FLÅ KOMMUNE ÅRSMELDING 2012



Like dokumenter
Finansieringsbehov

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske oversikter

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Økonomisk oversikt - drift

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2015

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

Brutto driftsresultat

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Brutto driftsresultat ,

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

Budsjett Brutto driftsresultat

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Budsjett Brutto driftsresultat

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Økonomisk oversikt - drift

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

Økonomisk oversikt - drift

Vedlegg Forskriftsrapporter

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Regnskap Note. Brukerbetalinger

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

Budsjettskjema 1A Holtålen kommune (KST 59/14)

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

Hovudoversikter Budsjett 2017

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

Nøkkeltall for kommunene

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( (+ '! ' % " ' ),$ -.

1. kvartal Hammerfest Eiendom KF

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

ÅRSBERETNING Vardø kommune

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

FLÅ KOMMUNE ÅRSMELDING 2013

Overhalla kommune Revidert økonomiplan Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Årsregnskap Resultat

Regnskap Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

Nøkkeltall for kommunene

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

Justeringer til vedtatt økonomiplan

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

INVESTERINGSREGNSKAP

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

FLÅ KOMMUNE ÅRSMELDING 2014

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Vedtatt budsjett 2009

ÅRSBERETNING Vardø kommune

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

Brutto driftsresultat

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

Transkript:

FLÅ KOMMUNE ÅRSMELDING 2012 MARS 2013 1

INNHOLD RÅDMANNENS RESULTATVURDERINGER... 3 PERSONAL... 10 REGNSKAP OG ØKONOMISKE ANALYSER... 13 RESULTATENHET BARNEHAGE... 22 RESULTATENHET SKOLE OG FRITIDSORDNING... 25 RESULTATENHET PLEIE OG OMSORG OG FYSIOTERAPI... 27 RESULTATENHET TEKNISKE TJENESTER... 29 RESULTATENHET FOR NAV- OG SOSIALTJENESTEN... 32 RESULTATENHET HELSE... 34 KULTUR... 37 SERVICEKONTORET... 39 PLAN, BYGG OG NÆRING... 40 IKT-HALLINGDAL... 42 HALLINGDAL BARNEVERNSTJENESTE... 45 2

RÅDMANNENS RESULTATVURDERINGER INNLEDENDE KOMMENTAR Året 2012 har vært et svært positivt år for Flå kommune. De siste årene har boligmangelen vært stor. I 2012 ble boligfeltet Tunnelen II ferdig med tomter og ferdige hus for salg. Tunnelen II er et samarbeid mellom Flå kommune og Sparebank 1 Hallingdal som gjør at vi har attraktive tomter ledig i lang tid fremover. Lokale entreprenører fra Hallingdal har startet bygging av boliger for salg og salget går meget godt. I tillegg sto Hallingtunet leilighetsbygg ferdig høsten 2012 med 34 leiligheter. Boligmangelen er over i Flå for en god stund fremover. Det nasjonale Jakt og Fiskesenteret ble åpnet av Stortingspresidenten i februar 2012. Senteret vil få stor betydning for utviklingen i Flå fremover. Arbeidet med samhandlingsreformen har fortsatt i 2012, og kommunene i Hallingdal har blitt enige om en intensjonsavtale om videre jobbing mot Hallingdal lokalmedisinske tjenester. Fire kommunale akuttplasser ble åpnet høsten 2012 på Hallingdal Sjukestugu Kapasiteten på tekniske tjenester er også påvirket av at det har skjedd mye i Flå sentrum i 2012. Særlig har Tunnelen II vært krevende, men som nevnt ovenfor har dette vært et viktig prosjekt for utviklingen av Flå. Resultatoppnåelsen på enhetene tilsier at vi leverer gode tjenester. Målene enhetene har satt seg er i all hovedsak nådd. Kostra viser at vi bruker mye penger blant annet på skole og barnehage. Det blir en stor utfordring fremover at det vil ta noen år før antall barn øker. Sykefraværet er på 6,6 % mot 9,6% i 2011 mot 9,9% i 2010. Dette er en svært positiv utvikling. DRIFTSREGNSKAPET Økonomi et for 2012 viser et netto positivt avvik (overskudd) på kr 2.551.000,-. Årsaken til avviket i forhold til budsjett er beskrevet under økonomiske analyser. Diagrammet nedenfor viser netto driftsresultat etter pliktige avsetninger for perioden 2002-2012: 3

