MØTEINNKALLING Dato: 14.03.2016 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene publiseres på www.vestby.kommune.no. Møtet starter med informasjon fra MOVAR. Saksliste Saker til behandling 10/16 16/00756-2 Vestby - Rapport om selskapskontroll 2015 3 Side 11/16 15/04941-5 12/16 16/00784-1 Anmodning fra IMDI vedrørende bosetting av enslige mindreårige flyktninger Regelmessig torghandel Son torg - evaluering og forlengelse av avtale 6 14 13/16 15/05348-2 Høring nytt inntektssystem 17 14/16 16/00779-2 Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder - Helse Sør-Øst RHF 23 15/16 16/00476-1 Spillemiddelsøknader til kulturarenaer 2016 27 16/16 16/00781-1 Tilskudd til friluftsformål i Vestby 29 17/16 16/00818-1 Nærmiljøtilskudd 32 18/16 16/00647-2 Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse Vestby kommune 2016 34 1
19/16 16/00894-2 Valg av styremedlemmer - Næringstjenester AS 39 20/16 15/02308-15 Valg av arbeidsgruppe - Reiselivsplan for Vestby 40 Vestby, 07.03.2016 Tom Anders Ludvigsen Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes til utvalgssekretær Elin Tokerød på tlf. 47 46 90 22 eller e-post elin.tokerod@vestby.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 2 av 40
Saker til behandling K-10/16 Vestby - Rapport om selskapskontroll 2015 Saksbehandler: Elin Tokerød Saksnr.: 16/00756-2 Saksgang Møtedato 1 10/16 14.03.2016 Kontrollutvalgets innstilling: ber sin eierrepresentant i selskapene følge opp rapporten. Vedlegg: Saksutskrift KU sak 3 16 Vestby - rapport om selskapskontorll 2015.docx FIKS Rapport om selskapskontrollen 2015.pdf Side 3 av 40
Vestby kontrollutvalgs behandling 27.01.2016: Jan T. Løkken redegjorde for rapportens konklusjoner. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vestby kontrollutvalgs vedtak 27.01.2016: Kontrollutvalget tar rapporten om selskapskontroll 2015 til orientering. Saken oversendes kommunestyret med innstilling: ber sin eierrepresentant i selskapene følge opp rapporten. Saksfremlegg Sekretariatets innstilling: Kontrollutvalget tar rapporten om selskapskontroll 2015 til orientering. Saken oversendes kommunestyret med innstilling: ber sin eierrepresentant i selskapene følge opp rapporten. SAKSUTREDNING: Kommuneloven 77 bestemmer at kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser i selskaper. Årets kontroll er forankret i kommunestyrets vedtak om plan for selskapskontroll i 2013 2016. I følge planen skal det i 2015 gjennomføres en generell kontroll av selskapene. Kontrollutvalget vedtok i sak 13/15 (5.5.15) å slutte seg til rammene for selskapskontrollen i 2015. FIKS gjorde følgende funn under kontrollen: 1 Styreinstruks er vedtatt i de fleste selskapene, i noe ulike former. 2 Instruks for daglig leder er på plass i de fleste selskapene. 3 Etiske retningslinjer er eller vil bli utarbeidet i alle selskapene. 4 Bare to selskap kan spores med styremedlemmer i KS styrevervregister. 5 Varslingsregler er på plass i nesten alle selskapene. 6 Plan informasjonssikkerhet av ulik bredde/detaljering følges i alle selskap. 7 Regler for helse miljø og sikkerhet vil snart være på plass i alle selskapene. 8 Selskapene har, med to unntak, etablert en selskapsstrategi. 9 Evalueringen av styrearbeidet er gjort i ca halvparten av selskapene. 10 Follorådets eiermelding har ikke vært tema på generalforsamlingene/ representantskapsmøtene i selskapene. 11 Noen av selskapene har tatt selskapsstrategien opp som tema i sine øverste organer. FIKS konkluderer i rapporten med at de fleste tiltakene i Follorådets/kommunenes eiermeldinger fulgt opp av selskapene. Vedlegg til sak Side 4 av 40
Side 5 av 40
K-11/16 Anmodning fra IMDI vedrørende bosetting av enslige mindreårige flyktninger Saksbehandler: Benedikte Selsing Saksnr.: 15/04941-5 Saksgang Møtedato 1 Formannskapet 6/16 29.02.2016 2 11/16 14.03.2016 Formannskapet har behandlet saken i møte 29.02.2016 sak 6/16 Møtebehandling Repr. Arjo Van Genderen (V) fremmet følgende fellesforslag fra V, Ap, Sv, Sp og BYGDL: 1. Vestby kommune tar imot enslige mindreårige flyktninger når det frigis plass i etablerte bokollektiv for enslige mindreårige flyktninger i henhold til IMDIS anmodning. Boligen bør til enhver tid ha kapasitet til tre enslige mindreårige flyktninger. 2. Administrasjonen bes utrede bosetting av enslige mindreårige flyktninger i løpet av 2016/2017. Utredningen skal inneholde både mulighet for bofellesskap og fosterhjem. Utredningen bør inneholde kjøp av boliger og i størst mulig grad inneholde kostnader og inntekter for kommunen. Utredningen blir lagt frem til behandling senest høsten 2016. Repr. Bente Bakke (MDG) fremmet følgende forslag: 1. Vestby formannskap vedtar at Vestby kommune sier ja til anmodingen om å bosette 10 enslige mindreårige flyktninger i 2016. Administrasjonen utreder videre kostnadene for ulike modeller som bofellesskap og/eller fosterhjem. Her kan vi få innspill både fra IMDI og fra andre kommuner. Flyktningkontoret må i samarbeid med barnevernet, helsevesenet og skolene registrere kapasitet og muligheter. Det er også et stort frivillig engasjement i Vestby, blant annet gjennom Refugees Welcome Vestby/Son, og Vestby Frivilligsentral har registrert mange som kan tenke seg å være flyktningguider. Gjennom en felles dugnad for å finne løsninger med bofellesskap og fosterfamilier, er bosetting av 10 enslige mindreårige flyktninger en oppgave Vestby kommune vil være i stand til å løse. 2. Vestby formannskap anbefaler at administrasjonen utreder videre mulighetene for å bosette opp til 10 enslige mindreårige flyktninger i 2016. Denne utredningen må innholde anslåtte kostnader for ulke modeller som bofellesskap og/eller fosterhjem. Det må søkes råd hos IMDI og andre kommuner som tar imot enslige mindreårige i år. Utredningen må skje i samarbeid med flyktningkontoret, barnevernet, helsevesenet og skolene. Formannskapet vil også minne om det store frivillige engasjement i Vestby, blant annet gjennom Refugees Welcome Vestby/Son. Vestby Frivilligsentral har i tillegg registrert mange som kan tenke seg å være flyktningguider. Gjennom en felles dugnad for å finne løsninger med Side 6 av 40
