FERDIGHETSTRENING I NORSK PEDIATRI. - en statusrapport i 2010!

FERDIGHETSTRENING I NORSK PEDIATRI - en statusrapport i 2010 1

Forord Det siste tiåret har det vokst frem noen få pediatriske kurs som har ferdighetstrening som pedagogisk metode. Som følge av dette tok Norsk Barnelegeforening (NBF) initiativ ovenfor Spesialitetsrådet i 2008 der en gjorde rede for hvordan en tenkte seg ferdighetstrening i pediatrien og argumenterte for å gi ferdighetstrening vesentlig høyere prioritet i hele videreog etterutdanningen av leger. Dette ble fulgt opp av Spesialitetstrådet med en henvendelse til alle de spesialitetskomiteene med oppfordring om at de i samarbeid med sin fagmedisinske forening kartla hva som fantes av muligheter når det gjeldt trening i ferdighetslaboratorium og på samme til gi en vurdering av hva en burde ha som mål når det gjaldt ferdighetstrening. Hvilke ressurser finnes? Hvilke ressurser trengs? NBF responderte på dette ved å oppnevne et utvalg som skulle kartlegge disse forholdene innenfor pediatrien i Norge. Denne rapporten redegjør for utvalgets arbeid i tiden januar 2009 tom mai 2010. Det gjenstår fremdeles noe arbeid knyttet til å ferdigstille enkelte nettbaserte verktøy utvalget har foreslått. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt i løpet av 2010. Rapporten kommer med en del forslag til hvordan ferdighetstrening kan innføres og gjennomføres på den enkelte avdeling uavhengig av størrelse. Vi håper dette arbeidet kan bidra til å forenkle innføring av ferdighetstrening som et fast element ved alle landets barneavdelinger, og kanskje til og med inspirere andre fagmedisinske foreninger til å gjøre det samme. 2

Sammendrag Pediatri inneholder et bredt spekter av medisinske tilstander som fordrer at legen behersker en rekke praktiske akuttmedisinske ferdigheter. Kombinasjonen av færre kritisk syke barn og mange barneavdelinger med flerdelte vaktsjikt har ført til at både leger i utdanningsstillinger og spesialister får for lite volum i håndteringen av disse livsviktige prosedyrene. Et utvalg oppnevnt av Norsk Barnelegeforening (NBF) har lagt frem følgende rapport som inneholder en situasjonsbeskrivelse over ferdighetstrening (FHT) generelt, en illustrasjon av hvordan noen sykehus gjennomfører trening, oversikt over eksisterende kurs, forslag til ferdigheter det børe trenes på samt konkrete forslag til utstyr. Utvalget har konkludert med følgende forslag: FHT må forankres i ledelsen og inngå som en fast del av den enkelte barneavdelings interne kvalitetsarbeid. FHT bør gjennomføres minst to ganger i året, være obligatorisk for alle leger som går i vakt og holdes av leger med instruktørkompetanse. Utvalget anbefaler at alle avdelinger har en baby og en juniordukke med intubasjonsmulighet, samt mulighet for intraossøs tilgang. Det bør lages en utsyrspakke med akuttutstyr utgått på dato som kan brukes flere ganger. FHT kan gjennomføres uten tilgang på simuleringssenter. Treningen bør inneholde både øvelser i enkeltprosedyrer (f.eks. intubering, defibrillering) tverrfaglig samhandlingstrening (f.eks. akutt hjertestans) samt trening på beslutninger (f.eks. avslutning av behandling). Utvalget er i gang med å lage en filmbank og en scenariobank som skal knyttes PedWeb ( www.barnelegeforeningen.no) der ulike filmer og scenarioer enkelt kan lastes ned til bruk på den enkelte avdeling. Utvalget har laget et eget Instruktørkurs for FHT. Kurset er godkjent av DNLF og gjennomføres første gang høsten 2010. Utvalget anbefaler at kurset Advanced Pediatric Life Support (APLS) blir obligatorisk i spesialistutdannigen, og at strukturert FHT bør være et krav til akuttavdelinger med utdanningskandidater for å være godkjent utdanningsinstitusjon. Dette bør implementeres i myndighetenes krav til utdanningsinstitusjoner. Utvalget har utviklet et eget Bakvaktskurs for spesialister som går i bakvakt og trenger oppfriskning og trening på akutte prosedyrer. Dette er godkjent av DNLF og gjennomføres første gang høsten 2010. 3

