Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring til beste for pasienten Styreleder Mai Vik Helse Vest RHF
Drivkrefter bak funksjonsfordeling Historiske Faglig utvikling Befolkningsgrunnlag Økonomisk tilpasning Finansieringssystemet Myndighetsstyrt Funksjonsfordeling ut fra kunnskapsbasert og dokumentert kvalitet har spilt mindre rolle.
Sentralisering vs. desentralisering Funksjonsfordeling innebærer begge deler Sentralisering av høyspesialiserte tjenester og akuttfunksjoner Tilby spesialisthelsetjenester på steder der det ikke er befolkningsgrunnlag for å etablere eller opprettholde sykehustilbud
Eksempler på sentralisering Nevrokirurgi PCI behandling Kreft i tykktarm/endetarm Brystkreft Kirurgi ved sykelig overvekt Akuttkirurgiske tilbud Fødeavdelinger Er basert på sammenheng mellom volum og kvalitet, og rasjonell ressursbruk
Eksempler på desentralisering Desentraliserte sykehusavdelinger og poliklinikker i Egersund og Sauda Nærsykehus i Florø Fødestue i Odda og Lærdal Distriktspsykiatriske sentra Samhandlingstiltak med primærhelsetjenesten (spesialisert behandling i hjemmet, praksiskonsulenter gjensidig kompetanseheving)
Utvikling som fremmer desentralisering Diagnostisk utstyr som er koplet opp mot større enheter for fjerndiagnostikk Andre telemedisinløsninger felles journal e-konsultasjoner faglig nettverksbygging
Gevinster ved funksjonsfordeling Bygge opp faglige og kvalitetsmessige gode tilbud Helhetlige behandlingskjeder Tettere kobling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten gjensidig kompetanseutvikling Ivareta nærhet og velferd i tilbudet eks. rehabiliteringstilbud og lærings- og mestringstilbud, observasjonsenheter Samfunnsmessige gevinster
Pasienterfaringer og kvalitet Dokumentasjon av pasienterfaringer og kvalitet er viktig i arbeidet med funksjonsfordeling Kvalitetsindikatorer og pasienterfaringsundersøkelser er verktøy i kvalitetsforbedringsarbeidet benyttes til beste for pasienten Brukerfokus pasientrettigheter, brukermedvirkning og kvalitetsbevisste og kunnskapsrike pasienter
Pasientenes nytte av målingene Direkte nytte for pasientene: åpenhet og offentliggjøring av resultater informasjon til hjelp for pasienten og pasientens rådgivere i forbindelse med valg av behandlingssted Indirekte nytte for pasientene: målingene inngår som ett av flere verktøy i det samlede kvalitetsutviklingsarbeidet målingene gir viktig styrings- og ledelsesinformasjon på alle nivåer målingene vil på sikt være et kriterium for den videre drift
Pasientopplevelser - eksempler fra undersøkelsene i Helse Vest Pasientene i Helse Vest er stort sett fornøyd med tilbudet de har mottatt under sykehusoppholdet og ved poliklinikkene innen somatikk og psykiatri Pasientene er mest fornøyd med personalet Pasientene er minst fornøyd med informasjonen Det er relativt små forskjeller mellom helseforetakene, mens det er noe større forskjeller på institusjonsnivå
Undersøkelse blant polikliniske pasienter i psykisk helsevern Gjennomsnittscore for regionen samlet på hovedområdene Verdiintervall fra 1-10, hvor 10 er best
Indikatoren epikrisetid Epikrisetid er et uttrykk for kommunikasjon mellom sykehus og øvrig helsetjeneste. Lang epikrisetid svekker kontinuiteten og sikkerheten i pasientoppfølgingen etter utskrivelse. Ambisjonen for 2003 er at 80 % av epikrisene skal være skrevet og sendt ut innen 7 dager etter utskrivning Resultatene både for somatikk og psykiatri ligger så langt klart under ambisjonsnivået.
Andel epikriser sendt ut innen 7 dager etter utskrivningsdato, somatikk 60 50 40 30% 20 10 Stavanger Bergen Førde Fonna Haraldsplass 0 2. kvartal 2002 3. kvartal 2002 4. kvartal 2002 1. kvartal 2003 2. kvartal 2003
Indikatoren dødelighet Dødelighet er trolig det viktigste resultatmålet for et helseforetak. Dødeligheten for hjerteinfarkt ligger på ca 15 prosent for alle helseforetakene. Dette er et forventet nivå. Resultatene er ikke justert for ulikheter i pasientsammensetning, og kan derfor ikke benyttes til å sammenlikne mellom foretakene, men til å følge utviklingen over tid innen hvert helseforetak.
Andel som dør innen 30 dager etter behandlingsstart, av alle innlagte med hjerteinfarkt 25 20 15 % 10 5 Stavanger Bergen Førde Fonna Haraldsplass 0 3. kvartal 2002 4. kvartal 2002 1. kvartal 2003 2. kvartal 2003
Indikatoren tvangsinnleggelser Minst mulig bruk av tvang innen psykisk helsevern er en overordnet helsepolitisk målsetting. For helseforetakene i Helse Vest er målet at ikke mer enn 20 prosent av innskrivningene er under tvang. Det er store forskjeller i bruk av tvang mellom helseforetakene.
Andel pasienter som tvangsinnlegges til døgnopphold 60 50 40 30% 20 Stavanger Bergen Førde Fonna 10 0 3. kvartal 2002 4. kvartal 2002 1. kvartal 2003 2. kvartal 2003
Videreføring av arbeidet med pasienterfaring og kvalitetsindikatorer på nasjonalt nivå for sammenlikning og for å understøtte fritt sykehusvalg på regionalt nivå som styringsinformasjon for ressursfordeling og funksjonsfordeling på helseforetaks/avdelingsnivå for internt forbedringsarbeid Regionalt har arbeidet bidratt til kompetansebygging og samhandling mellom helseforetakene. Helse Vest ligger i forkant i dette arbeidet og har betydd mye for det nasjonale arbeidet.