bofellesskap og fosterfamilier, burde bosetting av 10 enslige mindreårige flyktninger være en oppgave Vestby kommune kan løse. Votering Repr. Bente Bakkes forslag til pkt 1 fikk 1 stemme. Repr. Bente Bakkes forslag til pkt 2 fikk 1 stemme. Rådmannens innstilling fikk 2 stemmer. Repr. Arjo Van Genderens fellesforslag fikk 7 stemmer og ble vedtatt. Vedtak 1. Vestby kommune tar imot enslige mindreårige flyktninger når det frigis plass i etablerte bokollektiv for enslige mindreårige flyktninger i henhold til IMDIS anmodning. Boligen bør til enhver tid ha kapasitet til tre enslige mindreårige flyktninger. 2. Administrasjonen bes utrede bosetting av enslige mindreårige flyktninger i løpet av 2016/2017. Utredningen skal inneholde både mulighet for bofellesskap og fosterhjem. Utredningen bør inneholde kjøp av boliger og i størst mulig grad inneholde kostnader og inntekter for kommunen. Utredningen blir lagt frem til behandling senest høsten 2016. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Skriv inn forslag til vedtak Vestby kommune tar imot enslige mindreårige når det frigis plass i etablert bokollektiv for enslige mindreårige flyktninger. Boligen har til enhver tid kapasitet til tre enslige mindreårige flyktninger. Vestby kommune ser ikke mulighet til å imøtekomme statens anmodning om bosetting av ytterligere enslige mindreårige flyktninger for 2016 0g 2017, med de tilskuddsordninger som finnes per i dag. Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger. Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) 20.08.15. Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 og plantall for 2017. Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) 23.11.2016. Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Brev fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) 15.12.15. Side 7 av 40
SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: I brev av 20.08.2015 mottok Vestby kommune første anmodning fra staten v/ Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting av flyktninger i 2016. Anmodningen dreide seg da om bosetting av 23 flyktninger, hvorav ingen enslige mindreårige. På grunn av sommerens og høstens store ankomster av flyktninger var det allerede varslet på tidspunktet kommunen mottok denne anmodningen at det ville komme en ny anmodning senere på høsten. Ny anmodning datert 23.11.2015 inneholder følgende oppfordring: «På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDI Vestby kommune om å ta imot 35 flyktninger i 2016, hvorav 10 enslige barn og unge. Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat) har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Anmodningstallet inkluderer også disse. På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDI Vestby kommune om å legge til grunn følgende foreløpige plantall for 2017: Minst 40 flyktninger i 2017, hvorav minst 15 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Plantallet inkluderer også disse. Kommunestyre vedtok bosetting av flyktninger 07.12.15. Denne saken omhandler kun bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Hovedutfordringen i ny anmodning ligger i det store antallet enslige mindreårige som det må skaffes omsorgstilbud til. Det betyr at flere nye omsorgstiltak/-boliger må etableres. Vestby kommune har mottatt enslige mindreårige flyktninger siden 2011. Tiltakets form var først bofellesskap med døgnkontinuerlig bemanning, og plass til fem ungdommer om gangen. Det ble bosatt til sammen sju ungdommer i denne tiltaksformen. Kommunen har fortsatt ettervern for fire av disse. I 2014 ble kommunens andel av utgifter det kunne søkes refusjon for redusert til 80 % av kommunens utgifter utover egenandelen. Denne økningen i utgifter, samt utfordringer med å finne hybler til ettervern gjorde at saken ble tatt opp til ny politisk behandling. 19.5.2014 ble det fattet følgende vedtak i Vestby kommune. 1. Bofellesskap erstattes med et bokollektiv. Det tas imot minst tre ungdommer i perioden 2014-2017. 2. Nødvendige økonomiske justeringer gjøres i tertial 1. Side 8 av 40
Økonomiske konsekvenser: Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 Staten yter integreringstilskudd i fem år for bosatte flyktninger. For enslige mindreårige flyktninger ytes et særskilt tilskudd til og med det året de fyller 20 år. Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger utgjør kr 207 000 i 2016. For bosetting i 2016 økes det særskilte tilskudd med 100 tusen ekstra for dette året per enslig mindreårig flyktning. Barneverntjenesten utøver det samme prinsippet for denne målgruppen som de barna kommunen har overtatt omsorgen for, og bistår med tiltak til videregående er fullført eller ungdommen er fylt 23 år. Lov om barneverntjenester er en kan ytelse til barnet fyller 23 år. Med bakgrunn i at flere enslige mindreårige flyktninger har lite skolegang fra hjemlandet er deres alder høy når de oppnår målet om fullført videregående skole. Det innebærer at de ungdommene vi bosetter mottar økonomisk hjelp og annen bistand utover femårs perioden. Ungdommen har da oppnådd en alder hvor kommunen ikke lenger kan søke refusjon fra barne- familie og likestillingsdepartementet og kostnadene til kommunen øker. Innenfor alder som det kan søkes refusjon for er egenandelen til kommunen på 20 % av refunderbare utgiftene. Da er kommunal egenandel på kr. 205 200 pr år pr ungdom ikke refusjonsberettiget. Skoleplass i Ski til de over 16 år, har en gjennomsnittspris på kr. 120 000,- pr elev pr år. Disse utgiftene er ikke refusjonsberettiget. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2016: Integreringstilskudd Barnehagetilskudd Eldretilskudd Bosettingsår År 1 (2016) Sats År 2 (2015) kr. 220 000 År 3 (2014) kr. 160 000 År 4 (2013) kr. 83 400 År 5 (2012) kr. 70 000 Personer med kjente funksjonshemminger VURDERING Kvalifisering: Grunnskoleopplæring for flyktningbarn 7-15 år kr. 184 000 (voksne)* kr. 184 000 (barn)* kr. 234 000 (enslige voksne) kr. 184 000 (enslige mindreårige) kr. 24 500 (engangstilskudd) kr. 162 000 (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr. 181 000 (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr 1 111 000 i inntil 5 år Side 9 av 40
