LUSTER KOMMUNE HOVUDPLAN FOR AVLØP 1996-2007. Oppretta i samsvar med vedtak i Luster kommunestyre i k.sak 108/95 den 29.11.95.

LUSTER KOMMUNE HOVUDPLAN FOR AVLØP 1996-2007 Oppretta i samsvar med vedtak i Luster kommunestyre i k.sak 108/95 den 29.11.95.

LUSTER KOMMUNE SIDE I FORORD Hovudplan for avløp skal vera ein del av kommuneplanen for Luster. Ved første revisjon av denne skal hovudplan for avløp inngå i kommuneplanen for Luster. Planprosessen har i tråd med dette følgt Plan- og bygningslova sine krav til utarbeiding av kommunedelplanar. I kap. 5.4.4, utbyggings -og investeringstakt, er tiltaka vist i prioritert rekkjefølgje. Kommunen tek sikte på å gjennomføre reinsetiltak før år 2000 i samsvar med sentrale retningslinjer. Det endelege utbyggingstidspunktet må ein ta stilling til i samband med handsaminga av økonomiplanen 1996-1999. Innhaldet i planen er i grove trekk lagt opp etter Statens Forureiningstilsyn sin rettleiar for hovudplan for avløp, TA 1060/1994. Den 5. januar 1995 engasjerte Luster kommune A/S Garmann & Co. til å utarbeida planen. Det vart då nedsett ei eiga styringsgruppe for arbeidet beståande av: Bjørn Davidsen, Teknisk sjef. Johannes Drægni Leiar hovedutv. teknisk sektor. Torbjørn Tuften Avd. ing. teknisk etat. Knut Schønberg Kommunelege. Elling Bollestad Miljøvernleiar. Willy-Andrè Gjesdal A/S Garmann & Co. Bjørn Davidsen har fungert som leiar for gruppa. Gruppa har til saman hatt tre møter. Ei eiga prosjektgruppe vart sett ned for å setje i verk naudsynte avklaringar mellom møta i styringsgruppa. Prosjektgruppa har vore med: Torbjørn Tuften Avd. ing. teknisk etat. Willy-Andrè Gjesdal A/S Garmann & Co. Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen er blitt halde orientert om planprosessen, og har vore med på eitt av møta i styringsgruppa. Bergen 8. januar 2003 Willy-André Gjesdal (Saksbehandlar)

LUSTER KOMMUNE SIDE II HANDSAMING OG OPPRETTING AV PLANEN Hovudplanen er handsama i samsvar med reglane i Plan- og bygningslova. Planen vart vedteken av Luster kommunestyre den 29.11.95 (k.sak 108/95). Kommunestyret gjorde slikt vedtak: "1. Kommunestyret vedtek hovudplanen for avløp datert 10.06.95 med følgjande tillegg: a. I kap. 2.1.3 skal forholdet til kommunehelsetenestelova (spesielt kap. 4a i lova) omtalast. b. I kap. 3.3.4 skal det innarbeidast ein plan for årleg overvaking av vasskvaliteten ved badeplassane i Solvorn, Høyheimsvik, Luster og Skjolden. c. Eit register over alle private avløp i kommunen skal omtalast i kap. 3.5. 2. Kommunestyret vedtek at kloakkavgifta skal utvikle seg etter alt. 2 i planen. Dvs. ei dekningsgrad på 60% i år 2000 og ei dekningsgrad på 75% i år 2008". Den føreliggjande utgåva er oppretta i samsvar med dette vedtaket. Teknisk etat, 12.12.95 Torbjørn Tuften - avd.ing. - (sign.)

LUSTER KOMMUNE SAMANDRAG SIDE III Innleiing I forskriftene om kommunale vatn- og avløpsgebyr heiter det m.a.: Formålet med bygging og drift av avløpsanlegg er å sikre at borttransportering og rensing av forurenset avløpsvann skjer på en slik måte at forurensningene ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse, jfr. lov om vern mot forurensninger og om avfall... Eit overordna mål med planen er å bringje dei kommunale avløpsanlegga i Luster opp i den standard som krevjest i gjeldande lover og forskrifter. Oppfylling av minstekrava vil krevje ein kraftig auke i investeringar i forhold til dagens nivå. Utslepp reinses i samhøve med rundskriv 91/1 fra SFT, "Minstekrav til rensing av kommunalt avløpsvann ved utslipp til gode sjøresipienter": Slamavskiljar eller sil med spalteåpning på 1 mm eller mindre. I regjeringas miljøpolitiske utgreiing for 1994 er ei av målsetjingane; Opprydding på avløpssektoren skal i hovedsak være gjennomført innen år 2000. Fylkesmannen har delegert forureinings-myndighet for utslepp av kommunalt avløpsvatn. Godkjenning av utslepp skjer etter Forureiningslova. Som eit ledd i styremaktene sin nye avløpspolitikk vil det bli gjeven eit nytt utsleppsløyve til erstatning for dagens løyve med godkjenning av enkeltutslepp. Fylkesmannen vil gje løyve til utslepp av kommunalt avløpsvatn frå klart definerte reinsedistrikt. Det blir i utsleppsløyve stilt rammekrav til: Transportsystemet for avløpsvatn. Reinseanlegg for avløpsvatn inkl. slamhandsaming og resipientovervaking. Luster kommune må sjølv søkje om nytt utsleppsløyve. Luster kommune har ved investeringar på avløpssida prioritert oppsamling og transport av avløpsvatn fram til utslepp i sjø på djupt vatn. I dag er det kun tre kommunale anlegg med utslepp til ferskvassresipienter, to i Jostedalen og eit i Veitastrond.