"#$"% &'()*+"+,% B0$.71*15% G"5"$%05%.I7"D)"*"$"% -(./01()"%'"*)"#"$"% 23)4$*15% 6/"77)*.+"$% 217")+D"$.01% 217")+8"$#*59"+"$%:;.7*))%+$(*1*15;<% %8*)=>(17% 6(=9(1#)*15.+$"1*15%?% #"@*.*01=(7*15%%:AB<% 6@"1($*0+$"1*15%.@"1($*0>(17% % C"@*.*01=(7*15% % A*)D(.."+%*1.+$E7+F$7E$.%:G"5"$%H%.I7"D)"*"$"<% JKG6L%A"71*77"$%*%1I8F#+="#*.*1L%26AL%J1#$"% ;M"8$".9"$7E$.;% 6NO%."1+"$"P%Q))"'R)L%6+('(15"$L%A$01#9"*=L% A$0=.F% &00$#*1(+0$701+0$%."1+$()+%3%G"5"80$"1*15% J'#")*15"1.% 7'()*+"+..*7$*1 5% -(./01()+%?% GN6%E+#% % B0$(17$*15%*%('#")*15.)"#")."1%S%7$('%+*)%R%5R%'(7+% T>)*5(+0$*.7%#")+(7")."%?%.I1)*55/F$*15%*%+/"1".+"D)(1"$% J#"7'(+%E+.+I$% B0$.7$*8+%0=%*1+"$1%7'()*+"+.701+$0))%U%V% Forankring 4

Kapittel 1 Utvalgets oppnevning og sammensetning I møte 8. okt 2008 oppnevnte styret i NBF et utvalg som fikk i oppdrag å utrede ulike forhold rundt ferdighetstrening i norsk pediatri. Utvalget fikk følgende sammensetning: Leder: Overlege Marianne Nordhov, 1 Barneavdelingen, Universitetssykehuset Nord Norge. Professor, Overlege Dr. Med Thor Willy Ruud Hansen, 2 Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Seksjonsoverlege Terje G. Alsaker, Nyfødt Intensiv, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Overlege Thomas Rajka, Barneintensiv avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Overlege Stephen Sollid, PhD, Overlege Luftambulanseavdelingen, Oslo Universitetssykehus Overlege Ole Bjørn Kittang, Barneavdelingen Sørlandet Sykehus Kristiansand Seksjonsoverlege Ingebjørg Fagerli, 3 Nyfødt Intensiv, Nordlandssykhuset, Bodø Spesialsykepleier Kari Hovde, Master i klinisk sykepleievitenskap, Simuleringssenteret, Oslo Universitetssykehus Ullevål Lege Siri Hjertnes, 4 Ålesund (sekretær) Andre ressurspersoner: Andre Grundevig, leder i Barnesykepleierforbundet (deltok på Thorbjørnrud) Utvalget har rapportert til NBF s styre, og referat er løpende gjort tilgjengelig fortløpende på www.barnelegeforeningen.no. 1 Nestleder NBF 2 Leder NBF 3 Leder Spesialitetskomiteen i Barnesykdommer 4 Sekretær i NBF 5

1.1. Utvalgets mandat Utvalget fikk følgende mandat fra styret i NBF: Overordnet mål: Utarbeide forslag til nasjonale anbefalinger om bruk av ferdighetstrening både i spesialistutdanningen, samt som ledd i avdelingenes kvalitetssikringsarbeid. Delmål: Kartlegge eksisterende kurs i Norge med vekt på tilbud versus behov, samt vurdere behov for sentral koordinering av kurstilbud. Hvilke krav bør stilles til ferdighetstrening som en del av barneavdelingenes kvalitetssikringsarbeid; Hvem bør trene? Hvor ofte? Hvordan? Definere målbeskrivelse / innhold i ferdighetstrening som kan gjennomføres på alle landes barneavdelinger; Hva trengs av grunnleggende utstyr? Spesifikke ferdigheter; Hvilke prosedyrer? Hva slags scenarier (med eller uten SIM laboratorium) Hvordan trene samhandling? Hva trengs av økonomiske rammer for tilretteleggelse av ferdighetstrening (innkjøp av utstyr etc.) 1.2. Fortolkning og avgrensninger av mandatet Utvalget har diskutert ulike begreper innenfor ferdighetstrening. De begrepene vi har lagt til grunn i denne rapporten er redegjort for i kapittel 2, 2.1, i dokumentet. Utvalget fikk en presisering av NBF s styre: i denne rapporten skal det avgrenses til ferdighetstrening innenfor akuttpediatriske prosedyrer og situasjoner. 1.3. Utvalgets arbeidsmåte Utvalget hadde sitt første møte 20. februar 2009. Det siste møtet ble holdt 26. april 2010. Til sammen har vi hatt 8 møter inkludert en to dagers arbeidssamling på Thorbjørnrud konferansesenter. I tillegg har utvalget hatt tett kontakt på e-mail, og leder har presentert det foreløpige arbeidet på Avdelingsoverlegemøtet 15.januar 2010 samt på NBF s vårmøte på Elverum 2.juni 2010. 6

