Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan 20172020 Budsjettrammer 2017 1. august Rollag kommune 2016 Versjon 1: Kommunaløkonomisk analyse 2013 2014 2015 KOSTRA
Innhold 1 Innledning... 3 2 Prioriteringer:... 4 3 Finansielle nøkkeltall... 5 4 Administrasjon... 8 5 Politisk styring og revisjon... 9 6 Barnehage... 10 7 Skole... 12 8 Barnevern... 16 9 Helsetjenester... 17 10 Pleie og omsorg... 18 11 Sosialtjenesten... 21 12 Formålsbygg... 3 13 Kultur... 6 14 Kirke... 9 15 Samferdsel... 10 16 Kommuner i Kostragruppe 06... 12 Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 2
1 Innledning KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og reviderte tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 3
2 Prioriteringer: Prioritering forteller hva kommunen bruker på ulike tjenester (netto). Prioritering handler om politiske valg. Indikatoren omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene på ulike formål/tjenester. Figuren ovenfor viser hvordan Rollag kommune velger å bruke sine inntekter på viktige tjenester og endringer i ressursbruken i perioden 20132015. Tallene vises relative netto driftsutgifter per innbygger i forhold til gjennomsnittet for kommuner i KOSTRAgruppe 06. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 4
Prosent 3 Finansielle nøkkeltall Økonomi har valgt å trekke frem noen finansielle nøkkeltall for å belyse den overordnede økonomiske situasjonen i Rollag. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 8,0 6,0 4,0 2,0 2,0 4,0 6,0 Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe 06 2013 2,4 3,5 5,5 2,4 3,0 2014 1,0 3,8 3,5 4,4 2,1 2015 2,7 3,2 7,4 3,3 3,3 Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat er det viktigste resultatmålet for kommunene og bør over tid være minimum 1,75 prosent for å opprettholde kommunens verdier/formue. Dette måltallet er satt av Teknisk beregningsutvalg (TBU) i rapport fra november 2014. Rollags resultat ble redusert fra 2014 til 2015, resultatmessig samme nivå som Flesberg og kommunegruppe 06. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 5
Prosent 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe 06 2013 3,2 2,5 1,1 2,3 3,0 2014 3,4 1,7 2,3 2,2 2,9 2015 3,6 2,5 1,7 2,2 1,8 Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av driftsinntektene. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen, både realisert og urealisert tap/gevinst. Rollag ligger høyere enn KOSTRAgruppen og Nore & Uvdal, men lavere enn Flesberg i 2015. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 6
Prosent 80 70 60 50 40 30 20 10 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe 06 2013 67 32 28 31 58 2014 70 33 28 26 58 2015 73 31 31 26 61 Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet Rollag har lavere netto lånegjeld enn de kommunene og gruppen de sammenligner seg med. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 7
Kroner 4 Administrasjon 14 000 12 000 10 000 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb 8 000 6 000 4 000 2 000 Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe 06 2013 4 034 7 137 12 301 11 207 10 730 2014 4 219 7 148 12 085 10 953 11 411 2015 4 196 8 012 11 726 10 713 11 171 Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll samt servicefunksjoner knyttet til administrasjon og styring. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og øvrige fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. KOSTRAtallene viser at utgiftsnivå til administrasjon i Rollag er litt redusert fra 2013 til 2015. Den viser også at vi ligger litt lavere enn egen KOSTRAgruppe, men langt høyere enn Flesberg. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 8
Kroner Kroner 5 Politisk styring og revisjon Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb 1 600 1 400 1 200 800 600 400 200 Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe 06 2013 400 647 1 077 1 336 1 406 2014 363 663 933 1 289 1 311 2015 416 876 1 003 1 216 1 392 Rollag bruker mer enn Flesberg og Nore og Uvdal, men lavere enn KOSTRAgruppen. Rollags høye andel gjenspeiler færre innbyggere å dele utgiftene på. 600 500 Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb 400 300 200 100 Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostragruppe 06 2013 96 130 244 247 318 2014 98 188 188 295 345 2015 98 190 173 506 362 Utgifter til revisjon og kontrollutvalg er høyere i Rollag enn KOSTRAgruppen og Numedalskommunene. Regnskapsrevisjonen er stabil, det som gir utslag i 2015 er ekstra bevilgning i forhold til forvaltningsrevisjon (Rollaghallen). Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 9