LUSTER KOMMUNE SIDE IV 1 Figur I: Eksisterande kommunale utslepp til Lustrafjorden. Det skal utarbeidast ein plan for resipientovervaking i Luster kommune. Denne skal fungera som eit grunnlag for prioriteringar av ulike tiltak på avløpssektoren.

LUSTER KOMMUNE Målsetjingar. SIDE V I hovudplan for avløp blir mål for kommunen sin framtidige politikk på avløpssektoren definert i 4 nivå: 1 Overordna mål: Fellesområde for heile avløpsverksemda * Talet på utslepp til Lustrafjorden skal reduserast mest mogeleg. * Nærings- og rekreasjonsverdien på kommunens vassressursar skal haldast oppe. Tett busetnad * Kommunalt avløpsnett skal dekkja samtlege husstandar innanfor tettstadene. * Luster kommune vil ha som mål å redusera forureiningane med å tilretteleggje og byggje ut eit godt kommunalt avløpssystem. Spreidd busetnad * Private utslepp må halda dei krav som til kvar tid gjeld. * Utslepp frå jordbruket må reduserast. 2 Langsiktige mål: Tekniske hovudmål. Desse er meint som kommunen sine mål for planperioden, dvs. 12 år framover. 3 Tiltak innanfor økonomiplanen: Tekniske og tiltaksretta mål. Gjeld for ein valperiode, dvs. 4 år. 4 Tiltak innanfor årsbudsjettet: Tekniske og detaljerte tiltaksretta mål. Gjeld for 1 år.

LUSTER KOMMUNE Inndeling i reinsedistrikt SIDE VI Det er oppretta 7 reinsedistrikt for Luster, desse er: 1 Solvorn. 2 Hafslo. 3 Marifjøra. 4 Gaupne. 5 Høyheimsvik. 6 Dale. 7 Skjolden. Tabell I: Større utslepp innanfor reinsedistrikta. Reinsedistrikt Utslepp Pe. i dag Pe. planl. Kart Side 1 Solvorn 1.1 Habn 1450 2200 654.02 41 2 Hafslo Ingen 654.03 42 3 Marifjøra 3.1 Marifjøra 0 250 654.04 45 4 Gaupne 4.1 Tvingeborgneset 1165 2000 654.05 46 5 Høyheimsvik 5.1 Høyheimsvik 0 300 654.06 48 6.1 Døsen 400 700 654.07 6 Dale 49 6.2 Dale I 30 0 654.07 6.3 Dale II 90 0 654.07 7 Skjolden 7.1 Skjolden 310 500 654.08 50 Med unntak av Høyheimsvik er det i dag utbygd kommunalt leidningsnett i delar av alle reinsedistrikt. Solvorn og Gaupne har i dag det best utbygde leidningsnettet.

LUSTER KOMMUNE Økonomi SIDE VII Figur II: Investeringar på avløpssektoren. 2 Sum perioden 1996-2007: 24,6 mill. kr 3 Figur III:Utvikling av årskostnader i samsvar med investeringsplanen.

LUSTER KOMMUNE SIDE VIII På grunn av statlege prioriteringar til m.a. nitrogenfjerning for utslepp av næringssalt i området svenskegrensa - Lista verkar sjansen for tilskot noko redusert i forhold til tidlegare praksis. Ved utdeling av midlar utanfor dette området blir dei kommunane med høgast avgiftsnivå prioriterte. For å klara dei nødvendige opprydningar på avløpssektoren i dei kommande år har kommunen to alternativ: 1 Subsidiera utbyggjinga. Dette inneber inga auke i avgifta. Dei auka kostnadene blir tatt frå dei øvrige skatteinntektene. 2 Auka avgiftsnivået. Avgiftene aukast i takt med årskostnadene for avløp. Dette inneber ei relativ kraftig auke av avgiftsnivået. Når ein tar omsyn til dei andre utgiftene på andre sektorar kommunen har ansvar for, synest alternativ 1 urealistisk. Det mest realistiske synest å vera at kommunen sine innbyggjarar på sikt betalar kva ei forsvarleg handtering av avløpsvatn reelt kostar.

