Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport 4. februar 2010 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Døråpner til globale renter
Hovedpunktene Målt i euro steg obligasjonsfondet SKAGEN Tellus 2,2 prosent i januar. Referanseindeksen var opp 3,6 prosent. Mindreavkastning sammenlignet med referanseindeksen skyldtes at indeksen i enda større grad enn fondet var eksponert mot USD, en valuta som gikk betydelig sterkere mot euro i desember. For de neste tre årene jobber vi for en årlig avkastning på 6-7 prosent. Men andelseiere bør ta høyde for risikoen og det anbefales derfor en investeringshorisont på minst 12 måneder.
Bidragsyterne De største positive bidragene til avkastningen kom fra fondets investeringer i Indonesia, Mexico, Tyrkia, Mexico, Storbritannia og Israel. Bidragene var en blanding av høyere obligasjonskurser målt i lokal valuta og en sterkere valuta målt i euro. Det var mindre negative bidrag til avkastningen fra investeringene i Hellas og Brasil. Som nevnt i statusrapporten for desember solgte vi oss ut av Hellas etter at et ratingbyrå meldte at det kunne komme til å nedrevidere gresk statsgjeld. Deretter kom nedrevideringene og statsgjeld ble solgt kraftig ned. Vi syntes at markedsreaksjonen var overdrevet og kjøpte oss inn igjen da den aktuelle obligasjonen ble verdsatt til 70 cent for 1 euro i pålydende. Gjelden falt til ca. 69 cent per euro ved utgangen av måneden. Men, signaler som har kommet i etterkant av dette, både fra Athen og Brussel, synes å ha snudd utviklingen. Vi tror denne posten på 5,5 prosent av fondet vil kunne gi et betydelig bidrag til avkastningen fremover. Målt i lokal valuta var det positiv avkastning på vår brasilianske obligasjon, men den brasilianske valutaen svekket seg mot euro gjennom januar, og dermed ble bidraget til euroavkastningen negativt. Vi tror denne svekkelsen var forbigående. Brasil har svært sunne statsfinanser og fører en relativt stram pengepolitikk. Vi tror dette vil medføre et fall i de lange rentene samtidig som realen over tid skal styrke seg mot euro.
Porteføljeendringer Vi reduserte på durasjonen i OECD-området gjennom å bytte ut statsobligasjoner med relativt lang løpetid med statssertifikater eller statsobligasjoner med relativt kort løpetid. Dette gjaldt land som Canada, New Zealand og Australia. Vi mener at det i disse landene er mest å tjene i den korte enden av rentekurven. Relativt milde resesjoner gjør at disse landenes sentralbanker ligger i forkant av de store sentralbankene når det gjelder å heve rentene. Dette vil trolig gi en styrking av valutaene målt i euro. Fondet kjøpte seg videre opp i en kort engelsk statsobligasjon og i et statssertifikat utstedt av myndighetene i Hong Kong. I begge tilfeller mener vi at valutaene er kraftig undervurdert i forhold til euro. Honk Kong dollaren er bundet til USD, selv om Hong Kong nå jo er en del av Kina. Det er stor sannsynlighet for at kineserne lar renminbien appriesere mot dollar fra midten av 2010. Da er det en viss sannsynlighet for at Hong Kong dollaren på et eller annet tidspunkt slår følge med den kinesiske valutaen. Ellers reduserte vi kraftig på durasjonen i Sør-Afrika, samt at vi solgte oss helt ut av en lang amerikansk inflasjonsbeskyttet statsobligasjon. Vi har endret syn på inflasjonsutsiktene i USA, og tror ikke inflasjonen tar av de nærmeste årene. Hva som skjer på lengre sikt er mer uviss, men vi mener kredittrisikoen på amerikansk statsgjeld har økt betydelig pga. forventninger om store underskudd på statsbudsjettet fremover.
Porteføljens sammensetning 29. januar 2010 Verdipapir Forfall Rente Valutasikringskost nad S&P-rating Andel Tysk inflasjonsbeskyttet stat 2020 1,4 % AAA 8,5 % Tysk stat 2010 0,6 % AAA 8,2 % Brasiliansk stat 2028 10,4 % BBB+ 7,7 % Meksikansk stat 2036 8,9 % A 7,6 % Ungarsk stat 2017 7,7 % 6,1 % BBB- 6,4 % Britisk stat 2011 0,7 % AAA 6,1 % Indonesisk stat 2027 9,6 % BB+ 6,1 % Gresk stat inflasjonsbeskyttet 2030 4,9 % BBB+ 5,4 % Newzealandsk stat 2011 4,2 % AAA 4,8 % European Investment Bank (utstedt i tyrkiske lire) 2016 11,0 % 7,3 % AAA 4,8 % Kanadisk stat 2011 1,1 % AAA 4,8 % Hong Kong stat 2010 0,2 % AA+- 4,7 % New South Wales stat (Australia) 2010 4,4 % AAA 4,5 % Sørafrikansk stat 2010 7,5 % A+ 4,5 % Israelsk stat 2011 2,1 % AA- 4,3 % Peruansk stat 2037 6,7 % BBB+ 4,2 % Colombiansk stat 2027 8,3 % BBB+ 3,5 % Polsk stat 2017 6,0 % 3,0 % A 3,4 % Porteføljens markedsverdi 29. januar var 49,6 millioner EUR. Durasjonen var 5,4 år Direkteavkastning var 3,3 prosent Målet på direkteavkastning tar ikke hensyn til om obligasjonene er inflasjonsbeskyttet eller ikke.
