Harald Dale-Olsen og Dag Rønningen

104 Sosiale og øonomise studier Social and Economic Studies Harald Dale-Olsen og Dag Rønningen Jobb- og arbeidsraftsstrømmer i Norge og OECD En omparativ analyse av jobb- og arbeidsraftsstrømmer med fous på årsaer Statistis sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Sosiale og øonomise studier Social and Economic Studies Serien Sosiale og øonomise studier omfatter nye forsningsbidrag monografier og redigerte arbeider på de områder Statistis sentralbyrå har forsningsvirsomhet. Analysemetoder og temavalg vil variere, men hovedsaelig vil arbeidene være av anvendt og vantitativ natur med vet på utnytting av SSBs data i analyser for samfunnsplanleggingsformål og til allmenn forståelse av sosial og øonomis utviling. The series Social and Economic Studies consists of hitherto unpublished studies in economics, demography and other areas of research in Statistics Norway. Although the studies will vary in analytical methods and in subject matter, they tend to be applied studies based on quantitative analysis of the data sources of Statistics Norway. The research programmes from which the studies originate typically emphasize the development of tools for social and economic planning. Statistis sentralbyrå, desember 2000 Ved bru av materiale fra denne publiasjonen, vennligst oppgi Statistis sentralbyrå som ilde. ISBN 82-537- 4866-3 ISSN 0801-3845 Emnegruppe 06. Arbeidsliv, yresdeltaing Try: GCS as

Forord Denne studien er utført på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og "Utvalget for sysselsetting og verdisaping" nedsatt av Finansdepartementet. Det er også disse som har finansiert arbeidet. Prosjetet er nyttet til et større prosjet som foregår på Sesjon for arbeidsmaredsstatisti, "Forløp personbedrift", og til et dotorgradsprosjet ved Institutt for samfunnsforsning. Prosjetet ved Sesjon for arbeidsmaredsstatisti er finansiert av Norges forsningsråd, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet, mens prosjetet ved Institutt for samfunnsforsning er finansiert av Norges forsningsråd. Studien er et samarbeidsprosjet mellom Sesjon for arbeidsmaredsstatisti og Institutt for samfunnsforsning. Deltaere er Harald Dale-Olsen fra Institutt for samfunnsforsning og Dag Rønningen fra Sesjon for arbeidsmaredsstatisti. Vi taer Helge Næsheim, Olav Ljones, Ådne Cappelen og Nils Martin Stølen, alle Statistis sentralbyrå, samt Erling Barth og Pål Schøne fra Institutt for samfunnsforsning, for gode og innsitsfulle ommentarer til tidligere utast av studien. Statistis sentralbyrå, 5. juni 2000 3

Sammendrag Harald Dale-Olsen og Dag Rønningen Jobb- og arbeidsraftsstrømmer i Norge og OECD En omparativ analyse av jobb- og arbeidsraftsstrømmer med fous på årsaer Sosiale og øonomise studier 104 Statistis sentralbyrå 2000 Denne studien består av tre deler. Studien ser først på betydningen ulie dataavgrensninger får for jobb- og arbeidsraftsstrømmene i Norge i perioden 4. vartal 1996 til 4. vartal 1997. Vi finner at både ved å definere virsomheten ved foreta i stedet for ved bedrift, ved å avgrense virsomhetspopulasjonen ved un å studere virsomheter over en viss størrelse og ved å eliminere avgang og etablering forårsaet av administrative endringer, reduseres jobb- og arbeidsraftsstrømmene. Studien anvender deretter denne unnsapen i en omparativ analyse av jobb- og arbeidsraftsstrømmene i ulie land, og finner at disse strømmene er lavere i Norge enn i mange andre sammenlignbare land. Studien avsluttes med en oversit over litteraturen om jobb- og arbeidsraftsstrømmer. 4

Abstract Harald Dale-Olsen og Dag Rønningen Job and worer flows in Norway and OECD A comparative analysis of job and worer flows. Facts and explanations Social and Economic Studies 104 Statistics Norway 2000 This report consists of three parts. Firstly, based on data covering the period 4. quarter 1996 to 4. quarter 1997, it examines the importance of definitions for establishments and for observation frequency for the resulting job and worer flow rates. In particular, this is of importance when comparing results across countries, i.e., in comparative analyses of job and worer flows. Our reference categories is gross job flows and worer flows measured by yearly observation frequency using establishments as units, where no correction procedure is utilised to eliminate inflated flows due to administrative job openings and closings. For the reference category, we find a yearly total economy gross job reallocation rate of 22.3 per cent and a yearly total economy churning rate of 21 per cent, where both rates are measured in per cent of the mean number of employees in total economy during the period. Measuring job and worer flows at the firm level, or after invoing size limitations or after invoing a correction procedure for taing care of entry and exit due to administrative causes, lowers the job and worer flows compared to job and worer flows measured at the establishment level, with no size limitations and no correction procedure. We find e.g. when using firm as unit instead of establishment, 2.4 percentage points and 2.7 percentage points lower yearly total economy gross job reallocation rate and yearly total economy churning rate, respectively. Correspondingly, by focusing on establishments with at least five employees, reduces the yearly total economy gross job reallocation rate and yearly total economy churning rate by 2.7 and 2.9 percentage points, respectively. In addition to the analysis for the total economy, a similar analysis of industry-level job and worer flows are presented. Secondly, the report utilises the new nowledge in a comparative analysis of job and worer flows, where we focus on whether or not job and worer flows in Norway are lower than job and worer flows in comparable countries. In contrast to previous studies, we conclude that both job and worer flows in Norway are lower than job and worer flows in many comparable countries. We base our conclusion on the fact that when previous studies have concluded that the job flow rates in Norway are on the same level as other countries, they have not taen into account that job flows in most other countries are measured on data that should result in lower job flow rates compared to the Norwegian rates, all other things 5

equal. As for the worer flows, previous studies have concluded that Norwegian worer flows are on a lower level than the level of worer flows in many other countries. This difference is only strengthened by the impact of differences in the data sources which the worer flows are measured on. Though it should be noted that the difference in job and worer flows between countries are small, we do not test whether these differences are significant. 1 Thirdly, the report provides a survey of the job and worer flow literature. We present job and worer flows in separate sections. In particular, we focus on the three dimensions of institutions, industries and the business cycle, and firm heterogeneity as causes for job and worer flows. 1 For a shortened english presentation of our analyses, se Dale-Olsen og Rønningen (2000). 6

Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Innhold 1. Innledning... 9 1.1. Bagrunn... 9 1.2. Problemstilling og målsetting... 10 1.3. Sammendrag... 15 2. Teorier for jobb- og arbeidsmaredsstrømmer... 24 2.1. Jobb- og bedriftsmobilitet... 24 2.2. Arbeidstaermobilitet... 25 3. Data...29 3.1. Datamaterialet i studien... 29 3.2. Enelte utvalgte datailder i andre studier... 38 3.3. En oversit over datailder i utvalgte studier... 43 4. Metode, begreper og mål... 45 4.1. Bagrunn... 45 4.2. Jobbstrømmer... 47 4.3. Arbeidsraftsstrømmer... 49 4.4. Sammenheng mellom jobb- og arbeidsraftsstrømmer... 51 4.5. Esempel på jobb- og arbeidsraftsstrømmer... 52 4.6. Betydningen av samplingsfrevens for jobb- og arbeidsraftsstrømmer... 53 4.7. Betydningen av rapporteringsenhet for jobb- og arbeidsraftsstrømmer... 56 4.8. Betydningen av identifiasjonsprosedyre for jobb- og arbeidsraftsstrømmer... 57 4.9. Kriti av målene... 57 4.10. Oppsummering av målenes sensitivitet for endringer i dataonstrusjonen... 59 5. Jobbstrømmer... 61 5.1. Betydningen av uli dataonstrusjon for jobbstrømmer i Norge... 61 5.2. Komparativ sammenligning av jobbstrømmer i Norge og utvalgte andre land... 75 5.3. Institusjonelle forsjeller mellom land... 85 5.4. Næring... 92 5.5. Jobbstrømmer over onjuntursylusen... 96 5.6. Jobbstrømmer og virsomhetsstørrelse... 107 5.7. Virsomhetenes alder... 112 5.8. Jobbrealloering og andre former for bedriftsheterogenitet... 113 5.9. Vedvarenhet og onsentrasjon av jobbsaping og jobbredusjon... 117 7

Jobb- og arbeidssraftstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 6. Arbeidsraftsstrømmer...120 6.1. Betydningen av uli dataonstrusjon for arbeidsraftsstrømmer i Norge...120 6.2. Komparativ sammenligning av arbeidsraftsstrømmer i Norge og utvalgte andre land...131 6.3. Arbeidsraftsstrømmer over ulie onjunturfaser, og den sylise sammenhengen mellom jobbstrømmer og arbeidsraftsstrømmer...140 6.4. Institusjonelle forhold...146 6.5. Næring...153 6.6. Arbeidsraftsstrømmer etter virsomhetsstørrelse og virsomhetens alder...154 6.7. Andre former for heterogenitet blant arbeidstaere og bedrifter...156 7. Konlusjon...163 Referanser og litteratur...165 De sist utgitte publiasjonene i serien Sosiale og øonomise studier...185 8

Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer 1. Innledning 1.1. Bagrunn Utvilingen på arbeidsmaredet i OECD-landene på 1980- og 1990-tallet har til dels vært meget forsjellig, både når det gjelder nivå og variasjon på sysselsetting og arbeidsledighet. Ønset om å bedre forståelsen av utvilingen på arbeidsmaredet samt fremvesten av omfattende nasjonale datasystemer, har medført at det innenfor nasjonal og internasjonal forsning de seneste 20 årene har blitt gjennomført en ree arbeider nyttet til jobb- og arbeidsraftsmobilitet. Studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer har særlig blitt gjennomført på 1990-tallet. 2 I disse studiene oppfattes jobbstrømmer som strømmer sapt av at jobber opprettes og nedlegges, mens arbeidsraftsstrømmer omfatter mobilitet av arbeidstaere til og fra jobber. I studiene betrates un mobilitet mellom virsomheter. Veren intern mobilitet i form av oppry, omorganisering eller stillingssift omfattes av disse målene. Heller ie vaanser inngår i noen av strømmene. Jobbstrømmer impliserer arbeidsraftsstrømmer: En ny jobb som sapes, impliserer en ansettelse, mens en jobb som nedlegges, medfører et opphør. Det motsatte er ie tilfelle, dvs. arbeidsraftsstrømmer behøver ie implisere jobbstrømmer. To ansatte i forsjellige virsomheter som bytter arbeidsgivere, gir opphav til arbeidsraftsstrømmer, men ie jobbstrømmer. Det er derfor langt større arbeidsraftsstrømmer enn hva som er nødvendig for å forlare jobbrealloeringen. I tillegg til bruttostrømmen av arbeidstaere forårsaet av jobbsaping og jobbredusjon, ommer ansettelser som sal erstatte fol som slutter. En bedrift uten endring i arbeidsstoens størrelse, an godt oppleve en utsiftning av deler eller fatis av hele arbeidsstoen i samme periode. Studiene av jobb- og arbeidsraftsstrømmer har belyst nasjonale forsjeller når det gjelder flesibilitet og omstillingsevne i arbeidsmaredet. Til enhver tid, i alle setorer og næringer, både sapes og nedlegges jobber. Enelte bedrifter blir nedlagt, mens andre bedrifter nyetableres. Kapital flyttes mellom virsomheter. Enelte arbeidstaere blir sagt opp, andre slutter frivillig. 2 Men et nors arbeid fra 1965, Wedervang (1965), an fatis regnes som et av pionerarbeidene innenfor feltet jobbstrømmer. 9

Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 Enelte arbeidstaere begynner direte i nye jobber, noen blir arbeidsledige, mens andre igjen ansje treer seg ut av arbeidsmaredet. Denne arateristien av en øonomi besriver et dynamis og turbulent system, hvor det foregår en ontinuerlig realloering av samfunnets ressurser. Studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer fremhever nettopp det dynamise aspetet ved en øonomi, og fouserer på den realloeringen som til enhver tid foregår. Feltet nytter sammen tradisjonell arbeidsmaredsøonomi og lassis maroøonomi, med nyere næringsøonomi (industrial organisation). Temaer innenfor litteraturen om jobb- og arbeidsraftsstrømmer, er for esempel: i) bedrifters og næringers livssylus, ii) realloering og produtivitetsvest, iii) realloering og onjuntursylusen, iv) heterogenitet, v) bedrifters lønnspoliti og vi) årsaer til arbeidstaermobilitet. Særlig to studier er vitige som oppsummering av feltet. OECD presenterte i "Employment Outloo July 1996" en oversit over jobb- og arbeidsraftsmobilitet i utvalgte land i OECD-området. I perioden etter dette, har det imidlertid blitt gjennomført en ree studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Ved utgangen av 1999 utom tredje bind i serien "Handboo of Labor Economics", hvor Davis og Haltiwanger, to av foregangsforfatterne innenfor feltet, bidrar med et oversitsapittel om jobbstrømmer (Davis og Haltiwanger 1999a). Denne oversiten omfatter arbeider primært med fous på jobbstrømmer, utført frem til 1999. Nyere arbeider med fous på arbeidsraftsstrømmer omfattes i mindre grad av oversiten. 1.2. Problemstilling og målsetting Vår målsetting med denne studien er todelt. For det første ønser vi å utarbeide en oversit over nasjonale og internasjonale studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer, spesielt tilrettelagt mot norse forhold. Spesielt ønser vi å fousere på arbeidsraftsstrømmer og på det omparative aspetet ved en sammenligning av strømmenes størrelse i Norge og andre OECD-land. Dette vil gi indiasjoner på hvor flesibelt det norse arbeidsmaredet er i forhold til arbeidsmareder i andre land, samtidig som det vil gi indiasjoner på ulie institusjonelle systemers betydning for nivået på jobb- og arbeidsraftsstrømmene. Variasjon mellom land er en vitig ilde til denne typen informasjon. En oversit vil også gi oss en unnsapsstatus over feltet generelt og over vitige temaer innenfor feltet. Oversiten fouserer på empirise studier, det vil si at vi har ingen planer om å gi et omfattende og representativt bilde av teoretise arbeider som fouserer på jobb- og arbeidsraftsmobilitet. Enelte teoretise arbeider vil lievel bli omtalt. Oversiten omfatter arbeider som er publisert eller presentert på onferanser og seminarer frem til og med februar 2000. På tross av denne avgrensningen, finner vi langt over 100 studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Dette omfatter studier basert på gjennomsnittstall og studier basert på multivariate analyser. Av hensyn til omfanget, velger vi å ie omtale alle studiene. Tabell 1.1 gir imidlertid en oversit, og angir om jobb- eller arbeidsraftsstrømmer er fous. 10

Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Tabell 1.1. Oversit over empirise studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer Hovedtema Studie Jobbstrømmer Abraham og Houseman (1989), Allaart (1999), Armington og Odle (1982), Baldwin og Picot (1995), Baldwin et al. (1998), Baldwin og Goreci (1993), Bell (1999), Blanchard og Diamond (1989, 1990), Blanchflower og Burgess (1994), Boeri (1994, 1996a, 1996b), Boeri og Cramer (1992), Borland (1996), Borland og Home (1994), Broersma og Gautier (1995), Burgess og Nicell (1989), Caballero (1998), Caballero og Hammour (1998), Caballero et al. (1997), Campbell og Kuttner (1996), Campbell og Fisher (1997), Carree og Klomp (1995), Contini et al. (1992, 1995, 1996a), Cramer og Koller (1988), Daly et al. (1992), Davidsson et al. (1994, 1998), Davis (1987), Davis (1998), Davis og Haltiwanger (1990, 1992, 1996, 1999b, 1999c), Davis et al. (1994, 1996), Davis og Henreson (1997), Den Butter og van Dij (1998), Den Haan et al. (1997), Dolado og Gomez (1995), Dunne et al. (1988, 1989a, 1989b), Eberts og Montgomery (1994, 1995), Evans (1987), Foote (1997, 1998), Gallagher et al. (1991), Garibaldi (1997, 1998), Garibaldi et al. (1997), Gertler og Gilchrist (1994), Gourinchas (1999), Grey (1995), Gronau and Regev (1996), Hall (1987, 1995, 1998), Haltiwanger og Schuh (1999), Ilmaunnas og Topi (1997), Japan Institute of Labor (1996), Kirchhoff og Greene (1998), Klette og Salvanes (1995), Klette og Mathiassen (1995, 1996a, 1996b), Klette og Førre (1998), Kletzer (1998), Konings (1995a, 1995b), Konings et al. (1996a), Konings et al. (1996b), Leonard (1987), Leonard og Van Audenrode (1993, 1995), Leonard og Jacobson (1990), Leonard og Schettat (1991), Mulay og van Audenrode (1993), Mumford og Smith (1997), Noce (1994), Picot og Dupuy (1998), Revelli (1996), Revenga (1999), Richter og Schaffer (1996), Ritter (1994), Roberts (1996), Salvanes (1995), Salvanes (1996), Salvanes (1997), Schettat (1996), Schettat (1997), Schuh og Triest (1998), Serrano (1998), Torp og Masteaasa (1990), Trose (1993), Vainiomäi og Laasonen (1997), Wagner (1995), Wedervang (1965). Arbeidsraftsstrømmer Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Abowd og Zellner (1985), Barth og Dale-Olsen (1999a, 1999c), Barth og Schøne (1998), Bingley og Westergaard-Nielsen (1998a, 1998b), Blanchard og Diamond (1989, 1990), Burgess (1996b, 1998), Dale-Olsen (1998, 2000), Dell Arringa og Lucifora (1996), Emerson (1988), Even og Macpherson (1996), Fallic (1996), Gautier et al. (1999), Hall (1972), Idson (1996), Lagarde et al. (1994, 1995, 1996), Laasonen og Teiari (1999). Antolín (1995), Abowd et al. (1996, 1998), Albæ og Sørensen (1995, 1998), Anderson og Meyer (1994), Arai og Heyman (1999), Barth og Dale- Olsen (1997a, 1997b, 1999b), Bellman and Boeri (1998), Bilsen og Konings (1998), Bingley et al. (1999), Burda og Wyplosz (1994), Burgess et al. (1995, 1996, 1997), Cabrales og Hopenhayn (1997), Contini et al. (1996b), Davis og Haltiwanger (1995, 1998, 1999a), Genda (1998), Hamermesh et al. (1996), Ilmaunnas og Maliranta (1999), Lane et al. (1996a, 1996b), Leonard (1996), OECD (1986, 1994a, 1994b, 1994c, 1996a, 1996b, 1996c, 1999), Persson (1998),, Lucifora (1998), Ritter (1993), Salvanes (1998), Salvanes og Førre (1998), Schøne et al. (1999), Schøne (1998, 2000). 11

Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 Når vi gjennomfører en sli sammenligning av ulie studier, støter vi på visse metodise problemer som etter vår oppfatning ofte har blitt undervurdert. Disse problemene er helt sentrale i en survey. Studier som er utført i ulie land, baserer seg på data som er innhentet og onstruert på vidt forsjellige måter. 3 Rapporteringsenhet, samplingsomfang og samplingsfrevens an være forsjellig. Rapporteringsenhet an for esempel være bedrift eller foreta. Samplingsomfang an for esempel være næringsavhengig (for esempel un industri, privat setor osv.) eller størrelsesbestemt (for esempel virsomheter med mer enn fem ansatte, store virsomheter osv.). Samplingsfrevens an være per år eller per vartal. Nettopp disse sammenligningsproblemene, leder Davis og Haltiwanger (1999a) til å onludere med at lare slutninger om effeter av øonomis politi og institusjonelle forhold, ie an trees på bagrunn av sammenligninger av landspesifie aggregerte jobbog arbeidsmaredsstrømmer. 4 Denne ritien er for øvrig Davis og Haltiwanger ie alene om, for esempel Bell (1999) treer frem lignende argumenter. Vi ommer nærmere tilbae til dette senere i notatet. Dette bringer oss til det andre formålet med notatet. Vi ønser nemlig å belyse betydningen av dataonstrusjonen for de fremomne resultatene i nasjonale og internasjonale studier. Vi gjør dette ved å utføre en egen empiris undersøelse av jobb- og arbeidsraftsstrømmer for Norge i perioden 4. vartal 1996 til 4. vartal 1997, hvor vi ser nærmere på ulie aspeter ved dataonstrusjonen. Vi vil for det første belyse betydningen av rapporteringsenhet eller hvilet nivå i virsomheten jobb- og arbeidsraftsstrømmene beregnes på. I enelte studier anvender man data for bedriften, mens andre studier utfører analyser på foretasnivå. Ved å utføre våre analyser både på bedrifts- og foretasnivå, vil en omparativ sammenligning lettere unne gjennomføres. For det andre, vil vi også se nærmere på samplingsomfang, idet vi både rapporterer næringsspesifie resultater og studerer betydningen av minstestørrelser når det gjelder selesjon av virsomheter. Vi vil for det tredje belyse betydningen av forsjellig samplingsfrevens for jobbog arbeidsraftsstrømmer. I enelte studier anvender man vartalsdata, mens i andre studier baserer man seg på data fra årsfiler. Det er ie opplagt at en 3 I tillegg ompliseres bildet ytterligere ved det at ulie land til samme tid, an befinne seg i ulie faser av onjuntursylusen. 4 We do not believe that strong inferences about the effect of economic policies and institutions can be drawn from cross-country comparisons of aggregate job flow rates (Davis and Haltiwanger 1999a, s. 2 754). 12

Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer direte sammenligning av tall for jobb- og arbeidsraftsstrømmer beregnet på bagrunn av vartalsdata i et land med tilsvarende tall beregnet på bagrunn av årsdata i et annet land, vil gi et orret bilde av forsjellene mellom landene når det gjelder jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Vi rapporterer derfor både resultater fra årsdata og fra vartalsdata. For det fjerde vil vi belyse betydningen for jobb- og arbeidsraftsstrømmene av at en virsomhet an endre sitt identifiasjonsnummer over tid, uten at virsomheten reelt sett har blitt forsjellig. I onstrusjonen av de fleste datailder anvendes ulie former for identifiasjonsprosedyrer for nettopp å fange opp slie ie-reelle endringer. Disse prosedyrene varierer fra studie til studie. Ved å variere vår identifiasjonsprosedyre (heretter betegnet med id-prosedyre), får vi tall som illustrerer betydningen av ulie prosedyrer for størrelsen på jobb- og arbeidsraftsstrømmene. 5 Vi rapporterer også øvre grenser for nivået på jobb- og arbeidsraftsstrømmene. Disse fremommer ved å anvende en rutine som masimerer endringer i AAregisteret. Forholdene mellom våre tall generert gjennom forsjellige varianter av dataonstrusjonen, an dermed anvendes som en nøel til, eller i det minste bidra til tolning av, sammenligninger av aggregerte jobb- og arbeidsmaredsstrømmer fra ulie land. Legg mere til at vi ie an se bort fra Davis og Haltiwangers riti av en sli sammenligning. Selv om vi an ontrollere for visse uliheter i dataonstrusjonen, an vi ie modellere de forsjellene som finnes når det gjelder de ulie dataildenes longitudinelle egensaper, ei heller forsjeller i onjunturfase. Vi mener lievel at vi har tatt Davis og Haltiwangers riti alvorlig, og sapt et bedre sammenligningsgrunnlag enn tidligere omparative studier. Det er også vitig å være lar over at aggregerte jobb- og arbeidsraftsstrømmer i et land, er et resultat av næringsstruturen i dette landet. Ulie land har forsjellig næringsstrutur, noe som igjen forlarer mye av forsjellene i jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Derfor bør våre resultater vurderes med en viss varsomhet, og særlig når vi treer slutninger om effeter av øonomis politi og institusjonelle forhold. 5 Vi må dessverre ta visse forbehold når det gjelder i hvilen grad vi lyes med å gjensape identis li identifiasjonsprosedyre som anvendes i de ulie studiene. En identifiasjonsprosedyre anvendt i dataonstrusjonen an ofte være vanselig å besrive ortfattet. Strenge rav til napphet og presishet med fous på resultater, jennetegner prosessen for å få publisert arbeider i internasjonale tidssrifter. En tilstreelig detaljert besrivelse av dataonstrusjonen sli at vi an anvende samme fremgangsmåte, an derfor i mange tilfeller være umulig å få inludert i artielen. I enelte tilfeller finnes en detaljert besrivelse i såalte woring paper eller i interne notater, men disse an være vanselig tilgjengelig. Programoden vil uansett ie være tilgjengelig. Dette besrives nærmere i apittel 3. 13

Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 Data som anvendes i vår empirise analyse stammer fra arbeidstaer- og arbeidsgiverregisteret, men er ytterligere tilrettelagt av Statistis sentralbyrå. Vi benytter både års- og vartalsfiler for forannevnte periode, det vil si anvender én årsfil bestående av alle arbeidstaerforhold som er startet før 1. januar 1998 samt tre vartalsfiler (1.-3. vartal i 1997). Referansetidspunter for årsfilene er 14. november 1996 og 25. november 1997 for henholdsvis 1996 og 1997. Disse datoene er også referansetidspunter for de to 4. vartalsfilene. Referansetidspunter for 1.-3. vartal er henholdsvis 20. februar 1997, 27. mai 1997 og 26. august 1997. Ved å ha referansetidspunt i november unngår vi den estra støyen som finnes i de administrative registrene rundt årssiftet. Med støy mener vi her informasjon som er misvisende i forhold til hva det sal uttrye. Misvisende informasjon finnes i alle registre til enhver tid på året. Informasjonen i et register an være misvisende av flere årsaer. Både rene registreringsfeil og manglende oppdatering av informasjon an foreomme. Dette betyr at mengden med misvisende informasjon vil variere med ativiteten i hva registeret deer. I vårt tilfelle, det vil si registrerte arbeidstaerforhold, vet vi at arbeidstaere ofte velger å sifte arbeidsgiver ved årssiftet. Det er imidlertid usiert når arbeidsgivere registrerer start og stopp av disse forholdene. Mange arbeidstaere an for esempel tenes å avslutte forrige jobb før jule- og nyttårsferien, for deretter å begynne i ny jobb etter årssiftet. I tillegg ompliseres bildet ytterligere ved at en god del meldinger om start og opphør av arbeidstaerforhold i løpet av året blir datert 31. desember eller 1. januar på grunn av manglende datering. Dette betyr at registeret ved våre referansetidspunter også inneholder støy, men mengden øer lart i perioden rundt årssiftet. Struturen i studien er som følger: I det påfølgende avsnitt 1.3 presenterer vi et sammendrag av studien. Kapittel 2 gjennomgår enelte teorier som er særlig relevante for jobb- og arbeidsraftsstrømmer. I apittel 3 presenteres datamaterialet. Vi drøfter også egensaper ved datailder som anvendes i andre studier, både norse og internasjonale. I apittel 4 gjennomgår vi mål og begreper som anvendes i litteraturen. Dette apittelet inneholder også en disusjon om hva vi i utgangspuntet an forvente når vi anvender disse målene i analyser basert på forsjellige data. Kapittel 5 presenterer en unnsapsstatus over feltet jobbstrømmer. Vi fouserer her på det omparative aspetet, og sammenligner våre tall med resultater fra internasjonale studier. Vi vil også se nærmere på vitige aspeter som betydningen av onjuntursylusen for jobbsaping, produtivitetsutviling, virsomhetenes størrelse og betydningen av vitige institusjonelle forhold for jobbstrømmene. Kapittel 6 presenterer en unnsapsoversit over feltet arbeidsraftsstrømmer. Igjen fouserer vi på det omparative aspetet, og sammenligner våre tall med resultater fra internasjonale studier. Vi ser som i apittel 5, nærmere på vitige aspeter som betydningen av onjuntursylusen for arbeidsraftsstrømmer, betydningen av vitige institusjonelle forhold for arbeidsraftsstrømmene og lønn. Kapittel 7 oppsummerer hovedonlusjonene i studien. Studien avsluttes med en omfattende referanse- og litteraturliste. 14

Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer 1.3. Sammendrag I dette avsnittet gir vi et noe mer detaljert sammendrag av enelte av apitlene i studien. Det fremgår av avsnitt 1.2 at målsettingen og dermed innholdet i studien er todelt. Vi vil først utføre en empiris analyse av hvilen betydning ulie sider ved dataonstrusjonen har for størrelsen på jobb- og arbeidsraftsstrømmene i Norge. Deretter vil vi utnytte denne unnsapen i en oversit over litteraturen om jobb- og arbeidsraftsstrømmer. En oversit er på mange måter et sammendrag over esisterende litteratur. Vi mener det er noe unstig å presentere et fullstendig sammendrag av oversiten, og velger derfor å la sammendraget her i avsnitt 1.3 un omfatte hva som må regnes som resultater fra våre analyser. Resultatene fra disse analysene finnes primært i avsnittene 5.1, 5.2, 6.1 og 6.2. I avsnittene 5.1 og 6.1 presenterer vi analyser av henholdsvis aggregerte jobb- og arbeidsraftsstrømmer i Norge i perioden 4. vartal 1996 til 4. vartal 1997. Dette er analyser av mobilitet hvor analysene utføres på virsomhetsnivå, men hvor individuelle arbeidstaerforhold ligger til grunn for virsomhetstallene. 6 Data om arbeidstaerforhold hentes fra arbeidstaer- og arbeidsgiverregisteret (se avsnitt 3.1). Alle innmeldte arbeidstaerforhold inluderes i analysene. Dette betyr at vi ie siller mellom hoved- og biarbeidsforhold, ei heller mellom arbeidstaerforhold med forsjellig forventet arbeidstid. Det er også mulig for en person å ha flere arbeidstaerforhold samtidig. Følgelig vil arbeidstaerforholdene til en sli person inngå i virsomhetstallene fra flere forsjellige virsomheter. Enhet i analysene er hovedsaelig bedrift (bedriftens organisasjonsnummer), men vi utfører også analyser med foreta (juridis organisasjonsnummer) som enhet. Målene som anvendes i analysene er gitt fra litteraturen om jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Disse målene blir presentert og drøftet grundig i apittel 4, men en ort innføring i målene an lievel være ønselig. Vi henviser imidlertid til avsnitt 4.5 for et esplisitt esempel på målenes utregning. Vi anvender fem mål for jobbstrømmer og to mål for arbeidsraftsstrømmer. Målene for jobbstrømmer er nettovest, brutto jobbsaping, brutto jobbredusjon, brutto jobbrealloering og netto jobbrealloering. Nettovest er definert som endring i en virsomhets arbeidssto mellom to tidspunter. Brutto jobbredusjon er definert som summen av alle tapte jobber i virsomheten i samme periode, mens brutto jobbsaping er definert som summen av alle nye jobber i samme periode. Brutto jobbrealloering er definert som summen av brutto jobbredusjon og brutto jobbsaping. Legg mere til at for en virsomhet som uteluende reduserer arbeidsstoen vil brutto jobbrealloering og brutto jobbredusjon være li, mens for en virsomhet som uteluende øer arbeidsstoen vil brutto jobbsaping være li brutto jobbrealloering. Hvorfor opererer man lievel med tre forsjellige 6 Vi anvender virsomhet som en fellesbetegnelse for foreta og bedrift. 15

Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 bruttomål? Hensiten med målene fremommer når man har mange forsjellige virsomheter med uli utviling i arbeidsstoen. Aggregert over alle virsomheter vil nå brutto jobbsaping fange opp tilvesten av nye jobber i øonomien, mens brutto jobbredusjon fanger opp tapte jobber i øonomien. Det gir mening å tole summen av disse to bruttomålene aggregert, som en realloering, derav navnet brutto jobbrealloering. På mange måter an man si at selv om disse målene er definert med basis i den enelte virsomhet, så gir målene mening primært på et aggregert nivå, summert over mange virsomheter. Her bør vi gi en presisering av tolningen. Ofte når man snaer om en realloering av en bestemt ressurs, ser man for seg at selve enheten flyttes til ny anvendelse. Realloering som ommer til uttry gjennom målet brutto jobbrealloering har en litt annen arater. Her er det jo ie én og samme jobb som realloeres fra en virsomhet til en annen. Dette toles bare som en realloering av ressurser som så igjen ommer til uttry i form av nye jobber. Mens bruttomålene over beregnes med utgangspunt i den enelte virsomhet, er netto jobbrealloering et rent aggregert mål. Målet har sin bagrunn i at brutto jobbrealloering ie er et helt tilfredsstillende mål for realloering. Svaheten ligger i at en ren sysselsettingsendring uten noen form for realloering av jobber mellom virsomheter, vil gi bidrag til brutto jobbrealloering. Hvis alle virsomhetene un utvider sine arbeidsstoer, vil brutto jobbrealloering fange opp dette, uten at en realloering egentlig har funnet sted. Netto jobbrealloering er definert som brutto jobbrealloering utover det som er nødvendig for å dee nettovesten (i prasis, brutto jobbrealloering minus absoluttverdi av nettovest), og er per onstrusjon ie beheftet med svaheten til bruttomålene. I litteraturen er dessverre brutto jobbrealloering langt det hyppigst brute målet på realloering. Arbeidsraftsstrømmer måles ved bruttostrøm av arbeidstaere og gjennomtre av arbeidstaere. Bruttostrømmen av arbeidstaere er li summen av alle ansettelser og opphør i perioden. Gjennomtre av arbeidstaere er definert li bruttostrøm av arbeidstaere utover det som er nødvendig for å dee den til enhver tid pågående realloeringen av jobber (i prasis, bruttostrøm minus brutto jobbrealloering). Gjennomtre er med andre ord et nettomål på strømmen av arbeidstaere. Vi redegjorde innledningsvis i avsnitt 1.1 for hva jobb- og arbeidsraftsstrømmer er, og vi påpete den nære relasjonen mellom jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Jobbstrømmer (målt ved brutto jobbrealloering) oppstår når jobber opprettes og nedlegges, mens arbeidsraftsstrømmer omfatter mobilitet av arbeidstaere til og fra jobber. Vi har tidligere definert en deomposisjon av bruttostrømmen av arbeidstaere i brutto jobbrealloering og gjennomtre av arbeidstaere. Vår argumentasjon her og i innledningen gir opphav til en tolning av at brutto jobbrealloering (en jobbstrøm) er etterspørselsinitiert, mens gjennomtre av arbeidstaere (en arbeidsraftsstrøm) i langt større grad er tilbudsinitiert. Det er langt større arbeidsraftsstrømmer enn hva som er nødvendig for å forlare 16

Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer jobbrealloeringen. I tillegg til bruttostrømmen av arbeidstaere forårsaet av jobbsaping og jobbredusjon, ommer ansettelser som sal erstatte fol som slutter. En bedrift uten endring i arbeidsstoens størrelse, an godt oppleve en utsiftning av deler eller fatis av hele arbeidsstoen i samme periode. Hvorfor er det interessant å studere tall for jobb- og arbeidsraftsstrømmer? Disse tallene an benyttes i analyser av virsomhetenes jobbsaping, til å analysere realloering av jobber mellom virsomheter, og til å analysere arbeidsraftens mobilitet mellom virsomheter. Ett argument for å analysere jobbsaping og realloering av jobber er at slie tall gir et mål på omstilling mellom virsomheter i øonomien. Høy omstillingsevne an bedre øonomiens funsjonsmåte og vire positivt på mulighetene for å opprettholde en høy og stabil sysselsetting. Nå måler jobbstrømmene un antall jobber som sapes eller nedlegges, men disse målene er lievel interessante sett i lys av et ønse om å vurdere resultatet av øonomis politi, for esempel når det gjelder spørsmål nyttet til oppsigelsesvern, ontratsformer og valutaurspoliti. Når det gjelder arbeidsraftsstrømmene, vet vi at det både fra et virsomhetsperspetiv og fra et mer overordnet samfunnsøonomis perspetiv er nyttet både fordeler og ulemper til høye arbeidsraftsstrømmer mellom virsomheter. Spredning av unnsap og ompetanse på arbeidsmaredet, øt flesibilitet og øte sjanser for å oppnå ritig arbeidstaer i ritig virsomhet, er argumenter for permanent høye arbeidsraftsstrømmer. Usierhet nyttet til investering i ansatte, reduserte muligheter for langtidsplanlegging, problemer med relasjonsoppbygging og samarbeid samt øte frisjonsostnader er argumenter mot høye arbeidsraftsstrømmer. Legg mere til at det ut fra dette ie er gitt hva ritige nivåer på jobb- og arbeidsraftsstrømmer sal være, det vil si man an ie lese en normativ instrus om hvilet nivå jobb- og arbeidsraftsstrømmene i Norge bør ligge på ut fra dette. En høyere flesibiliet tas gjerne til inntet for en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, men høyere flesibilitet medfører også ostnader. Konsevensen for samfunnets velferd er følgelig vanselig å fastslå. Etter denne orte gjennomgangen av data, mål og metode, vender vi tilbae til resultatene fra analysene i avsnittene 5.1 og 6.1. I avsnitt 5.1 presenterer vi gjennomsnittlige årlige og vartalsvise rater for jobbstrømmer i Norge for perioden 4. vartal 1996 til 4. vartal 1997, mens de tilsvarende tallene for arbeidsraftsstrømmene presenteres i avsnitt 6.1. I våre hovedanalyser av jobbstrømmer i avsnitt 5.1, ser vi først på årlige tall for hele øonomien, basert på bedrift som enhet og uten anvendelse av noen id-prosedyre. Med id-prosedyre mener vi her en prosedyre som sal identifisere endringer i en bedrifts identifiasjonsnummer. Slie endringer medfører at en og samme bedrift fremstår som to separate bedrifter. Vi finner en netto jobbvest på hele 4,1 prosent, målt i 17

Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 prosent av gjennomsnittlig antall arbeidstaerforhold i perioden. 7 Brutto jobbsaping og brutto jobbredusjon er på henholdsvis 13,2 og 9,1 prosent, noe som gir en brutto jobbrealloering på 22,3 prosent. Dette betyr at i 1996-1997 ble det sapt omtrent 13 prosent nye jobber, samtidig som 9 prosent jobber ble nedlagt. Tar vi hensyn til at Norge i denne perioden opplevde en sysselsettingsvest, noe som ie direte fordrer en realloering av jobber, finner vi en verdi på netto jobbrealloering li 18,2 prosent. Dette betyr at selv om vi tar hensyn til den vesten som inntreffer i perioden, vil hver sjette jobb bli realloert i perioden. Anvender vi foreta som enhet, blir jobbstrømmene mindre. Brutto og netto jobbrealloering er nå rundt henholdsvis 20 og 16 prosent. Innføringen av en idprosedyre har også samme valitative effet. Vi vet dessuten at desto strengere rav som stilles til andel gjengangere i virsomhetene som er andidater til å være samme virsomhet, desto høyere blir jobbstrømmene. Dette er ganse opplagt, siden strengere rav til at to virsomheter sal betrates som den samme, fører til at færre blir identifisert og oplet sammen. Dermed blir jobbstrømmene mer lie de jobbstrømmer som oppstår uten id-prosedyre. Effeten av å utelate bedrifter med færre enn fem ansatte medfører mindre brutto jobbstrømmer, men nettovesten øer svat. Dette betyr at selv om virsomheter med færre enn fem ansatte blir tillagt en liten vet i beregningen av de totale aggregerte jobbstrømmene og har liten betydning for nettovesten, er de såpass mange at ved å utelate dem reduseres brutto jobbrealloering med 3-4 prosentpoeng. De gjennomsnittlige vartalsratene er vesentlig mindre enn årsratene. Summeres de fire vartalsratene, blir imidlertid jobbstrømmene større enn jobbstrømmene i 5.4, dog ie med mange prosentpoeng. Det samme finner vi hvis vi multipliserer vartalsgjennomsnittstallene med fire for å sape årsrater. I begge tilfellene gir vartalstall jobbstrømmer som er 5-6 prosentpoeng høyere for brutto jobbrealloering og noe mindre for netto jobbrealloering. I avsnitt 5.1 utfører vi for industrien tilsvarende analyser som for øonomien totalt. Hovedårsaen til at vi utfører en separat analyse av industrien, er at langt de fleste studiene i litteraturen om jobbstrømmer fouserer nettopp på industrien. Vi finner at jobbstrømmene i industrien er vesentlig lavere enn for øonomien som helhet. Bruttostrømmer beregnet på bagrunn av foreta som enhet, er fortsatt lavere. Det samme gjelder beregning av bruttostrømmer un på bagrunn av bedrifter med minst fem ansatte. Vi ser for disse bedriftene, men uten anvendelse av en id-prosedyre, at brutto og netto jobbrealloering er 14,6 og 12,0 prosent. Beregning av bruttostrømmer i nors industri på bagrunn av vartalsdata, gir valitativt den samme effeten som for bruttostrømmer i hele øonomien. 7 Alle prosenttall i dette avsnittet er for øvrig prosent av gjennomsnittlig antall arbeidstaerforhold totalt (eller innenfor næring der hvor det er atuelt) i perioden, og vil således ie påpees ved hvert oppgitte prosenttall. 18

Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Vi presenterer også tall for de næringsspesifie jobbstrømmene i samme periode, dog begrenset til bedrifter, uten id-prosedyre og med id-prosedyre hvor rav til gjengangere er satt til 30 prosent. Vi finner stor variasjon mellom de ulie næringenes jobbstrømmer, men at effeten av id-prosedyren stort sett er valitativt li som for industrien. Jobbstrømmer blir påviret av sesongvariasjoner, og disse variasjonene er forsjellige fra næring til næring. Jobbsapingen er generelt høy i 1. vartal i alle næringene. Dette er ie spesielt overrasende, siden mange jobber opprettes ved årets begynnelse. I 2. vartal ser vi at bruttostrømmene stort sett reduseres i alle næringene, med unnta av brutto jobbsapingen i de mer ie-vinterlige næringene som bygge- og anleggsvirsomhet og hotell- og restaurantdrift. Vi forventet i 3. vartal en lar øning i brutto jobbsaping på grunn av behovet for ferieviarer. Fast ansatte slutter ie før sommerferien, mens ferieviarer sal registreres som nyansatte. Følgelig sal virsomhetens arbeidssto øe i denne perioden, som igjen burde gi en positiv impuls til brutto jobbsapingen. Denne øningen i 3. vartal burde naturligvis motsvares av en tilsvarende impuls til brutto jobbredusjon i 4. vartal, da ferieviarene vender tilbae til sin normale ativitet. Dette mønsteret finner vi i alle næringer med unnta av i varehandel, reparasjon av jøretøyer og husholdningsapparater og undervisning. Både brutto jobbsaping og brutto jobbredusjon øer stort sett fra 3. til 4. vartal. I avsnitt 6.1 presenterer vi gjennomsnittlige årlige og vartalsvise rater for arbeidsraftsstrømmer i Norge for perioden 4. vartal 1996 til 4. vartal 1997. Vi finner at bedriftenes ansettelser utgjør i underant av 25 prosent av bedriftenes gjennomsnittlige sysselsetting i perioden, mens det tilsvarende tallet for opphør av ansettelsesforhold er i overant av 20 prosent. Summen av ansettelser og opphør gir en bruttostrømsrate av arbeidstaere li 45 prosent. Her bør vi bemere at av denne bruttostrømsraten utgjør 24,3 prosent direte jobb-til-jobbsift, sli at i gjennomsnitt vil 11 prosent av alle ansatte gå til jobber i ny bedrift hvert år. Vårt mål på direte jobb-til-jobbsift gir et forsitig anslag på denne formen for mobilitet. Vi betrater deretter to mål som sal uttrye ansettelser og opphør av arbeidstaerforhold utover hva som er nødvendig for å forlare endringer i arbeidsstoen. Det ene målet er bruttostrømmene dividert på ansettelser eller opphør, mens det andre målet er gjennomtresraten definert tidligere i dette avsnittet. Brutto jobbsaping målt i prosent av alle ansettelser utgjør drøyt 50 prosent, mens brutto jobbredusjon målt i prosent av alle opphør utgjør i underant av 45 prosent. Vi finner samtidig en gjennomtre av arbeidstaere på 22,7 prosent. Arbeidsraftsstrømmer målt i prosent av gjennomsnittlig arbeidstaerforhold i perioden reduseres når den blir beregnet på bagrunn av foreta som virsomhetsenhet i stedet for bedrift. Vi ser for esempel at ansettelses- og opphørsraten avtar med 2-3 prosentpoeng. Denne redusjonen var som forventet ut fra disusjonen i apittel 4. Bruttostrømmen av arbeidstaere avtar følgelig med 5-6 prosentpoeng. Forholdet mellom jobbsaping og ansettelser og mellom jobbredusjon og opphør er omtrent uendret, med henholdsvis i overant av 55 pro- 19

Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 sent og snaut 45 prosent. Gjennomtreen reduseres og avtar med nesten 3 prosentpoeng. Av dette an vi slutte at sammenligner vi analyser basert på foreta som enhet med analyser basert på bedrift som enhet, vil førstnevnte studier gi ansettelses-, opphørs-, bruttostrøms- og gjennomtresrater som er mindre enn de sistnevnte studiene, mens andelstallene for hvor mye jobbsaping og jobbredusjon forlarer av ansettelser og opphør, forblir relativt uendret. Ved å utelate virsomheter med mindre enn fem ansatte, reduseres ansettelses-, opphørs-, bruttostrøms- og gjennomtresratene. Effeten an sammenlignes med om man beregnet strømmene for foreta. En vesentlig forsjell oppstår imidlertid når man betrater andelstallene. Innfører man et minsterav på fem ansatte, vil ansettelser utover hva som er nødvendig for å forlare jobbsaping avta, mens opphør utover hva som er nødvendig for å forlare jobbredusjon øer. Jobbsaping og jobbredusjon foregår i større grad i små bedrifter enn i store bedrifter. Våre resultater i avsnitt 6.1 viser at ansettelser og opphør også i større grad foregår i små bedrifter enn i store bedrifter, men at forholdet med jobbsaping og jobbredusjon forsyver seg i motsatt retning. Anvendelse av en id-prosedyre gir omtrent samme effet på ansettelses- og opphørsratene som å anvende foreta som enhet i stedet for bedrift. Med ett unnta blir ratene mindre. Ansettelser, opphør, jobbsaping og jobbredusjon som andel av ansettelser og opphør avtar svat, mens gjennomtreen øer noe. Anvendelse av id-prosedyre på bedrifter med minst fem ansatte gir samme effet, igjen med unnta for gjennomtreen. Når små bedrifter utelues og en id-prosedyre anvendes, reduseres gjennomtreen lart. Arbeidsraftsstrømmer i Norge basert på vartalsdata blir vesentlig mindre enn de tilsvarende årsratene, med unnta av forholdstallene. Disse blir høyere, det vil si bruttostrømmen av arbeidsraft reduseres mer enn jobbrealloeringen ved å anvende vartalsdata i stedet for årsdata. Sum av vartalsratene gir lart høyere tall enn rater beregnet fra årsdata. Innføring av en id-prosedyre reduserer tallene, men effeten er valitativt li som for strømmer basert på årsdata. Arbeidsraftsstrømmene i industrien er mindre enn strømmene for øonomien som helhet. Bildet endrer seg når vi betrater ansettelser og opphør relativt til bruttostrømmene. Jobbsaping utgjør en langt mindre andel av ansettelser i industrien enn ellers i øonomien, og vi ser at det samme er tilfellet for jobbredusjon relativt til opphør. Tallene for ansettelser, opphør, bruttostrøm og gjennomtre forsterer bildet av industrien som en mindre dynamis næring, men andelen jobbsaping relativt til ansettelser og andelen jobbredusjon relativt til separasjoner viser at bildet er mer nyansert. Sammenlignet med øonomien som helhet, tyder andelstallene på at mobiliteten av arbeidsraft utover hva som reves av sysselsettingsendringer fatis er større i industrien enn øonomien ellers. Som for jobbstrømmene finner vi stor næringsvis variasjon når det gjelder arbeidsraftsstrømmer. Våre forventninger om hotell- og restaurantdrift som en næring med høy bruttostrøm av arbeidsraft, bereftes med over 67 prosent ansettelser og opphør i løpet av et år. Eiendomsdrift, 20