LUSTER KOMMUNE SIDE IX Utvikling av årsavgifta på kloakkavgifta er utrekna for 5 ulike alternativ: 0. Inga reell auke i kloakkavgifta 1. Stabil dekningsgrad på 57 %. 2. Dekningsgrad i samsvar med målsetjingane. 3. Fast årleg subsidiering på 1 million. 4. Auke til 100 % dekningsgrad i år 2008. Alternativ 2. Ei auke i dekningsgraden til vel 75 % i år 2008 inneber ei total auke i avgifta på omlag 160 % fram til år 2008. Fram til år 2000 inneber dette ei årleg auke på omlag 16 %. Fra år 2000 til år 2008 må avgifta årleg aukast med omlag 4 %. I år 2008 må kommunen subsidiere avgifta med omlag 1.1 mill. kr. 4 Figur IV: Inntektsgrunnlag alternativ 2.

LUSTER KOMMUNE SIDE X INNHALD SIDE 1 INNLEIING..... 1 2 RAMMEVILKÅR - LOVVERK... 3 2.1 Internasjonale, statlege og regionale krav... 3 2.1.1 Internasjonale og nasjonale krav. 3 2.1.2 Regionale krav og målsetjingar... 5 2.1.3 Forholdet til sentrale lover... 6 2.2 Forhold til andre kommunale planar... 8 2.2.1 Kommuneplan... 8 2.2.2 Kommunedelplanar... 8 2.3 Ansvar og organisering... 8 3 TILSTAND- OG SITUASJONSSKILDRING... 10 3.1 Folkesetnadsutvikling... 10 3.2 Dimensjoneringsgrunnlag... 11 3.2.1 Generelt... 11 3.2.2 Spesifikke avløpsmengder... 12 3.3 Forureiningssituasjon... 13 3.3.1 Generelt... 13 3.3.2 Lustrafjorden... 16 3.3.3 Ferskvannsresipientar... 18 3.3.4 Plan for resipientovervaking... 19 3.4 Slamhandsaming... 20 3.5 Forvaltning, drift og vedlikehald... 21 4 MÅL OG RESULTATOMRÅDE... 23 4.1 Prinsipp for målformuleringar... 23 4.2 Målsetjingar... 24 4.2.1 Overordna mål... 24 4.2.2 Langsiktige mål og tiltak... 25 4.2.3 Tiltak innanfor økonomiplanen... 29 4.2.4 Tiltak innanfor årsbudsjettet... 31 4.3 Rullering av målsetjingar... 32

LUSTER KOMMUNE SIDE XI SIDE 5 VAL AV HOVUDLØYSINGAR... 33 5.1 Reinsedistrikt... 33 5.1.1 Generelt... 32 5.1.2 Inndeling i reinsedistrikt... 34 5.2 Transportsystem for avløpsvatn... 36 5.3 Behov for reinsing.... 38 5.3.1 Generelt... 39 5.3.2 Lustrafjorden... 40 5.3.3 Ferskvatnsresipientar... 41 5.4 Val av hovudtiltak i perioden... 41 5.4.1 Innleiing... 41 5.4.2 Tiltak og kostnader... 41 5.4.3 Tiltak i spreidd bebygging... 55 5.4.4 Utbyggings- og investeringstakt.. 56 5.4.5 Finansiering... 60 5.4.6 Årsavgift m ulike inndekningsgrader... 62 ORDLISTE LITTERATURLISTE PERSONLEGE FRÅSEGN VEDLEGG Oversiktskart 654.01 Reinsedistrikt 1, Solvorn 654.02 Reinsedistrikt 2, Hafslo 654.03 Reinsedistrikt 3, Marifjøra 654.04 Reinsedistrikt 4, Gaupne 654.05 Reinsedistrikt 5, Høyheimsvik 654.06 Reinsedistrikt 6, Dale 654.07 Reinsedistrikt 7, Skjolden 654.08 Indre Hafslo 654.09 Veitastrond, Gjerde og Fortun 654.10

