Mucosal Mapping. Prosjekteier: Steinsvik Group. Distribusjon: begrenset. Status: Konfidensiell

Like dokumenter
Steinsvik. Seaproofed for life

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Varmebehandling av laks i forbindelse med avlusing. Nr

Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss?

RÅD - HAVBRUK - BESTILLING AV FORVALTNINGSSTØTTE VED NYE LUSEMIDLER - VARMEBEHANDLING AV LAKS I FORBINDELSE MED AVLUSING - RAPPORT TIL MATTILSYNET

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

NRS Triploid-Prosjekt

Vintersår hos Atlantisk laks

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Bransjeveileder lakselus

Flatsetsund lusespyler

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Anna Ingvarsdóttir Fiona Provan Harald Bredahl Rune Eritzland

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

Falske positive i lusetellinger?

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007

NRS Triploid-Prosjekt

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Histologirapport. Kunde / bakgrunn. Resultat. Vår ref: ( /2014) Mottatt dato: Eier: Blom Fiskeoppdrett AS Lokalitet: Rekeviki

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis)

Rapport Salaks AS bruk av grønn konsesjon 2017

Smittepress fra lakselus

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Histogramprosessering

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

NRS Triploid-Prosjekt

Lusetelling i vann og på laks

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Oksygentilsetting i fiskemerder

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Salmar Farming AS Avd Troms - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Veidnes

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Histogramprosessering

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

IMM-erfaringer. Har vi blitt bedre?

Varierende transporttid ut fra rugeri vil ha effekt på viktige produksjonsegenskaper hos kyllingen

EMG-Biofeedback mot stressnakke blant kontorarbeidere i DNB

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

NRS Triploid-Prosjekt

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

NRS Triploid-Prosjekt

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Termisk avlusning av laksefisk - dokumentasjon av fiskevelferd og effekt

5. Lesevaner i endring

Oppsummering av foreldremøte ved SUS vedr nye Øye Skule - resultat Øye skole.

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Midtevalueringsrapport for Telemarksvassdraget

Transkript:

Mucosal Mapping Prosjekteier: Steinsvik Group Distribusjon: begrenset Status: Konfidensiell Prosjekt: Hvordan Thermolicer påvirker slimlaget hos laks Utarbeidet av: Prof. Karin Pittman, Dr Grigory Merkin http://www.quantidoc.net/ 1

Hovedmål Å vurdere hvordan Thermolicer påvirker slimlaget i huden hos laks. Oppsummering Til sammen ble 50 laks på mer enn 2,5 kg (Aquagen) fra en fiskemerd analysert på 5 tidspunkt ift behandling med Thermolicer: en uke før lusebehandlig (Kontroll), i fiskemerd etter trenging (Trenging), etter trenging og pumping (Pumping), etter trenging, pumping og Thermolicer behandling (Thermolicer) og 2 uker etter lusebehandling (Restitusjon) (Tabell 1). Laksen var analysert for slimcellestørrelse (arealet) og -tetthet på hud fra ryggen (standard dorsal prøve). Alle prøveuttak var gjort i samarbeid med Glenn Sundnes i Blom (Austfjorden). Fisken i anlegget hadde gjellesykdom. Mest slim var produsert etter Thermolicer-behandlingen, noe som kan tyde på en forbedring av fiskens selvforsvar. Thermolicer ga langtidseffekt som f.eks. til dels signifikant økning i tetthet og størrelse av slimceller ved Restitusjon ift andre faser. Økningene var innenfor normale verdier for fisk av ca 3 kg (ref. egne data). Selve Trenging i to timer samt Pumping ser ut til å ha stimulert til både økt slimproduksjon og videre tømming av slimceller: mengde utladde celler er størst før og lenge etter behandlingen (Figur 1). Imidlertid er slimcelletetthet best korrelert med vekt av fisken i Restitusjonsfasen var fisken litt mindre en ved alle andre tidspunkt slik at sikkerheten rundt en forbedring av fiskens helseforsvar kan diskuteres. Fram til Restituering ser Thermolicer systemet ut til å stimulere slimproduksjon i laksens hud. Forsøket bør gjentaes med friske fisk av tilnærmet lik vekt i alle faser. Tabell 1: Oversikt over miljø, lusetall, vekt og sted i Thermolicer-syklus til forsøksfisken. Vanntemperaturen utenom Thermolicer var 15,2 C. Dato Gruppe N Kjønnsmodne lakselus Snitt Vekt Laks per fisk ( Blom) (kg) 19.09.2016 Kontroll 10 <0,5 2,70±0,1 27.09.2016 Trenging 10 >4,5 2,89±0,2 (etter trenging i cirka 2 timer) 27.09.2016 Pumping 10 NA 2,96±0,2 27.09.2016 Thermolicer 10 NA 3,27±0,1 10.10.2016 Restitusjon 10 NA 2,5±0,2 37 340.4836 770.2274 http://www.quantidoc.net/ 2