1.4. Økonomi Utgiftene til møtene har vært dekket av NBF. Utvalget søkte Den Norske Legeforening (Støtte til kostnadskrevende drift) om støtte til drift av utvalget samt etablering av film og scenariobank. Vi ble tildelt kr 150 000. NBF har garantert for ytterligere 50 000 kr, og det totale budsjettet er således på 200 000 kr. Kapittel 2 Begrepsavklaring og ulike former for ferdighetstrening 2.1. Begrepsavklaring I denne rapporten bruker blir følgende definisjoner lagt til grunn: Simulering betyr å gjenskape noe som likner på virkeligheten med kunstige midler for å observere, beregne eller trene på virkelige fenomener eller hendelser. Medisinsk simulering innebærer å (gjen)skape pasientbehandling eller håndtering for å trene helsepersonell så realistisk som mulig uten å utsette pasienter eller helsepersonell for risiko. Pasienten eller andre aktører kan være en modell, dukke eller simulator. Medisinsk simulering kan tilrettelegges som individuell trening av ferdigheter (prosedyrer, teknikk eller teknisk utstyr) under veiledning, teamtrening hvor beslutningstakning, samhandling og/eller medisinsk-faglig behandling er fokus eller en kombinasjon av disse Simuleringsbasert trening etterfølges av en debriefing som ledes av en instruktør eller fasilitator. Utvalget har valgt å benytte begrepet instruktør i denne rapporten. I debriefingen gjennomgås hendelsesforløpet i simuleringsøvelsen på en måte som fremmer refleksjon og læring. Ut fra oppsatte læringsmål diskuteres hva som fungerte bra og hva som kunne vært gjort annerledes, samt hvordan læring fra simulering kan overføres til klinisk 7

hverdag. Treningen kan foregå i et simuleringssenter eller in situ ; det vil si for eksempel på den enkelte avdeling. 2.2. Ulike former for ferdighetstrening 2.2.1. Ferdighetstrening i kompliserte prosedyrer I ferdighetstrening øves det på tekniske prosedyrer på egnede modeller. Dette kan være mekaniske modeller, virtuelle modeller eller anatomiske pasientmodeller. Treningen foregår under veiledning/instruksjon av en instruktør som har spesialopplæring på ferdighetstrening. Fordelen med denne treningen er at prosedyren kan repeteres frem til deltaker føler seg trygg på den. Eksempler: Bag - maskeventilering, intubasjon, hjertekompresjoner, innleggelse av intraossøs nål, navlekateter, venflon, defibrillering. 8

2.2.2 Beslutningstaking I denne treningsformen trenes det på å ta beslutninger. Det forutsetter at deltakerne kjenner til medisinske retningslinjer. Treningen går ut på å trene på å treffe beslutninger som er i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale behandlingslinjer, men kan også omfatte trening på etiske problemstillinger hvor det ikke foreligger konsensus, som hvordan avslutte behandling. Andre eksempel på slik trening kan være avslutning av gjenopplivning av et barn, når skal intensivbehandling startes og avsluttes, håndtering av barnemishandling eller håndtering av komplekse kliniske tilfeller. 2.2.3 Samhandlingstrening I samhandlingstrening trenes helsepersonell på å samarbeide i pasientbehandling, for eksempel et tverrfaglig team som skal håndtere virkelige pasientsituasjoner sammen. Scenariene kan variere fra det enkle (lege og sykepleier på post) til det mest komplekse (barne- team i akuttmottak) og hovedfokus i denne treningsformen er teamsamarbeidet. Sentralt er CRM-prinsippene ( Crisis Resource Management ) overført fra luftfarten til medisinen av David Gaba på 1990-tallet. Disse prinsippene kalles nå ikke-medisinske ferdigheter og er som følger: 9