LUSTER KOMMUNE SIDE 1 1INNLEIING I forskriftene om kommunale vatn- og avløpsgebyr, sjå litt /18/, heiter det m.a.: Formålet med bygging og drift av avløpsanlegg er å sikre at borttransportering og rensing av forurenset avløpsvann skjer på en slik måte at forurensningene ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse, jfr. lov om vern mot forurensninger og om avfall... Eit overordna mål med planen er å bringje dei kommunale avløpsanlegga i Luster opp i den standard som krevjest i gjeldande lover og forskrifter. Oppfylling av minstekrava vil krevje ein kraftig auke i investeringar i forhold til dagens nivå. Hovudplanen er óg ein strategisk plan. Mål og verkemidlar vert trekt opp for hovudstrategiane utbyggingar/investeringar, forvalting, drift og vedlikehald og reinsetiltak/utsleppskrav. Det er forutsett eigne ordningar for respektive tett og spreidd busetnad. I rettleiaren til hovudplan for avløp, sjå litt /6/, trekkjest nokon retningslinjer for den framtidige statlege miljøpolitikken: Statlige myndigheter arbeider mot å stille mer overordnete miljø- og funksjonskrav, fremfor detaljerte tekniske krav. Likeledes er den tekniske veileder-rollen overfor kommunene i ferd med å bli borte. Det skal i større grad være kommunene selv og deres organer som skal finne frem til de optimale løsninger på miljømyndighetenes krav. Kommunen oppnår med dette bedre initiativ og valgmuligheter innenfor rensetekniske løsninger slik at miljømålene nås til en lavest mulig kostnad. For å kunne setje en slik politikk ut i livet er kunnskap om tilstanden i resipientane viktig. Det er av den grunn lagt opp til eit program for resipientovervaking i Luster kommune. I kapittel 2 oppsummerer ein kort dei rammevilkår som gjeld for avløpssektoren. Kapittel 3 gjer ein tilstands- og situasjonsskildring av ulike sider ved avløpshandteringa. Kapittel 4, mål- og resultatområde skildrar korleis kommunen ønskjer at den framtidige avløpspolitikk skal vera.

LUSTER KOMMUNE SIDE 2 På grunnlag av situasjonsskildringa og kommunen sine ønskjer for fremtida, skildrar ein i kapittel 5 dei enkelte tiltak som er nødvendig for å "fylle gapet" mellom situasjonen i dag og ønska framtidig situasjon for avløpssektoren. I kapittel 5 gjer ein ei inndeling i tilsaman 7 ulike reinsedistrikt, dvs. områder der kommunen i utgangspunktet ikkje ønskjer separate avløpsløysingar. Område som fell utanfor reinsedistrikta skal handsamast etter gjeldande forskrift for separate avløpsanlegg, sjå litt. /5/.

LUSTER KOMMUNE SIDE 3 2 RAMMEVILKÅR - LOVVERK 2.1 Internasjonale, nasjonale og regionale krav 2.1.1 Internasjonale og nasjonale krav I dei siste tiår har søkelyset blitt sett på negative konsekvensar som følgje av oppsamling, transport og utslepp av avløpsvatn. Mjøs-aksjonen på midten av 70-talet markerte på mange måtar starten på ei storveges satsing på opprydding innan avløpssektoren. Gjennom ytterlegare undersøkingar blei negative virkningar av utslepp av næringsstoff til ein rekkje større resipientar dokumentert. For avløpssektoren har dette resultert i ei markant auking i utbygging av reinseanlegg og leidningsnett. Parallelt med arbeidet i Noreg har ein også i internasjonale fora sett miljøspørsmål på dagsorden. Frå omkring 1980 blei problema knytta til for store utslepp av næringssalt til Nordsjøen stadig tydelegare, og den første ministerkonferansen blei halde i Tyskland i 1984. Gjennom denne og ytterlegare to konferansar i 87 og 90 forplikta 10 Nordsjøstater seg til å gjennomføra tiltak for å redusera tilførslane av næringssalt til områder kor dette fører til forureining. For Noregs vedkomande blir dei strengaste krava stilt til reinsing av avløpsvatn i nedslagsfeltet til Nordsjøen i området svenskegrensa - Lista. Gjennom EØS-avtalen har Noreg forplikta seg til å innpassa sitt regelverk på miljøsida slik at det som eit minimum held EU-landa sitt eige regelverk. Overnasjonale avtalar Nordsjøavtalen. "I Nordsjøens nedbørfelt fra Lista - 62 N skal avløpsvann fra tettsteder med 5.000 person-ekvivalentar (p.e.) eller mer og avløpsvann fra industri med tilsvarende belastning, være tilknyttet reinseanlegg med biologisk eller tilsvarende effektiv rensing, med mindre resipientundersøkelser viser at tiltak ikke er nødvendig". Se litt. /1/.