Vi har i meldingsåret 2012 nådd våre økonomiske hovedmål: smessig mindreforbruk (tall i 1000) 4656 4581 5157 2035 3215 2664 3039 3309 2975 2551 848 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kommunens arbeidskapital er holdt på et nivå som gjør at kommunen til enhver tid kan oppfylle sine betalingsforpliktelser uten å måtte lånefinansiere drift ved kassakreditter. et viser at netto driftsresultat utgjør 5,6% av driftsinntektene. Målet er at netto driftsresultat utgjør minst 3 % av driftsinntektene. KOSTRA-tall (Kommunal og statlig rapportering) for meldingsåret 2012 viser følgende sammenligninger, jfr. ovennevnte hovedmål: Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 25,2 16,5 13,2 21,3 19,8 Flå 2012 Gj.snitt kommunegruppe 05 2012 Gj.snitt Buskerud 2012 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner 2012 I forhold til måloppnåelse i hovedmål 2 presentert ovenfor viser KOSTRA-tall følgende sammenligninger: 4

Driftsresultat Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 5,6 3,3 2,8 1,8 1,6 2,5 2,6 2,7 2,1 2 Gj.snitt alle kommuner 2012 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Buskerud 2012 Gj.snitt kommunegr uppe 05 2012 Flå 2012 Langsiktig gjeld inklusive startlån er pr 31.12.2012 på kr. 42.742.000. Kostra-tall på gjeld pr innbygger er ekskl. startlån og viser en gjeld på kr. 36.758 pr innbygger. Dette er ikke høyt sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Når det gjelder frie inntekter per innbygger ligger vi høyt blant annet som følge av at vi mottar småkommunetilskudd. Finansielle nøkkeltall (tall i 1000) Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger 63517 61508 54319 36758 44347 45652 44032 46475 35977 28719 Gj.snitt alle kommuner 2012 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Buskerud 2012 Gj.snitt kommunegruppe 05 2012 Flå 2012 Gjeld i % av brutto driftsinntekter viser all langsiktig gjeld inkl. pensjonsforpliktelser sett opp i mot driftsinntektene. 5

250 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 200 160,3 187,8 166 193,8 188,3 150 100 50 0 Flå 2012 Gj.snitt kommunegruppe 05 2012 Gj.snitt Buskerud 2012 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner 2012 I økonomireglene er det gitt minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. Etter kommunelovens 50,7 kan gjenværende løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke overstige levetiden for kommunens anleggsmidler ved det siste årsskiftet. Som en forenkling anbefaler Fylkesmannen å bruke 4,0 % av netto lånegjeld som et minimumskrav for årlige avdrag. et for 2012 viser at vi har betalt over 4% av netto lånegjeld til betaling av avdrag i meldingsåret. I driftsregnskapet er de største nettoutgiftene knyttet til resultatenhetenes virksomhet. Restanselistene fra resultatenhetene er minimale. De planlagte oppgavene vedtatt i budsjettet for 2012 er i hovedsak gjennomført. Sum netto utgifter for resultatenhetene og avdelingene i år 2012 var på kr 64.983.000,-. Diagrammet viser utgiftsfordelingen: 6

Netto inntekter/utgifter pr ansvarsområde (tall i 1000) 15851 22643 10352 530 1413 4665 5227 4162 1075 24-959 Interkommunalt samarbeid: Interkommunalt samarbeid er for mindre kommuner særdeles viktig på mange områder for å kunne yte gode tjenester. Det interkommunale samarbeidet er godt og utvikles stadig. Årsmeldinger for de største samarbeidene IKT Hallingdal og Hallingdal barnevernstjeneste legges ved. FOND Kommunens totale fondsbeholdninger er på kr. 23.261.000. Av dette er 14.644..000 udisponert og kan disponeres til fremtidige investeringer. Se mer om fond under økonomiske analyser. INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsutgiftene i år 2012 var kr 16.371.000, -. Diagrammet viser brutto investeringsutgifter i perioden 2002 2012 7

37975 Investeringer i anleggsmidler (tall i 1000) 27015 16371 11575 7249 2806 4559 5250 6427 3440 6737 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Alderssammensetning innbyggere 1.juli 2012 2010 2011 2012 669 643 527 14 14 20 36 33 29 130126121 140138140 73 71 66 13 11 9 0-1 år 2-6 år 6-15 år 17-66 år 67-79 år 80-89 år 90- Folketallsutviklingen i Flå har vært positiv de siste årene. Ser man på endring innen aldersgrupper ser man at det er i aldersgruppen 17-66 år vi har fått befolkningsveksten. Vi har ikke hatt økning i aldersgruppene 2-6 år (barnehage) og 6-15 år (skole). Dette er kritisk og får utslag i kostnadene vi har pr barn i skole og barnehage. Vi ser også at alderssammensetningen endrer seg totalt da gruppene over 66 år ikke øker i antall. 8

