ARBEID OG UTDANNING EN BROSJYRE FRA LIKEMANNSUTVALGET I FORENINGEN FOR MUSKELSYKE 2007
Innhold: Muskelsyk på arbeidsmarkedet... 3 Arbeid og prioriteringer... 4 Få på plass hverdagen... 6 Analyser hverdagen... 6 Tiltak som kan bidra til en bedre hverdag... 7 Arbeid, hva er vitsen?... 8 Arbeid... 10 Tilrettelegging av arbeidsplassen... 10 Hjelpemidler i arbeidssituasjonen... 11 Assistanse i arbeidssituasjonen... 12 Rettigheter som arbeidstaker... 14 Ny start... 15 Utdanning... 17 Valg av utdanning... 17 Hjelp til utdanning og yrke... 18 Yrkesrettet atføring... 19 Våg spranget... 20 2
Muskelsyk på arbeidsmarkedet Arbeid har en viktig plass i de flestes liv. Det fyller dagen med aktiviteter og oppgaver. For de fleste har arbeid en sosial funksjon, fordi man omgåes kollegaer. Det viktigste er kanskje at man opplever å få brukt seg selv og bidra til samfunnet. Det å ha en muskelsykdom betyr ikke nødvendigvis at man må takke farvel til en yrkesaktiv tilværelse. Mange med store og små funksjonstap som følge av en muskelsykdom er yrkesaktive. I denne brosjyren kan du lese om flere av dem, og få tips til hvordan du kan gå frem for å komme ut i arbeid, eller legge til rette den jobben du har i dag. Hvert kapittel i brosjyren starter med en liten historie hvor du får møte ulike personer som har muskelsykdom. Historien etterfølges av faktainformasjon omkring temaet. Du vil se at det finnes mange muligheter for deg som ønsker å være i arbeid, både gjennom tilrettelegging av jobben, omskolering, jobbbytte eller bedre planlegging av hverdagen. Selv om man har et ønske om å jobbe, så er det ikke alltid at det er mulig. Det er fullt mulig å ha et meningsfylt liv uten arbeid også. Brosjyren er ment som et innspil til å tenke nytt og utforske sine muligheter. Det viktigste er at du har det bra med det du gjør, og at du lever i pakt med det du og kroppen din klarer. Fyll dagen med det som er viktig for deg, enten det er arbeid, utdanning, hobbyaktiviteter, organisasjonsliv. Det aller viktigste er å se helheten mellom arbeid og hjem aktivitet og hvile! 3
Arbeid og prioriteringer Tilhørerne lytter interessert til Drudes foredrag. Hun forteller om lange arbeidsdager, kombinert med reising og spennende oppdrag. Hvordan kan det være mulig? Når hun, som har en muskelsykdom, er avhengig av assistanse til det meste hvordan klarer hun en så aktiv tilværelse? En av tilhørerne rekker opp hånden og spør: Vil ikke det å være i jobb bare før til utbrenthet og økt progresjon i sykdommen? Drude forteller at for henne innebærer det å være i arbeid at hun lever bedre med sin muskelsykdom. Gjennom å holde meg i aktivitet, og å være leder for mitt eget firma, klarer jeg å arbeide samtidig som jeg tar vare på helsa. Dette krever selvfølgelig prioritering fra min side! Hun forteller videre at hun valgte å si opp sin faste jobb i Statoil for å få muligheten til å styre dagen sin selv som leder, og derved klare å jobbe mer og å holde seg lengre i arbeid. Drude Det å jobbe med noe som interesserer meg, inspirerer meg, og gir meg krefter til å ta de utfordringer hverdagen som muskelsyk byr på. Gjennom å fokusere på de gleder og utfordringer jobben gir, takler jeg smerter og slitenhet. Det at jeg selv disponerer dagen gjør at jeg kan legge inn hvilepauser når jeg trenger det. På den måten kan jeg klare lengre arbeidsdager, inndelt i økter som passer meg. Det gjør det også mulig å få til oppfølging av trening og helse. 4
