Årsrapport 2014 Styrket indisk-norsk forskningssamarbeid, INDNOR (2010-19) Året 2014 To forskerprosjekter startet i 2014 som resultat av utlysningene i 2013 om hhv. klimaomstilling (i samarbeid med KLIMAFORSK) og bioteknologi og human helse (i samarbeid med ERA-nettet New Indigo og GLOBVAC), med midler fra Indiaprogrammet. Disse prosjektene forvaltes av samarbeidende programmer. Programmet har i 2014 deltatt i utlysningssamarbeid med ENERGIX innen temaet ren energi. ENERGIX avsluttet ikke vurderingsprosessen sin i 2014. Rammen for prosjekter i utlysningen var på 20 mill. kroner. Totalt 30 prosjekter har vært i aktivitet med midler fra programmet i 2014, inkludert 25 prosjekter som forvaltes av hhv programmene ENERIX, NORGLOBAL, MILJO2015, GLOBVAC og KLIMAFORSK. I tillegg ble det holdt to workshops i samarbeid med India for å legge til rette for forskningssamarbeid om temaene geohazards og bioøkonomi. Den viktigste utfordringen i 2014 har som tidligere vært å få i stand tilstrekkelig utlysningssamarbeid med relevante tematiske programmer i Forskningsrådet og med indiske myndigheter. Det jobbes kontinuerlig med dette, blant annet gjennom signering av MoUer med to indiske forskningsfinansiører, Ministry of Earth Sciences (MoES) og Indian Council for Medical Research (ICMR) i 2014. Det skal gjennomføres utlysningssamarbeid med begge aktører i løpet av 2015. I oktober 2014 ble det avholdt et statsbesøk fra India til Norge. Forskningsrådet fikk i den forbindelse sammen med Senter for Internasjonalisering av Utdanning ansvar for å gjennomføre et faglig seminar om forsknings- og utdanningssamarbeid mellom India og Norge. Forskningssamarbeid var et av hovedtemaene for programmet under statsbesøket. Det ble avholdt ett møte i det rådgivende utvalget for programmet (Expert Advisory Group), i juni 2014. Programmets overordnede mål/formål Indiaprogrammet er etablert for å styrke indisk-norsk forskningssamarbeid og indisk-norsk samarbeid med Forskningsfinansiering. Den overordnete målsettingen med programmet er å følge opp Regjeringens Indiastrategi fra 2009. Fra starten er det fem prioriterte tema: Internasjonal politikk, klima, miljø, ren energi og samfunnsutvikling. Det er et mål å utvide programmet til å omfatte flere tematiske og faglige satsinger. Konkrete mål for programmet er: 1. styrke det bilaterale forskningssamarbeidet med India, 2. etablere forpliktende finansieringssamarbeid med indiske myndigheter i samarbeid med relevante tematiske/faglige programmer i Forskningsrådet, 3. videreutvikle relasjonene med India gjennom samarbeid med EU og nordiske land samt multilaterale organisasjoner hvor India og Norge er partnere, 4. drive kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til indisk-norsk forskningssamarbeid,
5. legge grunnlaget for et samarbeid med India som inkluderer forskning i sin fulle bredde: alle temaer og fag, samt grunnforskning og anvendt forskning så vel som innovasjon. Det tas sikte på å involvere både næringslivet, universitets- og høyskolesektoren og forskningsinstitutter i begge land. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 102 780 000,- Forbruk i 2014: 50 291 000,- Programmets finansieringskilder i 2014: Utenriksdepartementet, via Ambassaden i New Delhi og Norad Antall og type prosjekter i 2014: 5 forskerprosjekter. I tillegg 2 workshops samt 25 forskerprosjekter med midler fra Indiaprogrammet som forvaltes av andre programmer Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer De fem prioriterte temaene i programplanen er dekket av porteføljen, med noe overvekt på klima, miljø og ren energi. Programmet har hatt en langsom oppstart preget av prosjekter startet opp på grunnlag av ensidige norske utlysninger. Fellesutlysninger med indiske myndigheter har vært tidkrevende å få på plass, noe som har ført til en relativt lav forbrukstakt hittil i programmet. I 2014 ble det gjennomført en fellesutlysning med Department of Science and Technology (DST). Innvilgede prosjekter vil komme til utbetaling i løpet av 