Prosent Prosent 6 Barnehage 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Andel barn 05 år med barnehageplass Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostra gruppe 06 2013 77 66 72 84 76 2014 78 70 77 62 76 2015 77 70 70 74 76 Tabellen viser at i 2015 var 74 % av alle barn i Rollag mellom 05 år i barnehagen. Dette er ca. samme nivå som KOSTRAgruppen som har 76 %, litt høyere enn Flesberg og Nore og Uvdal. Alle som søkte barnehageplass i 2015 ble tildelt plass, så dette året var dekningen på 74 % full barnehagedekning. 80 70 60 50 40 30 20 10 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 05 år Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostra gruppe 06 2013 61 64 23 64 67 2014 62 56 46 50 68 2015 62 46 29 73 71 Vi ser av dette diagrammet at Rollag har 73 % av innvandrerbarn 05 år med minoritetsspråklige bakgrunn i barnehagen i 2015. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 10
Kroner 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert opphold Flesberg Nore og Uvdal Rollag Kostra gruppe 06 2013 54 56 77 63 58 2014 58 52 71 84 63 2015 59 61 70 56 61 I 2015 ligger Rollag kommune lavest pr. korrigerte oppholdstime i KOSTRAgruppen og i Numedal. Årsaken til den store forskjellen fra 2014 til 2015 er antall barn i barnehagene. De fleste barna hadde full barnehageplass. Drift og vedlikeholdsutgifter blir tilnærmet likt uavhengig av antall barn i barnehagene, derfor er det høyere pris pr. korrigerte oppholdstime når det er færre barn i barnehagen. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 11
Antall Kroner 7 Skole 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 615 år, konsern 2013 79 217 90 319 110 960 124 256 116 202 2014 81 144 99 664 102 650 125 199 120 320 2015 82 486 101 830 109 533 156 188 124 266 Ressursbruken hadde en økning i 2015. Ressursbruken er høyere enn landet, Flesberg, Nore & Uvdal og KOSTRAgruppen. I 2015 var det 333 antall elever i Flesberg, 137 elever i Rollag og 280 elever i Nore & Uvdal. 16 14 12 10 8 6 4 2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.10.årstrinn 2013 14 12 11 10 9 2014 14 12 11 10 9 2015 14 11 10 9 9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse er redusert fra 10 elever til 9 elever fra 2014 til 2015 i Rollag kommune. Gruppestørrelsen ligger langt lavere enn gjennomsnitt for landet, men på samme nivå som egen KOSTRAgruppe. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 12
Prosent Prosent 30 25 20 15 10 5 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 2013 18 19 19 22 19 2014 17 19 18 24 19 2015 18 19 17 24 19 Oversikten viser at 24 % av totale lærertimer er spesialundervisning i 2015. Det er høyere enn de vi i denne tabellen sammenligner oss med. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 14 12 10 8 6 4 2 0 2013 8,4 9,9 12,5 10,2 10,9 2014 8,1 11,2 12,1 8,2 10,4 2015 7,9 11,1 11,4 11,7 10,4 Oversikten viser at 11,7 % av elevene får spesialundervisning i 2015. Det er høyere enn de vi i denne tabellen sammenligner oss med. Andel elever som får spesialundervisning har økt i 2015. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 13
Kroner Prosent 12 10 8 6 4 2 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 2013 6 4 9 3 4 2014 6 4 10 3 4 2015 5 5 10 7 5 Oversikten viser at 7 % av elevene i grunnskolen fikk særskilt norskopplæring i 2015. Andelen har en kraftig økning for 2015. 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker 2013 25 653 17 909 21 837 27 463 26 739 2014 27 068 21 761 15 621 24 034 27 716 2015 26 906 21 109 22 607 20 385 28 815 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen per bruker viser hvor mye det koster per bruker. Inntekter fra foreldrebetaling og andre inntekter er ikke med i nøkkeltallet. Utgiftene i Rollag ligger lavere enn de vi sammenligner oss med. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 14
Prosent Andel innbyggere 69 år i kommunal SFO 70 60 50 40 30 20 10 2013 60 62 60 51 49 2014 59 62 53 64 47 2015 59 64 51 57 46 I 2015 benyttet 57 % av elevene på 1.4. trinn skolefritidsordningen i Rollag kommune. Dette er lavere enn KOSTRAgruppen og Flesberg, men høyere enn Nore og Uvdal. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 15
