INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...2 1.1 Utforming av plandokumenter... 2 1.2 Delegasjon... 4 1.3 Fylkeskommunenes styringssystem - BMS...4 2 SAMMENDRAG...7 3 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2009 2012...9 3.1 Fylkeskommunens rolle... 9 3.2 Kreative Trøndelag- og ny fylkesplan... 9 3.3 Regionalt samarbeid i en brytningstid... 10 3.4 Prioriterte satsninger i strategiplanperioden... 12 3.5 Styringsutfordringer... 14 3.6 Eiendomsstrategi... 17 3.7 Arbeidsgiverpolitikk... 22 3.8 Finansiell strategi... 24 4 ØKONOMI...29 4.1 Generelt om fylkeskommunens økonomi... 29 4.2 Rammer og forutsetninger for strategiplanen... 34 4.3 Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift... 34 4.4 Fordeling til tjenesteområder... 35 4.5 Hovedoversikt investeringer med finansiering... 37 5 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER...38 5.1 Politisk styring og kontrollorganer... 38 6 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER...40 6.1 Administrasjon og støttetjenester... 40 7 OPPLÆRING...47 7.1 Sammendrag... 47 7.2 Faktiske opplysninger... 50 7.3 Målinger... 51 7.4 Skolebruksplan 3... 55 7.5 Opplæringstilbudet... 57 7.6 Styringsperspektiv: Elever... 58 7.7 Styringsperspektiv: Regional utvikling... 72 7.8 Styringsperspektiv: Økonomi... 75 7.9 Styringsperspektiv: Interne prosesser... 79 7.10 Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse... 81 7.11 Tallbudsjett... 83 8 KULTUR, IDRETT OG TANNHELSE...84 8.1 Tannhelse... 84 8.2 Kultur... 95 8.3 Fysisk aktivitet, idrett og folkehelse... 105 i
9 NÆRING OG NYSKAPING...107 9.1 Generelt om regional utvikling og fellesprogrammer... 107 9.2 Virkemidlene... 110 9.3 Verdiskaping og innovasjon... 114 9.4 Utdanning og forskning... 120 9.5 Mat og matproduksjon... 120 9.6 Energi... 122 9.7 Infrastruktur... 125 10 SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ...129 10. Hovedlinjene i samferdselspolitikken... 129 10.2 Veg... 130 10.3 Jernbane, luftfart og havner... 134 10.4 Kollektivtrafikk... 135 10.5 Miljø, klima og ressursforvaltning... 144 10.6 Tettstedsutvikling/utvikling av regionale og lokale sentra som virkemidler i nærings- og samfunnsutviklingen i fylket... 146 10.7 Kulturminner/kulturminneforvaltning...147 11 INVESTERINGER...151 11.1 Bygninger... 153 11.2 Fylkesveier... 155 11.3 IKT... 157 11.4 Prioritering av økte investeringer... 158 VEDLEGG: 1. Tabell vedr. inntekter, finansutgifter, til fordeling drift 2. Oppfølging av FT-vedtak 3. Oversikt over utvikling i garantiansvar 4. BMS endringer i styringskort 5. Bruttotall regnskap 2007 6. Lånefondet 7. Forslag til strategiplan 2009 2012 med budsjett 2009 for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester VEDLEGG I EGET HEFTE: I. Oversikt over enhetene med tallbudsjett 2009. ii
1
1 Innledning 1.1 Utforming av plandokumenter Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med kapittel 6-9. Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Denne delen er i teksten i dokumentet ordnet etter komiteenes ansvarsområder. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regional utvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Nærmere opplysninger og styringskort (BMS) knyttet til de enkelte ansvarsenheter er samlet i et eget vedleggshefte. 2
Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument Rammer og prioriteringer Dialogmøter Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober. 3
1.2 Delegasjon Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det for at fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er inneforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2009 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 4.5 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 1.3 Fylkeskommunenes styringssystem - BMS Fylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses/virksomhetsstyringssystem). Balansert målstyring ble innført for hele organisasjonen fra 01.01.2004. Systemet skal rapportere på resultat i forhold til mål innenfor ulike styringsperspektiv. STFK har i dette et vurderings- og kvalitetssystem innbakt i styringssystemet. BMS bidrar til: Systematikk Rydder og forenkler ved at all rapportering, tilbakemelding, vurdering skal gjennomføres i henhold til årshjulet. Utarbeidelse av handlingsplaner og strategier skal også inngå i det helhetlige styringssystemet Fokus og Helhet Felles styringsperspektiv og strategiske mål - binder sammen organisasjonen Fleksibilitet - Felles og tilpasset den enkelte enhet Brukerorientert styrings- og lederfokus 4
Som verktøy for kvalitetsvurdering kan BMS bidra til å: holde fokus over tid gi konkrete data/indikasjoner som grunnlag for refleksjon gi grunnlag for vurdering av resultater over tid gi grunnlag for sammenligning (best practice) Styringskortene består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region. Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode. Vi skal være grensesprengende Det måles på følgende 5 områder (kalt styringsperspektiver): Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere læring og fornyelse Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid noen unntak der de strategiske målene er spisset for. Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Brukere Opplæring, vedtatt FT 4/07 Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. 5
Interne prosesser Opplæring, vedtatt FT 4/07 Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i samspill med kollegaer. Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Medarbeidere læring og fornyelse Opplæring vedtatt FT 4/07 Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Fylkesrådmannen har etter oppdrag fra Fylkestinget arbeidet med å videreutvikle styringskortene. For nærmere informasjon om arbeidet med endringene i styringskortene, se vedlegg. 6