2015. Utlysningssamarbeidet med KLIMAFORSK var en ensidig norsk utlysning, men førte til gode prosjekter med samarbeid mellom norske og indiske forskere. En del av midlene til disse prosjektene kom til utbetaling i 2014. Gjennom samarbeid om felles norsk-indiske workshops og inngåelse av MoUer med aktuelle indiske forskningsfinansiører har det likevel vært klar framgang i måloppnåelsen for programmet. Inngåelse av MoUer med indiske forskningsfinansiører i 2014 (MoES og ICMR) muliggjør fellesutlysninger innen geohazards og polarforskning og antibiotikaresistens i løpet av 2015. Workshopen innen bioøkonomi i november 2014 gir grunnlag for videre arbeid for forskningssamarbeid innen dette feltet. Framover vil det også være fokus på utvikling av innovasjonsrettet samarbeid, som ikke har vært en del av porteføljen så langt. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med den felles representanten for Forskningsrådet og Innovasjon Norge på ambassaden i New Delhi. De opprinnelige tematiske prioriteringene for programmet har hittil i stor grad vært utgangspunkt for forskningssamarbeidet, men det er også arbeidet for å utvide programmet til andre temaer gjennom utlysningssamarbeid om geohazards og antibiotikaresistens, samt gjennom indisk-norsk workshop om bioøkonomi. Det er enighet med DST om å avholde en ny felles workshop innen bioøkonomi og en workshop innen IKT, med utlysningssamarbeid som målsetting. Det vil utvide programmets tematiske nedslagsfelt ytterligere. En stor del av arbeidet i programmet består i å etablere samarbeid med andre programmer i Forskningsrådet. I 2014 har Indiaprogrammet hatt utlysningssamarbeid med ENERGIX, og forberedt utlysningssamarbeid med MILPAAHEL og Polarprogrammet. Det er videre samarbeidet med BIONÆR om utvikling av innovasjonsrettet samarbeid gjennom workshop om bioøkonomi. Det er allerede i gang samfinansieringsarbeid med ENERGIX, NORGLOBAL, MILJO2015, GLOBVAC og KLIMAFORSK. 2
Programmet har deltatt i ERA-nettet Inno Indigo som er rettet mot forskningssamarbeid med India. Forskningsrådet deltar også i et EU CSA (Coordination and Support Action) prosjekt, EqUIP, rettet mot forskningssamarbeid med India innen humaniora og samfunnsvitenskap. Videre har Forskningsrådet deltatt i Indiagruppa under EUs Strategic Framework for International Cooperation (SFIC). Disse aktivitetene bidrar til styrking av også det multilaterale forskningssamarbeidet med India. Det ble i 2014 holdt to felles norsk-indiske workshops, Workshopen om geohazards har ført til en fellesutlysning med MoES i 2015 innen geohazards og polarforskning. Workshopen om bioøkonomi har ført til at temaet er kommet på agendaen i samarbeidsforumet Joint Working Group under Forskningsavtalen mellom Norge og India. Videre bidro begge workshopene til nettverksbygging og kapasitetsbygging hos både norske og indiske forskningsinstitusjoner. Likestillings- og kjønnsperspektiver i programmet ivaretas gjennom programdokumentets krav om at utlysninger skal inkludere perspektiver om dette. I tillegg rapporterer Forskningsrådet til ambassaden i New Delhi om likestillings- og miljøperspektiver for de prosjektene som støttes med deres midler. Programmet har en omfattende portefølje av miljørelevant forskning, i tråd med opprinnelige målsettinger. Dette har hovedsakelig dreid seg om klima og hydrologi, men også biologisk mangfold. Også energiprosjektene i programmet er miljørelevante, særlig i forbindelse med utlysningen i 2014 som fokuserer på ren energi. Som oppfølging av den felles norsk-indiske workshopen om polarforskning i 2014 er det utlyst midler til polarforskning i 2015. Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 5 totalt, 1 nytt. I tillegg 2 workshops samt 25 forskerprosjekter med midler fra Indiaprogrammet som forvaltes av andre programmer Dr.gradsstipendiater: 10,6 årsverk totalt (6,8 årsverk kvinner og 3,8 årsverk menn) Postdoktorstipendiater: 3,2 årsverk totalt (1,9 årsverk kvinner og 1,3 årsverk menn) Prosjektledere: 32 totalt (11 kvinner og 21 menn) Måltall kvinner 2014 Programmet fordeler det meste av sine midler til andre tematiske programmer i Forskningsrådet som står for gjennomføring av utlysninger, evaluering og prosjektoppfølging. Gjennom dette vil Forskningsrådets generelle retningslinjer for utlysninger følges, der det blant annet står at Forskningsrådet legger vekt på å bidra til å styrke rekrutteringen av kvinner til høyere stillingsnivåer og MNT-fag, å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning og at kjønnsperspektivet er ivaretatt i prosjektene. I tillegg håndterer programmet prosjekter direkte, og for denne delen av porteføljen var andelen kvinnelige prosjektledere i 2014 1, mot 4 mannlige. Dette innebærer en andel kvinnelige prosjektledere på 20 %. For doktorgradsstipendiater er kvinneandelen 75 % av årsverkene. I prosjektene programmet håndterer direkte er det p.t. ingen postdoktorstipendiater. For den totale porteføljen er andelen kvinnelige prosjektledere stabil på 35 %. For doktorgradsstipendiater er kvinneandelen 64 % av årsverkene, mens for postdoktorstipendiater er andelen kvinner på 59 %. Det er en solid økning fra 2013 da andelen kvinnelige postdoktorstipendiater var kun 16 %. 3
Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 33 Publisert artikkel i antologi 13 Publiserte monografier 2 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 108 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 28 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 3 25 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 1 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 1 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 1 Søkte patenter 1 Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 2 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 2 Antallet resultatindikatorer er klart høyere enn i 2013. Dette kan skyldes at prosjektene nå har hatt lengre varighet og dermed ser flere resultater av arbeidet. Det er rapportert langt flere resultater på alle indikatorer. Antallet publikasjoner er nesten doblet i perioden sammenlignet med fjoråret. Internasjonalt samarbeid 2014 Målsettingen med programmet er å fremme samarbeid med India, og alle aktivitetene i programmet er rettet mot dette. Programmet har deltatt i planleggingsmøter med Platform for Funders i ERA-nettet Inno Indigo, men tanke på å delta i fellesutlysninger. Forskningsrådet deltar også i CSA EqUIP, som har som målsetting å etablere en plattform for forskningssamarbeid mellom EU-land og India innen humaniora og samfunnsfag. Viktigste aktiviteter i 2014 Forskningsfaglige: Hovedsatsingene i 2014 var fellesutlysning om ren energi med Department of Science and Technology (DST) i samarbeid med ENERGIX, og utlysningssamarbeid om klimaomstilling i samarbeid med KLIMAFORSK. ENERGIX og DST hadde ikke avsluttet søknadsbehandlingen for fellesutlysningen innen utløpet av 2014. Rammen for utlyste prosjekter på norsk side var på 20 mill. kroner, hvorav 17 mill. kroner kommer fra INDNOR og ENERGIX bidrar med 3 mill. kroner. Utlysningen i KLIMAFORSK resulterte i støtte til 2 prosjekter på totalt 16,8 mill. kroner, fullfinansiert av INDNOR. 4
Det har også gjennom 2014 vært deltakelse i Platform for Funders i ERA-nettet Inno Indigo. Deltakelse i utlysning i 2015 innen helse (ikke-smittsomme sykdommer) vurderes, og her har Forskningsrådet bidratt inn i utlysningstekst og programdokumenter til ERA-nettet. Videre ble det holdt to felles norsk-indiske forskerworkshops for å legge et grunnlag for mulige framtidige utlysninger. Workshopen i geohazards ble avholdt i samarbeid med Ministry of Earth Sciences, og tilrettelagt av Universitetet i Bergen. Workshopen fant sted i New Delhi i februar 2014. I forbindelse med konferansen Knowledge Expo i New Delhi i november 2014, arrangerte Forskningsrådet, Innovasjon Norge og den Norske Ambassaden i India i samarbeid med Global Innovation and Technology Alliance (GITA) en workshop innen bioøkonomi. I oktober 2014 ble det signert samarbeidsavtaler (MoUer) med to indiske partnere, Ministry of