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Flå Kostragruppe 05 Buskerud Landet uten Oslo Landet Finansielle nøkkeltall 2012 2012 2012 2012 2012 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,3 1,8 1,6 2,1 2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 5,6 2,8 2,5 2,6 2,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 160,3 187,8 166 193,8 188,3 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 25,2 16,5 13,2 21,3 19,8 Frie inntekter i kroner per innbygger 63517 61508 44347 45652 46475 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 36758 54319 28719 44032 35977 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 140561 125703 113270 114949 115479 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år 159802 129193 94292 96319 97534 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 5510 3589 1989 2094 2049 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 23610 22260 14450 15289 14939 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1648 1674 2835 2721 3018 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 10045 5902 8123 6830 6874 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 9360 8442 4033 3975 4126 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,8 88,1 89,7 90,8 90,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 17,1 10,6 9,3 8,6 8,5 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,5 14,3 9,4 9,9 9,9 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 18,7 9,9 10,2 8,6 8,5 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år.......... Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 94,3 96,4 93,2 93 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 8,1 16 11,7 13,8 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år 4,3 : : 3,6 3,7 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,5 : : 4,8 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 152 292 129 205 183 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 34 26 20 20 20 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere.......... Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 179306 164631 151882 157355 157297 Korrigerte brto driftsutgifter til grunnskole,, skolelokaler og skoleskyss 145092 129356 89240 97115 95807 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 11,1 11,3 15,3 14,6 14,7 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 215205 181095 195992 213814 210493 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 1379700 966705 992332 959213 955309 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 6222 3845 3060.... Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 4722 3749 3873.... Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 1280 2474 2058 2464 2465 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner 237........ Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning 42 59 68 66 66 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 79368 66983 162843 118380 124563 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 100 93 97 96 96 Kort om tallene: Flå kommune kommer godt ut i de finansielle nøkkeltallene. Når det gjelder prioritering ser vi at barnehage, skole og barnevern skiller seg ut med høye kostnader. Kostnadsutviklingen pr barn i barnehage og skole kan delvis forklares med at det har blitt færre barn. Dette er en utfordring vi må se på i årene fremover. Produktivitet/enhetskostnader viser det samme bildet. Odd-Egil Stavn rådmann 9

PERSONAL Nærvær Nærværsfaktoren for hele Flå kommune har i 2012 vært på 93,4 %. Det er en forbedring på 3,0% fra foregående år. Det er god utvikling, men enkelte enheter sliter dessverre fortsatt Utfordringene er fremdeles store innen barnehage som har en nærværsfaktor på 88. 7 % en forbedring på 7,1 %. Innen pleie- og omsorg er nærværsfaktoren nå 90 %, en forbedring på 3,1 %. I den andre enden ligger enhet Helse med en tilstedeværelse på 99,3 % og ansvarsområdet rådmann med en tilstedeværelse på 97,2 %. Det er fremdeles mangel på nærvær utover arbeidsgiverperioden som utgjør hoveddelen, men nå redusert til 4,6 %. Ledergruppa har fortsatt fokus på temaet. I den forbindelse ble det også foretatt en omorganisering innen pleie- og omsorg hvor nestledernivået er tatt bort, og man har fått 4 seksjonsledere direkte underlagt leder. 2 av seksjonslederne har igjen blitt ansvarliggjort i forhold til oppfølging av syke/sykemeldte. Dette er gjort i tråd med tidligere vedtak og med mål om å få en tettere oppfølging og et håndterlig antall ansatte for hver leder. Siste halvdel av 2012 ble også strukturen i barnehagen endret. Man gikk fra 3 til 2 avdelinger for å få en bedre kontinuitet og en mer strukturert hverdag både for barn og ansatte. Barnehagen har også gjennomført en kartlegging av det psykososiale miljøet fulgt opp med intervjuer. Hovedtrekkene i konklusjonen fra Hallingdal og Valdres Bedriftshelsetjeneste går også her på nytteverdien av mer struktur og tydelig ansvarsfordeling. Det er store utfordringer i tilrettelegging for sykemeldte og også store kostnader i forhold til et utvidet ansvar for sykemeldte som veltes over på arbeidsgiver. Det kreves store ressurser på ledersiden i dette arbeidet. Nye ledere i Pleie- og omsorg og barnehage samt skole har alle fått opplæring i forhold til dette arbeidet gjennom Inkluderende Arbeidslivskurs samt intern skolering på det praktiske arbeidet. Helse, Miljø og Sikkerhet generelt. Flå kommune har fortsatt sitt samarbeid med Hallingdal og Valdres Bedriftshelsetjeneste (HAVA) i 2012 og opprettholdt timeantallet på 90 betalte timer som en del av Handlingsplanen mellom Flå kommune og HAVA. Som en del av denne handlingsplanen gjennomføres en revisjon av kommunens HMS hovedbok. Dette arbeidet ble påbegynt høsten 2012 og vil fortsette utover 2013. Dette vil igjen medføre at disse målene må brytes ned på virksomhetsnivå og at rutinene innarbeides og etterleves. Det er i løpet av 2012 foretatt arbeidsplassbesøk/ arbeidsmiljøsamtaler på flere enheter. Det har også vært rom for individuell veiledning. Kurs / Opplæring - Kompetanse - Rekruttering Fokus på faglig oppdatering, opplæring og videreutdanning har fortsatt i 2012. Tidligere vedtak om å få flere assistenter opp på fagarbeidernivå har fortsatt med stor suksess. Det gjelder assistenter ansatt i skole, barnehage, teknisk og pleie- og omsorg. Flere ansatte har blitt motivert til å starte et løp mot fagbrev hvor deler av dette løpet er støttet av arbeidsgiver. Det har foregått mye opplæring blant ansatte og ledere i løpet av 2012. Det dreier seg om faglig oppdatering, faglig utvikling, videreutdanning og opplæring knyttet til skifte av systemer. Det er også gjennomført og avsluttet videreutdanning utover fagarbeidernivå. I tillegg har flere ledere startet videreutdanning utover en 3-årig eller flerårig høgskoleløp. Noe av dette vil strekke seg inn i 2013. 10