2 Sammendrag Økonomisk hovedoversikt Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Forslag budsjett 2009 Budsjett 2008 Regnskap 2007 Forslag budsjett 2010 Forslag budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 1 Skatt på inntekt og formue -1 188 815-1 118 007-1 073 715-1 188 815-1 188 815-1 188 815 2 Ordinært rammetilskudd -1 019 081-951 099-833 730-1 013 801-1 014 378-1 014 599 3 Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd -158 483-154 706-79 297-158 483-158 483-158 483 Motpost avskrivninger -95 422 6 Sum frie disponible inntekter -2 366 379-2 223 812-2 082 164-2 361 099-2 361 676-2 361 897 7 Renteinntekter og utbytte -9 000-8 361-16 008-9 000-9 000-9 000 8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 122 000 99 091 91 688 135 000 146 500 150 000 9 Avdrag på lån 96 000 102 270 92 000 96 000 96 000 96 000 10 Netto finansinntekter/-utgifter 209 000 193 000 167 680 222 000 233 500 237 000 11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 12 Til ubundne avsetninger 34 080 17 927 63 105 41 711 20 788 17 509 13 Til bundne avsetninger 14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -53 627 15 Bruk av ubundne avsetninger -45 000-62 000-28 367-30 000 16 Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger -10 920-44 073-18 889 11 711 20 788 17 509 18 Overført til investeringsbudsjettet 7 600 57 000 59 893 7 600 7 600 7 600 19 Til fordeling drift -2 160 699-2 017 885-1 873 481-2 119 788-2 099 788-2 099 788 20 Sum fordelt til drift 2 160 699 2 017 885 1 871 176 2 119 787 2 099 787 2 099 787 21 Merforbruk/mindreforbruk 0 0-2 305 0 0 0 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Forslag budsjett 2009 Budsjett 2008 Regnskap 2007 Forslag budsjett 2010 Forslag budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 40 Politisk styring og kontrollorganer 22 762 21 612 18 196 22 919 22 919 22 919 42-48 Administrasjon og intern service 129 996 121 985 96 136 129 996 129 996 129 996 50-59 Opplæring 1 323 765 1 255 150 1 223 945 1 317 919 1 317 919 1 317 919 66 Tannhelse 95 290 89 439 89 593 95 290 95 290 95 290 70-71 Nærings- og bostedsutvikling 1 102 487 99 306 103 624 102 487 102 487 102 487 7101 Utleie av lokaler og tomteområder -7 675-6 878-3 211-7 675-7 675-7 675 7102 Konsesjonskraft -12 000-12 000-12 060-12 000-12 000-12 000 72 Fylkesveier 86 231 82 595 64 949 86 231 86 231 86 231 73 Kollektivtransport 346 889 297 204 221 392 311 876 291 876 291 876 74-79 Kuturaktivitet 72 954 69 472 68 612 72 745 72 745 72 745 Sum fordelt til drift 2 160 699 2 017 885 1 871 176 2 119 787 2 099 787 2 099 787 1 Minus 7101, 7102 og 7103 Tabellene foran viser hovedelementene i budsjettforslaget for 2009. Forslaget inneholder ingen økte satsinger på noen områder. Kollektivtransporten er det området som får sterk vekst, men det skyldes primært underfinansiering i gjeldende plan og sviktende trafikkinntekter. Det er likevel en satsing på økt rutetilbud i byområdet knyttet til en forventning om økte belønningsmidler. Av øvrige områder som får mindre styrkinger er tannhelsetjenesten hvor det legges inn økte midler på 1,5 mill kr pr år til fornying av utstyr. Forslaget for resten av perioden er ikke preget av større endringer, men det er en forutsetning at den sterke bruken av kollektivtransportsubsidier i 2009 må reduseres, ellers vil fylkeskommunen stå i et økonomisk uføre i tiden framover. For øvrig legges det ikke inn reell 7
vekst i utvikling av inntekter i årene framover, og dermed heller ikke rom for økte driftsutgifter samlet sett. Økte utfordringer på enkeltområder må derfor dekkes ved omdisponeringer innenfor gjeldende budsjettramme. Når det gjelder økte investeringer må disse dekkes av innsparinger på driftsområdet, gjerne som en konsekvens av investeringen selv. Større nye investeringer som ikke er med på å effektivisere driften er derfor utelukket i planperioden. Hovedutfordringene på investeringssiden knyttet til investeringene på skolesiden behandles bare overfladisk i denne planen. Det forutsettes at en kommer tilbake til dette i egen sak til fylkestinget i desember. Hovedprioriteringer Klima og miljøpolitikken En tydelig satsing på opplæringsområdet med utgangspunkt i Skolebruksplan 3 Sterkere samordning av utviklingsarbeidet i regionen og økt fokus på geografiske programsatsinger En styrket satsing på kollektivtrafikken Det vises nærmere til omtale under kap 3.1-3.4. Innholdsveiledning Dokumentet er for øvrig bygd opp etter komitestrukturen. Det gjør det letter å tilnærme seg dokumentet for politisk beslutningsnivå. Hovedomtalen av regionale utviklingsmidler er likevel samlet under kap 9. Næring og nyskaping. Bruk av regionale utviklingsmidler er omtalt også i kap 8 Kultur, idrett, og tannhelse, samt i kap. 10 Samferdsel, areal og miljø. Komiteene som primært skal behandle disse kapitlene bes derfor også se på omtalen under kap. 9. Kap. 3 Utviklingsstrategier gir de overordnede signalene på hovedprioriteringene i dokumentet, samt en nærmere analyse av styringsutfordringene for fylkeskommunen. Kap 3 gir også nærmere beskrivelse og analyse av de tre viktigste innsatsfaktorene, realkapital, finanskapital og arbeidskraft. I kap 4 går en nærmere inn på de økonomiske sammenhengene og gir flere detaljer om utsikter for inntektsvekst, økonomiske utgiftsutfordringer m.v. Kapitlene 5-10 går nærmere inn på de ulike aktivitetsområdene, og viser vilke prioriteringer som det anbefales at fylkeskommunen gjør. Kap 11 gir et sammendrag av investeringene. Investeringene er bare unntaksvis omtalt i tjenestkapitlene 5-10. Videre vises det til vedlegg i dette heftet med mer detaljerte økonomiske oversikter og til særskilt vedlegg hvor bruken av midlene presenteres etter ansvarsområde. De politiske vedtakene knytter seg til tabellene i hovedheftet hvor økonomien er oppsummert pr. tjeneste, og til de føringene som ligger i teksten. 8