Earth Sciences (MoES) og Indian Council for Medical Research (ICMR). Signering av slike samarbeidsavtaler er helt nødvendig på indisk side for å kunne gå videre med utlysningssamarbeid. Sammen med MoES er det kunngjort en fellesutlysning på temaene polarforskning og geohazards med søknadsfrist 15. april 2015. Denne utlysningen gjennomføres i samarbeid med Polarprogrammet (POLARPROG). I samarbeid med ICMR er det planlagt en fellesutlysning innen antibiotikaresistens høsten 2015. Samarbeidspartner i Forskningsrådet er programmet Miljøpåvirkning og helse (MILPAAHEL). I desember ble det avholdt møte i Joint Working Group, samarbeidsorganet for Forskningsavtalen med India. Sammen med representanter fra KD og SIU møtte Forskningsrådet fra norsk side. Det ble besluttet at det i løpet av perioden frem til neste møte (mai 2016) skulle avholdes to felles workshoper, en i India og en i Norge. Temaer for en av workshopene er bioøkonomi, og det tas sikte på en felles utlysning mot slutten av 2015. For den andre workshopen er IKT foreslått som tema. Det ble åpnet opp for innovasjonsrettet samarbeid, spesielt innen temaene bioøkonomi og clean tech. Mulig samarbeidspartner ved siden av Department of Science and Technology (DST), vår hovedsamarbeidspartner i forskningssamarbeidet med India, er Global Innovation and Technology Alliance (GITA). To forskerprosjekter startet i 2014 som resultat av utlysningene i 2013 om hhv. klimaomstilling (i samarbeid med KLIMAFORSK) og bioteknologi og human helse (i samarbeid med ERA-nettet New Indigo og GLOBVAC), med midler fra Indiaprogrammet. Disse prosjektene forvaltes av samarbeidende programmer. To forskerprosjekt ble avsluttet i 2014. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Viktigste kommunikasjonstiltak for 2014 har vært å bruke programmets hjemmeside aktivt til formidling. Videre har programteamet informert om programmet i møter og seminarer med forskningsinstitusjoner og forskningsfinansierende myndigheter i Norge og India. Innlegg om indisk-norsk forskningssamarbeid har vært holdt i flere relevante møter i Norge og India, samt i møte i Joint Working Group for Science and Technology i dets møte i Dehradun i desember 2014. I oktober 2014 besøkte Indias president Mukherjee Norge på offisielt statsbesøk. Forskningsrådet, sammen med Senter for Internasjonalisering hadde en sentral rolle i å legge til rette for forskningsog utdanningsdelen av delegasjonen. Det ble avholdt et seminar hos Forskningsrådet om indisknorsk forsknings- og utdanningssamarbeid, der bl.a. Indiaprogrammet og Forskningsrådets internasjonale strategi ble presentert. Forskningsrådet og SIU fikk også ansvar for planlegging og gjennomføring av et faglig seminar som en del av "Conferences on Norway India Cooperation in Business, Higher Education and Research" i samarbeid med NHO. Tema for seminaret om forskning og utdanning var todelt; en sesjon omhandlet helseforskning og en omhandlet polarforskning og geohazards. Tematikken ble valgt for å følge opp planlagt utlysningssamarbeid 5
med MoES og ICMR, som Forskningsrådet signerte MoUer med under plenumsåpningen av seminaret. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner (der dette er relevant): Dette er omtalt under "måltall kvinner" i teksten over. Driftsrelaterte aktiviteter: Utenriksdepartementet vært orientert om fremdriften til programmet gjennom to halvårlige samrådsmøter med Forskningsrådet og NORAD. Det rådgivende utvalget for programmet hadde møte i juni 2014. Ambassaden i New Delhi har vært holdt løpende orientert om framdrift og det har vært møter med dem når Forskningsrådet har besøkt Delhi. Habilitet i søknadsbehandlingen Søknader til India-programmet behandles av andre programmers administrasjon, og detaljer på dette punktet finnes i årsrapportene for de aktuelle programmene. Tidlig i 2014 ble søknadsbehandling for KLIMAFORSK programmet ferdigstilt, der det ble bevilget 2 prosjekter for midler fra India-programmet i utlysning om klimaomstilling. Høydepunkter, resultater og funn Indiaprogrammet