Videreutdanning av lærere, et samarbeidsprosjekt med Fylkesmann har vært videreført også i 2012. Flere har tatt eksamen, og noen vil avslutte med eksamen vårsemesteret 2013. Det har også vært flere regionale samarbeidsprosjekt i Hallingdal innen opplæring og kompetanseheving. Personalnettverket i Hallingdal søkte sammen om OU-midler og fikk innvilget 40.000 kr for å gjennomføre en opplæring som igjen kan brukes inn mot ansatte. Prosjektet skal gjennomføres over en 8 ukers periode i 2013. Det samme nettverket sendte også en felles søknad til VOX for et basiskompetansekurs i arbeidslivet. Søknaden ble innvilget med i overkant av 300.000 og det ble igangsatt 3 kurs med deltagere fra kommunene i Hallingdal. Dette var et samarbeid med andre aktører, blant annet Buskerud Fylkeskommune som har stått for kartlegging og ansettelse av lærerkrefter. Fra Flå kommune startet 9 personer, hvorav 7 gjennomførte alle 80 timene med opplæring som var direkte relatert til arbeidssituasjonen. Opplæringen foregikk hovedsakelig høsten 2012 og strakte seg inn i 2013 med et par uker. Deltagerne kom fra 8 ulike nasjonaliteter. Det foreligger et forslag til Strategisk kompetanseplan hvor første del vil være allmenngyldig for hele kommunen, og hvor siste del har vært som et prosjekt innen pleie- og omsorg. Målet er å fortsette dette arbeidet med tanke på inkludere flere enheter. Rekrutteringen generelt har stort sett vært bra, og bedre enn forventet på noen felter. Utfordringene framover vil ligge på pedagogiske ledere til barnehage og sykepleiere. Med tanke på framtidige pensjonister og sett i et 5 års perspektiv, tilsier det en aktiv rekruttering for å skaffe kvalifisert arbeidskraft innen pleie- og omsorg. Det vil bety og fortsette å utdanne egne assistenter / fagarbeidere opp på et høyere nivå, men også fortsette å ta imot lærlinger, og hente inn eksterne søkere. Det er ingen stor turnover i Flå kommune, og endringer skjer gjerne ved avgang av pensjonister. Organisering Flå kommune er en liten kommune med ca 140 ansatte fordelt på 90 årsverk. Det er få ledere og mellomledere. Lederne har i prinsippet ansvar for fag, økonomi og personal. Det har i 2012 vært diskutert løsninger i forhold til mulige omorganiseringer med de tillitsvalgte. Dette har resultert i at oppgaver vil bli flyttet fra en enhet til en annen, at rådmannen vil få færre utover ledergruppa som er direkte underlagt ham, og at andre enheter igjen vil kunne bli noe større. Dette arbeidet vil resultere i en konkret omorganisering som iverksettes første halvår 2013. Deltid Flå kommune har i 2012 utvidet deltidsstillinger der dette har vært mulig og ønskelig. Det finnes imidlertid en rekke eksempler på at arbeidsgiver har ønsket utvidelser, spesielt innen høgskolegruppen, men hvor den ansatte selv ikke ønsker dette. Dette har vært et mønster i noen år, og er det fortsatt. Flå kommune har en overvekt av kvinnelige ansatte og det er derfor flest kvinner som jobber deltid. Når det gjelder fagarbeidernivå eller assistenter som har påbegynt et løp mot fagbrev, kunne det vært ønskelig med noe større stillingsstørrelser for enkelte. Det jobbes kontinuerlig mot å få til løsninger der dette er mulig. Noe av deltiden fylles også av studenter som ikke har anledning eller ønsker om å jobbe heltid. 11