Prosent Kroner 8 Barnevern 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 Netto driftsutgifter per innbygger 017 år, barnevernstjenesten 2013 7 192 10 516 14 423 15 191 10 725 2014 7 965 13 492 17 765 14 047 13 209 2015 8 331 11 167 14 602 13 946 13 655 Nøkkeltallet inneholder utgifter til barnevernstjenesten (administrasjon osv.), tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 017 år 2013 4,8 7,4 7,9 6,1 0 2014 4,8 6,2 8,6 4,3 0 2015 4,8 5,8 6,8 3,8 0 Rollag kommune har lavest andel barn med barnevernstiltak i Numedal. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 16
Kroner Kroner 9 Helsetjenester 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 2013 2 161 1 134 5 180 4 788 4 521 2014 2 318 1 439 6 172 4 869 4 859 2015 2 383 3 054 5 580 4 754 5 047 Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten ligger på ett lavere nivå enn Nore og Uvdal og KOSTRAgruppen, men høyere enn Flesberg og landet. 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons og skolehelsetj. pr. innb 020 2013 1 894 1 561 5 446 3 937 2 668 2014 2 057 2 245 5 992 3 854 2 897 2015 2 137 2 332 5 839 4 837 2 992 Netto driftsutgifter til forebygging barn og unge, helsestasjon og skolehelsetjenesten er høyere enn Flesberg, landet og KOSTRAgruppen. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 17
Kroner Kroner 10 Pleie og omsorg 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie og omsorgtjenesten 2013 15 524 19 624 24 263 29 680 26 210 2014 16 385 19 626 27 153 32 187 28 264 2015 16 198 18 201 25 919 30 060 27 645 Ressursbruken er høyere enn alle de man sammenligner seg med. Institusjonsomsorg 1 200 000 1 150 000 1 100 000 1 050 000 000 950 000 900 000 850 000 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 2013 984 522 1 138 708 1 024 257 1 062 083 993 504 2014 1 039 452 1 181 333 1 015 829 1 102 542 1 071 623 2015 1 050 987 1 101 417 1 159 471 1 063 000 1 066 332 Nøkkeltallet beskriver hvor mye det koster å produsere en institusjonsplass. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 18
Kroner Prosent Prosent 40 30 20 10 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2013 29 30 32 20 37 2014 29 34 30 19 37 2015 29 35 30 21 35 Rollag har 21 % dekningsgrad av institusjoner og boliger med heldøgnsbemanning i forhold til antall innbyggere 80+. Til flere innbyggere 80+ vi får, til lavere vil dekningsgraden være. 30 25 20 15 10 5 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2013 18 17 19 20 26 2014 18 17 19 20 25 2015 18 18 18 21 25 Rollag har 21 % plasser i institusjon i forhold til innbyggere 80 år over. Hjemmetjenester: 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 2013 223 077 146 131 170 271 201 679 206 447 2014 239 192 148 819 217 163 172 373 225 903 2015 237 965 160 152 213 661 181 785 225 647 Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 19
Andel Nøkkeltallet viser hvor mye det koster å produsere tjenester for en mottaker av hjemmetjenester. Rollag ligger under Nore og Uvdal, landet og KOSTRAgruppe 6, men høyere enn Flesberg. 8 7 6 5 4 3 12 Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 2013 7 5 6 6 6 2014 7 4 6 5 7 2015 7 5 7 7 Mangler tall for Rollag i 2015. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 20
Kroner Kroner 11 Sosialtjenesten 4 000 3 500 3 000 2 500 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2066 år 2 000 1 500 500 2013 2 978 1 229 1 377 1 052 2 342 2014 3 138 1 543 1 849 3 671 2 895 2015 3 243 2 012 1 815 1 957 3 293 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 2066 år. I 2015 er utgiftene på nivå med de øvrige numedalskommunene og lavere enn for KOSTRAgruppen. (Feil i rapporteringen i 2014?) 1 800 1 600 1 400 1 200 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 2066 år 800 600 400 200 2013 1 435 257 405 598 1 012 2014 1 565 829 502 156 1 323 2015 1 616 511 668 487 1 446 Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 21