Salen smiler, slik har ikke sykepleier-studentene tenkt på det. Muskelsykdom - det er en sykdom som skal pleies, og rehabiliteres. Tanken på at noen som har en muskelsykdom, med ganske store funksjonstap til og med, kan være i arbeid, og det som leder av eget firma har vært nokså fjern. Men, spør en av tilhørerne Hvordan får du hverdagen til å gå opp? Rent praktisk? Når du må ha mye hjelp, både personlig og i jobben? Drude smiler, forventer spørsmålet. Det hadde nok ikke gått uten Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), og funksjonsassistenter (FA) i jobben. Med BPA kan jeg selv legge opp turnusen, ta med meg assistentene på reise og velge hvilke oppgaver jeg ønsker at de skal gjøre - og når. Det gir meg fleksibilitet og ikke minst forutsigbarhet! Noe som er helt nødvendig for å få en god hverdag. Det høres da enkelt ut sier en av de yngre studentene. Enkelt er det ikke, sier Drude, BPA krever arbeid og struktur for å få ordningen til å bli god. Men er vel verdt det. Vel, nå begynner tiden for foredraget å renne ut. Er det flere spørsmål? En jente bakerst i salen rekker hånden i været. Vil du si at det har vært verdt det? Å jobbe? Definitivt svarer Drude, og takker for seg. 5
Få på plass hverdagen Noen vil kanskje synes at dette er et rart førstekapitel i en brosjyre om arbeid. Men for å kunne fungere i jobb er det helt nødvendig at man har ting på plass rundt seg, slik at man kan få en god hverdag og derved overskudd til å jobbe. Det å ha en muskelsykdom krever en del ekstra av en. Hvor mye avhenger av flere ting, både funksjonstap og omgivelsene. En funksjonshemning er gapet mellom omgivelsenes krav og individets forutsetning. De fleste har hørt denne definisjonen mange ganger, men tenker ikke alltid over hva den innebærer: Jo flere krav vi eller omgivelsene stiller til oss selv, uten å ta høyde for muskelsykdommen og legge til rette for oss selv, jo større blir funksjonshemningen. Vi som individer må forholde oss til hva omgivelsene forventer av oss, og ikke minst til hva vi selv forventer av oss. Ofte kan våre egne forventninger være mye større enn omgivelsens. Vi ønsker ikke å innse at muskelsykdommen medfører at vi må velge bort aktiviteter, eller utføre dem på en annen måte. Dette fører til gradvis utbrenthet, og at vi må gi opp ting som betyr mye for oss. Tar man derimot ting i forkant, og får assistanse, hjelpemidler og selv aktivt velger ut i fra hva som er viktig for en, vil en få et mindre opplevd funksjonstap. Man kan velge hva man ønsker å bruke tid og krefter på, istedenfor at kreftene velger for en. Bare du vet hvordan muskelsykdommen påvirker livet ditt og hvordan du mestrer sykdommen. Analyser hverdagen Muskelsykdommer er generelt sett progressive. Det betyr at vi opplever perioder i livet hvor funksjonsnivået faller, og man må ha en tilpassningsperiode hvor man får absorbert hva funksjonstapet innebærer. Hver slik periode vil påvirke mulighetene i arbeidslivet. Noen velger å ta en pause fra arbeidslivet når man opplever funksjonstap, mens andre velger å fortsette i arbeid. Både de som er i arbeid og de som ønsker å komme i arbeid må være bevist sin egen livssituasjon og hvilke ting som er viktig for en i livet. 6