Det er nå mottaksklasse på henholdsvis Vestby skole og Vestby ungdomsskole. Det er åtte barn i mottaksklassen på barneskolen og 17 elever på ungdomsskolen. Ved økning må det vurderes å lage nye klasser på hver av skolene. Kommunen har nylig gitt et tilbud til enslige mindreårige flyktninger som er bosatt i private omsorgssenter i kommunen. Hytteparken har levert anbud på å bli ordinært mottak, og har levert søknad til kommunen om nødvendige endringer i plan og bygningsformål. Dersom denne søknaden blir godkjent må Vestby kommune gi et skoletilbud til alle barn og unge som til enhver tid oppholder seg på Hytteparken. Anbudet er på inntil 400 plasser. Det antas at en stor andel av dette vil være barnefamilier. I tillegg kommer barn i familier med bosatte voksne flyktninger. Rådmannens vurdering er at vi nærmer oss hva som kan håndteres på Vestby barneskole og Vestby ungdomsskole. Dersom elevtallet på disse skolene øker med 100 til 150 elever med flyktningebakgrunn vil situasjonen bli utfordrende. Grunnskoleopplæring for flyktningungdom 16 år og over I dag får unge flyktninger over 16 år grunnskoletilbud i regi av Ski voksenopplæring. Det samme gjelder noen unge voksne som har blitt bosatt, som har fortsatt på grunnskole etter introduksjonsprogram. På grunn av stor tilstrømning av flyktninger ellers i regionen, er det nå fulle klasser i Ski. Kommunen kjøper denne tjenesten fra Ski. Ski arbeider med å utvide tilbudet, men det kan bli en utfordring hvis dette arbeidet ikke lykkes. Alle som har blitt bosatt i kommunen har hatt mangelfull skolegang, og hatt behov for grunnleggende opplæring over 2-3 år ved kjøp av skoleplass i Ski. Ikke alle blir ferdig med videregående skole innen 23 år, som er øvre grense for å ha vedtak etter Lov om barneverntjenester. Målet er innen den tid at kommunen trapper ned økonomisk bistand og oppfølging slik at ungdommen klarer seg selv. Helsetjenester Behovet for ressurser til kartlegging av flyktningenes fysisk og psykisk helse vil også øke med høyere bosettingstall. Det vil bli et press på helsetjenester ved et økt antall enslige mindreårige, med lavere gjennomsnittsalder som har krav på helsetjenester. Ulike boformer Plassering på folkehøyskoler Follo folkehøyskole har tatt kontakt med kommunen og gitt muntlig tilbud til at de kan gi skoleplass til enslige mindreårige flyktninger. Ved eventuell kjøp av plass fra Follo folkehøyskole er det fra departementet fastsatt en sum på kr. 33 000,- pr måned. Kostnaden for kommunen for en elevplass inkluderer undervisning, kost og losji og nødvendig utstyr. Lommepenger må dekkes i tillegg. Follo folkehøyskole har stengt i alle ferier og vil da måtte tilsette ressurs i disse feriene som må dekkes økonomisk av kommune. Skoleåret varer i ni måneder og ungdommen må over i egen leilighet med ettervern i midten av mai måned. Hvis kommunen skal bosette ungdom på Follo Folkehøyskole, vil personalressursene måtte økes. Skoleåret varer kun til midten av mai og utflytting, etablering på hybel/leilighet og hjelp til en selvstendighetsprosess må ivaretas med økt personell. Side 10 av 40
Vurderingen når det gjelder personalressurser handler om hvem som blir bosatt og deres individuelle behov. Ungdommen som bosettes har ulike behov og må møtes individuelt ut fra sine forutsetninger, og det er utfordrende å vite hva behovet vil være. Mest sannsynlig vil ungdommene være ivaretatt i tiden de bor på folkehøyskolen, med unntak av ferier. Der vil kommunen måtte lage en avtale med folkehøyskolen om at de bemanner folkehøyskolen i ferier, og kommunen må dekke kostnadene for dette. Ved et eventuelt samarbeid med Follo folkehøyskole vil ungdommen ha et bo og skoletilbud i ni måneder. Fra midten av mai til skolestart i august vil det være tre måneder hvor ungdommen ikke har faste rammer i form av et skoletilbud. I utgangspunktet oppfatter rådmannen at Folkehøyskoler er ment som et tilbud til ungdom over 18 år, og således hører hjemme i diskusjonen om ordinær bosetting. Her har kommunen allerede vedtatt å bosette 25 til 30 flyktninger. Bruk av fosterhjem 15.12.15 sendte Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet ut en anmodning om rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger, med behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting Følgende ble beskrevet; «Med bakgrunn i høye ankomster av flyktninger til Norge og at mange barn kommer alene, er behovet for å rekruttere fosterhjem i tiden fremover svært viktig. Det anslås at 4400 enslige mindreårige skal bosettes i 2016, hvorav ca. 900 er under 15 år. Mange av disse barna vil ha behov for å flytte til et fosterhjem når de skal bosettes i en kommune.» Barne-, ungdoms og familiedirektoratet anbefaler at bosettingskommune og kommunen fosterhjemmet ligger i er den samme. Ved bruk av fosterhjem betaler kommunen egenandel og søker refusjon som beskrevet. Barn som plasseres i fosterhjem vil være et tiltak for de yngste og vil ha hjelpebehov utover femårsperioden med tilskudd. Kommunen har stadig behov for fosterhjem til den befolkningen for øvrig. Erfaringene de siste årene har vært at det er svært utfordrende å rekruttere fosterhjem. Bosetting i bokollektiv Vestby kommune har som nevnt i dag et bokollektiv med tre ungdommer. I denne boliger er det 1,8 årsverk til oppfølging av enslige mindreårige flyktninger. Ett årsverk til koordinering av tjenesten, samt 0,80 til miljøarbeidertjeneste til turnus i bokollektivet. I tillegg til dette kreves det administrasjonsressurser fra barneverntjenesten, da ungdommene har tiltak etter Lov om barneverntjenester og følges opp etter individuelle tiltaksplaner. Økning i antall enslige mindreårige vil kreve ressurser i barneverntjenesten og ved eventuelt tiltak fosterhjemsplassering, vil arbeidet med rekruttering og oppfølging tilkomme barneverntjenesten. Side 11 av 40
Hvis kommunen til enhver tid har tre ungdommer boende sammen i bokollektiv, vil nåværende personalressurser være nok til å følge opp ungdommer i kollektivet, samt de som til enhver tid har ettervern fra kommunen. Boliger: Arbeidet med enslige mindreårige har bydd på utfordringer når det gjelder å framskaffe bolig. Huset kommunen først leide til etablering av bokollektiv ble solgt etter få måneder og ungdommen måtte bytte bolig og bosted. Flytting er tidkrevende og det går med personellressurser til dette. Det største utfordringene har vært å finne egnede boliger til ettervern, da det er lite tilgang til utleieboliger i Vestby. Anskaffelse av bolig er en oppgave som tar svært mye tid og helse og barnevern disponerer ikke egne kommunale boliger. Pr tiden er det to av fire enslige mindreårige flyktninger på ettervern som vi ikke har klart å skaffe bolig til etter salg av leieobjektet. Ved å fortsette med å fylle opp bokollektivet med tre, vil kommunen kunne planlegge for utflytting og parallelt