3 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2009 2012 3.1 Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunene har en sentral rolle som pådriver, initiativtaker og koordinator for å møte utfordringer i den regionale utviklinga. Fylkeskommunen har med andre ord et viktig ansvar for regional utvikling gjennom fylkesplanlegging, tjenesteproduksjon, forvaltning av distriktsog regionalpolitiske virkemidler og internasjonalt samarbeid. Virksomhet defineres av sentrale økonomiske rammer og føringer, vedtak fra egne politiske organ og forpliktende samarbeidsavtaler i ulike partnerskap. Det er viktig å slå fast at strategiplanen har et 4-års perspektiv. I dette ligger at vi må ha et våkent blikk for endringer i verden omkring oss både globalt, nasjonalt og regionalt. Arbeidet med felles fylkesplan og deltakelse i ulike program og partnerskap innebærer at mange strategiske valg allerede er tatt, prioriteringer er gjort og ressurser er bundet opp. Handlingsrommet er forskjellig fra driftsområde til driftsområde, men like fullt er det viktig at vi i alle politikkområder er bevisste på og lydhøre overfor dem vi skal yte tjenester, samtidig som dette skal harmoniseres med vårt ansvar for utfordringer i en større sammenheng. Fylkeskommunen har en bred portefølje av innsatsområder, satsninger og tiltak i fylket og i regionen. Strategiplanen for 2009-2012 synliggjør dette, innenfor alle våre driftsområder er det nå meget stor aktivitet. Det er likevel viktig å synliggjøre en evne til prioritering, og at enkelte satsinger vil ha større oppmerksomhet i kommende periode enn andre. Det som skiller seg spesielt ut er: Klima og miljøpolitikken En tydelig satsing på opplæringsområdet med utgangspunkt i Skolebruksplan 3 Sterkere samordning av utviklingsarbeidet i regionen og økt fokus på geografiske programsatsinger En styrket satsing på kollektivtrafikken 3.2 Kreative Trøndelag- og ny fylkesplan Ambisjonen om Kreative Trøndelag, og verdigrunnlaget om å gjøre hverandre gode og være grensesprengende er førende for vår virksomhet, og vår måte å agere i partnerskapet på. I ambisjonen ligger ønsker om å styrke regionen nasjonalt og internasjonalt med utgangspunkt i regionens tre klare fortrinn. 1. Regionen med sine fyrtårn for teknologi og kunnskap. 2. Regionen som arena for kultur og opplevelser. 3. Regionens store naturgitte fortrinn for matproduksjon og for å ta i bruk olje- og gassressursen. 9
Dette er synliggjort gjennom den nye felles fylkesplanen som skal vedtas i felles fylkesting i oktober, og som vil danne grunnlaget for satsinger og målrettede tiltak i Trøndelag i årene som kommer. De sju utvalgte innsatsområdene i ny felles fylkesplan er: 1. Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag. 2. Energi- produksjon og anvendelse. 3. Arbeidskraft demografiske og samfunnsmessige utfordringer. 4. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv. 5. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv. 6. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser. 7. Attraktivitet, livskvalitet og helse i bygd og by Øvrig plan- og strategiarbeid vil være med å bygge opp under disse satsingene. Det gjelder blant annet vedtatt marin strategiplan, det gjelder den nye reiselivsstrategien, strategi for kulturbasert næringsutvikling, og ny internasjonal strategi. Det nasjonale VRI-programmet (virkemidler for regional FoU og innovasjon) har en innretting som bygger opp om denne satsingen, og i tillegg pågår det nå et arbeid for å revitalisere partnerskap og samhandlingen rundt olje- og gass-satsingen i Midt-Norge. Felles fylkesplan og andre felles planer og strategier vil være førende for en betydlig del av vår virksomhet i kommende planperiode. 3.3 Regionalt samarbeid i en brytningstid Fylkeskommunens framtid er til behandling i Stortinget høsten 2008. Forventningene om store endringer i det regionale folkevalgte nivå er ikke høye. Oppgavene innenfor tjenesteområdene videregående opplæring og tannhelse videreføres. Ansvaret innenfor næringsutvikling, kultur og samferdsel vil trolig styrkes noe. I store trekk videreføres det som omtales som en forsterket fylkeskommune. I mange år har det trønderske samfunnslivet sett behov og muligheter for å samle makt og ressurser i en større region. Å endre perspektiv og samtidig opprettholde sterke samarbeidsrelasjoner blir en utfordring i fortsettelsen. Vi må tenke og handle som en region selv om ikke forvaltningsreformen bidro. De siste årene har det vært arbeidet systematisk og målrettet med å etablere sterke, robuste folkevalgte regioner rundt om i landet. Regioner med større makt og myndighet, og med større muligheter til å styrke sin internasjonale posisjon med utgangspunkt i regionens egne fortrinn. Bakgrunnen for reformen var blant annet en rekke analyser, rapporter og offentlige utredninger som konkluderte med at dagens ordning med sterk statlig og sektorisert styring ikke fungerer godt nok. Til tross for den store og fyldige dokumentasjonen, og til tross for en massiv oppslutning om en regionreform har regjeringen gjennom departementene konkludert med at man ikke ønsker en slik reform. Selv om den samme regjeringen og de samme departementene fortsetter å regionalisere statens oppgaveløsning, er det tydeliggjort at vi fortsatt vil ha en inndeling med 19 fylkeskommuner. 10
Uavhengig av dette er det avgjørende at man arbeider systematisk med å finne gode samhandlingsløsninger både i Sør-Trøndelag, Trøndelag og Midt-Norge; løsninger som gjør at man klarer å iverksette og gjennomføre de ambisiøse målsettingene i den nye Trøndelagsplanen. For å nå ambisjonene som ligger i de ulike strategiene som er utviklet og er under arbeid må vi tenke og handle som en region selv om vi ikke blir det. Felles fylkesplan skal vedtas i oktober, og i løpet av året vil det bli avklart hvilken rolle Trøndelagsrådet vil ha som regional samhandlingsarena i den kommende planperioden. De politiske signaler som er gitt tyder på at Trøndelagsrådets rolle vil bli tonet noe ned, og at samhandlingsprogrammene i tilknytning til Felles Fylkesplan vil ha en annen form og innretting enn i siste 4-årsperiode (2005-2008). Samhandling kommuner - fylkeskommuner Flere nasjonale og internasjonale analyserapporter, seinest OECD-rapporten, har påpekt at samhandlingen i Trøndelag ikke har vært god nok. De siste årene har det derfor vært jobbet med å styrke samhandlingen, både på landsdelsnivå, fylkesnivå og