har i 2014 hatt god framgang med å nå målene for programmet, hovedsakelig gjennom følgende aktiviteter: - pågående prosjekter, samt samarbeid om felles norsk-indiske workshops og planlegging og gjennomføring av fellesutlysninger med indiske forskningsfinansiører har styrket det bilaterale forskningssamarbeidet med India. - signering av samarbeidsavtaler med Indian Council for Medical Research og Ministry of Earth Sciences har bidratt til mer forpliktende samarbeid om forskningsfinansiering med indiske myndigheter - samarbeid med ENERGIX, MILPAAHEL, POLARPROG og BIONÆR om utlysninger og workshops har bidratt til en bredere samarbeidsflate for India-relaterte aktiviteter i Forskningsrådet - deltakelse i ERA-nettet Inno Indigo, CSA EqUIP og India-gruppa i EUs Strategic Framework for International Cooperation har bidratt til å styrke også det multilaterale forskningssamarbeidet med India. - to norsk-indiske forskerworkshops om geohazards og bioøkonomi har bidratt til kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til indisk-norsk forskningssamarbeid - planlagt utlysning om antibiotikaresistens og samarbeidet med BIONÆR om utvikling av innovasjonsretta samarbeid har bidratt til å utvide programmet fra de opprinnelige målsettingene, i tråd med programdokumentet. Se ellers nyheter på www.rcn.no/indnor 6
2 prosjekter med finansiering fra programmet ble avsluttet i 2014 og har rapportert følgende: 203863 Design and Development of Functional Foods from Agri-and Marine waste for Value Addition Aktivitet: Indnor Prosjektansvarlig: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet Prosjektleder. Gerd Elisabeth Vegarud This project has led to benefits with respect to how to turn waste from whey, vegetarian and marine components into high nutritional products. Another valuable scope of the project has been the buildup of a knowledge base together with the Indian Institute, CFTRI, India, together with the transfer of students that has been very valuable totally. The Norwegian part of the project has mainly been a scientific study on how to produce a stable and healthy functional food product based on agri- and marine waste. This was successfully done. However, further study on health claims are needed due to the EU regulations. No industrial partner was involved in the Norwegian project. The Indian partner, CFTRI, has industrial partners that are interested to take some of their results further. This project has been a success by the many published results and basic findings on how to turn waste from whey, vegetarian and marine sources into high nutritional functional products. Another valuable scope of the project has been the buildup of a knowledge base together with the Indian Institute, CFTRI, India, together with the transfer of students that has been very valuable. 217203 Value chains for sustainable conservation, integrated development, and livelihoods promotion: An application to butterfly farming in India Aktivitet: Norglobal Prosjektansvarlig: Norsk Utenrikspolitisk Institutt Prosjektleder: Karl Rich This project has significant relevance to applied research in conservation. We have found that butterfly farming as a sector, whether in India or elsewhere, may not be as suitable for late-entrants to the business, nor is it necessarily welfare enhancing for those currently engaged in it, given the stagnation in the market. Nonetheless, using butterflies as a conservation vehicle, and integrating those types of efforts into everyday farming activities and the promotion of social awareness show significant potential. In India, where the disabled are viewed as a burden on society, developing sustainable activities for them that also promote the environment is extremely relevant for public policy. An expected outcome of this project will be to highlight Kodagu as a center for environmental awareness and biodiversity preservation, leveraging its resources as a source of environmental inspiration for the rest of India and other developing countries. 7