1. Gjør deg kjent med omgivelsene 2. Vær forberedt 3. Spør tidlig etter hjelp 4. Organiser teamet, hvem er lederen? 5. Fordel arbeidsoppgavene 6. Mobiliser alle tilgjengelige ressurser 7. Kommuniser effektivt 8. Bruk all tilgjengelig informasjon 9. Unngå eller ta hånd om fastlåste problemer 10. Dobbeltsjekk 11. Bruk kognitiv hjelp 12. Evaluer situasjonen gjentatte ganger 13. Tilstreb et godt teamarbeid 14. Fordel oppmerksomheten fornuftig 15. Prioriter fortløpende 10

2.2.4 Nettbasert læring Det finnes mange måter å utnytte nettet på innen læring. E-læring, diskusjonsgrupper, podcast, videokonferanse osv. Fordelen med nettbasert læring er at den gir mulighet til å få en enhetlig opplæring og samarbeid kan etableres uavhengig av geografiske avstander. E-læring er fleksibelt i den grad at man kan ta kurs når man har mulighet, evt. når man har et spesielt behov. Kurset kan også gjøres flere ganger. I Norge har Helse Sør-Øst og Helse Vest kommet lengst med arbeidet med nettbasert læring. De har "Læringsportaler" som kan ta i mot standardiserte E-læringskurs og det lages kurspakker både på individ- og gruppenivå. Ansatte i Helse Midt og Helse Nord kan også gjennomføre E-læring lokalt, men dette kan ikke logges. Helse Sør-Øst holder på å sluttføre arbeidet med å utarbeide E-læringskurs i HLR til barn. 11

Kapittel 3 Utvalgets bakgrunnsbeskrivelse 3.1. Innledning Norge har en barnebefolkning på vel 1 million (1 109 200 per 1.jan 2010), svært desentralisert fødselsomsorg og 22 barneavdelinger (inkludert Spesialsykehuset for epilepsi). I tillegg har mange barneavdelinger det medisinsk faglige ansvaret ved en rekke fødestuer. Et lavt befolkningsgrunnlag, samt det faktum at medisinske fremskritt har ført til færre innleggelser av alvorlig syke barn nå enn tidligere, betyr at den enkelte lege (både over- og underordnet) får betydelig mindre volum, erfaring og regelmessighet i utføring av praktiske akuttmedisinske prosedyrer. Fagfeltet Pediatri krever at legen behersker et vidt spekter av praktiske akuttmedisinske ferdigheter. Faget spenner svært bredt fra mottak og intensiv behandling av ekstremt premature barn med fødselsvekt ned mot 400 gram og håndtering av andre kritisk syke nyfødte i den ene enden, til mottak av eldre kritisk syke barn med hjertestans av ukjent årsak, meningitt eller alvorlig brannskade i den andre. I tillegg kommer alle pasientene med mindre akutte sykdommer / tilstander der barnelegen trenger spesifikke ferdigheter i utredning og behandling som for eksempel spinalpunksjon, tilpasning av non-invasiv ventilasjonsstøtte, etablering av sentral og perifer invasiv tilgang etc. Ved mottak av de sykeste barna vil det i en rekke situasjoner ikke være medisinsk forsvarlig å la utrente hender utføre akutte prosedyrer som for eksempel akutt intubering og defibrillering. Pasientene er svært marginale og tilstanden krever at den legen som har mest erfaring og best kompetanse treffer beslutningene og utfører de umiddelbare medisinske tiltak. Sett fra utdanningsmessig ståsted fører dette til at opplæringen av yngre kolleger i disse svært viktige prosedyrene forringes fordi det er vanskelig å slippe til på de aller sykeste pasientene. På grunn av vaktordninger med to sjikt er det også en utfordring for overleger å få nok volum i praktiske prosedyre. Det er ofte svært tilfeldig hvor ofte man får de sykeste barna inn på sin vakt, og det kan gå år mellom hver gang overleger tar i mot et ekstremt prematurt barn (Fødselvekt < 1000 gram) eller et kritisk sykt eldre barn. Forholdene nevnt over underbygger påstanden om at det er et stort behov for praktisk prosedyretrening, i en kontrollert og 12