småregion-nivå. Det har skjedd gjennom å styrke etablerte eller etablering av nye samhandlingsarenaer på politisk, strategisk og operativt nivå. Det har skjedd gjennom å utvikle felles planer og regionale strategier innenfor viktige satsingsområder, gjennom å styrke nettverkene og strukturene mellom utviklingsaktørene, og gjennom å utvikle forpliktende samarbeidsavtaler med FoUinstitusjoner, virkemiddelaktører og andre sentrale samarbeidspartnere. Samarbeidet i Trøndelag er nå inne i en brytningstid. Trøndelagsrådets rolle og posisjon er i en vurderingsfase. Samtidig ser vi at samarbeid i regionråd og samarbeidskomiteer er i ferd med å styrkes, spesielt i forhold til å løse tjeneste- og forvaltningsoppgaver. Men samarbeidet er også i stadig større grad i ferd med å få en utviklingsprofil. Både Fosenregionen og Orkdalsregionen står foran slike prosjekter nå, mens kommunene i Trondheimsregionen står foran et betydelig arbeid knyttet til utviklingen av en omfattende interkommunal plan med hovedvekt på næringsarealer. Fylkeskommunen må bidra til å støtte opp om disse arenaene og sørge for at det er tette og gode koblinger mellom de overordnede planer og strategier og de utviklingsinitiativ som skjer rundt om i regionråd/samarbeidskomiteer. Kommunikasjon, dialog og tilstedeværelse Vi har store ambisjoner om å lykkes og ta posisjoner nasjonalt og internasjonalt. Vi vil at FoU-miljøene våre fortsatt skal være internasjonalt ledende og at næringslivet vårt fortsatt kan ligge i forkant i den stadig økende internasjonale konkurransen. Vi vil bidra til å utvikle våre naturgitte fortrinn i matproduksjon, og aktivitet knyttet til olje og gassutvinningen.vi vil ta i bruk de muligheter som ligger i tilknytning til kultur, reiseliv, opplevelser og kulturbasert næringsutvikling. Dette må skje innefor en bærekraftig ramme. Ambisjonen om Kreative Trøndelag er en god samlende overbygging for alle disse innsatsområdene. Kreative Trøndelag dreier seg både om å utnytte egne fortrinn og de utviklingstrender vi ser i kunnskapssamfunnet, men også om å skape et samfunn og miljøer som er attraktive og internasjonalt konkurransedyktige. Den aller viktigste forutsetning for å kunne lykkes med de krevende øvelsene som er skissert ovenfor er kommunikasjon og dialog. Internt i egen organisasjon og eksternt i partnerskapene i Trøndelag. Dette fordrer systematisk, strategisk og målrettet kommunikasjonsarbeid. Det fordrer at vi sørger for at vi både har gode og forpliktende 11
samarbeidsavtaler, de riktige samarbeidsarenaer og ikke minst tilstedeværelse i partnerskapet både på politisk og administrativt nivå. 3.4 Prioriterte satsninger i strategiplanperioden Strategiplanen for Sør-Trøndelag fylkeskommune er et stort og omfattende dokument. Planen synliggjør at fylkeskommunen er involvert i en rekke prosjekter og tiltak i tillegg til et omfattende driftsansvar. Det er viktig for fylkeskommunen som organisasjon å synliggjøre hva som er prioriterte tiltak i kommende planperiode; 1. En foregangsregion innenfor klima og miljø Klimautfordringene har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet både globalt, regionalt og lokalt. Klima og miljøhensyn er forsterket som nasjonalt politikkområde gjennom Stortingets behandling av klimameldingen og klimaforliket som setter fokus på at klimaendringene er menneskeskapte at vi må handle at det haster og at alle må bidra Både i forslaget til fylkesplan og i den vedtatte politiske plattformen er det signalisert store ambisjoner, og klare målsettinger både innenfor den regionale klimapolitikken, og til tiltak i egen organisasjon. Det er iverksatt et omfattende planprosessarbeid som vil ende opp med et vedtak i en fylkesdelplan for klima og energi senest innen 2009. Det er viktig at næringsliv, interesseorganisasjoner og innbyggere involveres i dette arbeidet. Fylkeskommunen har bidratt til etablering av kommunenettverk for klima og energi Livskraftige kommuner, som er et samarbeid mellom KS, fylkesmannen og fylkeskommunen. 2. En tydelig og mulighetsorientert satsing på videregående opplæring skolebruksplan Gjennom vellykket omstilling og målrettet arbeid med drift og utvikling er den videregående opplæring i Sør-Trøndelag i god utvikling. Det innebærer at STFK i dag har driftskostnader om lag på landsgjennomsnittet, men bedre resultater og elevprestasjoner, samtidig som vi opprettholder et desentralisert tilbud. Det er signalisert betydelige ambisjoner for videre utvikling av skolene, både når det gjelder organisering, struktur og innhold. En sentral utfordring er å redusere bortvalg og frafall. I likhet med andre fylkeskommuner står vi nå overfor en betydelig utfordring når det gjelder bygningsmassen, og en rekke av våre skoler mangler sentral godkjenning. Som et ledd i dette er Skolebruksplan 3 iverksatt. I planen er det skissert ulike løsninger for å imøtekomme behovet for nye og mer fleksible bygningsmessige løsninger. Løsninger som både vil styrke undervisningen, og som vil være viktige bidrag i å organisere et effektivt skoletilbud. Det er også viktig å se den videregående skolen i lys av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Den videregående skolen er i seg selv viktig for mange lokalsamfunn, og gjennom tett samhandling med det øvrige samfunnsliv kan den ta en svært sentral rolle for å bidra til positiv samfunnsutvikling. 12