finne leilighet til bruk for ettervern. Praksis har vist at det er mest hensiktsmessig med boliger som ligger nord i kommunen, med god tilgang til kollektive transportmidler, aktiviteter og nærhet til rådhuset. Konklusjon Kommunen har kostnader utover tilskudd og inntekter på refusjon da de som bosettes har behov for hjelp utover tilskuddsperioden og de fleste til de fyller 23 år. Mye av dette har sammenheng med mangelfull skolegang, og behov for grunnskoleopplæring slik at det tar tid før ungdommen er i stand til å mestre å gå på ordinær videregående skole. Ved mottak av yngre barn og ungdom fører det til et press på flere kommunale tjenester som skole, helse, PPT og barnevern. Kommunen har pr tiden to omsorgssentre med enslige mindreårige flyktninger og om lag 14 barneverninstitusjoner. I tillegg er det plassert 27 barn i fosterhjem/beredskapshjem i Vestby kommune. Flere av de plasserte barna i kommunen har store hjelpebehov som viser seg i både barnehage og skole og krever ressurser og oppfølging av flere tjenester i kommunen. Vestby kommune har prøvd ut ulike former for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Rådmannens vurdering er at tiltaksformen bokollektiv er godt egnet for denne gruppen. Det forutsetter at ungdommen som blir bosatt kommer godt ut av hverandre og håndterer ansvaret med å bo sammen i egen bolig, da det ikke er døgnkontinuerlig bemanning tilstede. Arbeidet med enslige mindreårige flyktninger har også vist at de er en gruppe som krever mye oppfølging over tid. Økonomi, tilgangen på boliger og langtidsperspektivet i oppfølgingen gjør at rådmannen vurderer det at det er mest hensiktsmessig for Vestby kommune å fortsette å fylle opp bokollektivet som er etablert og forlenge tidligere vedtak fra 2014-17. Side 12 av 40
Dersom man ønsker å øke bosettingen av enslige mindreårige flyktninger utover dette, bør det gjøres ved å etablere flere bokollektiv og det må avsettes ytterligere ressurser. Rådmannen er av den oppfatning en utvidelse av antall bokollektiv bør avvente til staten fullfinansierer bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Vedlegg til sak Side 13 av 40
K-12/16 Regelmessig torghandel Son torg - evaluering og forlengelse av avtale Saksbehandler: Randi Engeseth Saksnr.: 16/00784-1 Saksgang Møtedato 1 Formannskapet 9/16 29.02.2016 2 12/16 14.03.2016 Formannskapet har behandlet saken i møte 29.02.2016 sak 9/16 Møtebehandling Repr. Arjo Van Genderen (V) fremmet følgende fellesforslag fra V, Ap, Sv, Sp og BYGDL: 1. Son Næringsforening disponerer torget til torghandel gratis ut 2017. 2. Ordningen evalueres høsten 2017. Votering Rådmannens innstilling fikk 0 stemmer. Repr. Arjo Van Genderens fellesforslag ble enstemmig vedtatt Vedtak 1. Son Næringsforening disponerer torget til torghandel gratis ut 2017. 2. Ordningen evalueres høsten 2017. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Son Næringsforening disponerer torget til torghandel gratis ut 2017. 2. Ordningen evalueres administrativt høsten 2017. 3. Rådmannen delegeres fullmakt til å inngå videre avtaler med Son Næringsforening om bruk av torget til torghandel etter 2017. Vedlegg: Oppsummering torgdrift i Son 2015.docx Click here to enter text. Side 14 av 40
SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: i Vestby kommune vedtok følgende den 9.3.15; «Vestby kommune ønsker å tillate torghandel på Son torg som en prøveordning i første omgang for 2015. Videre avtaler med Son Næringsforening gjøres mellom Vestby kommune og Son Næringsforening. I prøveperioden disponerer Son Næringsforening torget gratis. Prøveordningen evalueres høsten 2015.» Prøveordningen med torghandel på Son torg i 2015 er gjennomført og Son Næringsforening har levert sin evaluering med et ønske om videre drift av torghandel på Son torg. Vurdering: I kommunestyresaken som ble behandlet i mars 2015 ble disse momentene trukket frem som viktige for Vestby kommune: Administrasjonen er i utgangspunktet positiv til initiativet da det vil kunne bidra til å løfte frem økt bruk av torget og bidra til flere besøkende i Son sentrum gjennom sesongen. Ved å låse Son torg til fast aktivitet hver eneste lørdag gjennom året vil det legge store begrensninger på annen bruk av torget. Denne problemstillingen kan la seg løse gjennom dialog og god planlegging. Etter vedtaket utarbeidet Vestby kommune en leieavtale med Son Næringsforening om en inngjerdet del av Son torg. I denne avtalen er det blant annet beskrevet at utleien ikke skal være til hinder eller ulemper for kommunens ordinære virksomhet i henhold til lov, forskrift, overordnede føringer eller kommunale vedtak. Faste leietakere skal vike plass for kommunens egen virksomhet og/eller arrangement dersom dette varsles minst 3 uker 21 dager på forhånd. Utfra dette synes begrensningene som kunne blitt ved å låse en fast dag til torghandel ivaretatt. Torghandelen har gitt liv og røre i Son sentrum. Torget har disse dagene blitt et sted der folk møtes og slår av en prat. Musikanter og andre kunstnere har også benyttet torghandelen som arena for kulturinnslag. Son Næringsforenings oppsummering er positivt når det kommer til markedsføring, utstillere, økonomi og praktiske utfordringer. Evalueringen til Son Næringsforening forteller om fornøyde utstillere, hvor ingen har hatt noe å utsette på praktisk gjennomføring. Publikum har møtt opp og tilbudet er blitt godt mottatt av lokalbefolkningen og tilreisende. Side 15 av 40
Vestby kommune sin erfaring er også positiv. Det har vært et godt samarbeid og god kommunikasjon med Son Næringsforening og torgansvarlig og kommunen har ikke mottatt noen negative tilbakemeldinger i forhold til samarbeid eller sambruk med andre arrangører på torgdagene. Det har ikke vært noen tekniske ulemper med tanke på parkering eller annen fremkommelighet. For få parkeringsplasser i Son sentrum kan by på problemer, men disse problemene bør løses uavhengig av torghandel eller ikke. Økonomiske konsekvenser: Vedtatt betalingsregulativ for Son torg i 2016 for kommersielle leietaker er kr. 250,- pr time. Torghandelen foregår hver lørdag fra kl 10-15, i perioden mai måned til september måned. Dersom Son Næringsforening fortsatt skal disponere torget gratis får kommunen et inntektstap på 21.250,-. Alternativer: står fritt i denne saken. Torget kan leies ut til torghandel gratis, eller mot betaling, og kommunestyret kan også si nei til fast torghandel. Konklusjon: Rådmannen ser positivt på torghandel i Son, og mener det er et godt tilskudd til lokalsamfunnet. Rådmannen er av den oppfatning at tiltaket er i grenseland av hva som er økonomisk bærekraftig, og mener derfor at Son Næringsforening bør disponere arealet gratis også i fremtiden. Vedlegg til sak Side 16 av 40