ustressende setting og med kvalifisert kyndig veiledning både for leger under spesialisering, samt allerede ferdigutdannede spesialister/ overleger som trenger å opprettholde kompetanse. 3.2. Aktuelle forskrifter Det er ingen forskrift som direkte hjemler krav til gjennomføring av ferdighetstrening. Helsetilsynet 5 mener at 4 i Helsepersonellover (HPL) om Krav til forsvarlig virksomhet (vedlegg 2) samt Forskrift om Intern Kvalitetskontroll (vedlegg 3) er et tilstrekkelig krav. Helsepersonelloven 4 første ledd har følgende ordlyd: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Forsvarlighetskravet stiller krav til at helsepersonell utøver sin virksomhet i samsvar med faglige normer og yrkesetiske regler, og innholdet vil endres seg over tid med endrede forventninger til faglig utvikling og endrede verdioppfatninger. Utviklingen i pediatri nevnt under avsnittet 1.1. er tilstrekkelig til at ferdighetstrening bør inngå som en regelmessig del av både spesialistutdanningen og de enkelte avdelingers daglige virksomhet. 3.3 Ferdighetstrening ved norske barneavdelinger Det foreligger ingen publiserte undersøkelser om ferdighetstrening ved Norske barneavdelinger. I en rundspørring til alle landets barneavdelinger i 2007 svarte 7 avdelingsoverleger. Alle avdelingene drev en eller annen form for trening 1-2 ganger i året. Mye tyder imidlertid på at treningsaktiviteten ved barneavdelingene har økt i løpet av den perioden utvalget har jobbet med rapporten. De vanligste prosedyrene som ble trent var: basal- og avansert hjerte lungeredning, basal- og avansert luftvei og defibrillering (kun 50 %). De fleste hadde avansert Lærdal baby (med intubasjonsmulighet samt intraossøs tilgang), og 3 av 7 avdelinger hadde SIM baby (nyutviklet meget avansert simuleringsbaby). Samtlige mente at alle legene ved avdelingen har et stort behov for ferdighetstrening regelmessig. De svarte også at utbyttet av eksisterende ferdighetstreningsbaserte kurs (se under) hadde vært 5 Personlig meddelelse til MN fra Assisterende helsedirektør Geir Sverre Braut 13

svært godt, og at det var et behov for, og en målsetning, at alle avdelings leger skulle delta på disse kursene. 3.3.1. Eksempler på hvordan enkelte avdelinger driver ferdighetstrening For å illustrere hvordan ferdighetstrening kan implementeres på den enkelte avdeling har vi valgt å presentere hvordan hhv to universitets og ett sentralsykehus trener. Oslo Universitetssykehus, Ullevål: Treningen foregår hovedsakelig på et simuleringssenter Treningen er forankret i toppledelsen Det er et mål at alle på Barneklinikken trener minimum en gang pr år Det trenes en hel dag med 2 leger og 6-8 sykepleiere/hjelpepleiere pr gang Treningen tilrettelegges den enkelte avdeling gjennom samarbeid med lege og fagutviklingssykepleier(e). En vanlig dag på sim : Introduksjon med kort gjennomgang av hva medisinsk simulering er, dagens læringsmål og deltakernes rolle, teori (eks HLR algoritmen, ferdighetstrening og fire scenarier). Har startet et samarbeid med Kvinneklinikken hvor det trenes jordmødre, gynekologer, nyfødtsykepleiere og barneleger i mottak av uventet alvorlig sykt nyfødt barn. Fokus er samhandling, tydelig ledelse og medisinsk behandling.har også startet et samarbeid med traumeteamet, som 1-2 ganger i måneden trener på teamtrening i akuttmottaket med levende markør. Varighet 1 time, fokus på samhandling og medisinsk behandling Som et ledd i en nyorganisering av Oslo Universitetssykehus har en begynt med trening av Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet etter samme mal. Sørlandet Sykehus Kristiansand Det trenes både internt i barneavdelingen og på tvers av avdelingen, i akuttmottak, på fødeavdelingen og operasjonsstue. Ferdighetstreningen er forankret i ledelsen og obligatorisk for alle. Teamtrening i akuttmottak. Teamkoordinator (sykepleier i egen stilling) er ansvarlig. Det trenes 2 team to ganger i året. En og en halv time med teori innledning. Scenarier på 20-25 minutter og like lang debriefing. 14