3. Sterkere samordning av utviklingsarbeidet i regionen og økt fokus på geografiske programsatsinger Fylkeskommunen har i dag både en legitimitet og en posisjon i partnerskapet som gjør at man er godt rustet for å være initiativtaker, koordinator og sentral støttespiller i samfunnsutviklingsarbeid. Det handler om å støtte opp om kommunenes arbeid med å styrke sin egen rolle i forhold til nærings- og samfunnsutvikling, og å bidra til å styrke landsdelshovedstaden Trondheim sin posisjon som motor i utviklingsarbeidet. Fylkeskommunen gjennomgår nå både strukturen og innrettingen på sin bruk av de regionale utviklingsmidler. En tilfredsstillende samordning av de ulike program og prosjekter er nødvendig og en forutsetning for å lykkes. Det er avgjørende at man klarer å skape god nok forankring innenfor treparts-samarbeidet, og på den måten også sikrer samfinansiering om satsingene. I dag har både innlandskommunene og kystkommunene sitt eget utviklingsprogram, Blilyst og Kysten er klar. I løpet av planperioden ønsker fylkeskommunen å vurdere om store deler av utviklingsarbeidet i Sør-Trøndelag kan gjennomføres i samhandlingsprogram for Kysten, Innlandet og Trondheimsregionen. Samtidig må det vurderes hvilke konsekvenser dette har for det allerede etablerte samarbeidet rundt om i fylket vårt, blant annet gjennom samarbeidskomiteer og regionråd. Drøftingen av disse sentrale utfordringene må skje i en tett dialog med kommunene og øvrige samarbeidspartnere. 4. Et styrket og mer effektivt kollektivtilbud Bedre veier og gode kollektivtilbud bidrar til å fortette regionen, som igjen fører til tettere samarbeidsrelasjoner og til å styrke attraktiviteten til byer og tettsteder rundt om i fylket vårt. De siste årene har fylkeskommunen iverksatt flere prosjekter med sikte på å effektivisere og styrke kollektivtilbudet. Dette dreier seg blant annet om å få etablert en god og brukertilpasset ruteplanlegging, det dreier seg om å utvikle tilbud og infrastruktur som gjør at flere velger kollektivt framfor privatbil, og det dreier seg om å utvikle en tjeneste som er konkurransedyktig og kostnadseffektiv slik at man unngår at dette tjenesteområdet på sikt blir så kostnadskrevende at det rammer de øvrige tjenesteområdene i fylkeskommunen. Fylkeskommunen har utarbeidet et eget program for utvikling av en effektiv og miljøvennlig kollektivtransport for Trondheimsregionen. Programmet er utarbeidet i nært samarbeid med Trondheim kommune, Statens Vegvesen og sentrale aktører. Fylkestinget vedtok dette programmet i juni 2008. Programmet vil bli et viktig grunnlag for videre arbeid med kollektivtrafikken i Trondheim og Trondheimsregionen. Fylkeskommunen vil Fastholde regiontanken og arbeidet med å utvikle Trøndelag Sørge for god integrasjon mellom geografi og helhet i programsatsinger Forsterke klima og miljøsatsingen og bidra til å samordne aktørene i regionen Styrke dialogen med og tilstedeværelse i kommunene Sørge for at alle videregående skolene blir godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern Styrke og effektivisere kollektivtrafikken ut fra et miljø og trafikksikkerhetsperspektiv. 13
3.5 Styringsutfordringer Økonomiske utfordringer Status Inntektsutviklingen de senere årene har vært god, spesielt for 2006 hvor kommunesektoren fikk et løft. For 2007 og 2008 er nivået om lag opprettholdt, mens det så langt ligger an til en viss styrking i 2009. Balansen ved utgangen av 2007 er opprettholdt, og det har vært mulig å foreta avsetninger slik at disposisjonsfondet er økt til 102 mill kr. Usikkerhet i 2008 med virkninger inn i planperioden For 2008 har en imidlertid usikkerhet knyttet til gjennomføring av driftsbudsjettet på samferdsel pga av tilbakeføring av ansvaret for kollektivtrafikken. Det kan pr dato synes som om fylkeskommunen har underbudsjettert utgiftene noe på dette området, spesielt pga at lavere inntektsvirkning av takstendringene samt økt oljepris. Det forventes en merutgift på om lag 40 mill kr. Disse merutgiftene vil få virkning inn i 2009 og 2010, da det tar til å gjennomføre effektiviseringstiltak med stor effekt. Videre har lønnsoppgjøret i 2008 gitt en økning på knapt 10 mill kr. Fylkeskommunen har budsjettert med en lønnsvekst på 5,2%, og resultatet ble i overkant av 6%. Staten har i revidert nasjonalbudsjett tatt hensyn til en kostnadsvekst om lag på dette nivået, og har oppjustert skatteanslaget for kommunene. Det forutsettes at denne inntektsøkningen videreføres også i 2009. Det gis ikke andre styrkinger i revidert, slik at det er ikke rom for økte utgifter eller avsetninger. Utsikter for 2009-12 For 2009 varsles det en reell økning av frie inntekter på om lag 40 mill kr. Dette gir muligheter for å styrke driftsutgiftene eller øke investeringene. Ved siden av utfordringen på kollektivtrafikkområdet er det et klart press og forventninger om en styrking av de fleste driftsområdene, men ambisjonene må senkes til en videreføring av dagens nivåer, slik at forbedringer må komme gjennom effektiviseringstiltak som gjennomføres på de enkelte områder. Kollektivområdet må imidlertid finansieres i en overgangsperiode inntil en får gjennomført anbud eller andre kostnadseffektiviserende tiltak. Dette kan enten løses innenfor kollektivområdet ved økte takster eller redusert tilbud eller økte bevilgninger på bekostning av andre områder. Dette er lite ønskelig å øke takstene eller redusere tilbudet, spesielt i samband med et klart politisk ønske om å styrke kollektivtrafikken i storbyregionen, og fylkesrådmannen har valgt å styrke området midlertidig gjennom bruk av finansielle virkemidler. Dette svekker imidlertid fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Det forventes at storbytrafikken styrkes gjennom lokal avgiftsfinansiering og statlige belønningsmidler, men disse midlene kan ikke nyttes til dekning av dagens driftsnivå. Det er videre et betydelig etterslep på standarden på både bygg og fylkesveger. Det er en hovedutfordring å kunne gjennomføre en oppgradering av bygg og veger slik at disse 14