K-13/16 Høring nytt inntektssystem Saksbehandler: Sjur Authen Saksnr.: 15/05348-2 Saksgang Møtedato 1 Formannskapet 7/16 29.02.2016 2 13/16 14.03.2016 Formannskapet har behandlet saken i møte 29.02.2016 sak 7/16 Møtebehandling Repr. Arjo Van Genderen (V) fremmet følgende fellesforslag fra V, Ap, Sv, Sp og BYGDL: Vestby kommune støtter ikke regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene: 1. Vestby kommune mener at forslaget ikke er godt nok utarbeidet, er for kompleks og mangler beregninger av konsekvenser. Forslaget er ufullstendig og kan ikke fungere som reelt beslutningsgrunnlag. Vestby kommune ber departementet utrede saken videre. 2. Vestby kommune ønsker å beholde en større andel av egne skatteinntekter fra næringslivet. 3. Vestby kommune viser til regjeringens målsetning om at kommunereformen skal være frivillig for kommunene og vi mener at det er uheldig at kommunesammenslåing er nevnt mer enn 20 ganger i et dokument om kommunefinansiering og at forslaget virker som et pressmiddel for å fremtvinge hurtige vedtak av kommunesammenslåinger Votering Rådmannens innstilling fikk 2 stemmer. Repr. Arjo Van Genderens fellesforslag fikk 7 stemmer og ble vedtatt. Vedtak 1. Vestby kommune mener at forslaget ikke er godt nok utarbeidet, er for kompleks og mangler beregninger av konsekvenser. Forslaget er ufullstendig og kan ikke fungere som reelt beslutningsgrunnlag. Vestby kommune ber departementet utrede saken videre. 2. Vestby kommune ønsker å beholde en større andel av egne skatteinntekter fra næringslivet. 3. Vestby kommune viser til regjeringens målsetning om at kommunereformen skal være frivillig for kommunene og vi mener at det er uheldig at kommunesammenslåing Side 17 av 40
er nevnt mer enn 20 ganger i et dokument om kommunefinansiering og at forslaget virker som et pressmiddel for å fremtvinge hurtige vedtak av kommunesammenslåinger Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Vestby kommune støtter ikke en innføring av gradert basistilskudd nå, og ber departementet utrede saken videre. 2. Vestby kommune ønsker å beholde en større andel av egne skatteinntekter fra næringslivet. SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjonen for 2017. I denne gjennomgangen skal inntektssystemet også ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen har sendt forslag til nytt inntektssystem for kommunene ut på høring, med høringsfrist 1. mars. På grunn av tidsfristen vil kommunen i første omgang sende inn formannskapets vedtak, mens s behandling av saken vil bli ettersendt. Vurdering: Inntektssystemet til kommunene fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntekter. Skatteinntekter og rammetilskudd utgjør om lag 75 % av kommunesektorens samlede inntekter. Inntektssystemet kan per i dag sies å være todelt, en politisk del og en faglig del. Den politiske delen omhandler alle elementene i systemet som er politisk interessant; distriktspolitikk, innretningen på inntektsutjevningen, elementer som inneholder skjønnsavgjørelser og lignende. Den faglige delen er kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen som beregnes matematisk for å få mest mulig treffsikre kriterier med. Inntektssystemet består av flere elementer; innbyggertilskuddet, inkludert kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementene. I høringsnotatet redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen, mens det kun gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. Et sentralt spørsmål som drøftes i høringsnotatet er dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon, og i Side 18 av 40
hvilken grad kommuner skal kompenseres fullt ut for denne typen kostnader. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet. Kommunenes interesseorganisasjon har hatt en gjennomgang av høringsnotatet, og rådmannens fremstilling bygger i hovedsak på denne, med vekt på utslag for Vestby kommune. Vurdering: Kostnadsnøkler Regjeringen har i sitt forslag til nye kostnadsnøkler foretatt en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag. Hovedsakelig er kostnadsnøklene delt i tre hovedtyper; alder, sosiale forhold og struktur. Etter rådmannens oppfatning er det kurant, og riktig, at disse oppdateres etter hvert som samfunnet endrer seg, og kostnader ved tjenesteproduksjonen forandres. Som et eksempel foreslås det å endre ett av delkriteriene for barnehagekostnader fra utdanningsnivå på befolkningen til andel heltidsansatte. Regionalpolitiske tilskudd Vestby kommune omfattes ikke av regionalpolitiske tilskudd. Rådmannen har derfor ikke vurdert forslag til endringer i dette elementet, da det i stor grad er av rikspolitisk interesse. Endring i skattefordeling I Kommuneproposisjonen for 2016 varslet regjeringen at den ønsker at kommunene får beholde en større del av verdiskapningen lokalt og foreslo å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene. Selskapsskatten i dag tilfaller staten fullt ut. Det foreslås en moderat innføring av ny inntekt fra lokal verdiskapning ved at samlet beløp i 2017 tilsvarer om lag ett prosentpoeng av skattesatsen for selskaper. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9 mrd kr. Når ordningen innføres fra 2017, vil den være basert på gjennomsnittlig vekst i lønnssummen i privat sektor de siste fire årene, fra 2012 til 2015. Alle kommuner som har vekst i lønnssum i denne perioden får en tilsvarende prosentvis andel av samlet selskapsskatt. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det fremmes ingen konkrete forslag til endringer i dagens modell, og er i tråd med praksisen om at dette fastsettes årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Ordningen skal inngå i rammetilskuddet, og vil følgelig også bli omfattet av inntektsutjevningen. Selskapsskatten vil føre til reduksjon i andre frie inntekter siden nivået på kommunesektorens samlede frie inntekter ikke skal øke. Selskapsskatten skal også bli omfattet av inntektsutjevningen. I høringen er det ikke lagt frem noen beregninger av konsekvensene, og departementet sier det vil komme tilbake til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2017. KS mener det er en fare for at kommuner med personskatteinntekter under landsgjennomsnittet vil tape på omleggingen, selv om de har vekst i næringslivet. Side 19 av 40