Spørsmål man må stille seg er: Hva er avgjørende for min livskvalitet? Hva gir meg mening? Ut ifra dette kan man se om man ønsker å prioritere arbeid, og gjøre de grepene som kreves for at man skal kunne være i arbeid. En av de viktigste prioriteringene går på hvordan du skal organisere hverdagen. Både hva du bruker dagen til, og hva du prioriterer å bruke krefter til. En nyttig oppgave: Lag en timeplan over hva du gjør en vanlig uke Hva tar tid? Hva suger energi? Hva gir deg energi? Hva ønsker du å bruke dagen til? Hvordan kan dette bli mulig? Ønsker du å jobbe mer med dette, kan ergoterapeuten i kommunen hjelpe deg med det. Tiltak som kan bidra til en bedre hverdag En analyse av hverdagen kan gi oss ny innsikt i hva vi faktisk bruker tiden vår til. En slik innsikt kan motivere til å sette i verk tiltak som gjør at vi kan få mer tid og overskudd til det vi ønsker å gjøre. Hjelpemidler og assistanse kan bidra til at man får en lettere hverdag og mer overskudd i hverdagen. Istedenfor å bruke all energien på å mestre oppgaver selv, vil man få overskudd til å gjøre det som er viktig for en. Hjelpemidler får man ved å søke til hjelpemiddelsentralen i sitt fylke. En kommunal ergoterapeut kan hjelpe deg med å finne ut hvilke behov du har for hjelpemidler og å søke om dette. Ergoterapeuten kan også bistå deg med å søke om assistanse. Assistanse i hverdagen kan man fra kommunen. Du kan få hjemmetjenesten eller Brukerstyrt personlig assistanse. Du tar kontakt med kommunen og søker om assistanse ut i fra det behovet du har. Ønsker du å finne ut mer om Brukerstyrt personlig assistanse kan du se på www.uloba.no eller på www.dialogue.no 7
Arbeid hva er vitsen? Hva skal jeg si? Stikkordene er penger, penger, penger, penger, gode kollegaer, utfordringer... ler Kjell Jostein og hever øl en mot Viggo. Han er enig. Det dreier seg jo om det å tilhøre et fellesskap, ha et mål å gå til i dagliglivet. Er ikke i jobb mer en 40 %, men det føles godt å kunne si at jeg er ansatt hos et firma. Cato er enig, han jobber heller ikke fullt. Men betydningen av å kunne si at man jobber med biltilpassing er god. Cato Rart det der sier han, hvor annerledes man blir møtt på jobb enn om man treffer de samme folka på fritiden. Man har et felles mål å jobbe med. Kjell Jostein ser på Viggo. Du har nettopp byttet jobb, har du ikke? Jo, etter 26 år i industrien, med de økende krav til effektivitet, jobber jeg nå i et forlag. Der er det også krav om effektivitet, men ikke etter de samme normene. Nå er det mer snakk om at jeg kan bruke hodet og kan tenke selv. Det er litt deilig med den biltilpassningsjobben også Kjell Jostein 8
sier Cato. Den er konsulentbasert, med oppdrag innimellom, slik at jeg kan jobbe etter formen. Kjell Jostein jobber 100 %, og syns det går greit. Også har jeg funksjonsassistent som gjør det mulig å delta på kurs og konferanser gjennom jobben. Viggo ser bort fra fotballkampen på storskjermen. Funksjonsassistent er nesten alfa og omega for å kunne være i jobb. Da har jeg den nødvendige hjelp til å hente ting jeg trenger og også til å være med å do om det trengs. Cato ler. Blir ikke gjort mye jobb hvis en ikke får gått på do, nei. 9
Arbeid Deltakelse i arbeidslivet er viktig samtidig som det å være i arbeid stiller krav til deg. Du må kunne utføre jobben du er ansatt for å gjøre, ofte er det krav til punktlighet og deadlines for når ting skal være ferdig. Man kan si at det er prestasjonspregete aktiviteter i en jobb. Disse kravene reguleres både av skrevne og uskrevne lover og regler. De uskrevne normene og reglene er kanskje vanskeligst å se og overholde. Hva forventer omgivelsene egentlig? Endrer dette seg når man får en muskelsykdom? Av og til kan det virke sånn, samtidig som man ønsker å kunne fungere godt på jobben, for man skal kunne være en god kollega og arbeidstaker over tid. Mange sliter seg ut ved å kompensere for det vi ikke klarer p.g.a. muskelsykdommen, strekker seg ekstra langt for at andre ikke skal merke at man har blitt syk. Men i lengden er det ingen som tjener på det. Det viktige er å være ærlig, både mot deg selv og andre. Våg å se åpent på situasjonen, fokuser på de positive egenskapene du har, samtidig som du er åpen for å kompensere for de negative konsekvensene av muskelsykdommen. Ta utfordringen og se muligheter og ikke problemer. Våg å få tilrettelagt arbeidsplassen din slik at den blir funksjonell lenge. 