tilfredsstiller lovens krav etter miljørettet helsevern samt oppretting av etterslep i vedlikeholdet. I gjeldende strategiplan er det forutsatt økte investeringer til skolebygg på 426 mill kr (2008- kr) i perioden 2009-11 inklusive investeringer ved Trondheim Katedralskole, Orkdal vgs og pott til teknisk/pedagogisk oppgradering. Arbeidet med skolebruksplan 3 viser at det er behov for netto investeringer opp mot 1 mrd kr. dersom en også skal kunne gjennomføre oppgradering av lokalene tilpasset dagens pedagogiske krav. Skolebruksplan 3 vil ikke være ferdig før i desember, og utfordringene som må drøftes her er i hvilken grad en skal satse på investeringer, og derigjennom økte kapitalkostnader, eller opprettholde av driftsnivået. Et investeringsnivå som går ut over det som kan finansieres ved økte inntekter betinger reduksjon i løpende utgiftsnivå enten på skoleområdet eller evt. andre områder. Også utfordringene på fylkesvegnettet med stort etterslep på vedlikeholdet krever en økt innsats fremover. Det er etter fylkesrådmannens vurdering ikke enkelt å omdisponere fra nåværende nivåer på driftsbudsjettene til nye kapitalutgifter. På alle driftsområdene oppleves dagens rammer som stramme, og langt under forventningene på de enkelte sektorer. Det siste gjelder også regional utviklingsinnsats og kulturstøtte. Det er derfor vanskelig å kunne tilrå en omfordeling. I skolebruksplan 3 må det drøftes hvilken arealstandard en skal ha på skolearealene med sikte på å effektivisere arealbruk. Ved mindre areal kan netto investeringsbehov reduseres også ved at en får innsparinger på bygningsmessig drift og vedlikehold. Moderne bygg bør også gi muligheter for driftsmessige innsparinger. En vil imidlertid her stå ovenfor et betydelig press på hva som forventes av standardforbedringer i driften i samband med nye bygg. Det er i investeringskapitlet vist hvilke effekter ulike investeringsnivåer vil ha på driftsutgiftene. Gjennomføringen av skolebruksplan 3 vil ta noe tid, slik at en økning av investeringsnivået ikke vil slå ut før mot slutten av planperioden. En avsetning av økte inntekter til investeringsfond vil gjøre det mulig å gjennomføre større investeringer eller få mindre kapitalkostnader enn det en ellers ville ha fått. Bruk av økte inntekter i en overgangsperiode til varige driftsutgifter vil være å skyve en vanskelig tilpasning foran seg. Gjeld og renter Sør-Trøndelag fylkeskommune har fortsatt en av de høyeste gjeldsbelastninger blant fylkeskommunene. Gjelden var ved utgangen av 2007 på 1 942 mill kr og den øker med anslagsvis 75 mill kr. i henhold til budsjett for 2008 når det tas hensyn til betalte avdrag. Deler av denne gjelden er imidlertid knyttet til selvfinansierende investeringer, anslagsvis 25%, noe som innebærer at det har foreligget innsparingsmuligheter i driften knyttet til disse investeringene, for eksempel gjennom bortfall av leieutgifter, mindre arealbruk eller lignende. Fylkeskommunens gjeldsbelastning er imidlertid stor, og en økning av denne uten at den er direkte knyttet til selvfinansierende prosjekter er ikke tilrådelig sett i forhold til driftssituasjonen for øvrig. Økt gjeld medfører økte finanskostnader som må gå på bekostning av tilgjengelige midler til drift. Slik driftssituasjonen er på alle områder i fylkeskommunen ser ikke fylkesrådmannen mange muligheter til netto innsparinger. 15
Renteutviklingen reiser også grunn til bekymring. Ifølge gjeldende finansstrategi skal vi låne kort i markedet for å kunne ta del i gevinsten av lave renter i perioder. Denne strategien er i ferd med å bli fullt implementert, noe som gjør at vi er mer utsatt for rentesvingninger enn tidligere. Muligheten for å bygge opp et rentebufferfond har ikke vært tilstede så langt. Foreløpig har ikke renteøkningen slått ut i vesentlig økte merutgifter for fylkeskommunen pga at vi satt med lange gjeldforpliktelser med rente om lag på nivå med dagens korte rente. Dersom renten fortsetter å gå opp vil imidlertid dette være en stor utfordring for fylkeskommunen. Staten har i tidligere perioder med høye renter ikke vist særlig vilje til å kompensere kommunesektoren for denne utfordringen. Konklusjon Fylkesrådmannen anbefalte i utfordringsdokumentet følgende prioritering av økte inntekter fom 2009. 1. Dekning av kapitalutgifter til økte investeringer til skolebygg og veg. Inntil investeringene gjennomføres styrkes kapitalfondet med disse inntektene. 2. Styrking av driftsbudsjettet på områder hvor det er kostnadsvekst som en ikke har kontroll med. Denne prioriteringen sluttet fylkestinget seg til og situasjonen har ikke endret seg vesentlig siden juni. Det pågående arbeidet med skolebruksplan 3 synes å antyde at mulighetene for å få gjennomført opprustningene i skolene uten vesentlig økte netto investeringer er tilstede når en også tar hensyn til effektivisering ved mindre arealbruk, tiltak i planleggingen av skoledagen og salg av ledige arealer og bygninger. På vegsiden synes ikke tilsvarende effektiviseringstiltak å foreligge. Fylkesrådmannen vil derfor tilrå at anbefalingen i utfordringsdokumentet står fast, men vil under punkt 2 anbefale å bruke noe av de økte inntekter til finansiering av samferdselssektoren. Mulighetene for å dekke merutgiftene innenfor sektoren synes ikke mulig uten uakseptable konsekvenser. Rekrutteringsutfordringen Offentlig sektor generelt står foran en stor utfordring i forhold til å skaffe tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Foreløpig har det ikke slått vesentlig ut for fylkeskommunen, men en merker at søknadsmengden til enkelte stillingsgrupper, speielt ingeniører og enkelte andre spesialister, herunder ledere, blir mindre. Manglende tilgang på tannleger har vi slitt med lenge. En lav rekrutteringsaktivitet de seneste årene har også ført til at alderssammensetningen har økt, og vi kan risikere å få mange som må erstattes om noen år. Dette kan dels føre til at lønnsnivået stiger mer enn det staten er villig til å kompensere for, og det vil kreve merutgifter til spesielle rekrutteringstiltak. Et eksempel på det siste er innføring av seniortiltak. Organisasjonene ønsker at det skal tilbys adgang for alle over 62 år til å få gå ned på 80% stilling med full lønn. Dette vil koste fylkeskommunen anslagsvis 4-6 mill kr dersom redusert tid skal dekkes opp med nytilsettinger. Fylkesrådmannen er usikker på effekten av en generell adgang til å redusere arbeidstiden for 62-åringer +. De som ellers ville ha valgt å gå av med AFP vil trolig likevel gjøre det, mens alle vil benytte seg av redusert 16