Likestilling og integrering Flå kommune har en grunnleggende holdning og praksis i forhold til at kvinner og menn, folk med ulike bakgrunn og etnisitet skal ha de samme muligheter til å komme til intervju, bli ansatt, kunne videreutvikle seg med hensyn til lønn, og mulig avansement. I en liten kommune som Flå har vi ansatte fra minst 11 forskjellige nasjonaliteter. Det bestrebes og gi lik lønn for likt arbeid uavhengig av kjønn. Rådmannen sin ledergruppe har fremdeles en balansert sammensetning av kvinner og menn. De få mellomlederne vi har består i 2012 utelukkende av kvinner, og det er fremdeles en hovedvekt av kvinnelige ansatte generelt i vår kommune. Det er fremdeles stort trykk på søknader både fra Europa og fra land utenfor EØS området. Søkerne er ofte godt kvalifiserte men har store mangler i forhold til språket, noe søknadene bærer tydelig preg av. Seniorpolitikk Det har i løpet av 2012, i tett samarbeid med de tillitsvalgte blitt utarbeidet et forslag til seniorpolitiske tiltak og veiledere for lederne med tanke på oppfølging av seniorene. Seniorpolitikken består i hovedsak av seniordager som skal kunne tas ut etter gitte retningslinjer med mål å skape et pust i hverdagen og gi rom for å hente seg inn igjen, få påfyll av kompetanse. Retningslinjene behandles i Administrasjonsutvalg og videre til endelig avgjørelse i kommunestyret i løpet av de første månedene i 2013. Etikk og verdier Flå kommune har sitt eget etiske reglement som jevnlig er tema i ledergruppa, og som brytes ned til fagnivå blant de ulike virksomhetene. Det jobbes med bevisstgjøring i forhold til dette på ledernivå og blant de ansatte i virksomhetene våre. Det er særlig viktig at Flå kommune, med sine ansatte, i møter med kollegaer og medarbeidere, leverandører, oppdragsgivere, samarbeidspartnere, myndigheter og andre, skal ivareta sin integritet og opptre på en slik måte at de ivaretar gjeldende krav og retningslinjer. Det er en forutsetning at alle medarbeidere respekterer de lover og forskrifter som til en hver tid er gjeldende. Dette er grunnleggende i forhold til nødvendig tillit i alle ledd. Det er utarbeidet varslingsrutiner og avvikshåndtering som skal ivareta at dette overholdes. Britt H. Thalerud personalsjef 12