10 Tilrettelegging av arbeidsplassen For mange som har en funksjonshindring kan arbeidsdagen oppleves slitsom, og man har behov for noen tilrettelegginger for å kunne få ting til å fungere optimalt. Dette kan gjelde selv om jobben fungerer i dag. Det er lurt å tenke fremover, slik at man unngår å slite seg ut før tiden. Tenk igjennom hva som må til for at du skal kunne fungere i arbeidet. Hva må til for at du skal bli værende i arbeidet ditt over tid? Det kan være smertefullt og slitsomt å ta en nærmere titt på sin egen arbeidshverdag. Å ha fokus på seg selv og sine begrensninger er aldri moro. Men det er verd det.
Når man snakker om tilrettelegging av arbeidshverdagen tenker man ofte på tilrettelagt pult, stol, osv. Men det er mye mer enn det. Man må se hverdagen i helhet. Tilrettelegging handler om arbeidsoppgaver, arbeidstid, assistanse og mye mer. Det handler om balanse og prioriteringer. Du kan også få bistand til å tilrettelegge arbeidsplassen slik at den kan fungere for deg. Dette kan du få fra NAV arbeidslivssenter, NAV lokalt, bedriftshelsetjenesten, verneombud, og fra din kommunale ergoterapeut eller fysioterapeuten. Hjelpemidler i arbeidssituasjonen Tilskudd til hjelpemidler er hjemlet i Folketrygdloven 10-5 og 10-7 Disse paragrafene hjemler støtte til hjelpemidler, tilrettelegging av arbeidsplassen, tolk og lese-\ sekretærhjelp. Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet gjelder: hjelpemidler ombygging av maskiner tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen Ved tilståing av tekniske hjelpemidler skal det legges vekt på følgende: om vedkommende kan beholde sitt tidligere arbeid og at helsen bevares best mulig tiltaket skal ha en klar sammenheng med funksjonshemningen og må avhjelpe denne at utgiftene må være en reel ekstrautgift p.g.a. funksjonshemningen er realistisk i forhold til vedkommendes helse og funksjonsnivå og hvilke hjelpemiddel / tiltak som vil være nødvendig for å kunne fortsette i virksomheten. 11
hvorvidt arbeidsoppgavene det søkes om tiltak for å løse kan fordeles annerledes ved omfordeling er det viktig at arbeidet ikke belastes andre sånn at det blir i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser er å anse som vanlig moderniserings- / effektiviseringstiltak eller ordinært driftsmiddel Tiltak tilståes ikke dersom: tiltaket regnes som ordinære driftsmidler eller man kan forvente at bedriften har dette utstyret normalt driftsmidlet er så gammelt at det vil være rimelig å anta at virksomheten burde / må bytte driftsmidlet i nær framtid Assistanse i arbeidssituasjonen Har du som arbeidstakeren behov for assistanse i arbeidssituasjonen, kan folketrygden dekke: funksjonsassistanse p.g.a. bevegelseshemning Lese-/ sekretærhjelp p.g.a. synshemning, tolk p.g.a. hørselshemning 12 Funksjonsassistenten er en forsøksordning som er hjemlet i lov om Folketrygd 25-13. Hensikten er å gi assistanse i arbeidssituasjonen. Assistenten utfører praktiske oppgaver, alt fra kopiering til hjelp ved besøk på do. Hva assistenten kan gjøre begrenses av dine behov, men assistenten skal ikke utføre selve jobben din. Ordningen er ment å gi praktisk bistand i arbeidssituasjonen for bevegelseshemmede slik at det blir mulig å være i jobb. NAV betaler alle utgifter knyttet til funksjonsassistenten basert på regning fra bedriften du er ansatt i. Det er du selv, basert på behov for hjelp/avlastning, som avgjør hvilke arbeidsoppgaver