Prosent Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger 2066 år er i 2015 på nivå med Flesberg og noe lavere enn for Nore og Uvdal. KOSTRAgruppen ligger vesentlig høyere. (Feil i rapporteringen i 2014?) 7 6 5 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2066 år, av innbyggerne 2066 år 4 3 2 1 2013 4 4 4 5 2014 4 4 4 6 2015 4 5 3 5 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger ble redusert fra 2014 til 2015. Nivået er fortsatt høyere sammenlignet med Nore og Uvdal, men lavere enn kommunegruppen. Antall sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2066 år har gått ned. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 22
Kroner Kroner Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 2066 år 700 600 500 400 300 200 100 Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe 6 2013 231 55 590 238 337 2014 236 374 572 330 394 2015 237 506 484 338 368 Kommunale sysselsettingstiltak inkluderer tiltak for arbeidsledige, yrkes og utviklingshemmede. Det innbefatter også praksisplasser og tilskudd til bedrifter (inkl. ASVObedrifter). 14 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Flesberg Rollag Nore og Uvdal 2013 4 243 2 195 1 312 2014 3 125 7 911 1 615 2015 1 877 2 762 1 108 Rollag har brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger som ligger høyere enn sammenlignbare kommuner. De store forskjellene skyldes i hovedsak ulik dekningsgrad. Det er flere mottakere av introduksjonsstønad Rollag. Spriket kan også synliggjøre at det kan være ulik praksis for føring av utgiftene som brukes i introduksjonsperioden. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 2
Kroner Prosent Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Flesberg Rollag Nore og Uvdal 2013 1,01 0,73 0,63 2014 0,97 1,53 0,43 2015 1,19 2,42 0,55 Mottakere av introduksjonsstønaden i prosent av antall innbyggere er 2,42 i Rollag, mot 1,19 i Flesberg og 0,55 i Nore og Uvdal. Det er store sprik i omfang og utviklingen i de enkelte kommunene. 12 Formålsbygg 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 2013 4 341 4 648 7 536 7 627 7 434 2014 4 508 4 769 7 957 7 185 7 825 2015 4 645 5 103 7 918 6 762 7 804 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger har gått ned i perioden. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 3
Kroner Kroner Kroner 1 800 1 600 1 400 1 200 800 600 400 200 Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger 2013 316 593 1 185 1 016 937 2014 335 690 1 536 857 1 076 2015 331 639 1 474 966 1 063 Netto driftsutgifter til administrasjonsbygg per. innbygger har vært relativt stabil i perioden. Kommunens ligger noe under KOSTRAgruppen og Nore og Uvdal. Administrasjonslokaler gjelder kommunehuset. Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger 800 600 400 200 2013 445 562 494 899 692 2014 460 680 448 840 749 2015 486 948 460 810 782 Netto driftsutgifter til førskolelokaler pr. innbygger har gått litt ned i perioden. Kommunens ligger jevnt med KOSTRAgruppen og noe lavere enn Flesberg. Førskolelokaler gjelder barnehagene. 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 500 Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 2013 2 028 2 177 2 434 2 771 3 198 2014 2 034 1 903 2 473 2 826 3 272 2015 2 080 2 070 2 372 2 424 3 214 Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 4
Kroner Kroner Netto driftsutgifter til skolelokaler pr. innbygger ligger noe lavere enn for KOSTRAgruppen,og relativt jevnt med de øvrige numedalskommunene. 3 000 2 500 2 000 1 500 500 Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger 2013 797 734 1 989 2 519 1 690 2014 826 626 1 900 2 069 1 758 2015 858 436 1 937 2 051 1 707 Netto driftsutgifter til institusjonslokaler pr. innbygger ligger noe høyere enn for KOSTRAgruppen, og relativt jevnt med Nore og Uvdal. Institusjonslokaler er Bygdeheimen. Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger 800 600 400 200 2013 190 874 243 2014 202 880 252 2015 236 155 851 282 Rollag kommune har ikke noen rene kulturbygg, derfor er det ikke rapportert tall for Rollag. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 5
Prosent Kroner 13 Kultur 4 500 4 000 3 500 3 000 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern 2 500 2 000 1 500 500 2013 1 886 1 960 4 018 1 822 2 985 2014 1 991 1 601 4 334 2 617 3 088 2015 1 991 1 873 4 252 2 158 3 092 Rollag kommune bruker mer midler for kultursektoren enn landet og Flesberg. Men halvparten av Nore og Uvdal. 40 35 30 25 20 15 10 5 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole 2013 16 32 34 2014 15 4 22 8 29 2015 14 23 30 Rollag kjøper plasser i Nore og Uvdal mens Flesberg kjøper plasser i Kongsberg. Det kan se ut til at rapporteringen her ikke er fullstendig. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 6
