye. Ige av dem er godt sylige fra rom i bygige. - Gavlee har få vidusåpiger. Derfor ka skadeverk og tyveri kaskje skje uforstyrret Eksemplet viser e modere skolebygig. Typisk for dee arkitekture er at de ekle, rektagulære bygigsforme som domierte skolearkitekture i årtier er forlatt. Forme er i stedet oppbrutt og sammesatt, med skjeve vikler, hyppige utstikk og itrekk. Formspråket gjør det lett å idetifisere ulike deler av bygige fra utside, og skaper mage skjermede lekekroker. Ulempe er at krokee også ka gi mobbere gode muligheter til å operere ute at vokse ser det og ka gripe i. Skolebygige består av seks «hus» fordelt på to sidefløyer og e midtfløy. «Husee» og fløyee er forbudet med e glassgård. Fløyee «faver» om utearealet. Adkomste går fra ordvestside, utearealet ligger på sørside. Bygige har flere igager, så vel på ordside som på sørside og gavlee. på sykkelparkerigsplassee. Og utsatte elever som går på gagveiee ved gavlee ka bli mobbet.
34 35 Stikkord for plaleggig: Et mål med krimialitetsforebyggede og trygghetsskapede plaleggig av skoler er å hidre mulighetee for mobbig og vold mellom elever. I likhet med ae usosial atferd skjer mobbige helst på skjermede, uoversiktlige steder. Utformige av skolebygiger og leskur, plasserige og utformige av lekearealer og -utstyr ka bidra til å lette oversikte og begrese mulighetee for mobbig. Avgreset lekeområde Bygiger, beplatig, kustige platåer og levegger ka brukes til å avgrese lekeområdet. Nature bør bevares der det lar seg gjøre. Deler av arealet bør være asfaltert, me ikke oppta for stor del av uteområdet. Isy til lekeområdet For å sikre oversikt bør kroker, lekehus og levegger plasseres slik at det er mulig for lærere eller adre tilsyspersoer å ha oversikt over aktivitetee. Oversikt over isjer og kroker Ekelte arkitekter øsker å bryte opp bygigskroppe i midre deler, slik at bygige ikke blir for domierede i ladskapet og lettere for bar å forholde seg til. Motivee er gode, me avtrappiger, oppdelig og utstikk skaper lett mørke kroker hvor mobbig ka skje. For å forhidre dette, me likevel få e bygig alle ka trives med, er det ødvedig med et ært samarbeid mellom skolefolk og arkitekt. Dette er e utfordrig for byggekomitee. Farlige leskur Leskurets primære fuksjo er å gi skjermig mot vær og vid. Dermed oppstår et dilemma. Skjermig er dårlig forelig med behovee for oversikt. Utfordrige for plaleggere er å plassere leskuret slik at det ka gi skjermig og likevel være tilstrekkelig åpet. F. eks. ka skolebygige være levegg, eller levegge(e) ka plasseres mot skolegårdes ytre avgresig. Valg av materialer har også betydig for mulighetee for isy. Dette skiltet var satt opp på e skole i e av Oslos abokommuer. Slik velger eiedomsetate å øske velkomme til aktivitet. Me hva er forreste «uødig opphold»? Dee kjellerigage på bakside av e ugdomsskole er plassert slik at trappeedgage er usylig for alle som ikke går helt borttil. Dermed er dette et perfekt røykehjøre, der ige vokse har isy. Samme trapp, sett ovefra. Gresset rudt var ikke klippet, og hele området bak skole virket ustelt. Dette styrker følelse av at ige bryr seg om området, og at ige vokse ferdes her.