funksjons-assistenten skal utføre. Før du kan få innvilget funksjonsassistent må bedriften ha sett på muligheter for å tilrettelegging. NAV Hjelpemiddelsentral har også ansvar for tolketjenesten og stønad til lese/sekretærhjelp. Ta kontakt med din lokale NAV Hjelpemiddelsentral for mer informasjon om disse tilbudene. Du kan søke selv, eller i samarbeid med ergoterapeut, arbeidsgiver/bedrifts-helsetjenesten. Kontakt NAV Hjelpemiddelsentral i fylket ditt for nærmere informasjon. 13
Rettigheter som arbeidstaker Dine rettigheter som arbeidstaker er regulert i Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven. Disse to lovverkene sier blant annet noe om hvilke rettigheter du har i forhold til arbeidslivet når du har fått en funksjonshindring. Formelt sett gir Arbeidsmiljøloven rammene for den tilrettelegging på arbeidsplassen som kreves for at både ikkefunksjonshemmede og funksjonshemmede skal kunne arbeide i den enkelte bedrift. 13 i denne loven er viktig. Arbeidsgiver har plikt til å forsøke å tilrettelegge arbeidet for deg og skal bistå deg med å finne en god løsning. Loven sier videre noe i forhold til arbeidstidsbestemmelser og stillingsvern. Folketrygdeloven regulerer en rekke områder, også relatert til arbeid. Som tidligere nevnt regulerer loven rettigheter knyttet til hjelpemidler på arbeidsplassen. I tilegg er uførepensjon hjemlet i denne loven. En arbeidstaker som har nedsatt arbeidskapasitet kan kombinere arbeid og trygd jfr. Folketrygdloven kap. 12. Dette kan kompensere for et eventuelt redusert tempo i fulltids arbeid, slik at lønn beregnes ut fra arbeidskapasitet. Å kombinere arbeid og uføretrygd kan være en måte å holde seg lenger i arbeid. Det er mulig å ha gradert uføretrygd, slik at man kan jobbe 10-80 % ved siden av trygden. Ta kontakt med ditt lokale NAV kontor for å få hjelp til å finne ut hva som kan være hensiktsmessig for deg. Det kan være nyttig å vite at dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig høyt sykefravær, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke til trygdekontoret om at folketrygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden Jfr. folketrygdloven 8-20. 14
Ny start Stine og Laila sitter hjemme hos Stine og drikker te. Nå starter forelesningene igjen snart det er bare et par dager igjen av juleferien! Men, du har vel begynt allerede du? Stine tar en slurk av teen før hun svarer. Ja, vi begynner allerede 3. januar vi. Men, jeg er glad jeg valgte å ta videregående skole over 4 år. Da slipper jeg å ha en så travel uke som de andre i klassen. Nå tar jeg jo noen av fagene som privatist også, og kan lese hjemme. Kake? Tusen takk. Mmm, veldig god. Det er det som er så deilig med å gå på universitetet, sier Laila, Jeg trenger ikke å gå på skolen hvis jeg er for sliten, og jeg kan lese hjemme. Jeg tror aldri jeg hadde klart å gå på høyskolen hvor det er Laila mye obligatorisk oppmøte og gruppearbeid. Muskelsykdommen min gjør at jeg har noen dager hvor jeg bare må sove, og det blir ikke så populært på en gruppeeksamen! Stine sukker. Med muskelsykdom må man porsjonere kreftene mer, ja. Det er derfor jeg velger å ta videregående over fire år. Jeg får krefter til å gjøre andre ting enn bare skole, f.eks. venner og fritid. Det påvirker også muligheten til å klare å oppnå gode nok karakterer så man kommer inn på videre utdanning. Det er lett å ikke "henge med" når en bruker vanlig tid, fordi man blir veldig sliten. Det vises også på karakterene! Ja, jeg er glad det ikke er så strengt på masterfaget mitt. Jeg kan bruke den tiden jeg trenger og styrer dagen min selv. Det er derfor jeg kan studere, selv om jeg ikke klarer å jobbe i en ordinær jobb. 15