Trening i avdelingen hver fredag i forbindelse med morgenmøtet, hvor månedens fredager deles slik: Nyfødt resuscitering som inkluderer anestesi, jordmødre, sykepleiere fra nyfødt og barnelege. Korte scenarier med algoritmefokus. 2 team i en halv time med samme scenarie x 2 (kl 0815-0900) Legene trener på ulike ferdigheter og prosedyrer som intraossøs tilgang, navlekateter mv. Sykepleiere og barnelegene fra store barn posten trener scenarier Personalet i akuttmottaket trener HLR algoritmer med barnelegene. Haukeland Universitetssykehus: Det trenes på sengepostene og i mottak Settes inn i turnus ett år i forkant av treningen Sykepleiere på post: BHLR med sirkeltrening på tre avdelinger: Nyfødt, infeksjon og en medisinsk barnepost. Miniscenarier (eks. finner livløst barn i seng). Legene trener HLR, defibrillering og intubering. Obligatorisk: Teori, sirkeltrening på stasjoner og 2 og 2 leger i scenarier. Hver andre torsdag i mnd: Team fra nyfødt trener scenarier med fokus på prioriteringer. Sykepleiere fra posten bidrar i planleggingen. Stansteam trener hver annen fredag på hjertestans barn og voksen. 3.4. Pediatriske kurs som bruker ferdighetstrening som metode 3.4.1. Advanced Pediatric Life Support (APLS) APLS har vært etablert i Norge siden 2002 og har til nå utdannet 32 sertifiserte instruktører og 400 kandidater har fullført kurset. Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) er rettighetshaver for kurskonseptet i Norge. Kurset er utviklet av Advanced Life Support Group (ALSG) i Manchester, England og er rettet mot barneleger og anestesileger. Kurset vektlegger en systematisk undersøkelse og iverksetting av konkrete behandlingsprosedyrer for det akutt syke -og det akutt traumatiserte barnet den første timen etter mottak på sykehus. Kandidatene har en p Retest før kurset, test i basale ferdigheter, en kursprøve samt en scenarioprøve. 15

Instruktørene har frem til nå vært ubetalte. Kostnader pr kurs ca 7500 pr kandidat. 3.4.2. Nyfødt resusciterings kurs Nyfødt resusciteringskurset har vært etablert i Norge siden 2008 og er utgått fra det britiske kurset Neonatal Life Support (NLS). Instruktørene er APLS utdannet og har erfaring fra nyfødtmedisin. Kurset er lagt opp med en relativt kort teoretisk gjennomgang om asfyksi og resuscitering, deretter ferdighetstrening i små grupper. Det trenes på maske/bag ventilering, komprimering, navlevenekater innleggelse, thoraxdren og intubering. Deretter har man hatt korte scenarier der hver enkelt får prøve seg på algoritmen før man avslutter med et lengre mer real time scenario hvor det legges mest vekt på teamfunksjonen. Denne delen er utviklet i samarbeid med BEST for barn gruppen i Kristiansand.. Kurset har vært holdt som et rent legekurs og som et tverrfaglig kurs for barneleger, anestesileger, jordmødre, nyfødtsykepleiere og anestesisykepleiere. 3.4.3. Kurs i nyfødtmedisinske teknikker Kurset startet på Rikshospitalet i 2001. Kurset har ingen utenlandske modeller, men er et produkt av miljøet ved OUS. Instruktørene er leger ved OUS Rikshospitalet og Ullevål, samt 16