REGNSKAP OG ØKONOMISKE ANALYSER Utvikling i Flå kommunes økonomi, er her beskrevet ved sammenligninger for årene 2000 til og med 2012. Analysen er ment å gi en oversikt ved å trekke ut hovedlinjer. Full oversikt kan man bare få ved en mer nøye gjennomgang for de forskjellige årene. Alle tallene i tabellene er oppgitt i hele tusen kroner. BALANSEREGNSKAPET Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31. desember hvert år i hele tusen kroner. EIENDELER 2012 2011 2010 2009 2003 2000 Omløpsmidler: Kasse, postgiro og bankinnskudd, 34 870 37 110 33 967 31 017 19 252 14 872 fond/skattetrekk Kortsiktige fordringer 4 541 6 710 5 063 4 359 4 711 2 085 Premieavvik STP/KLP 3034 658 1250 362 311 Sum 42 445 44 478 40 280 35 738 24 274 16 957 Anleggsmidler: Pensjonsmidler 99 164 91 708 85 353 78 333 43 729 0 Aksjer og andeler 14 030 13 813 14 679 15 334 14 831 14 797 Utlån 2 862 2 572 2 162 1 784 2 290 1 324 Utstyr, maskiner, biler 4 713 5 304 5 821 6 714 4 845 3 753 Fast eiendom 104 868 105 279 98 215 97 517 99 976 56 030 Sum 225 637 218 676 206 230 199 682 165 671 75 904 SUM EIENDELER 268 082 263 154 246 510 235 420 189 945 92 861 Alle bankinnskudd Flå kommune har pr 31.12.12 er plassert i Nes Prestegjelds Sparebank. Oversikt over aksjene kommunen eier, er spesifisert i note 5 i regnskapet for 2012. Fra og med regnskapsåret 2002 skal kommunen ta med pensjonsmidler og pensjonsforpliktelsene til Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse i balansen. Pensjonsmidler påvirker eiendeler med kr 99.164.000,- og pensjonsforpliktelsen langsiktig gjeld med kr 129.612.000,- pr 31.12.2012. GJELD OG EGENKAPITAL 2012 2011 2010 2009 2003 2000 Gjeld: Kortsiktig gjeld 15 257 15 152 13 343 12 604 8 537 5 826 Premieavvik 92 189 189 214 0 Pensjonsforpliktelse 129 612 119 196 111 677 105 700 55 327 Langsiktig gjeld 42 742 43 937 43 013 44 260 54 883 13 453 Sum 187 703 178 474 168 222 162 778 118 747 19 279 Egenkapital: Fond 23 262 25 261 21 166 17 465 11 283 10 575 Ikke disponert netto drift 2 550 2 975 5 157 3 309 4 656 943 Likviditetsreserve 0 0 0 0-431 -718 Annen egenkapital 54 567 56 444 51 965 51 868 55 690 62 782 Sum 80 379 84 680 78 288 72 642 71 198 73 582, SUM GJELD OG EGENKAPITAL 268 082 263 154 246 510 235 420 189 945 92 861 13

SOLIDITET OG LIKVIDITET Soliditeten (egenkapital/sum eiendeler) er på 29,98% pr. 31.12.2012. Det betyr at kommunen eier 29,98% av anleggene. Gjeldsgraden er på 70,02% ved utgangen av 2012. Soliditet 2012 2011 2010 2009 2003 2000 29,98% 32,18% 31,76% 30,86% 37,48% 79,24% 0,00% 10,00% 20,00% 30,00% 40,00% 50,00% 60,00% 70,00% 80,00% Soliditeten er blitt påvirket av den fremtidige pensjonsutgiften som er ført i balansen første gang i 2002. Soliditeten sier noe om bedriftens evne til å tåle tap. Likviditeten (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) er på 278,20%. Det er en liten nedgang i forhold til 2011. Likviditet 2012 2011 2010 2009 2003 278,20% 283,54% 284,34% 293,55% 301,88% 2000 291,06% 265,00% 270,00% 275,00% 280,00% 285,00% 290,00% 295,00% 300,00% 305,00% Likviditeten sier noe om kommunens evne til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Det har ikke vært noe problem for kommunen å overholde sine betalingsforpliktelser i 2012. 14

ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN FRA 01.01.2012 31.12.2012 Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital 31.12.2012 31.12.2011 Endring kr 42 445 933 kr 44 476 849 kr 15 349 628 kr 15 340 755 kr 27 096 305 kr 29 136 094 kr (2 039 789) Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap kr 107 506 941 Inntekter investeringsregnskap kr 7 990 952 Innbet.ved eksterne kr 2 060 834 Sum anskaffelse av midler kr 117 558 728 kr 117 558 728 Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne Sum anvendelse av midler kr 99 354 138 kr 16 371 472 kr 4 257 907 kr 119 983 516 kr 119 983 516 Anskaffelse - anvendelse av midler kr (2 424 788) Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse (forklares nedenfor) kr 385 000 kr (2 039 788) kr (2 039 789) 0 Endring av arbeidskapitalen vil være lik årets anskaffelser av omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Den angir hva kommunen har anskaffet av midler i 2012. For Flå kommune er det en nedgang i arbeidskapitalen i 2012 med kr 2.039.789,-. 15