Er ikke det litt rart? Å gå tilbake til studier etter å ha vært i arbeid, og måtte slutte fordi du er sliten? Laila trekker på det. Nei, faktisk var det utrolig deilig. Jeg får brukt meg selv, utviklet meg faglig, samtidig som jeg ikke sliter meg ut ved å jobbe. Jeg får jo ikke lønn, men føler allikevel at det er verdifullt. Jeg gir noe til samfunnet. Både gjennom deltagelse i undervisning og diskusjoner, og fordi Masteroppgaven vil bli publisert og lest. Kanskje kan det jeg finner ut der være med på å påvirke andre? Stine nikker: Ikke dumt. Da får du et faglig felleskap, selv om du ikke kan være i ordinær jobb. Hun tenker seg om Utdannelse er jo uansett veldig viktig da. For utdanning nesten helt nødvendig for alle i dag om du ønsker en god jobb. Og særlig hvis Stine man er funksjonshindret. Selv om vi liker det eller ikke så er det et faktum at funksjonshindrede ofte stiller i andre rekke på jobbmarkedet. Derfor er det lurt å ha ekstra god kompetanse, så man blir uimotståelig for arbeidsgiver. Ja, sier Laila. Utdanning gir selvtillitt, enten man klarer å komme i jobb eller ikke. Det er viktig å bruke de ressursene man har! 16
Utdanning Utdanning er viktig fordi kunnskap er makt! Gjennom å lære nye ting utvikler man seg, og man får større innsikt i verden omkring seg. Noe som er viktig, uavhengig av om man skal ut i arbeid eller ikke. Alle barn har rett til å gå på skole står det i menneskerettighetene. I Norge er det såkalt lik rett til utdanning. Men mange støter på utfordringer underveis, og som muskelsyk kan man ha behov for tilrettelegging. I FFMs brosjyre Elev og muskelsyk kan man lese om tilrettelegging på barne- og ungdomsskolen. I denne brosjyren vil vi ta for oss videregående og høyere utdanning. Valg av utdanning Når man skal velge utdanning er det viktig å tenke gjennom hva man ønsker å bruke utdanningen til og hvorfor man tar den. Hvis du velger å studere for å skifte jobb kan det være lurt å snakke med studieveileder på skolen. På den måten kan du finne ut om du klarer å gjennomføre studiet og om du kan klare en arbeidshverdag innenfor dette fagfeltet. De ulike studiene krever ulike ting, både i forhold til oppmøteplikt, praksisarbeid og fysiske ferdigheter. Det er kjedelig å begynne på et studie for så å oppdage at du må avbryte midt i siste året fordi du ikke kan klare et av de fysiske kravene studiet stiller. Vet man på forhånd hva man går til, kan man løse problemene før det oppstår, lage avtaler med skolen, eller i verste fall velge et annet studium. Det kan også være viktig å tenke på at de fysiske kravene i studiet ofte samsvarer med de krav yrket krever. Når du velger utdanning er det lurt å ta utgangspunkt i dine interesser. Studietiden kan bli veldig lang hvis du skal studere noe du egentlig ikke liker. Sjansen for at du vil orke å jobbe 17