Rådmannen deler KS vurdering over ved at det er sannsynlig at en kommune som ikke har økning i lønnssummen fra privat sektor også har liten vekst i personskatten. Det kan bli en dobbel negativ effekt for noen kommuner. Ettersom selskapsskatten skal være en del av inntektsutjevningen, burde beregningene og konsekvensene av denne fremkommet i selve høringen, slik at kommunene kunne ha fått et reelt beslutningsgrunnlag. Regjeringen kommer i høringsnotatet ikke med forslag til endringer i skattens andel av kommunenes totale inntekter eller i skatteutjevningen. I notatet drøftes fordeler og ulemper ved å øke eller redusere skatteandelen. Før man vet hva regjeringen konkret vil foreslå, er det vanskelig å ha en bestemt oppfatning om dette. Samtidig kan det nok være slik at det mye av legitimiteten for skattebetalerne er at det er en nær sammenheng mellom hvor man betaler skatt, og hvor skattepengene blir brukt. Slik sett vil rådmannen anbefale at skatteandelen i kommunens inntekter ikke svekkes. Rådmannen er av den oppfatning at regjeringens skatteopplegg bør legge vekt på å premiere de kommunene som satser på, og lykkes med næringsutvikling. Innføring av nytt strukturkriterium Høringsforslaget presenterer et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, gjennom å innføre et strukturkriterium for å fastsette graderte basistilskudd. I dagens system gis basistilskuddet med et likt beløp til alle kommuner for å kompensere for smådriftsulemper. Det betyr at små kommuner får et høyere beløp per innbygger enn større kommuner, ved at alle kommuner mottar et basistilskudd. I 2016 er det på 13,2 millioner kroner. Bakgrunnen til basistilskuddet, er at alle kommuner har utgifter knyttet til det å være egen kommune. Frem til nå har det ligget som premiss at alle kommuner skal motta fullt basistilskudd og at smådriftsulempene har blitt kompensert for fullt ut. Forslaget som ligger i høringsnotatet endrer på dette. Hensikten med gradert basistilskudd er å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, ut fra en tanke om at smådriftsulempe ikke lengre nødvendigvis skal defineres som ufrivillige. Det er ut fra høringsnotatet vanskelig fullt ut å forstå konsekvensene av strukturkriteriet, og ikke minst mekanismene bak. Høringen gir en omtale av hvordan modellen kan utformes og noen konsekvenser av det, men viser til at endelig modell først vil bli presentert i kommuneproposisjonen for 2017 som presenteres i mai. Basert på tekst og tall frigitt fra KS synes det som om modellen, slik den er foreslått, vil kunne gi noen utilsiktede virkninger. Dagens basiskriterie er utformet slik at det bare er kommuner med mindre enn om lag 12 000 innbyggere som har smådriftsulemper. Med innføringen av gradert basiskriterie vil kommuner med 20 000-35 000 innbyggere, alt avhengig av grenseverdien som settes, få lavere rammetilskudd enn i dag selv om de ikke er målgruppen for ordningen. I praksis vil det bli fastsatt en grenseverdi, målt i antall kilometer for å nå 5 000 innbyggere, som blir styrende for hvilke kommuner som får gradert basistilskudd. Minste foreslåtte grenseverdi er 13,3 kilometer. Kommuner med kortere reiselengde Side 20 av 40
enn dette vil få en forholdsmessig reduksjon. I høringen fremgår at det graderte basiskriterie vil påvirke vektingen av kriteriene i kostnadsnøkkelen. Hvilke grenseverdier som settes vil i stor grad være skjønnsbasert og derav falle inn under den politiske delen av inntektssystemet. Det har ved flere anledninger, både fra kommunesektoren og andre interessenter, vært etterspurt å få et enklere inntektssystem. Innføringen av gradert basistilskudd medfører at inntektssystemet verken blir enklere eller lettere å forstå. All den tid det synes som om gradert basistilskudd gir andre fordelingsvirkninger mellom kommunene enn det som var hensikten, støtter ikke rådmannen en innføring av gradert basistilskudd nå. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av forslaget, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet, men gir omfordelingsvirkninger mellom kommunene. Etter rådmannens syn er innføringen av et strukturkriterium en vesentlig endring av inntektssystemet som burde vært gjenstand for bredere drøfting og utredning, og ikke vært en del av kommuneproposisjonen for 2017 slik det er varslet. I en egen proposisjon ville fordeler og ulemper med kriteriet kunne blitt gjenstand for en grundigere diskusjon. Virkning for Vestby kommune KS beregninger viser at Vestby kommune vil tjene 176 kr pr innbygger på endringene i kostnadsnøkler. Med dagens innbyggertall tilsvarer det 2,9 millioner kroner. Vestby kommunes innbyggere har i gjennomsnitt 3,1 km reisevei for å nå 5 tusen innbyggere. Dersom grensen settes ved 25,4 km vil Vestby tape 229 kroner pr innbygger, ved en grense på 16,5 km vil tapet bli 313 kroner pr innbygger, og ved en grense på 13,3 km blir tapet 338 kroner pr innbygger. Med dagens innbyggertall tilsvarer det henholdsvis 3,8 millioner, 5,2 millioner og 5,6 millioner. Den totale effekten av forslagene i høringsnotatet kan settes opp slik: Km for å nå 5 tusen innbyggere 25,4 16,5 13,3 Tap struktur 3 831 628 5 237 116 5 655 416 Gevinst nye nøkler 2 944 832 2 944 832 2 944 832 Sum effekt -886 796-2 292 284-2 710 584 Dersom regjeringens forslag i høringsnotatet blir vedtatt vil med andre ord Vestby kommune tape mellom 886 tusen og 2,7 millioner avhengig av hvilken avstand man legger til grunn. Alternativer står fritt i denne saken. Man kan også la vær å avgi høringsuttalelse. Side 21 av 40
Konklusjon: Høringsnotatet inneholder en del positivt, men rådmannen er av den mening at en så gjennomgripende endring som å innføre et strukturkriterium burde vært gjenstand for bredere drøfting og utredning av konsekvenser. Side 22 av 40
