Bygdeskolen Det store i det lille Ragnhild Liland Program for lærerutdanning/ntnu
Å ta den andres perspektiv For noen år siden da politikerne startet kampanjen for å legge ned skolen kom ordføreren og rådmannen på besøk. De ville formidle den dramatiske økonomiske situasjonen i kommunen for oss slik at vi skulle forstå at vi måtte sende barna inn til sentrum. Så kom de, to skjelvende menn (for sent) til møtet etter en forferdelig tur på såpglatte veier. Da de skulle dra tilbake spurte de om hvilken vei som var tryggest å kjøre tilbake. Ta samme rute som skolebussen, svarte jeg. Dette var velutdannede, intelligente folk som var redd for å kjøre veien hit ut en kveld - den samme veien som de argumenterte for at vi skulle sende ungene våre hver dag.
Finner nye argument Ingen politikere sier at de vil legge ned skolen pga økonomi det er bare vi som ikke forstår vårt eget beste. I mange år argumenterte politikerne med at skolen ikke hadde en god nok faglig kvalitet. Da vi begynte med de nasjonale prøvene gjorde vår skole det svært godt. Nå kunne ikke politikerne lengre bruke argumentet om at vi ikke var bra, men da dukket det bare opp nye argument som skulle fortelle oss at ungene måtte overføres til kommunesenteret.
Et demokratisk problem? «De tok skolen vår. I år etter år lå det forslag om å flytte skolen. Så ble det flertall for forslaget. En stemme overvekt. Da skyndet de seg å legge ned. Etter et par år spurte jeg om de hadde vurdert konsekvensene av nedlegginga, men det hadde de ikke. Kan vi ta opp saken på nytt da?, spurte jeg. Et vedtak, er et vedtak, svarte ordføreren meg. Hva med de vedtakene om ikke å legge ned fra tidligere, undrer jeg meg?»( 2014, intervju lokalbefolkning)
Den nordiske modellen for utdanning Skolens oppgave er å redusere sosiale klasseskiller, skape solidaritet, samarbeid, likeverd og bygge demokrati Gratis utdanning fra 6 år til universitet Ingen oppdeling eller utvalg av elever før videregående Klasserommet: Alle i samme klasserom skulle sikre alles like muligheter (likeverd) Skolen lokalt forankret, tilhørighet og medbestemmelse I opplæring Fra det nære til det fjærne Skolens oppgave er å redusere sosiale klasseskiller, skape solidaritet, samarbeid og likeverd - og bygge demokrati (Telhaug, Mediås, Aasen 2006)
Skolepolitikk 1980-1990-tallet Desentralisering Nytt inntektssystem til kommunene Mindre statlig inngripen i kommunal drift Slutt på øremerkede overføringer til skolene MEN: Sterkt råd om ikke å legge ned skoler av økonomiske grunner
Hvorfor legges skoler ned?
Økonomiske argument 1. Mindre folk på bygdene 1. De små skolene/bygdeskolene blir stadig mindre 2. Kommunenes økonomi 1. Ikke lengre øremerkede midler som sikrer skolene 2. Kamp om midlene 1. Mellom ulike etater 2. Mellom ulike skoler 1. De små skolene koster mer pr elev 2. Bygder mot bygder/sentrum mot periferi
Pedagogiske argumenter Grendeskolene er for dårlige! Pedagogiske argument faglige argumenter Sosiale argumenter
Barnekonvensjonen Barnets beste «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
Skoleskyss Reisetid er den totale reisetiden inklusiv gangtid og ventetid som eleven bruker hjemmefra til skolens ordinære starttid og fra skolens ordinære slutt tid til eleven er hjemme igjen. Veiledende retningslinjer for maksimal reisetid er satt til: 45 min for elever i 1.-3.klasse 60 min for elever i 4.-6.klasse 75 min for elever i 7.-10.klasse «tenk deg, du som bor i byen, at du skal sette ungen din på en buss og så skal han sitte der, to timer, hver dag, året rundt»
Inderøy, en levende kommune?
Inderøy, en levende kommune?
med et levende sentrum!
Paradoks og motsetning Vi ser: Desentralisering (mer makt til kommunen) har gjort de minste lokalsamfunna mer maktesløse Vi har en uttalt politikk for at små lokalsamfunn skal leve samtidig blir viktige lokale institusjoner som skole bygd ned Da Norge var en fattig stat tok seg råd til å opprettholde skoler for å sikre likhetsprinsippet og demokrati Norge i dag,et av verdens rikeste land, bygger ned grendeskoler i stor stil Tidligere var det politisk kamp mot private skoler for å sikre likhet i dag er det opprettelse av private skoler som ofte sikrer skole i bygdene Vi ser at flere av prinsippene som Den nordiske modellen for utdanning bygger på står under sterkt press (Solstad 2009, Knutas, K. Agneta., Perelli, J. Haugen, C., Liland, R., Hestbek, T.A. 2012)
Litteratur Cruickshank, Jørn (2011) Det skal bo folk i husan - neoliberal distriktspolitikk. Regionale trender 1/2011, s. 9-18 (9 s.) http://www.nibr.no/filer/cruickshank%20rt%201-2011.pdf Fløtten, Tone, Åsmund Hermansen, Anne Hege Strand og Kristian Rose Tronstad (2013) Befolkningsendringer og de nordiske velferdsstatene. NordMod 2030. Delrapport 2, Fafo-rapport 2013:14 http://www.fafo.no/pub/rapp/20304/20304.pdf Follo, Gro (2009) Selvfølgelig har sentraliseringen en pris. Debatt/brev 31, Stavanger Aftenblad 7. mai 2009. Knutas, K. Agneta., Perelli, J. Haugen, C., Liland, R., Hestbek, T.A. (2012) Styrning, Integration, Mångfald. Styrningsændringar av den Nordiska modellen før utbildning: konsekvenser før mångfald och integration i en demokratisk vælfærdsstat. Liland, R. og A. Knutas (2014) The school in the local community the local community in the school. Presentation at the 3 rd Nordic conference for rural research, Trondheim 8-10 September. Solstad, Karl Jan (2009) Bygdeskolen i Velstands-Noreg. Opplandske bokforlag. Telhaug, A., Mediås, O.A., Aasen, P. (2006). From Collectivism to Individualism? Education as Nation Building in a Scandinavian Perspective. Scandinavian Journal of Educational Research. Vol.48, No.2, p. 141-158. Utdanningsdirektoratet (2013) Skolestruktur: Endringer i landskapet de siste ti årene. Statistikknotat 02/2013. Aasbrenn, Kristian (1989) Uttynningssamfunnet: det demografisk uttynnede men ikke avfolkede utkantsamfunn. Tidsskrift for samfunnsforskning, nr. 5/6.