LUSTER KOMMUNE SIDE 4 EØS-avtalen. EUs avløpsdirektiv inneber m.a. krav om reinsing av kommunale utslepp avhengig av forholda i resipienten og utsleppa si størrelse. SFT ser ingen konflikter mellom direktivet og det overordna mål om opprydding før år 2000, pers. fråsegn, /1/. Det blir arbeidd med å konkretisera konsekvensen av direktivet for det vidare arbeidet med reinsing av kommunale avløp. Nasjonale mål og krav Utslepp reinses i samhøve med rundskriv 91/1 fra SFT, "Minstekrav til rensing av kommunalt avløpsvann ved utslipp til gode sjøresipienter": Slamavskiljar eller sil med spalteåpning på 1 mm eller mindre. I regjeringas miljøpolitiske utgreiing for 1994, /3/, er ei av målsetjingane; Opprydding på avløpssektoren skal i hovedsak være gjennomført innen år 2000. Miljømyndighetanes rolle på avløpssektoren Den tradisjonelle ansvarsdelinga for styring og forvaltning av avløpshåndteringa har vore: Miljøverndepartementet (MD): Samordnar utarbeiding av miljømål på området. Statens forurensningstilsyn (SFT): Gjer faglege råd til Departementet. Rettleier og instruerer fylka gjennom retningslinjer o.s.v. Fylkesmannen (FM): Gjev løyve til utslepp av kommunalt avløpsvatn. Kontrollerer anlegga. Godkjenner sanerings-, ramme-, og hovudplanar for kommunalt avløpsvatn. Kommunane: Har ansvaret for å planleggje, byggje og drive reinseanlegg og leidningsnett etter pålegg frå Fylkesmannen. Delegert myndighet til godkjenning av utslepp frå anlegg for inntil 7 husstandar/eller hytteeiningar. SFT har signalisert ei omlegging av dei seinare års strategi. Framfor å gje detaljerte tekniske krav gjennom rettleiarar, vil dei statlege miljøstryremaktene i framtida arbeida mot å stilla meir overordna miljø- og funksjonskrav. Ein større del av ansvaret for miljø-

LUSTER KOMMUNE SIDE 5 forvaltninga blir dermed lagt på eit regionalt og lokalt nivå. Kommunane skal i framtida sjølv finne fram til dei optimale løysingar på miljøstyremaktene sine krav. Oppfølgjing og kontroll vil i framtida skje gjennom dokumentasjon av resultat og rapportering av verksemda. Den nye avløpspolitikken vil stilla strenge krav til kommunane med tanke på oppbygging av eit system for internkontroll på avløpssektoren. Når dei regionale miljøstyremaktene meiner at kommunen tilfredsstiller dei krav til internkontroll og rapportering som blir stillt, blir det lagt opp til totalutsleppsløyve framfor dagens søknader om enkeltutslepp, sjå litt /4/. Når totalutsleppsløyve blir gjeven, vil det sentrale vera det samla utslepp til resipienten. Det blir så opp til kommunane sjølv å velje dei tiltak som er mest kostnadseffektive i forhold til dei prioriterte måla. Kommunens disposisjonar på avløpssektoren skal gjennom hovudplanen samkjørast betre med den øvrige kommuneplanlegginga etter Plan- og bygningslova. Dette blir oppnådd ved at den innordnast den øvrige kommuneplanlegginga som ein kommunedelplan. Klarlegging av brukarinteresser og lokale mål for vatnførekomstar vil bli sentralt i den vidare utbygging på avløpssektoren. Ein ser m.a.o. for seg ei utvikling mot ein lokalt tilpasset og brukerorientert resipientpolitikk. Dette inneber ein differensiering av reinsekrav ut frå dei brukarinteresser som blir knytta til resipienten. 2.1.2 Regionale krav og målsetjingar Fylkesmannen har delegert forureiningsmyndighet for utslepp av kommunalt avløpsvatn. Godkjenning av utslepp skjer etter Forureiningslova. Som eit ledd i styremaktene sin nye avløpspolitikk vil det bli gjeven eit nytt utsleppsløyve til erstatning frå dagens løyve med godkjenning av enkeltutslepp. Løyve vil gjelda oppsamling, transport, handsaming og utslepp av kommunalt avløpsvatn. I dette utsleppsløyve vil det bli stilt funksjonskrav til alle deler av avløpshandteringa. (leidningsnett, leidningskartverk, overløp, reinseanlegg, prosjektering, bygging, drift, vedlikehald o.s.v.) Alle krav er i samsvar med nye retningslinjer og målsetjingar for forvaltning og kontroll av avløpsanlegg i Noreg.