arbeidstid. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at redusert arbeidstid utnyttes etter avtale mellom arbeidsgiver og ansatt i de tilfeller hvor en er sikker på at erstatning av AFP gir en positiv effekt og hvor eventuelle merutgifter dekkes innenfor enhetens eget budsjett. Da saken ble behandlet i administrasjonsutvalget i april ble det vedtatt å utsette saken til etter lønnsoppgjøret. Andre tiltak for å beholde og rekruttere ansatte kan også bli aktuelle, og ikke minst fører det til at vi får en lønnsglidning ut over de årlige lønnsoppgjørene gjennom forhandlinger om lønn for å beholde ansatte. Forvaltningsreformen Forvaltningsreformen får etter de signaler som er gitt vesentlig mindre omfang enn tidligere antatt og forventet. Samtidig synes det rimelig klart at en del nye funksjoner og oppgaver vil bli lagt til fylkeskommunen, men at endelig avklaring på hvilke det blir ikke blir klart før senere. Fylkesrådmannen har derfor ikke spekulert nærmere over hvilke oppgaver det blir, og hvilke organisatoriske og økonomiske konsekvenser dette gir. Det forutsettes likevel at fylkeskommunen fullt ut får kompensert utgiftene til nye oppgaver minst på det nivå som har vært brukt i tidligere organisering, og at eventuelle effekter av samordning og administrativ effektivisering kommer fylkeskommunen til gode. 3.6 Eiendomsstrategi Fylkeskommunens eiendomsmasse består vesentlig av videregående skoler, tannklinikker, Fylkets hus samt gjenværende sykehuseiendommer totalt ca 260 000 m 2. Fylkeskommunens eiendomsstrategi er nedfelt i flere politiske vedtak de siste årene og bygger på følgende hovedprinsipp: 1. Fylkeskommunens eiendommer er i hovedsak for egne virksomheter og med langsiktig bruk. For disse byggene er det mest økonomisk å sitte som eier (15 år eller mer). Godt eierskap innebærer systematisk verdibevarende vedlikehold slik at realkapitalen ikke reduseres mer enn årlig slitasje. Skolebyggene må i tillegg løpende tilpasses endrede pedagogiske og forskriftsmessige krav slik at elever og ansatte tilbys gode arbeidsforhold. 2. Eiendommer som ikke er til nytte for fylkeskommunens virksomhet selges eller leies ut med sikte på best mulig avkastning. Enkeltbygninger som ikke lenger er tjenlige til egen virksomhet og ikke så lett kan avhendes fordi de inngår i større anlegg, bør vurderes sanert dersom det ikke er andre forhold som tilsier bevaring. 3. Fradeling, omregulering og salg av tomteareal bør vurderes der det opplagt er overskuddsareal i fht fylkeskommunens nåværende og framtidige behov. I forbindelse med Skolebruksplan 3 vil flere eiendommer bli vurdert fradelt og solgt for å skaffe midler til nødvendige utbyggingstiltak. 17
4. Bygninger og anlegg ved de videregående skolene skal synliggjøre fylkeskommunens regionalpolitiske, pedagogiske og miljømessige ambisjoner og mål. 5. På grunn av fylkeskommunens langsiktige eierperspektiv er det ekstra viktig at skoleanleggene prosjekteres og bygges for en levetid på minimum 60 år og med et nøkternt vedlikeholds-, drifts- og energibehov. 6. Manglende politisk prioritering av bygningsmessig og teknisk veldikehold har ført til et stort vedlikeholdsetterslep på fylkeskommunale bygninger og anlegg. Dette er ugunstig både ut fra en økonomisk og samfunnsmessig betraktning. I kommende periode bør det investeres mye for å ta igjen etterslepet og komme opp på ønsket standard. Arealeffektivisering I arbeidet med Bedre skolebygg og Skolebruksplan 3 har fylkeskommunen spesielt fokus på arealeffektivisering. Reduksjon i antall m 2 pr elev er god samfunnsøkonomi i et miljøperspektiv, gir redusert investeringsbehov, lavere driftsutgifter og økt økonomisk handlefrihet for skolene/fylkeskommunen. Økonomisk gevinst som følge av marginal m 2 - betraktning må imidlertid vurderes i forhold til den fleksibilitet og de utviklingsmulighetene et visst arealoverskudd gir. Hovedutfordringen blir å tenke kreativt i forhold til læringsopplegg og sambruk av rom både internt og med eksterne samarbeidspartnere for å oppnå den arealeffektiviteten og fleksibiliteten som er målsettingen. Rollefordeling eier og bruker Fylkesrådmannen vil utrede om et klarere skille mellom eiendomsforvaltning og primærvirksomhet gir bedre ressursbruk og forvaltning av eiendomsmassen, jfr. Hedmark og Hordaland fk, som har bygningsmessig drift underlagt bygge- og eiendomstjenesten. Jfr også NOU 22/2004 Velholdte bygninger gir mer til alle. Miljø og energibruk På overordna nivå bidrar nærskoleprinsippet til å redusere transportbehovet for ansatte og elever i den videregående skolen. Restriktiv parkeringsordning i Trondheimsområdet skal få brukerne til å reise kollektivt eller sykle/gå. Kompakte skoleanlegg gir effektiv tomteutnyttelse og mulighet for å frigjøre areal til annen virksomhet i områder med utbygd infrastruktur. Gjenbruk av eksisterende skoleanlegg vurderes i et levetidsperspektiv. På byggnivå er arealeffektivisering som nevnt den viktigste miljøfaktoren både med hensyn til effektiv tomteutnyttelse/kompakt utbygging og ved reduksjon av arealbruk pr elev i skolebyggene. Fylkeskommunen har også iverksatt en rekke andre miljøtiltak. Bygge- og eiendomstjenestens nye prosjekteringsanvisning Energirobusthet i bygg er nå tatt i bruk for nye byggesaker. Målet er bl.a. energibruk på under 100 kwh/m 2 /år samt enklere og mer driftssikre tekniske anlegg. Anvisningen går vesentlig lenger enn gjeldende byggeforskrift mht til krav til bygningsdeler og energibruk. Gauldal skole- og kultursenter kan bli det første fylkeskommunale prosjektet som realiseres iht til de nye kravene. I forbindelse med forprosjektet utarbeides det en egen miljøplan for prosjektet med lett etterprøvbare mål. 18