sykepleiere ved Simuleringssenteret, OUS Ullevål. Per mai 2010 har nærmere 200 leger gått gjennom kurset. Det tilbys to kurs hvert år, med plass til 16 deltagere på hvert kurs. Kurset tar for seg de vanligste teknikker og prosedyrer som brukes i nyfødtmedisinen (perifer venenål, perifer arterienål/-kran, inkludert etablering av trykkmåling, kapillær blodprøvetagning, innleggelse av navlevene- og navelarteriekateter m.fl). For hver teknikk/prosedyre gir en først en teoretisk introduksjon. Deretter blir teknikken demonstrert av kurslederne. Demonstrasjonen blir fulgt opp med øving på modell. For de fleste teknikkene brukes anesteserte dyr (rotte og spedgris) som modeller. Det er lagt opp til at deltakerne skal få flere muligheter til å repetere ferdighetene. Kurset omfatter også en dag i simuleringslaboratorium for trening i teamarbeid. Kurset er rettet mot utdanningskandidater i pediatri, men er også åpent for anestesileger. Kurset koster ca 14 000 kroner pr deltager, deltageravgiften dekker ca.60% av kostnadene ved å arrangere kurset. 3.4.4. Bedre & systematiske team (BEST) for barn Målsetningen med barne-best er å trene på ledelse, kommunikasjon og samarbeid rundt kritisk syke barn gjennom tverrfaglig opplæring av team lokalt på sykehusene. Det settes sammen faste team ved mottak og følger prinsippene som er etablert ved de fleste av landets sykehus når det gjelder mottak av traumer. Det er først en teoretisk gjennomgang ved de viktigste momentene for å opprettholde vitale funksjoner (ABCDE), deretter trener man scenarier der man så langt som mulig prøver å gjøre ting i real time. Man bruker de lokaler og det utstyr man vanligvis bruker til mottak av de kritisk syke barna og hver deltager teamet er i sin vanlige rolle. Etter treningen er det gjennomgang med teamet (debriefing). Ideelt sett skal vært team trene på det samme scenario to ganger. Kostnad for en dags kurs er reise og evt opphold for 2-3 instruktører. 3.4.5. Kuvøsetransportkurs Luftambulansetjenesten OUS arrangerer årlig et 2-dagers kurs i kuvøsetransport for anestesileger, barneleger, flysykepleiere, neonatalsykepleiere og redningsmenn. Kurset er en kombinasjon av teori og praktisk trening med fokus på resuscitering, stabilisering, utstyr og spesielle forhold rundt transport av syke nyfødte. 17

3.4.6. Andre kurs Enkelte utdanningskurs (Akutt pediatri, Neonatalogi, Praktisk pediatri) har dager med ferdighetstrening integrert i kurset. 3.4.6. Instruktørutdanning Stiftelsen Best arrangerer instruktørkurs en til to ganger i året. Kurset går over to dager og tar for seg alle faser av teamtrening med simulering fra planlegging til debriefing. Så langt har disse vært holdt ved Haukeland sykehus. Innenfor ALSG gruppen er det utviklet et eget instruktørkurs. Dette kurset er forbeholdt de kandidatene som har utmerket seg som potensielle instruktører på APLS kurset og gjennomføres i England. rain the Trainer (TtT) kurset tilbys ved SAFER og Simuleringssenteret, OUS Ullevål. Dette er et kurskonsept utviklet av en gruppe sim sentr i Europa (EuSIM Group www.eusim.org) og er to og en halv dags grunnkurs for de som skal fungere som instruktører i simuleringsbasert trening (kalt facilitator). Kurset gir en innføring i teori om erfaringsbasert læring (av noen feilaktig referert til som voksen læring), rollen som instruktør og fokuserer på praktisk trening i denne rollen. Kurset er det nærmeste man kommer en standard for slik instruktør utdanning i Europa og utvikles stadig i samarbeide med EuSIM gruppen. 3.5. Norske simuleringsentere 3.5.1. Oslo Universitetssykehus Ullevål Simuleringssenteret på OUS, avd. Ullevål ble etablert i 2005 og består av fire simuleringslaber og ett ferdighetstreningsrom. Senteret har 10 sertifiserte instruktører; 8 spesialsykepleiere og tre overleger med det overordnede ansvaret for det medisinske. I tillegg er en koordinator og en teknisk ansvarlig ansatt i senteret. Sykehusets akuttavdelinger trener jevnlig. Traumeteamet trener i akuttmottaket 1-2 ganger i måneden. Anestesiavdelingen og Barneklinikken trener fast ved senteret en dag i uken. Det er et mål at alle ansatte ved disse klinikkene trener minimum en gang pr år. Treningen tilrettelegges for den enkelte avdeling gjennom samarbeid med lege og fagutviklingssykepleier. Den er tverrfaglig, det trenes hele dager og kapasiteten er 2 leger og 8-10 sykepleiere/hjelpepleiere pr gang. Teori, to e-læringsprogrammer, ferdighetstrening og fullskalasimulering inngår som elementer i hver trening. 18