36 37 Seterområder Dette avsittet beskriver e ekel aalysemetode og gir abefaliger som ka brukes i plaleggig av seterutviklig; byggeområde for forretig, kotor og bolig. Rådee er tilpasset midre ste- der, f. eks. ved regulerig av setrum i småbyer, tettsteder, kommuesetre og bydelssetre ær storbyer. De omfattede problemee i storbyees bykjerer krever mer plass e det er rom for i dee veiledere. HvA skjer HVOR OG HVORDAN KAN DET FOREBYGGES? TYPE KRIMINALITET Ibrudd og ra Vold mot persoer Skadeverk og taggig HVOR SKJER DET? Skjermede deler som er ær, me utefor, «kjere» av seteret. Edee av kjørbare veier. Vareigager. Gagveier, parkerigsplasser, parkerigshus. I periferie av seteret, der mage ferdes på dagtid - me få på kvelde og atte. HVORDAN FOREBYGGE? Klare skiller mellom gag- og biltrafikk. «Buffersoer» mellom gag- og kjøreveier. Korte blidgater med adkomst fra gater med miljøprioritert gjeomkjørig (MPG) eller fotgjegergater. Kotroll med etablerig av bedrifter, slik at butikker med spesielt attraktive produkter (for eksempel mote, sport, hjemmeelektroikk, medisier og smykker) ikke legges på utsatte steder. Oversikt fra boligområder som greser mot seteret. Bladet trafikk; trafikkseparerig ka øke problemee. Tiltak for å trygge brukere av parkerigshus. Særlig kvier føler utrygghet der. E løsig ka være å reservere plasser ær vakt og spesielle utgager for kvier. Bladet trafikk, god oversikt fra boligområder som greser mot seteret. Stikkord for plaleggig: Som et utgagspukt for plaleggig ka krimialitet i setre deles i tre typer: tyveri/ra/ibrudd, taggig/skadeverk og vold mot persoer. Trafikkseparerig ka øke faree Ved modere seterutviklig søker plaleggere som oftest å føre biltrafikke utefor seteret. De oppår det best år de bruker tre trafikksystemer: Gag-/sykkelveier fra boligområdee omkrig, kjøreveier til parkerigsplasser i periferie av seteret og ege adkomst for vareleveraser. De siste blir helst ført i fra bakside av seteret, der kudee ikke går. Separerige av trafikke ka dels skape ye soer som ka være utsatt for krimialitet og oppleves farlige, dels lager de skiller som gjør det lettere å peke ut fareområder. Oversikt og trivise overgager mellom fuksjoelle soer demper faree 1. Kjere Alle setre har e kjere. Det er de travleste dele av seteret og de som er mist utsatt for krimialitet. Her ligger de fieste og mest brukte forretigee. 2. Sekudær soe Rudt kjere er det gjere e eller flere midre travle soer; de ligger skjermet og i «skygge av kjere». Skjermige gjør det lettere for krimielle å operere, spesielt år de har god adkomst til fluktruter som parkerigsplass, kjørbar vei eller rolig gagvei. Sekudære soer bør derfor helst være «grue» - slik at det er god isikt fra kjereområdet. Adkomste bør være fra kjereområdet; ae adkomst bør være kotrollert, med fysiske stegsler som isevriger, humper, grid eller port og/eller gå gjeom et boligområde hvor fremmede blir lagt merke til. 3. Gårdsrom Ibrudd som krever plaleggig, forberedelser og som tar tid å gjeomføre går ofte gjeom bakdører fra rolige gårdsrom mellom kotor- eller forretigsbygg. De ekleste forme for forebyggig er å sørge for bladet bruk, for eksempel bolig og kotor/forretig. 4. Radsoe Dette er soe som daer seterets ytre avgresig mot aboee. Tre stikkord ka beskrive problemer her: - skadeverk og taggig på bebyggelse - utrygghet og fare for vold år tett beplatig skjermer seteret fra boligområdee omkrig - ibrudd og ra i butikker ved overgagee fra hovedvei til fotgjegerdomierte gater Blir radsoe lagt ut mot tett boligbebyggelse, ka uformell sosial kotroll dempe skadeverk, taggig, utrygghet og voldsrisiko. Arkitektoisk vil tettbebyggelse også fugere som e overgag mellom tuge seterbygg og mer spredt bebyggelse i omladet. Det tredje puktet heger samme med god kjøreadkomst. Forebyggig forutsetter «buffersoer» som hidrer biltrafikk. Dette ka suppleres med styrig av bedriftstyper og vareslag; forretiger med attraktive varer som dyrt sportsutstyr, dyre moteklær og hjemmeelektroikk bør ikke ligge i radsoer.