I alle bygge- og anleggskontrakter stilles det krav til sortering av rivings- og byggeplassavfall, rent bygg-prosesser og generelle HMS-rutiner. Det skal fortrinnsvis brukes lavemitterende materialer og overflater som er lette å vedlikeholde og rengjøre. Med miljøvennlige renholdsmetoder er kjemikaliebruken redusert betydelig de siste årene. Fylkeskommunen har inngått en avtale med Enova om 10% støtte til energireduserende tiltak, begrensa til totalt 10 mill kroner. Konverteringen til vannbåren varme i alle fylkeskommunale bygg fortsetter, enten som egne prosjekt eller som del av større tiltak. På Skjetlein og Rissa videregående skoler er det etablert biovarmeanlegg. Gauldal skole- og kultursenter samt nybygg ved Selbu videregående skole forberedes for framtidig fjernvarme og evt. biovarmeanlegg. Fylkeskommunale anlegg skal fortrinnsvis kjøpe ferdig varmt vann til oppvarming. Automatisk innrapportering og løpende visualisering av energiforbruk er gjort tilgjengelig for skolene gjennom idrift. Med web-basert styring av tekniske anlegg kan driftspersonalet drifte byggene effektivt. Behov for oppgradering og vedlikehold Det er tverrpolitisk enighet om å heve standarden på skolebyggene til et nivå som tilfredsstiller kravene til barn og unges oppvekstvilkår både med hensyn til de intensjoner som ligger i Kunnskapsløftet samt gjeldende lover og forskrifter jfr. Inneklimaforskriften, Planog bygningslovens krav til universell tilgjengelighet, Teknisk forskrift mv. Lav årlig vedlikeholdsavsetning Sør-Trøndelag fylkeskommune i perioden 1980-2000 (ca 60 kr/m 2 /år under halvparten av anbefalt nivå) og begrensa investeringsmidler har ført til et stort vedlikeholdsetterslep og omfattende mangler i fht nevnte forskriftskrav. Tiltak i regi av Bedre skolebygg har gitt tidsmessige lokaler i deler av bygningsmassen, men fortsatt er mange av bygningene lite hensiktsmessig innreda i fht dagens pedagogiske praksis og de krav som stilles til en moderne og fleksibel læringsarena. De fleste planlagte tiltak på skoler som utredes i Skolebruksplan 3 er foreløpig utsatt. 19
Tabellen under angir anslåtte kostnader for tiltak for å oppfylle forskriftskrav samt tiltak relatert til pedagogisk og teknisk oppgradering for samtlige skoler. o Alle tall er i hele millioner kroner og inkl mva o Anslått kostnad er basert på tilstandsregistrering 1.mars 2008 o Prisnivå mars 2008 o Tallene er basert på erfaring fra andre ombyggingssaker i STFK de siste årene. Sikrere kostnadsoverslag kan fremskaffes gjennom forprosjekt, og senere evt. anbudsinnhenting. o Usikkerhetsgrad ± 30 % inneklima og universell utforming teknisk og pedagogisk oppgradering totalt behov hele mill kr ikke godkjente Adolf Øien 27 13 14 ikke godkjente Brundalen 305 139 166 ikke godkjente Gauldal 153 47 106 ikke godkjente Ladejarlen 151 124 27 ikke godkjente Orkdal 45 14 31 ikke godkjente Ringve 54 7 47 ikke godkjente Selbu 24 4 20 ikke godkjente Skjetlein 47 19 28 ikke godkjente Tr.katedralskole 105 90 15 sum 909 457 454 godkjente Frøya 20 9 11 godkjente Gerhard Schønings skole 17 12 5 godkjente Heimdal 45 4 41 godkjente Hitra 12 1 11 godkjente Malvik 5 0 5 godkjente Meldal 16 5 11 godkjente Oppdal 16 6 10 godkjente Rissa 10 4 6 godkjente Røros 16 8 8 godkjente Strinda 34 10 24 godkjente Tiller 8 0 8 godkjente Åfjord 25 6 19 sum 224 65 159 ikke vurderte Hemne ikke vurdert pga nybygg ikke vurderte Melhus ikke vurdert pga omfattende rehab. 2007/08 ikke vurderte Byåsen intet etterslep kartlagt ikke vurderte Fosen intet etterslep kartlagt sum ikke godkjente og godkjente 1 133 522 613 buffer for skoler som ikke er vurdert 20 buffer for ukjente områder i ikke godkjente skoler 90 totalt behov for oppgradering 1 243 20
Som det framgår av tabellen er hele 9 av fylkeskommunens videregående skoler ikke godkjent. Kostnadene for de 9 skolene gjelder rehabilitering av ca 55 000 m 2, tilsvarende ca 60 % av disse skolenes totale areal. For mer detaljerte opplysninger om bakgrunnen for tabellen vises til FT-sak 41/2007. Tiltak er under prosjektering på 4 av de skolene som ikke er godkjent. Utomhusanlegg Med unntak av nyanlegg ved utbygging/ombygging (eks. Byåsen, Fosen) er uteanleggene på mange av de videregående skolen forsømt, lite innbydende og dårlig tilrettelagt for utendørs opphold, fysisk aktivitet og læring. Det er nødvendig med omfattende oppgradering dersom uteanleggene skal tilfredsstille intensjonene i Kunnskapsløftet og bidra som positive elementer på skolen og i nærmiljøet. I Trondheimsområdet kan det tenkes etablert samarbeidsprosjekt med anleggsgartnertilbudet ved Skjetlein vgs. Saken bør utredes nærmere i etterkant av Skolebruksplan 3 for de skolene som ikke berøres av utbyggingstiltak. Ved Oppdal vgs er det etablert et samarbeid med Oppdal kommune om en helhetlig plan for utvikling av uteområdet på skolen. Manglende finansiering tilsier etappevis gjennomføring over flere år. Salg av eiendommer Rotvoll-eiendommen og restarealene på Østmarka er felles eiendom med Nord-Trøndelag fylkeskommune (25 %). Klausul på Østmarka innebærer at 50 % av Sør-Trøndelag fylkeskommunes andel tilfaller Trondheim kommune ved avhending. Bygge- og eiendomstjenesten arbeider kontinuerlig med omregulering og salg av de deler av eiendommene som tillates fradelt og godkjent for utbygging. I 2007 ble et område på Rotvoll solgt for 57 mill kroner. Nord-Trøndelag fylkeskommune har nylig uttrykt ønske om å bli kjøpt ut av de resterende felles eiendommene. Leiekontrakten til HIST i hovedbygget på Rotvoll vil bli forlenga fram til 2012 med opsjon på ytterligere 3 år. Med mulighet for innbygging av gårdsrommet mellom bygningene kan arealet økes betraktelig. Eiendommen vurderes som attraktiv i markedet. Videre utvikling av Brøset-eiendommen ivaretas foreløpig i et samarbeid med øvrige eiere, Statsbygg og St. Olavs Hospital. Trondheim kommune har i bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker 01.04.08 vedtatt bygge- og deleforbud i eiendommen i 2 år for å hindre oppstykking av arealet før det foreligger en helhetlig reguleringsplan. Statsbygg har klaga på vedtaket. Fylkeskommunen har signalisert muligheten for etablering av ny videregående skole på sin andel av eiendommmen (ca 40 mål). Saken vil bli drøfta med Trondheim kommune i forbindelse med Skolebruksplan 3 og må følges opp i det forestående reguleringsplanarbeidet. Byplankontorets planer om arkitektkonkurranse mht reguleringsplanen først i 2010 tilsier at bygge- og deleforbudet vil bli forlenga med 1 år. Forbudet kan i tilfelle bli til hinder for ønsket framdrift i en evt. skoleutbygging. 21