Fiskeraksjonen for Surna Den naturlige elva. Tilgangen på den atlantiske laksen minsker dramatisk i Surna, se Figur 1. På bakgrunn av dette ble gruppen Fiskeraksjonen for Surna dannet. Gruppens mål er å få en levende Surna med laks tilbake. Gruppen er uavhengig og arbeider for allmennhetens interesse. For å ha et klart mål med Surnas restaurering, samt å kunne sette inn observasjoner, undersøkelser og andre uttalelser i en klar sammenheng, har gruppen antatt et helhetlig økologisk grunnsyn på Surnas nedslagsfelt. Økologiske prinsipper. I Fiskeraksjonens visjon inngår følgende økologiske prinsipper [ se referanser 1., 2., 3., 4., 7., 10.]. 1. Tilgangen på laks og andre arter i elva gjenspeiler Surnas helse. Vi kan ikke observere arter i Surna isolert fra hverandre. Egenskaper som helse, produktivitet og biologisk mangfold av for eksempel laks gjenspeiler de forholdene som arter møter i sin livssyklus i Surna. Disse egenskapene skapes av naturlige prosesser som er relatert til geologi, hydrologi og naturlig utvalg. Endrer vi laksens naturlige habitat, skaper vi forutsetning for andre arter. Økologsk forvaltning innebærer at naturlige prosesser tillates å virke i dalføret. 2. Økosystemer kan rangordnes i flere undersystem. Et økosystem kan deles inn i flere mindre økosystem som i sin tur kan deles inn i enda mindre. Laks kan være en del av et større økosystem, men krever også en spesiell type økosystem. Den lever også i flere system eller livsgrunnlag som finnes i elv, fjord og hav. Laksen må forberede seg i ett økologisk system for å overleve i det neste. Den vet ikke hva som kreves i neste og individene har derfor ulike egenskaper innen populasjonen. I økologisk forvaltning inngår det å støtte biologisk mangfold. 3. Naturlige økosystem er dynamiske, følsomme og under utvikling. Et økosystem er under stadig utvikling på grunn av varierende forhold i dets omgivelser. Det går derfor ikke an å observere Surna i en begrenset tid eller tilfeldig. Hvis det skjer, kan forhastede slutninger bli tatt. Vi kan for eksempel ikke observere en lav vannstand som laksen synes å foretrekke uten å betrakte at det habitatet blir skapt ved høy vannstand. Økologisk forvaltning innebærer å omfavne forandring og variasjon og erkjenne disse som nødvendige for biologisk mangfold og arters eksistens i Surna.
Vekslende forhold i Surna hjelper laksen med å overleve. Ulike vannstander, høy og lav flytter fisken og trener den for neste fase i livet. Demmer vi opp Surna forenkles elva og laksens variasjon i livssyklus går tapt. Et klekkeri forsøker å isolere lakseungene fra et skadet habitat, men det isolerer også laksen fra det økosystemet som skaper individer med ulike egenskaper. Å bruke samme habitat over år er nedlagt i laksens gener. Informasjon overleveres fra en generasjon til neste. Det genetiske mangfoldet avtar alt ettersom laksen tilpasser seg til klekkeriets habitat. Det fins da ingen genetisk mulighet for biologisk mangfold og fisken dør i fjord og hav. Et klekkeri kan være bra i de første årene, men etter noen generasjoner tas det mer stamfisk ut av elva enn man får igjen. En laks er et dyr og ingen plante. Vi skulle aldre ha krevd at en utrent skiløper skal gå femmila i Holmenkollen. På samme måte kan ikke laksen overleve i havet uten at Surna utvikler laksens genetiske mangfold til et biologiskt. 