LUSTER KOMMUNE SIDE 6 Fylkesmannen vil gje løyve til utslepp av kommunalt avløpsvatn frå klart definerte reinsedistrikt. Det blir i utsleppsløyve stilt rammekrav til: Transportsystemet for avløpsvatn. Reinseanlegg for avløpsvatn inkl. slamhandsaming og resipientovervaking. 2.1.3 Forholdet til sentrale lover I samanheng med hovudplan for avløp er det i første rekkje 3 ulike lover som er viktige. Desse er: _ "Lov av 31. mai 1974 om kommunale vassog kloakkavgifter" (med tilhørande forskrifter) _ "Plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77" (med endringar, sist ved lov av 18. mars 1994 nr. 5) _ "Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forureiningar og om avfall" (Forureiningsloven med endringar, sist ved lov av 11. juni 1993 nr. 107) _ "Lov om helsetjenesta i kommunane av 19. november 1982" (med tilhørande forskrifter) Plan- og bygningslova I SFT sin rettleiar for hovudplanar for kommunale avløp, sjå litt /6/, er det lagt stor vekt på samordning med kommuneplanen. Den overordna planlegginga på avløpssida skal skje etter Plan- og bygningslova. Lovens kap. VI 20-1, kommuneplanlegging, åpnar for utarbeiding av delplanar for utvalgte område. Hovudplan for avløp skal m.a.o. inngå som ein delplan til kommuneplanen, og skal ved første revisjon takast inn under denne. Kommuneplanen skal innehalde ein kortsiktig og ein langsiktig del. Den langsiktige delen skal omfatta mål for utvikling i kommunen, retningslinjer for sektorane si planlegging og ein arealdel for forvaltning av areal og andre naturressursar. Kommuneplanens arealdel vil på ulike måtar påverke kommunens arealvurderingar. Spesielt vil eigne vassressursplanar som angjer brukarinteresser med tilhørande krav til vatnkvalitet vera bestemmande for valg av løysingar på avløpssida.

LUSTER KOMMUNE SIDE 7 Kommunestyret skal i løpet av kvar valperiode vurdera kommuneplanen samla. Det blir vist til lovteksten for ytterlegare opplysningar. Forureiningslova Forureiningslova sitt formål er å verna det ytre miljø mot forureining samt å redusera eksisterande forureining. Fylkesmannen sin handsaming av hovudplan for avløp som grunnlag for utsleppsløyve vil hovudsakeleg skje etter denne lova. Ved vurdering av utsleppssøknad vil det også bli lagt vekt på lokale prioriteringar, konsekvensutredningar og samspelet med kommuneplanen, sjå litt. /4/. Forureiningslova har ei rekkje viktige føresegn for kommunalt avløpsvatn. Kapittel 4, "Særlige bestemmelser om avløpsanlegg", tar for seg avløp spesielt. Det blir stilt krav til utførelse, drift og vedlikehold av avløpsanlegg. Videre tar dette kapittelet for seg rett og plikt til tilknytning til eksisterende avløpsanlegg. I forureiningslova er òg kapitla 2, 7, 9 og 11 viktige. Desse blir ikkje kommentert nærare her, det blir vist til lovteksten. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter regulerer som det ligg i namnet innkrevjing av avgifter for desse tenestene. Lova gjev kommunane heimel til å dekkja alle kostnader knytta til avløpshåndteringa ved separat gebyr. Ved vurdering av kostnader skal det gjerast fråtrekk for evt. statstilskot. Miljøverndepartementet har nylig revidert dei tidligare forskriftene til lova. Dei nye forskriftene trådde i kraft 10. januar 1995.

LUSTER KOMMUNE SIDE 8 Lov om helsetenesta i kommunane I kommunehelsetenestelova blir kommunane tillagt ansvaret for at alle som bur (fast eller midlertidig) i kommunen skal få naudsynt helseteneste. Gjennom helsetenesta skal kommunen fremje folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold ( 1-2). I kap. 4a blir arbeidsområdet kalla "miljøretta helsevern" omtala. Kommunen (ved helse- og sosialutvalet) blir gitt heimel til å gripe inn mot eigedom eller verksemd som ureinar miljøet slik at det påverkar helsa til folk. Dette kan skje ved gransking, retting, tvangsmulkt eller stansing. 2.2 Forhold til andre kommunale planar 2.2.1 Kommuneplan Kommuneplanen for Luster er kommunen sitt overordna planleggingsverktøy for dei neste åra. Arealdelen legg premissa for kommunens arealbruk. Intensjonen med hovudplan for avløp er å leggje til rette for eit utbyggingsmønster som skissert i kommuneplanen sin arealdel. 2.2.2 Kommunedelplanar Det er utarbeida ei rekke ulike sektorplanar. For fleire av desse kan det vera kryssande interesser. Under arbeid med denne planen er dei ulike interessene, så langt det er mogleg tatt omsyn til. Dei viktigaste kommunale planane er; _ Strategisk næringsplan. Frilufsliv, del II hytteplan (under arbeid). Hovudplan for vassforsyning. 2.3 Ansvar og organisering Prioriteringar av dei årlege programma skal handsamast i kommunestyret i samband med handsaminga av økonomiplanen. Hovudplan for avløp skal ved første revisjon av kommuneplanen takast inn og reviderast i tråd med denne. Formannskapet, som er kommunen si kommuneplan-