FONDSBEHOLDNING 2012 2011 2010 2009 2003 2000 Fond 21 994 24 467 20 497 16 426 10 370 10 052 Øremerkede tilskudd 1 267 794 669 1 038 913 524 Sum 23 261 25 261 21 166 17 464 11 283 10 576 Ubrukt bevilget: Næringsfond 0 0 0 0 10 0 Viltfond 0 0 0 0 20 0 Vassfarfondet 0 0 0 0 84 0 Konsesjonsavgiftsfondet 2 908 3 209 2 398 1 917 815 468 Sum bev. bundne driftsfond 2 908 3 209 2 398 1 917 929 468 Tomte- og boligfond 500 500 500 500 0 0 Kapitalfond 1343 3920 1354 655 276 204 Sum bev. bundne kap.fond 1 843 4 420 1 854 1 155 276 204 Disp.fond (overf. til inv.) 0 0 112 755 0 446 Disp.fond (overf. til drift) 2 599 2 353 5 905 6 894 844 0 Øremerket tilskudd 1 267 794 669 1 038 913 524 Sum overføringer 3 866 3 147 6 686 8 687 1 757 970 Sum tot. bevilget- ikke brukt 8 617 10 776 10 938 11 759 2 962 1 642 Til disposisjon 14 644 14 485 10 228 5 705 8 321 8 934 I ovenstående tabell ser man at sum fond den 31.12.12 er kr 23.261.000,-, en reduksjon med kr 2.00.000,- i forhold til 31.12.11. Av denne summen er kr 8.617.000,- vedtatt brukt. Det vil si at ved utgangen av 2011, er det kr 14.644.000,- på fond i kommunen som kan disponeres i fremtiden. En del av beløpet er vedtatt brukt i budsjettet for 2013. Av tabellen ser man at Flå kommune har kr 159.000 mere fond til disposisjon ved utgangen av 2012 enn ved utgangen av 2011. Fond som er brukt i 2012 er bevilget brukt tidligere år. Nå er det ikke noe mål i seg selv for en kommune å ha store midler stående på fond. Men dersom fondsbeholdningen stadig blir redusert, vil kommunen i fremtiden i større grad være avhengig av et godt driftsresultat for å kunne finansiere sine investeringer. LANGSIKTIG GJELD PR. INNBYGGER 2012 2011 2010 2009 2003 2000 Lån: Lån til investeringer 39 263 41 335 41 306 43 278 53 622 12 594 Startlån 3478 2602 1707 982 425 860 Sum lån pr 31.12 (hele tusen) 42 741 43 937 43 013 44 260 54 047 13 454 Innbyggere pr 31.12 1050 1034 998 998 1 049 1 102 Lån pr. innbygger (hele 1.000 kr.) Lån til Investeringer 37 40 41 43 51 11 Startlån 3 3 2 1 0 1 Sum lån pr. innbygger (hele tusen) 41 42 43 44 52 12 Kommunens langsiktige gjeld er i 2012 redusert med kr 1.196.000,- i forhold til 31.12.2011. 16

INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet viser kommunens investeringer og hvordan disse er finansiert i tusen kroner. 2012 2011 2010 Investeringer i anleggsmidler 16371 11575 6 737 Utlån og forskutteringer 833 730 961 Avdrag på lån 124 104 75 Avsetninger 1319 5025 6 390 Årets finansieringsbehov 18 647 17 434 14 163 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 615 2525 2 522 Inntekter fra salg av anleggsmidler 61 2805 4 742 Tilskudd til investeringer 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 8233 5052 215 Andre inntekter 0 0 60 Sum ekstern finansiering 8909 10381 7 539 Overført fra driftsregnskapet 3803 3330 2 547 Bruk av avsetninger 5935 3723 4 077 Sum finansiering 18 647 17 434 14 163 Udekket/udisponert 0 0 0 Utgifter fordelt: Rådmann 0100 957 3457 7020 Rådmann 1000 694 509 429 Personal 1100 217 206 186 Interkommunalt samarbeid 1800 0 0 155 Skole 2300 296 0 0 Pleie- og omsorg 3500 0 0 0 Kultur 5000 140 140 168 Tekniske tjenester 6500 16 343 13 122 6 205 Sum utgifter 18 647 17 434 14 163 I 2012 hadde Flå kommune et finansieringsbehov på kr 18.647.000,-. Dette ble i hovedsak finansiert ved bruk av avsetninger, overføringer fra drift og refusjoner. De største investeringsprosjektene var boligfeltet Tunnelen 2 og vegen Støaåsen. 17

DRIFTSREGNSKAPET 2012 2011 2010 Skatt på inntekt og formue -23 984-21 227-22 095 Ordinært rammetilskudd -42 709-41 035-34 587 Skatt på eiendom -2 832-1 487-1 475 Andre direkte eller indirekte skatter -2 442-2 442-2 442 Andre generelle statstilskudd -1 190-1 395-1 778 Sum frie disponible inntekter -73 157-67 586-62 377 Renteinntekter og utbytte -1 103-1 407-1 156 Renteutgifter, provisjoner og andre finansu 1 213 1 284 1 093 Avdrag på lån 2 071 1 972 1 972 Netto finansinntekter/-utgifter 2 181 1 849 1 909 Tidligere års regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 Til ubundne avsetninger 3 075 5 157 3 309 Til bundne avsetninger 3 296 2 869 2 930 Tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -2 975-5 157-3 309 Bruk av ubundne avsetninger -1282-2592 -1571 Bruk av bundne avsetninger -2 474-2 640-3 279 Netto avsetninger -360-2 363-1 920 Overført til investeringsregnskapet 3 802 3 330 2 547 Til fordeling drift -67 534-64 770-59 841 Sum fordelt drift 64 983 61 795 54 684 smessig mer-/mindreforbruk -2 551-2 975-5 157 18

NETTOFORDELING AV INNTEKTER/UTGIFTER PÅ DET ENKELTE ANSVARSOMRÅDE 2012 2011 2010 Sum fordelt drift 64 983 61 795 54 684 Ansvarsområdet rådmann 0100 Netto driftsramme -6 605-4 696-4 639 Ansvarsområdet rådmann 1000 Netto driftsramme 5 646 6 032 6 209 Ansvarsområdet personal 1100 Netto driftsramme 530 518 362 Ansvarsområdet HallingSkog 1200 Netto driftsramme 24-178 -279 Ansvarsområdet NAV/sosial 1500 Netto driftsramme 1 413 1 375 1 338 Ansvarsområdet interkommunalt samarbeid 1800 Netto driftsramme 4 665 4 024 3 749 Ansvarsområde skole 2300 Netto driftsramme 15 851 13 667 11 978 Ansvarsområde barnehage 2500 Netto driftsramme 5 227 4 090 669 Ansvarsområde pleie-og omsorg 3500 Netto driftsramme 22 643 21 743 21 425 Ansvarsområde helse 3600 Netto driftsramme 4 162 4 226 4 187 Ansvarsområdet kultur 5000 Netto driftsramme 1 075 1 108 933 Ansvarsområde interne tjenester 6500 Netto driftsramme 10 352 9 886 8 751 Til fordeling drift 64 983 61 795 54 683 Fordelt til drift 64 983 61 795 54 683 19

De største inntektene i driftsregnskapet er skatter og rammetilskudd. I tillegg har resultatenhetene egne inntekter. Utgiftene er knyttet til tjenesteyting i resultatenhetene og pliktige avsetninger til fond. Netto driftsresultat for kommunen var i 2012 kr 5.993.000,-. Økning i skatteinngangen (skatt på formue og inntekt) ble kr 2.756.000,- i 2012 i forhold til regnskapet for 2011. Økningen i rammetilskudd for 2012 var kr 1.674.000,- i forhold til 2011. smessig mindreforbruk for 2012 ble kr 2.550.000,-. Forklaringen på det regnskapsmessige mindreforbruket er i hovedsak: - Det var budsjettert med en inntekt kr 289.000,- på tjenesten årets premieavvik på pensjonsordningene. Inntekten ble kr 2.943.000, men beløpet skal utgiftsføres igjen i 2013. UTGIFTENE I DRIFTSREGNSKAPET I driftsregnskapet er de største nettoutgiftene knyttet til resultatenhetenes virksomhet. Andelen av kommunens utgifter til resultatenhetene har i 2012 vært 85,63%. FORDELING AV NETTO DRIFTSUTGIFTER MELLOM ANSVARSOMRÅDENE Pleie- og omsorg brukte 34,8%, skole 24,4%, tekniske tjenester 15,9%, rådmann 8,7%, barnehage 8,0%, interkommunalt samarbeid 7,2%, helse 6,4%, NAV og sosiale tjenester 2,2%, kultur 1,7% og personal 0,8% av netto driftsutgifter i 2012. INNTEKTER I DRIFTSREGNSKAPET Kommunens viktigste driftsinntekter er skatt og rammetilskudd. Forholdet mellom de to inntektene er vist grafisk nedenfor. For 2012 utgjorde rammetilskudd 64% og skatteinntekter 36%. Tilsvarende prosenter for 2011 var rammetilskudd 66% og skatteinntekter 34% Desto høyere prosenten er for rammetilskuddet, desto mer avhengig er kommunen av statlige overføringer. FORHOLDET MELLOM SKATT OG RAMMETILSKUDD 39 2010 2011 2012 34 36 61 64 66 0 10 20 30 40 50 60 70 % Skatt Rammetilskudd 20