4. Menneskelig aktivitet endrer økosystemene. Surna påvirkes av menneskelig aktivitet somforeksempel kraftproduksjon. Den menneskelige aktiviteten kan likevel forvaltes slik at den imøtekommer elvas behov. Økologisk elveforvaltning innlemmer at mennesker lever langs elva og at Surna som naturlig elv skal veies opp mot økonomisk aktivitet i dalføret. Økologisk forvaltning ivaretar aspekter som moral og kultur og det å overlevere en levende Surna til våre etterkommere. Bakgrunn for Fiskeraksjonens visjon Laksen er en indikator for mange arter i dalføret, elva, fjorden og havet [10.] Normalt opplever laksen en tiårssyklus av tilvekst, men den stadige nedgangen i hver syklus er et resultat av menneskelig aktivitet. Typisk for en elv som mister sin produktive evne er at tilgangen på laks svinger fra år til år, og at populasjonene blir fragmenterte langs elva for så å forsvinne. Figur 1 viser fangst av laks og sjøørret i Surna. Der er enkelt å dra en strek og anta når det er slutt på laksen i Surna. Produksjonen av sjøørret har allerede kollapset. En hver fase i laksens livshistorie er en forberedelse for neste. Forhold som predatorer, temperatur og mat varierer i fjord og hav, og ulike egenskaper kreves over år for å overleve som art. Laksen har løst dette gjennom genetisk variasjon. En del individer har forutsetning for å vokse fortere, andre gjennom å være mindre aktive, mer aggressive og kan velge ulike tidspunkt for å forlate elva. Disse egenskapene utvikles av Surna og laksen har slik større sjanse for å overleve som art. Når en elv reguleres blir laksens habitat forenklet, og laksen får en for lik populasjon noe som gjør variasjonen i laksestammen for svak, noe som igjen påvirker overlevelsen av arten. Varierende forhold i havet er en viktig faktor for hvor mye laks som kommer tilbake, men elvas utvikling av laksens genetiske mangfold er vesentlig for at laksen skal overleve i havet. Vår visjon er derfor basert på økologiske prinsipper der laksens hele livshistorie betraktes. Vi kan vende den negative trenden av laks som vandrer tilbake til elva gjennom å gjenskape Surna med dens biologiske mangfold. Elvas helse beror på tidspunkt og størrelsen på prosesser som
variasjon av vannstand, basisvannstand, temperatur, sedimenttransport med mer. Disse prosessene styrer og kobler sammen en elvs mangfold og produktivitet. Det som utmerker seg for en frisk elv er koblingen mellom elv, kantsonen og grunnvannet. Biologisk mangfold og produktivitet kan gjenskapes i Surna ved å rydde unna hinder for naturlige prosesser. Målet er en levende Surna slik at laksen overlever alle faser i sitt liv. Viktige faktorer i Surna [6.] 1. Laksen må tillates å nå sitt naturlige habitat der den kan reprodusere seg og utvikles. Ved besiktigelse bedømtes Surna til å ha tre ulike habitat for laksen [5.]. Elva nedenfor stasjonen, den regulerte delen ovenfor kraftverket, og i prinsippet det uskadde habitatet i Sunna med Lomunda og Tiåa. Det er fundamentalt at laksen når sine oppvekstplasser i det uskadde habitatet. Det største hindret er den mest regulerte strekningen mellom kraftverket og Folla. 2. Vanntemperaturen i Surna styrer arters utvikling og overlevelse. Lakseungene gjemmer seg blant steiner og grus, og ved temperatur under 7 C stopper tilveksten opp. Ved 9 C begynner de å bli noe aktive, og lakseungene har sin optimale tilvekst ved 14 18 C. Tilveksten avtar ved 20 C, stopper opp ved 23 C og ved 27 C flykter lakseugene for å finne kaldere vann. De kan overleve 1 døgn ved 27 C men dør umiddelbart ved 32 C. Av temperaturdataene ser en at laksen og livet i Surna nedenfor kraftverket har tapt en stor del av sin tilvekstperiode på grunn av for kaldt vann. 3. Et godt habitat går til grunne ved lav vannføring og gjenskapes ved høy vannstand. Ved regulering dempes forekomsten av høy vannstand, og gjenskaping av habitat begrenses. Det bør tillates høy vannstand for å skape nytt habitat og for å spyle ut restprodukter. 4. Statkraft kjører Trollheim kraftverk utenfor konsesjonen [9.]. Det innebærer at de bryter konsesjonsvilkårene og bruker mer vann enn tillatt. Vi viser til det første avsnittet i dokumentet for Trollheimen kraftverks konsesjon: Gjennom konsesjonen til regulanten har det offentlige hjemler til å pålegge konsesjonæren å utføre kompenserende tiltak mot den negative effekten reguleringen har på vassdragsnaturen.. Vi viser også til komitèinnstillingen for konsesjonen: Komiteen går ut fra at kraftverket vil søke å gjøre det som er mulig for å regulere vannføringen i Surna slik at fiskeriinteressene ikke blir skadelidende.. Videre står det i 11.d i Reguleringsbestemmelser for statsregulering av Folla- Vindølavassdragene m.v., kgl. Resolusjon 21. desember 1962 : I den utstrekning vedkommende departement finner det nødvendig og gjennomførbart, plikter Trollheim