Resultater og Diskusjon 1. De største slimceller på hud var hos fisk i Restitusjons gruppen (270,3 µm²) (Figur 1). Disse var signifikant større enn i Kontrollgruppen (235,4 µm²) (lm, Tukey test. P<0.1). Det var en tendens til større slimceller hos Restitusjonsgruppen enn hos fisk i Trenging (255,5 µm²), Thermolicer (259,4 µm²) og Pumping (251,2 µm²) (Figur 1A). 2. Den høyeste tetthet av slimceller på hud hadde fisk i Restitusjons gruppe (50,1%), signifikant mer enn i Kontroll- (36,1%) og Pumping- gruppene (36%) (lm, Tukey test, P<0.1). Det var en tendens at Restitusjonsgruppen hadde tettere slimceller enn hos Trenging- (46,2%) og Thermolicer- gruppene (41%) (Figur 1B). 3. Tomme slimceller utgjorde mindre enn 1% av cellene. Likevel så vi at den høyeste tettheten av tomme slimceller var hos fisk i Kontroll gruppen (0,54%) (Figur 1C). Det hadde svak tendensen (lm, Tukey test. P>0.1) å være høyere enn i Trenging (0,38%) og Thermolicer (0,37%), Pumping (0,31%). Prøvetaking etter 2 uker viste en økning i andelen utladde celler i Restitusjon (0,43%) gruppe. Det kan tyde på at Trenging sliter ut slimceller og at dette kan fortsette gjennom Pumping og Thermolicer. 4. Det var signifikante forskjeller i fiskevekt mellom gruppene (lm, p<0.05). Kontrollgruppen og Restitusjonsgruppen var begge lettere enn Thermolicer gruppen (Tukey, p<0,05). På grunn av dette var vekt inkludert som kovariabel i statistisk analyse. Dette kan påvirke resultatene da slimcelle størrelse og tetthet er positivt korrelert med fiskestørrelse (Pittman et al., 2013). 5. Laksen hadde gjellesykdom som resulterte i høy dødelighet. Dessuten var det notert at laks i Kontroll- og Restitusjonsgruppene hadde blødning under bedøving. Under prøvetaking var det notert at det var døde fisk i trenging. Dette kan påvirke resultatene. 6. Disse resultatene tyder på en langtidseffekt av stimulering av slimproduksjon i laksens hud som følge av Thermolicer behandling. Likevel er usikkerhetsmomentene rundt sammenlignbare fiskevekt og sviktende basal helse en faktor i tolkningen. 1. 2. http://www.quantidoc.net/ 3

Kontroll Trenging Pumping Thermolicer Restitusjon Figur 1. (A) Størrelse (µm², gjennomsnitt±st. feil) og (B) Tetthet (%, gjennomsnitt±st. feil) av slimceller på hud (n=40), (C) Tetthet av utladde celler på hud, (D) rekonstruksjon av slimcelle størrelse og tetthet ift 100 kvadrat microns fra venstre (Kontroll) til høyre (Restitusjon). http://www.quantidoc.net/ 4

Konklusjon 1. Det var en klar tendens til høyere tetthet og størrelse av slimceller på hud hos laks 2 uker etter Thermolicer behandling (Restitusjon gruppen). Fisk i Restitusjonsgruppen hadde signifikant høyere tetthet av slimceller enn i Kontroll- og Pumping gruppene (p-verdier <0.1, posthoc). Disse resultatene tyder på en langtidsstimulering av slimproduksjon som følge av Thermolicer behandling hos laks. 2. Høyst antall utladde slimceller var i Kontroll og Resititusjonsgruppene. Dette kan tyde på at et steg i systemet, f.eks. Trenging, kan slite ut slimcellene fortere enn de kan formere seg. Dette gjaldt likevel en liten prosentandel av cellene i 3 grupper (mindre enn 1%). 3. Tolkningen av effekten av Thermolicer behandling er påvirket av fiskens basalhelse (gjellesykdom) samt ujevne størrelser i prøvetakingsgruppene. 4. Det anbefales å gjenta forsøket med flere, friske fisk som har jevn vekt, samt å variere systematisk på tiden laksen er eksponert til Trenging. 10.11.2016 Ole Jacob Myre CEO 1 DensityDe http://www.quantidoc.net/ 5

ATTACHMENT Density supp dose N len sd se ci 1 salmon Kontroll 10 36.11819 8.595165 2.718030 6.148611 2 salmon Pumping 10 35.98729 8.551020 2.704070 6.117031 3 salmon Restitusjon 10 50.11319 15.192833 4.804396 10.868298 4 salmon Thermolicer 10 40.66558 9.214642 2.913926 6.591758 5 salmon Trenging 10 46.24591 12.863331 4.067742 9.201872 Empy cells density supp dose N len sd se ci 1 salmon Kontroll 10 0.5431987 0.4566174 0.1443951 0.3266444 2 salmon Pumping 10 0.3099434 0.4988195 0.1577406 0.3568340 3 salmon Restitusjon 10 0.4323517 0.3215855 0.1016943 0.2300484 4 salmon Thermolicer 10 0.3693185 0.3613823 0.1142791 0.2585173 5 salmon Trenging 10 0.3773439 0.5013093 0.1585279 0.3586151 Area supp dose N len sd se ci 1 salmon Kontroll 10 235.4163 19.37041 6.125460 13.85675 2 salmon Pumping 10 251.2037 16.79332 5.310513 12.01321 3 salmon Restitusjon 10 270.3028 18.34975 5.802699 13.12662 4 salmon Thermolicer 10 259.3722 24.71677 7.816130 17.68131 5 salmon Trenging 10 255.5081 44.35759 14.027101 31.73151 http://www.quantidoc.net/ 6