Vi investerer i obligasjoner med høy underliggende realrente Mål Inflasjon Styringsrente 10-års rente 10-års realrente Rating CDS-premie Riskiofri 10-års realrente Eurosonen 2,00 1,00 1,00 3,24 1,24 AAA 0,39 0,85 Norge 2,50 2,00 1,75 3,97 1,47 AAA 0,23 1,24 Sveits 2,00 0,30 0,25 2,02 0,02 AAA 0,50-0,48 Sverige 2,00 0,90 0,25 3,21 1,21 AAA 0,52 0,69 UK 2,00 2,90 0,50 3,95 1,95 AAA 0,85 1,10 USA 2,00 2,70 0,25 3,67 1,67 AAA 0,47 1,20 Canada 2,00 1,30 0,25 3,39 1,39 AAA 0,35 1,04 New Zealand 2,00 2,00 2,50 5,91 3,91 AAA 0,63 3,28 Australia 2,50 2,10 3,00 5,45 2,95 AAA 0,49 2,46 Hong Kong 2,00 1,30 0,49 2,85 0,85 AA+ 0,48 0,37 Chile 3,00-1,40 0,50 6,44 3,44 AA 0,90 2,54 Japan 1,00-1,70 0,10 1,36 0,36 AA 0,85-0,48 Israel 2,00 3,90 1,25 5,34 3,34 AA- 1,32 2,02 Taiwan 2,00-1,61 1,25 1,49-0,51 AA- 0,48-0,99 Tsjekkia 2,00 1,00 1,00 4,43 2,43 A+ 0,89 1,54 Sør-Korea 3,00 3,90 2,00 5,35 2,35 A+ 1,15 1,20 Sør-Afrika 4,50 6,30 7,00 9,14 4,64 A+ 1,80 2,84 Malaysia 2,00 1,10 2,00 4,28 2,28 A+ 1,04 1,24 Mexico 3,00 3,57 4,50 7,83 4,83 A 1,64 3,20 Polen 2,50 3,50 3,50 6,05 3,55 A 1,45 2,09 Peru 2,00 0,25 5,00 5,93 3,93 BBB+ 1,68 2,25 Colombia 5,00 2,00 3,50 8,73 3,73 BBB+ 1,88 1,85 Brasil 4,50 4,31 8,75 12,85 8,35 BBB+ 1,67 6,67 India 6,50 1,51 4,75 7,68 1,18 BBB- 0,49 0,69 Ungarn 3,00 5,60 6,00 7,60 4,60 BBB- 2,56 2,04 Indonesia 5,00 3,72 6,50 9,76 4,76 BB+ 2,23 2,52 Tyrkia 6,50 8,19 6,50 9,76 3,26 BB 2,12 1,13 Vi har investert i nominelle lange obligasjoner der hvor vi tror det er gode utsikter til kursgevinst på et fall i de lange rentene. Kolonnen til høyre viser lang nominell rente justert for inflasjonsmål og kredittrisikoen på statsgjeld. I tillegg vurderer vi de lange rentene i forhold til forventet utvikling i de korte rentene. Fondet er investert i de landene som er markert med lyseblått. NB: Den tyrkiske obligasjonen som SKAGEN Tellus har investert i er utstedt av EIB, en EU-eid bank som har AAA i kredittrating.
Valutasikring SKAGEN Tellus kan valutasikre investeringer utenfor eurosonen. Om det valutasikres avhenger av vår vurdering av de relative prisnivåene i de forskjellige landene samt usikkerheten på kort sikt. I noen tilfeller ligger et syn om at en valuta er undervurdert til grunn for fondets investering. Fondets valutasikring per 29. januar Investeringene i Tyrkia, Ungarn og Polen er 100 prosent valutasikret. Til sammen utgjør disse investeringene 14,6 prosent av porteføljen. De andre investeringene i statsobligasjoner utenfor eurosonen er ikke valutasikret. I større grad enn markedet tror vi det tar tid før den europeiske sentralbanken hever styringsrenten. Dette tilsier at euroen kan komme til å gå svakere fremover. I tillegg er euroen nå på et sterkt nivå reelt sett.