kraftverk å bekoste: Opprensking og regulering av elveløp for å lette fiskens oppgang på lakseførende deler ovenfor kraftverkets utløpskanal.. Statkraftsverkene løste kravene i konsesjonen ved i 25 middeldøgn å tappe 43m³/s vann som overløp i Folla, ca 10 % av det tilgjengelige vannet. Dette vannet er vesentlig ettersom det fantes bra med laks i Surna i de 30 årene som Statkraftsverkene regulerte Trollheim kraftverk. Statkraft tapper nå ned Follsjø om våren slik at de overløpene i Folla som Statkraftverkene skapte knapt finnes. Konklusjon: Med konsesjonen som grunnlag anser vi at Statkraft bruker mer vann enn konsesjonen tillater og at Statkraft regulerer Trollheimen kraftverk i strid med konsesjonen. Dette er anket hos NVE og skal betraktes når minstevannføringen beregnes ovenfor kraftverket. Disse 10% med vann er ikke viktig for landets kraftproduksjon, men livsviktig for laks og ørret i Surna. Vannet ble en bonus for Statkraft, dvs. de tar ut et overskudd som ikke finnes i konsesjonsvilkårene mens laksen dør i Surna. En regulant skal bruke sitt skjønn slik at en bærekraftig populasjon av laks bevares i det Nasjonale laksevassdraget Surna! En betraktning Man kan se på Surna som et system der energi som elektrisitet og biomasse produseres. Optimerer man elva for den ene typen av energi så forsvinner den andre, det finnes intet perpetuum mobile. Av det følger at vi aldri kan få tilbake all laks uten å stenge kraftverket. I dag er Surna optimalisert for kraftproduksjon og laksen forsvinner. Samtidig tror vi på naturens uutgrunnelige evne til å gjenskape seg. Gi Surna en sjanse, så kommer den naturlige elva tilbake. Hovedspørsmålet er hvor mye mindre produksjon av elektrisitet som behøves for at laksen skal overleve. Vi anser at ca 10% er nok; det vannet som Statkraft bruker uten tillatelse!
Kg Fangst av laks og ørret i Surna 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 År Figur 1. Fangst av laks(rosa) og ørret(blå) i Surna. Året 2010 inneholdt rømt oppdrettslaks, men tendensen er klar. Ørreten er borte.
Referanser 1. Stanford, J. V., et. al., A General Protocol for Restoration of Regulated Rivers, Regulated Rivers: Research & Management, vol. 12, 391-413, 1996. 2. Independent Scientific Group (ISG), Return to the river: restoration of salmonid fishes in the Columbia River ecosystem 2000., Northwest Power Planning Council, Portland, Oregon. 3. National Research Council (NRC). 1996. Upstream: Salmon and society in the Pacific Northwest. National Academy Press, Washington, D.C., 452 p., ISBN 0309053250. 4. Fiskeraksjonen for Surna, Den naturlige Elva 1 och 2, Et konsept for å bevare laksen i Surna, Jan Sundqvist 5. Jack Stanford, Befaring Jack Stanford - Notes from Surnaelva for Jan Sundqvist, 2003-06- 19 6. Fiskaraksjonen for Surna, Bakgrunn for revisjon av Trollheim kraftverks konsesjon og nye vilkår for 2012, Jan Sundqvist, 181011. 7. Independent Scientific Advisory Board NPPC, A Review of Strategies Recovering Tributary Habitat, ISAB 2003-2 8. The Federal Interagency Stream Restoration Working Group, Stream Corridor Restoration Principles Processes and Practices, October 1998 rev August 2001. 9. Konsesjon og Reguleringsbestemmelser for Trollheimen Kraftverk, NVE-Statkraftverkene. 10. Derek Mills, The Ocean Life of Atlantic Salmon, 2000, ISBN 0-85238-271-5.