Andel Kroner 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 Netto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler, per innbygger 615 år 2013 2 317 1 020 4 560 2 404 5 064 2014 2 444 957 5 741 2 179 5 540 2015 2 322 1 221 4 869 2 210 5 325 Oversikten viser kommunens netto driftsutgifter til kommunal musikk og kulturskole pr innbygger mellom 615 år. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern 900 800 700 600 500 400 300 200 100 2013 268 305 740 364 480 2014 278 352 814 387 506 2015 273 345 952 363 512 Oversikten viser kommunens netto driftsutgifter pr innbygger til folkebibliotek. Her ligger Nore og Uvdal langt høyere enn de andre vi sammenligner oss med i oversikten. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 7
Prosnet Andel 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Besøk i folkebibliotek per innbygger 2013 4 3 3 2 3 2014 4 2 3 2 3 2015 5 3 3 2 4 Oversikten viser antall besøk i folkebibliotek pr innbygger. Rollag ligger stabilt med snitt på 2 % av innbyggere. Dette er lavest i forhold til de vi sammenligner oss med. 1 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i forhold til kommunens totale driftsutgifter i prosent 0,8 0,6 0,4 0,2 0 0,2 2013 0,7 0,6 0,5 0,1 0,6 2014 0,8 0,8 0,7 0,9 0,6 2015 0,8 0,7 0,9 0,1 0,7 Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 8
Kroner 14 Kirke 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Flesberg Nore og Uvdal Rollag Gruppe 06 2013 554 985 1663 1310 1270 2014 573 1119 1723 1347 1290 2015 587 1069 1779 1373 1335 Note: Funksjon 390 Den Norske kirke og 393 Gravplasser og krematorier Rollag ligger på nivået til KOSTRAgruppen, men noe lavere enn Nore og Uvdal. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 9
Kroner Kroner 14 Samferdsel 3 000 Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt 2 500 2 000 1 500 500 2013 806 794 2 137 1 332 2 339 2014 838 881 1 976 1 497 2 361 2015 868 1 009 2 058 1 346 2 425 Det er stor forskjeller mellom sammenligningskommunene. Nivået er et uttrykk for elementene driftsressurser, innsats og effektivitet. Lavt ressursbruk kan føre til forfall av vegnettet. 2 500 2 000 Bto. inv.utg. i kr pr. innb., komm. veier og gater, konsern 1 500 500 2013 772 364 1 053 2 287 678 2014 826 165 1 657 262 1 303 2015 893 396 1 490 1 918 1 152 Investeringer til veier og gater varierer mye fra år til år. Sees ofte i sammenheng med mottak av tilskudd på trafikksikkerhetstiltak. Kommunene kan ha ulik grense i forhold til hva som defineres som drift og investeringsutgifter. Reasfaltering kan være et eksempel på forskjeller mellom kommunene og føringsforskjeller. Da investeringsutgiftene varierer så mye, kan det være mer interessant å se på investeringer over tid. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 10
Km Kommunal veier, gang og sykkelvei antall km i 2015 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Flesberg Rollag Nore og Uvdal Vei og gate med fast dekke 12 7 35 Vei og gate uten fast dekke 20 21 36 Gang og sykkelvei 1 4 6 2500 Bt.o inv.utg. i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern 2000 1500 1000 500 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Flesberg Rollag Nore og Uvdal Figuren viser at investeringsvolumet varierer mye fra år til år og mellom kommunene. Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 11
16 Kommuner i KOSTRAgruppe 06 Kommuner som inngår i KOSTRAgruppe 6. (Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter) 0434 Engerdal 0541 Etnedal 0545 Vang 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal 0831 Fyresdal 0929 Åmli 0938 Bygland 0940 Valle 1026 Åseral 1227 Jondal 1233 Ulvik 1266 Masfjorden 1422 Lærdal 1438 Bremanger 1524 Norddal 1573 Smøla 1665 Tydal 1739 Røyrvik 1740 Namsskogan 1742 Grong 1815 Vega 1826 Hattfjelldal 1828 Nesna 1838 Gildeskål 1839 Beiarn 1845 Sørfold 1849 Hamarøy 1850 Tysfjord 1853 Evenes 1856 Røst 1911 Kvæfjord 1917 Ibestad 1920 Lavangen 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1943 Kvænangen 2014 Loppa 2015 Hasvik 2017 Kvalsund 2018 Måsøy 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 2025 Tana Versjon 1 Kommunaløkonomisk analyse RK 201320142015 12