Vi investerer i land med lav valutakurs målt i euro Prisnivå i 2005 Kurrsen på en EUR nå Prisnivå nå Eurosonen 100 1,00 100,0 Norge 133,8 8,15 134,2 Sveits 132,2 1,47 129,2 Sverige 112,8 10,10 107,8 UK 106 0,88 90,3 USA 91,7 1,40 82,8 Canada 91,7 1,48 92,0 New Zealand 96,2 1,96 89,9 Australia 96,2 1,57 103,9 Hong Kong 75,2 10,87 67,9 Chile 56,4 740,37 57,8 Japan 107,5 126,87 92,2 Israel 76,7 5,19 83,8 Taiwan 56,4 44,68 48,8 Tsjekkia 51,1 25,93 73,6 Sør-Korea 72,2 1609,20 59,9 Sør-Afrika 57,9 10,44 53,1 Malaysia 44,4 4,76 39,2 Mexico 57,9 17,99 44,3 Polen 51,9 3,98 59,3 Peru 40,6 3,98 55,5 Colombia 42,1 2748,89 49,9 Brasil 51,9 2,55 68,8 India 28,6 64,39 34,5 Ungarn 54,8 269,63 61,0 Indonesia 34,6 13004,10 41,5 Tyrkia 59,4 2,07 69,6 Et lavt prisnivå målt i euro kan tilsi at det er rom for en styrking av valutakursen mot euro. I tillegg til faktorene som er nevnt ovenfor justerer vi også for BNP per innbygger i det enkelte land i forhold til eurosonen. Vi har ikke-valutasikrede investeringer i land merket med lyseblått. (Australia er et spesialtilfelle, hvor vi har en kortsiktig plassering.)
Hva er potensialet SKAGEN Tellus? 29. desember 2010 var direkteavkastningen ( renten ) på porteføljen 3,3 prosent. Vi legger til grunn av de korte rentene gradvis vil normalisere seg de neste 3 årene og legger seg på ca. 4 prosent i OECD-området ved utgangen av perioden. For hver investering vi gjør, setter vi opp et kursmål for obligasjonen. Om vi når kursmålene gradvis i løpet av en treårsperiode, blir ekstraavkastningen ca. 3 prosent per år. De to antagelsen som er nevnt ovenfor innebærer at vi sikter mot en årlig avkastning per år de neste tre årene på ca. 6,5 prosent. Det er da ikke tatt hensyn til mulig ekstraavkastning pga. reinvesteringer der hvor kursmålene innfris tidligere enn 3 år. I tillegg er det ikke lagt inn noen antagelse om valutakursgevinster og det er ikke tatt høyde for at ekstra inflasjon i eurosonen betyr høyere rente på våre inflasjonssikrede euroobligasjoner. Det er risiko forbundet med de investeringene som gjøres i SKAGEN Tellus, og avkastningen kan i perioder bli negativ. De viktigste risikofaktorene: Markedsrentene kan stige slik at obligasjonskursene faller. Lokal valuta i land hvor vi ikke er valutasikret kan falle mot euro. Risikoen gjør at andelseiere bør ha en horisont på minst 12 måneder på sine plasseringer i SKAGEN Tellus.
Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i obligasjoner utstedt av myndigheter og banker eid av overnasjonale myndigheter. Fondets basisvaluta er euro. Vi analyserer de ulike landene og finner frem til det vi enten mener er undervurderte obligasjoner og/eller undervurderte valutaer. Vi gjør også investeringer basert på en evaluering av realrentene sammenlignet med nominelle renter og på en evaluering av risikospreadene står i forhold til de fundamentale forholdene. Obligasjoner betaler en løpende rente, men vi søker en verdistigning når rentene faller eller når lokale valutaer stiger versus euro. Deler av porteføljen kan bli valutasikret mot svingninger i lokal valuta. Fondet har en langsiktig investeringsstrategi. Det anbefales en investeringshorisont på minst 12 måneder. På kort sikt vil det være volatilitet i fondskursen på grunn av svingninger i renter og valutaer.
Ønsker du mer informasjon? For mer informasjon, vennligst se: Siste Markedsrapport Siste rapport om makroøkonomisk utsikter, Verden sett fra SKAGEN Informasjon om SKAGEN Tellus på våre nettsider Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning og forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. SKAGEN søker etter beste evne å sikre at all informasjon gitt i denne rapporten er korrekt, men tar forbehold for eventuelle feil og utelatelser. Uttalelsene i rapporten reflekterer porteføljeforvalternes syn på gitt tidspunkt, og dette synet kan bli endret uten varsel. Rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller en anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. SKAGEN påtar seg intet ansvar for direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes bruk eller forståelse av rapporten. Ansatte i SKAGEN AS kan være eiere av verdipapirer utstedt av selskaper som er omtalt enten i denne rapporten eller inngår i fondets portefølje. * Effektiv rente (direkte avkastning) er uttrykk for den løpende rente som fondet mottar på sine renteplasseringer målt i prosent av fondets verdi. Effektiv rente er fratrukket fondets forvaltningshonorar. Fondets fremtidige avkastning vil være en funksjon av den løpende rente fondet mottar, kursgevinst og -tap fra fondets plasseringer i obligasjoner og rentesertifikater, samt eventuell kursgevinst og -tap på valutaeksponering knyttet på utenlandske plasseringer. Fondets fremtidige avkastning må derfor i betydelig grad forventes å være forskjellig fra effektiv rente i fondet.