med noe du ikke interesserer deg for er også ganske liten. Med en muskelsykdom som suger energi er det ekstra viktig at arbeid og studier er lystbetont! Står valget mellom flere ulike interessefelt kan det være lurt å se på muligheter for arbeid på hjemmestedet. Husk at en utdannelse kan brukes på flere felter! Tenk kreativt og forhør deg med markedet når du velger. Hjelp til valg av utdanning og yrke Etter sammenslåingen av Aetat og Trygdekontoret og Sosialetaten skal man henvende seg til NAV. Her kan man få hjelp til å se hvilket yrke man kan ha, og samtidig få en gjennomgang av hvilke rettigheter man har. I denne brosjyren sier vi bare litt om hva NAV kan bidra med. Ønsker du mer informasjon kan du gå inn på NAVs nettside www.nav.no. Der kan du finne informasjon om dine rettigheter og muligheter i forhold til arbeid. Gå inn på Jobb og arbeidsliv. På den siden finner du aktuell informasjon under Spesielle målgrupper. 18
Yrkesrettet attføring Hvis det er vanskelig for deg å fortsette i den jobben du har, eller vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet, kan du søke om yrkesrettet attføring. Hensikten med denne ytelsen fra NAV er å bistå deg sånn at du skal skaffe deg arbeid, eller beholde ditt nåværende arbeid. Dette innebærer at du kan få muligheten til prøve deg i andre yrker, få støtte til utdanning eller arbeidstrening. For å ha rett til yrkesrettet attføring må du oppfylle følgende vilkår: Være mellom 16 og 67 år Oppholde deg i Norge Du må på grunn av sykdom, skade eller lyte ha fått din evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt eller ha fått dine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Ønsker du å søke om yrkesrettet attføring tar du kontakt med ditt lokale NAV kontor. Der blir du registrert som arbeidssøker, noe som er nødvendig for å kunne sette frem krav om stønad til yrkesrettet attføring. Uavhengig av om du trenger yrkesrettet attføring, kan NAV hjelpe deg med å vurdere dine kvalifikasjoner i forhold til arbeidsmarkedet, informere om muligheter og veilede deg i forhold til yrkes- og utdanningsvalg. Hvis du har vansker med å komme i jobb, kan NAV tilby tiltak også uavhengig av rettigheter til yrkesrettet attføring, for eksempel praksisplass eller kurs. NAV kan også hjelpe deg med å legge en plan for nødvendig kvalifisering som fører til arbeid. 19
Våg spranget! Opplysningen 1881, hva kan jeg hjelpe med sier Anita. Hun er fornøyd med å være tilbake i jobb etter en periode uten. Anita jobbet i bank i mange år, og trivdes med det. Men så kom nedgangen i bankevesenet, og mange måtte gå. Anita var blant dem. En periode som arbeidsledig fulgte. Sjokket ved å stå uten jobb var stort, hun trodde selvfølgelig at jobben i banken var trygg. I lunsjpausen slår hun av en prat med en kollega, hvis mann nettopp er blitt arbeidsledig. Hans er så deppa! Hvordan klarte du perioden som arbeidsledig? spør kollegaen. Jeg er jo generelt ei optimistisk jente, forteller Anita til kollegaen, Så når det første sjokket la seg, tok jeg kontakt med Aetat. Fikk du noe hjelp der da? Har Anita hørt rykter om at de anbefaler uføretrygd til den som sitter i rullestol jeg spør kollegaen tvilende. Faktisk, sier Anita Så fikk jeg kjempegod hjelp. Jeg fikk noen kurs, også startet jeg her på 1881. Først i vikariat, og nå som fast. Så fint da. Ja, Anita smiler. Jobben er perfekt! Turnusjobb gir muligheten for å reise, og ikke minst, å ta vare på meg selv. Hun hilser på sjefen, før hun snur seg mot kollegaen igjen. Jeg må bare si at selv om perioden mellom jobbene var en utfordring, har jeg vokst på den! Du må hilse Hans å si at han må holde ut. Ta kontakt med NAV, få et kurs eller to. Også må han huske på at en jobb ikke er noe man får, det er noe man skaffer seg! Han må stå på så får han nok noe nytt. Det nytter å våge spranget. 20