LUSTER KOMMUNE SIDE 9 nemnd, skal ha ansvaret for rulleringa av planen i samsvar med Plan- og bygningslova. Planlegging, utbygging og drift skal administrativt leggjast til teknisk etat. Planlegging og utbygging skal leggjast til plan- og bygningsavdelinga medan drifta skal leggjast til drifts- og eigedomsavdelinga. Alle større planar for avløpssektoren skal leggjast fram for kommunestyret for godkjenning. Saman med planen skal det òg framleggjast eit kostnadsoverslag og finansieringsplan for utbygginga.

LUSTER KOMMUNE SIDE 10 3 TILSTANDS- OG SITUASJONSSKILDRING 3.1 Folkesetnadsutvikling Folketalet i Luster har dei siste 15 åra lege stabilt på rundt 5.100 personaer. I perioden frå 1980-95 har det vore nokon mindre variasjonar i dette talet. Dette skuldest hovudsakeleg: * Avslutta anleggsvirksomhet i Jostedalen. * Asylmottak på Harastølen. Prognosane i kommuneplanen frå 1991 vart justerte i 1994, sjå litt /7/. Tre alternative prognosar vart då utarbeida: 1 Netto utflytting på 20 p./år. 2 Flyttebalanse. 3 Netto innflytting på 20 p./år. I hovudplan for avløp er det teken utgangspunkt i alternativ 2, flyttebalanse. Figur 1: Folkesetnadsutvikling i Luster kommune. Folkesetnadstala for dei enkilde kretsar er framskrive til 1. januar 1999. Utviklinga i dei ulike skulekretsar er vist i tabell 1. 5

LUSTER KOMMUNE SIDE 11 Tabell 1: Folkesetnadsutvikling i dei ulike kretsar. GRUNNKRETS BUSETNAD 1994 1999 VEKST (%) Fortun 209 212 1,4 Bolstad 391 370-5,4 Dale (01.01.93) 793 833 5,0 Gaupne 993 1049 5,6 Livdtun 574 581 1,2 Veitastrond 171 165-3,5 Hafslo 1168 1196 2,4 Solvorn 283 285 0,7 Jostedal 510 456-10,6 Sum 5092 5147 1,1 3.2 Dimensjoneringsgrunnlag 3.2.1 Generelt Den einaste metoden som gjev rimeleg sikre data for dimensjonering av leidningsanlegg, pumpestasjonar og reinseanlegg er praktisk utførte vassmålingar. Det er viktig at vassmålingane blir utførte på leidningsanlegg som har fått den tekniske standard dei vil ha i framtida. Måling av reelle vassmengder er kostbart og tidkrevande. På hovudplanstadiet må ein difor nytte teoretiske utrekningar basert på innbyggarantal, areal for offentlege bygg og institusjonar, samt oppgåver frå forretningsdrivande og industri. Ved utarbeiding av detaljplanar bør der bli sett i verk vassmålingar og analyser av tilrenningssituasjonen, slik at leidningsdimensjonar, pumpestasjonar m.v. kan dimensjonerast riktig. Dimensjoneringsgrunnlaget er stort sett basert på SFT sin rettleiar for dimensjonering av avløpsreinseanlegg, sjå litt. /22/.

LUSTER KOMMUNE SIDE 12 3.2.2 Antal personekvivalentar For å vurdere vass- og forureiningsmengder, er det vanlig at ein reknar om verksemder som skuler, industri og forretningar til "personekvivalenter" (pe). Ein personekvivalent blir definert som den vass- og forureiningsmengde ein gjennomsnittsperson belastar avløpssystemet med. For hushaldning er det rekna med eit gjennomsnittstal på 3,2 pe / husstand. For annan næringsverksemd er standard erfaringstal brukt, sjå litt. /22/.

LUSTER KOMMUNE SIDE 13 3.3 Forureiningssituasjon 3.3.1 Generelt Luster kommune har ved investeringar på avløpssida prioritert oppsamling og transport av avløpsvatn fram til utslepp i sjø på djupt vatn. I dag er det kun tre kommunale anlegg med utslepp til ferskvassresipienter, to i Jostedalen og eit i Veitastrond. 6 Figur 2: Eksisterande kommunale utslepp til Lustrafjorden. Det er utført resipientundersøking av