K-14/16 Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder - Helse Sør-Øst RHF Saksbehandler: Ragne Storsul Saksnr.: 16/00779-2 Saksgang Møtedato 1 Helse- og omsorgsutvalget 2/16 02.03.2016 2 14/16 14.03.2016 Helse- og omsorgsutvalget har behandlet saken i møte 02.03.2016 sak 2/16 Møtebehandling Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Justering av opptaksgrenser foretrekkes framfor oppstykking av behandlingen av de samme pasientene på forskjellige sykehus 2. Faggruppenes anbefalinger bør legges til grunn i organiseringen 3. Regional plan for areal og transport må legges til grunn 4. Det må tas høyde for at Vestby på lang sikt ikke skal tilhøre Kalnes sykehus i Østfold 5. På mellomlang og lang sikt bør Follo ha et sykehus lokalisert i Follo som sitt lokalsykehus, med et mest mulig helhetlig pasientforløp i samarbeid med primærhelsetjenestene. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Justering av opptaksgrenser foretrekkes framfor oppstykking av behandlingen av de samme pasientene på forskjellige sykehus 2. Faggruppenes anbefalinger bør legges til grunn i organiseringen 3. Regional plan for areal og transport må legges til grunn 4. Det må tas høyde for at Vestby på lang sikt ikke skal tilhøre Kalnes sykehus i Østfold 5. På mellomlang og lang sikt bør Follo ha et sykehus lokalisert i Follo som sitt lokalsykehus, med et mest mulig helhetlig pasientforløp i samarbeid med primærhelsetjenestene. Side 23 av 40
Vedlegg: 16-00026-1 Høring vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus 467372_6_0.pdf Vedlegg 1 - Sluttrapport kapasitetsutfordringer i hovedstadsområdet.pdf Vedlegg 2 - Faggruppenotater_Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf VS_ Høring vedr kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.msg SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Helse Sør-Øst RHF arbeider kontinuerlig med tiltak for å sikre at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten i regionen er tilpasset behovet, og har sendt på høring en rapport om kapasitetsutfordringene for sykehusområdene Oslo og Akershus. Rapporten «Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder» ble lagt frem for styret i Helse Sør-Øst RHF den 17.12.2015. Styret gjorde følgende vedtak: 1. Styret tar rapport fra kapasitetsprosjektet for sykehusområdene Oslo og Akershus til orientering. 2. Styret tar til etterretning at prosjektrapporten sendes på høring med tre måneders høringsfrist. 3. Basert på prosjektrapporten og innspill fra høringsrunden, ber styret administrerende direktør komme tilbake til styret med forslag til tiltak for å møte kapasitetsbehovene i sykehusområdene Oslo og Akershus. 4. Styret støtter at arbeidet med å tilrettelegge for endringer i oppgavefordeling mellom sykehusene i Oslo og Akershus sykehusområder videreføres. Høringsinstansene bes spesielt om å uttale seg om: Prinsipper for løsning og vurderingskriterier omtalt i prosjektrapporten Kortsiktige løsningsalternativer i form av endringer i opptaksområder, samt endring i oppgavefordeling mellom aktuelle sykehus Mulige løsningsalternativer og vurderinger på mellomlang og lang sikt Helse Sør-Øst RHF understreker betydningen av at kapasitetstilpasninger gjøres planmessig og suksessivt slik at det ikke etableres unødig overkapasitet og for å begrense omstillingsutfordringene for berørte helseforetak. Parallelt med at prosjektrapporten er på høring, arbeider Helse Sør-Øst RHF videre med risikovurderinger og beregning av økonomiske konsekvenser for aktuelle løsningsalternativer. Videre vil Helse Sør-Øst RHF se arbeidet vedrørende kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder i sammenheng med pågående utviklingsplanarbeid ved Akershus universitetssykehus HF og leveranse fra Oslo universitetssykehus HF etter deres styrebehandling av idéfaseprosjektet i januar. Frist for å avgi høringssvar er 8. april 2016. Side 24 av 40
Vurdering: Det er vedtatt at Vestby kommune skal overføres til Kalnes sykehus i Østfold fra og med 1.1.2017. Kalnes har liten kapasitet for å håndtere befolkningsveksten framover selv om det er nytt. Det har allerede vært korridorpasienter ved Kalnes. Det er derfor viktig at man også i Akershus tar høyde for at hele eller deler av Vestbys befolkning på mellomlang og lang sikt sammen med resten av Folloregionen vil ha et større behov for tilgang på sykehustjenester i regionen. Dette må det tas høyde for ut over den helt kortsiktige omstruktureringen. Follo er en region i stor vekst, og skal vokse enda mer i tiden framover. Enten eksisterende Ski sykehus eller eventuelt et nytt sykehus i Follo vil være den beste lokaliseringen av en framtidig utvidelse av sykehuskapasitet for Folloregionen, som et tillegg til kapasiteten for Oslo og Akershus som i dag er på Ahus, Oslo universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg med eksisterende og allerede planlagte lokaler. Det er noe usikkert om utredningen tar tilstrekkelig høyde for den kommende befolkningsveksten i regionen, og det fremkommer ikke hvorvidt til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RATP) som styrer arealbruk, boligutbygging og samferdselsstrukturer framover er lagt til grunn. Kommunereform og regionreform har man ikke forholdt seg til i utredningen, det anbefales at man også følger med på eventuelle endringer innenfor regionen i det videre arbeidet. Selve den faglige oppdelingen og organiseringen har Vestby kommune i utgangspunktet ingen konkrete synspunkter på, men kapasiteten må planlegges på en slik måte at behovet til pasientene imøtekommes på en god måte. Det er viktig å unngå en faglig segregering som ikke ivaretar pasientenes sykdomsbilder, behandlingsbehov og forutsigbarhet godt nok. Det fremgår at også fagmiljøene selv ser denne utfordringen og peker på behovet for oppbygging av gode fagmiljøer på alle sykehusene over tid. Det er viktig å løfte blikket og se problemstillingene i en større sammenheng og på lenger sikt. Bare for å ta Vestby kommune som et eksempel, så har innbyggertallet økt med 27,2 % på de siste 10 år. Det er vekst opp mot denne størrelsesorden man kan komme til å se i alle fall i deler av regionen også i tiden framover. Da er neppe en stor grad av oppgavefordeling mellom flere ulike sykehus veien å gå, men heller en justering av opptaksområder og helhetlige pasientforløp i godt samarbeid med primærhelsetjenestene i de respektive opptaksområdene. Konklusjon: 1. Justering av opptaksgrenser foretrekkes framfor oppstykking av behandlingen av de samme pasientene på forskjellige sykehus 2. Faggruppenes anbefalinger bør legges til grunn i organiseringen 3. Regional plan for areal og transport må legges til grunn Side 25 av 40
