08.09.2011 En gründers bekjennelse fra Norsk Data til ansvar for offentlige støtteordninger Rolf Skår, Norsk Romsenter
Fokus på hvordan forskning kan lede til innovasjon, industriell virksomhet og verdiskaping Basert på egne erfaringer Gründer Norsk Data Leder NTNF Styremedlem Forskningsinstitutter Mentor for andre gründere
Hovedbudskap: Bring forskeren så nær anvenderen som mulig
Norsk Data 1967 1989 Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) Grunnlaget for FFI sin styrke Massive avskallinger fra en siffergruppe på 50 pers Ikke bare ulemper hindret forgubbing muliggjorde FFIs satning på neste generasjoners datamaskiner og ikke minst FFIs suksess med IT baserte våpensystem
Andre forskningsinstitutter SINTEF Samlokalisering på bortebane i Trondheim Rekruttering av de beste og smarteste som flyttet til Oslo SI og CMI Byttet subsidierte datamaskiner mot tilgang til banebrytende programvare Universitetene langt mindre attraktive som samarbeidspartnere
Andre med vesentlig betydning for ND Meteorologisk Institutt Europas kraftigste datamaskin ble utviklet og bygget i MIs lokaler NSB og Jonas Øgland AS Utviklet og implementerterte databaseløsninger for virksomhetskritiske anvendelser. Dette la hovedgrunnlaget for ND sine store økonomiske resultater og muliggjorde konkurranse mot IBM
CERNs rolle Uten CERN ville ND vært konkurs i 1972 Hvordan ble vi hoffleverandør til CERN? Fysisk nærhet ved å plassere flere av våre beste ingeniører på CERN i lengre perioder Villig til å utvikle ny datamaskin skreddersydd for CERNs viktigste eksperiment Resultatet ble ND 560 32 bits supermini og Nobelprisen i fysikk til Carlo Rubbia
CERN råd vi burde ha lyttet til Robert Cailleau foreslo at vi burde gå over til grafisk brukergrensesnitt i Sintran III Det rådet burde vi ha lyttet til. Den samme Robert Cailleau ble senere kjent for åha utviklet den første nettbrowser. Den ble programmert på en ND maskin.
Erfaringene fra mine 3 år i NTNF Mandatet Gjør NTNF mer relevant og mer nyttig for norsk industri Virkemiddelet Skape størst mulig nærhet mellom forskerne og industrien Brukerstyrt forskning gjennom store fellesfinansierte forskningsprogram Expomat med 500 mill fra industrien og 400 mill fra NTNF et typisk eksempel
Min største tabbe: Etableringen av Norges Forskningsråd Trodde på tanken om ett integrert forskningsråd. Ikke minst erfaringene fra Norsk Data og IT forskningen hvor det var null samarbeide mellom NAVF og NTNF, ga tro på en sammenslåing. Styret i NTNF foreslo en alternativ organisering av det nye forskningsrådet hvor brukernes rolle ble styrket. KUD ville ikke endre sitt forslag og NHD slåss ikke for NTNF sitt forslag
Resultatet ble forskernes forskningsråd Ved etableringen av Norges Forskningsråd ble forskerne tatt godt vare på, mens brukerne av forskningsresultatene ble tatt mindre hensyn til Første evaluering av det nye Forskningsrådet var svært negativ og førte til ny ledelse og delvis nytt styre
Erfaringer fra styrearbeid i forskningsinstitutter Styremedlem i IFE, CMR og IRIS (RF) Hva er suksesskriteriet for institutter med offentlig delfinansiering? Mitt ønske: Institutter skal i hovedsak måles på hvordan deres innsats påvirker kundens resultater. Hvem er instituttene til for? Ville pågående skattesak vært annerledes om dette var reflektert i instituttenes formålsparagraf? Ville i så fall myndighetene svart med større grunnbevilgninger, mer likt FFI?
Erfaringer fra Romvirksomhet 25 års erfaring i IT og 20 år i romfart Romvirksomheten i Norge har fokus på forretningsutvikling og utnyttelse av Rommets muligheter for norske prioriterte formål (og ikke norske astronauter eller egne forskningssatellitter) Særlig fokus på internasjonalt samarbeide, også utenfor Europa. Avsluttet med 2 år i Wien, European Space Policy Institute, med forsøk på å kople erfaringer fra norsk offshore utvikling med nye måter å utforske verdensrommet på.
Avslutning Jeg kjenner ingen forsker som har vondt av åbli stilt følgende spørsmål: Hva skal vi bruke forskningen din til? Jeg kjenner på den annen side svært mange fremragende forskere som er blitt begeistret av dialogen med krevende brukere. Resultatet er blitt både mer penger til forskeren og mer berømmelse.
Skal vi lykkes med innovasjon for åskape ny virksomhet og nye arbeidsplasser er det nødvendig med virkelig nærkontakt med våre beste forskere og de som kan anvende resultatene av slikt arbeid.