Det er også etablert et konsept CEPS rettet mot Kvinneklinikken og Barneklinikkens ansatte i hele OUS hvor trening på mottak av uventet alvorlig sykt nyfødt barn er fokus In situ trening er i ferd med å etableres for de avdelingene som ønsker det. Senteret utdanner også sine egne instruktører i form av TtT kurs. Senteret har også samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, arrangerer kurs som ATLS, APLS og siste dag av nyfødtteknikk kurset i regi av Den Norske Legeforening. 3.5.2. SAFER Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research (www.safer.net). Et læringssenter som er opprettet i 2006 som et samarbeid mellom Stavanger Universitetsykehus, Universitetet i Stavanger og Laerdal Medical AS. Senteret utdanner facitilatorer (TtT kurs, se punkt 2.3.6) og operatører primært for eget behov (sykehuset og universitetet), men tilbyr også eksterne opplæring. Operatørkurset er et ett dags kurs som gir opplæring i bruk av det tekniske utstyret (simulator og AV utstyr). Barneavdelingen og nyfødtavdelingen har en fagdag på senteret pr år hver, men det trenes også internt på avdelingen utenom senteret. Det trenes også på tvers av avdelingene på senteret. Senteret har 10 simuleringsrom/områder hvor 7 er multifunksjonelle, to er låst til funksjon (ambulanse og leilighet) og ett er et større område. Informasjon finnes på www.safer.net eller kan skaffes via post@safer.net 3.5.3. Gjøvik Simuleringssenteret i Gjøvik er tilknyttet Høgskolen. Senteret består av en klinikk lab med 24 senger med de fasiliteter som det normalt er i en sykehusavdeling. I tilknytning til sengeavdelingen er det en ferdighetslab og en simuleringslab som kan utstyres blant annet som en fullverdig operasjonsstue. Senteret har en egen prehospital avdeling med ambulansesimulator samt en røntgen lab. Det arrangeres mange eksterne kurs for ulike divisjoner ved Sykehuset Innlandet. Simuleringssenteret har i samarbeid med Sykehuset Innlandet, divisjon Lillehammer og divisjon Gjøvik, gjennomført et kurs for anestesileger og barneleger i ferdighets - og simuleringstrening rettet mot barn. Senteret ønsker å fokusere mer på aktivitet rettet mot barn fremover. 19

3.5.4. Trondheim Medisinsk Simulator Senter (MSS) er organisert som egen avdeling i Klinikk for Anestesi og Akuttmedisin ved St.Olavs hospital. Instruktørene er leger og spesialsykepleiere med lang erfaring fra akuttmedisinsk behandling av barn og voksne. MSS har gjennomført teamtrening for ansatte ved Barneklinikken ved St. Olavs Hospital i noen år. Både ved Nyfødt intensiv, Barn intensiv og Barn mottak har pediatere, anestesiologer og sykepleiere trent på å håndtere vanskelige situasjoner sammen. Totalt deltok 43 pediatere, 75 sykepleiere og 19 anestesileger i 2009. Det er gjennomført lignende trening for barneavdelingen i Levanger. 3.5.5. Akershus Universitetssykehus (AHUS) I 2007/2008 startet prosessen med å etablere et senter. I 2009 ble det arrangert en rekke piloter knyttet til (A)HLR, ferdighets-/prosedyretrening og simuleringer for å vise mulighetene og gjøre erfaringer. Planen var å levere en innstilling til Ledergruppevedtak om senterets videre drift og organisering tidlig i 2010. Det er gitt aksept for at det skal jobbes videre med utviklingen av et simuleringssenter. Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har vært en av de større satsningene. Treningen der inkluderer alle ansatte, men første prioritet har vært syke/hjelpepleiere, fysioterapeuter, psykologer og leger med pasientkontakt. Fra høsten inviteres også merkantilt personell. Treningene er i hovedsak hver torsdag fra kl 08-09.15 med 2 leger og 2 hjelpe/sykepleiere pr gang. Enkelte dager gjennomføres 3 treninger pr dag, dvs 3 grupper på ca 1,5 time pr trening. Treningen er trinnvis inndelt fra 0 3 med hjerte- lungeredning som fokus. Det er planlagt et trinn 4 fra høsten 2010 som blir et samarbeid mellom BUK og anestesi med pediatrisk teamtrening. Treningen gjennomføres under ledelse av to leger og to nyfødtsykepleiere. 20