4. Det må tas høyde for at Vestby på lang sikt ikke skal tilhøre Kalnes sykehus i Østfold 5. På mellomlang og lang sikt bør Follo ha et sykehus lokalisert i Follo som sitt lokalsykehus, med et mest mulig helhetlig pasientforløp i samarbeid med primærhelsetjenestene. Vedlegg til sak Side 26 av 40
K-15/16 Spillemiddelsøknader til kulturarenaer 2016 Saksbehandler: Ida Marthinsen Saksnr.: 16/00476-1 Saksgang Møtedato 1 Skole-, oppvekst- og kulturutvalget 1/16 03.03.2016 2 15/16 14.03.2016 Skole-, oppvekst- og kulturutvalget har behandlet saken i møte 03.03.2016 sak 1/16 Møtebehandling Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Spillemiddelsøknader til kulturarenaer, prioritert liste 2016 vedtas. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Spillemiddelsøknader til kulturarenaer, prioritert liste 2016 vedtas. Vedlegg: Prioriteringsliste kulturarenaer 2016.pdf SAKSUTREDNING: Saksopplysninger: Saken omhandler spillemidler til kulturarenaer. I «Retningslinjer for spillemidler til kulturarenaer i Akershus» står det følgende: Det må foreligge politisk vedtak om å oversende søknaden(e). Den årlige fristen for å sende innspill til kommunen på anlegg/prosjekter er 20. januar. Kommunens frist til å sende søknadene videre til Akershus fylkeskommune er 20. mars. Det kan søkes om inntil 1/3 av totalkostnaden til kulturarenaer. I år vil følgende søknader sendes over til Akershus fylkeskommune: 1 Son kulturkirke (gjentatt søknad) 2 Amfi Hølen skole (ny søknad) Side 27 av 40
Vedlagt ligger det en prioritert liste over kulturarenaer som skal rehabiliteres og/eller bygges. Denne skal rulleres hvert år. Den prioriterte listen for kulturarenaer vil være relativt lik i formen som listen kommunen har for idretts- og friluftslivsanlegg. Begge knyttes opp mot kommunens handlingsprogram. Vurdering: Son kulturkirke ble behandlet i den 9. mars 2015, sak K-17/15. Akershus fylkeskommune tildelte spillemidler til kulturarenaer våren 2015 og Son kulturkirke fikk et tilsagn om 6 millioner i spillemidler, hvorav 2,5 millioner av tilskuddet er utbetalt. Det gjenstår 3,5 millioner til utbetaling. Dette søkes det om i 2016. Son kulturkirke er en gjentatt søknad, og blir derfor plassert øverst på prioriteringslisten. Hølen skole åpnet januar 2016. Det er bygget et utendørs amfi med plass til om lag 200 barn. I den forbindelse vil det søkes om spillemidler. Denne søknaden prioriteres på plass nummer to da det er en ny søknad. Det er to uprioriterte anlegg på listen, henholdsvis Brevik grendesenter og Pepperstad grendesenter. Dette er uferdige prosjekter og følger progresjonen til skoleutviklingen på områdene. Administrasjonen vil flytte anleggene til prioritert liste når de har kommet lenger i prosessen. Alternativer: Det legges ikke fram alternativt forslag. Konklusjon: To søknader sendes Akershus fylkeskommune i 2016 Son kulturkirke og Amfi Hølen skole. Anlegg/prosjekter administrasjonen vurderer som realistiske og gjennomførbare innen rimelig tid, plasseres på uprioritert plass. Vedlegg til sak Side 28 av 40
K-16/16 Tilskudd til friluftsformål i Vestby Saksbehandler: Ida Marthinsen Saksnr.: 16/00781-1 Saksgang Møtedato 1 Skole-, oppvekst- og kulturutvalget 3/16 03.03.2016 2 16/16 14.03.2016 Skole-, oppvekst- og kulturutvalget har behandlet saken i møte 03.03.2016 sak 3/16 Møtebehandling Repr. Ronny Kjønsø (Sv) fremmet følgende tilleggsforslag:, med følgende endringer: Det kan søkes opp mot 100% av totalkostnaden, maks beløp 150000,-. I tillegg legge til: «Det er resultatområde kultur som setter opp en prioritert liste over tilskudd til friluftsformål. Denne listen skal rulleres hvert år. Den prioriterte listen for frilufts formål vil være relativt lik i form som listen kommunen har for idretts- og friluftsanlegg. Listen knyttes opp mot kommunens handlingsprogram.» Votering Rådmannens innstilling med repr. Ronny Kjønsøs tillegg ble enstemmig vedtatt. Vedtak Retningslinjer for kommunalt tilskudd til friluftsformål i Vestby vedtas med følgende endringer:. Det kan søkes opp mot 100% av totalkostnaden, maks beløp 150000,-. I tillegg legge til: «Det er resultatområde kultur som setter opp en prioritert liste over tilskudd til friluftsformål. Denne listen skal rulleres hvert år. Den prioriterte listen for frilufts formål vil være relativt lik i form som listen kommunen har for idretts- og friluftsanlegg. Listen knyttes opp mot kommunens handlingsprogram.» Side 29 av 40
Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Retningslinjer for kommunalt tilskudd til friluftsformål i Vestby vedtas. SAKSUTREDNING: Saksopplysninger: I handlingsprogrammet for 2016-2019, K-24/15, fattet kommunestyret følgende vedtak: «Kultur Det avsettes kr. 300 000,- til fordeling til ulike organisasjoner for friluftsliv i kommunen» Det er imidlertid uklart hvordan midlene skal fordeles og hvilke kriterier og retningslinjer som skal være førende for fordelingen. På bakgrunn av dette har ordføreren bedt om at det fremmes sak til politisk behandling. Slik administrasjonen oppfatter vedtaket er formålet med tilskuddet å stimulere lag og organisasjoner til å iverksette tiltak innen friluftsliv til beste for allmennheten. Med bakgrunn i vedtaket har derfor administrasjonen utarbeidet retningslinjer for tilskudd til friluftstiltak. «Retningslinjer for kommunalt tilskudd til friluftsformål i Vestby», ligger vedlagt. Vurdering: I Handlingsprogram for 2016-2019 ble det avsatt 72 tusen til kulturmidler idrett, i tillegg ble det avsatt 50 tusen til nærmiljøtilskudd. Vestby kommune avsetter dermed 650 tusen til idrett og friluftsformål i forbindelse med kulturmidlene, og 50 tusen som kan brukes til formål i nærmiljøområdene. Kulturtilskuddet beregnes ut ifra antall medlemmer og grupper i organisasjonen. I tillegg kan man søke om tilskudd til drift og konkrete aktiviteter/arrangementer. Slik sett bør derfor idrett- og friluftslivorganisasjoner være relativt godt dekket med midler til disse formålene. Det vurderes derfor at tilskuddet til friluftsformål i sin helhet bør prioriteres på større eller mindre prosjekter / varige tiltak innenfor friluftsliv som kommer allmennheten til gode. Det er således tiltaket/prosjektet som blir viktig og ikke søker. Alternativer: Det legges ikke fram alternativt forslag. Konklusjon: Tilskudd til friluftsformål er uavhengig av kulturmidlene, og tilskuddet vil primært gå til prosjekter/varige tiltak til beste for allmennheten innen friluftsliv. Side 30 av 40