LUSTER KOMMUNE SIDE 14 Lustrafjorden og Hafslovatnet. Vurdering av resipientforholda byggjer i hovudsak på følgjande rapportar: * Vurdering av Lustrafjorden som resipient for kloakk 1987, /9/. * Resipientundersøking Lustrafjorden 1990, /10/. * Vannvegetasjonen i Hafslovatnet, vurdering av tilgroingssituasjonen 1992, /11/. Belastninga på desse resipientene er liten i forhold til sjølvreinsingsevna. For ein del av utsleppa har ein hatt lokale problem. Dette gjeld særleg utsleppa i Skjolden og Solvornbukten. I Solvorn hadde ein størst problem, og der vil eit mekanisk reinseanlegg og nytt utsleppsarrangement vera på plass i løpet av 1995. Tabell 2: Kommunale utslepp i Luster pr. 1. januar 1995. UTSLEPP HUSHALDNING (Pe) TOTALT (Pe) TILKNYTNINGS- GRAD (%) Solvorn + Hafslo 920 1450 63 Veitastrond 20 40 12 Gaupne 720 1165 73 Jostedal 60 70 12 Dale 1 220 520 20 Skjolden 110 310 28 Sum 2050 3555 38 Tilknytningsgraden er definert som antal personar tilknytta / antal personar busett i skulekretsen. For utsleppet i Solvorn (Solvorn og Hafslo skulekretsar) og Gaupne er tilknytningsgraden relativt høg, mellom 60 og 75 %. 1 For Dale er det ved utrekning av tilknytningsgrad tatt utgangspunkt i folketallet for hele Dale skolekrets.

LUSTER KOMMUNE SIDE 15 For dei andre utsleppa ligg tilknytningsgraden mellom 10 og 30 %. Fortun og Livdtun (Indre Hafslo og Marifjøra) har ikkje kommunale avløpsanlegg. I kommunen under eitt var tilknytningsgraden pr. 1. januar 1995 på 38 %. 7 Figur 3: Fordeling av utslepp på ulike resipient-typar. Som ein ser av figur 3, så utgjer gruppa utslepp til sjø tilsaman 65 %, eller vel 3500 innbyggjarar. (Kommunale utslepp og busetnad med separate avløpsløysingar langs Lustrafjorden. Ved vurdering av tiltak er det svært viktig å fokusera på den samla forureiningstilførselen i eit område. På denne bakgrunn kan ein setje inn tiltak etter ei samla vurdering av kostnader sett i forhold til reduksjon i forureiingar. Luster kommune har pr. i dag ingen større industriverksemder med forureina prosessavløpsvatn. Det blir ikkje drive oppdrett av fisk i Lustrafjorden. Tilføring av forureining til vassressursane i Luster kjem difor hovudsakeleg frå: - Kommunalt avløpsnett. - Sigevatn frå fyllplass på Lambhaug. - Separate avløpsanlegg. - Landbruket. I perioden 1988-89 gjennomførde landbrukskontoret ei fullstendig registrering av

LUSTER KOMMUNE SIDE 16 forureiningssituasjonen på samtlege gardsbruk i kommunen. Under registreringa vart mellom anna følgjande vurdert: * Gjødsellager. * Silo-/pressaftlager. * Hushaldningskloakk/mjølkeromsavløp. * Erosjonsfare m.v. For kvart bruk vart det også sett opp ein grovkalkyle over kostnad med utbetring av registrerte planar. I åra etter registreringa er ein god del av manglane oppretta. Alle data frå registreringa og seinare utbetringar ligg lagra komplett på landbruksog miljøetaten i kommunen. I kloakkrammeplanen for Luster, sjå litt. /8/, vart det gjort ei vurdering av forureiingane frå landbruket. Det vart konkludert med at Hafslovatnet grunna forureiningar frå landbruket årleg blir tilført: - 9300 kg nitrogen. - 1600 kg fosfor. Dersom ein reknar at 75 % av næringssalta frå private avløpsanlegg kjem ut i vassdrag, tilsvarar tilføringa av næringssalt frå landbruket avløpet frå tilsaman 2.200 personar målt i fosformengder. 3.3.2 Lustrafjorden I 1987 og 1990 vart det gjennomført resipientundersøkingar av Lustrafjorden. Fjorden er omlag 42 km lang og i gjennomsnitt 2,5 km brei. Djupna varierer fra 6-700 m ved krysset til Årdalsfjorden til 100 m omlag 2 km fra Skjolden. Det er ingen terskel mellom Lustrafjorden og Sognefjorden. Forureiningsbelastninga i det "direkte nedslagsfeltet" til Lustrafjorden fordelar seg som følgjer: Hushaldning: Anna: Separate avløpsanlegg: Tilsaman: 1.970 pe. 1.500 pe. 1.780 pe. 5.250 pe. Estimering av forureiningsmengder let seg ikkje gjennomføra uten stor grad av uvisse. Uvissa ligg m.a. i: