Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR
Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore etter olje i isfylte farvann i Norge. Likevel har Statoil sikret seg lisenser i isfylte farvann rundt hele Polhavet. Statoil er det eneste oljeselskapet i verden som har lisenser i alle Arktis-landene, og er derfor den mest pågående aktøren i verden i oljetoktet mot nord. 1. BAKGRUNN: Hvorfor truer arktissatsingen miljøet? 1.1. LOKAL MILJØTRUSSEL: OLJESØL Da lasteskipet Godafoss grunnstøtte utenfor Hvaler i Østfold i januar 2011, begynte det å lekke ut olje. Skipet var to timer fra Oslo, ikke to dager fra Tromsø. Likevel sto myndighetene maktesløse. Hvorfor? Fordi det ikke finnes noen metode for å rense olje fra is. Fordi mannskapet på Kystverkets fartøy hadde problemer med kulde, mørke og ising på dekk. Kystverkets folk endte med å løfte den oljetilsølte isen ut av fjorden med gravemaskin, flak for flak. De endte med å gå på isen med kost, spade og bøtte. Det er fortsatt den beste teknologien som finnes for å rense olje fra is: Kost, spade og bøtte. Maktesløsheten var synlig både hos Kystverk og lokale tilskuere1. Utslippet ved Godafoss var kun et lite utslipp, og ikke en full utblåsning. Ekstreme værforhold i Arktis vil gjøre det betraktelig mer utfordrende å drive effektiv oljevernberedskap, sammenlignet med beredskapsmulighetene i andre områder. Hvordan skal vi fjerne olje fra is med kost, spade og bøtte i Arktis, når bølgene er over 13 meter? 1 http://www.greenpeace.org/norway/no/media-hub/ slideshows/opprydingsarbeide-etter-godafoss-ulykken/ foto: Greenpeace 1.2 INTERNASJONAL MILJØ TRUSSEL: KLIMAPROBLEMET I september 2013 var det rekordlite sjøis i Arktis. 70% har smeltet bort på de siste 30 årene. Områdene lengst nord er blant områdene der klimaet endre seg raskest. Dette innebærer at livsmiljøet er i kraftig endring for dyrelivet i Arktis. Rekorden sender også et bud om hvor lite vi har fått gjort med klimaproblemet og hvor mye arbeid som gjenstår. Det internasjonale energibyrået (IEA) lanserte i november 2012 en rapport som viser at 2/3 av verdens allerede oppdagede fossile ressurser (olje, kull og gass) må bli liggende om vi skal unngå en global oppvarming på mer enn to grader. Likevel leter oljeselskapene etter stadig nye ressurser, og de jakter i stadig mer krevende og sårbare områder som Polhavet og Canadas villmark. Ofte med politikernes velsignelse. Om politikerne ikke tar grep, går kloden mot en oppvarming på nærmere 6 grader. Oljepprydding med kost etter Godafossulykken. foto: Kystverket
2. STATOIL I ARKTIS 2.1. Statoils lisenser Statoil er det eneste oljeselskapet i verden som har rettigheter til oljeboring til havs i samtlige fem arktiske stater. Flertallet av disse lisensene ligger i isfylte farvann. Statoil har rettigheter til områder i Arktis som ikke ville vært åpnet for oljeboring dersom de hadde ligget på norsk sokkel. Våre folkevalgte har hittil ikke benyttet seg av Norges statlige eierskap på 67 prosent av Statoil, for å hindre oljevirksomhet i isfylte farvann utenfor våre landegrenser. 2.2. Statoils Arktis-planer for 2013 I NORGE: Sommeren 2013 vil Statoil gjennomføre verdens nordligste leteboring på Hoop nær Bjørnøya. Planene er en del av et boreprogram på totalt ni brønner, på ulike steder i Barentshavet. Dette sårbare området har store utfordringer når det kommer til både vær og beredskap. Statoil har ennå ikke levert utslippssøknad for den nordligste delen av sommerens boreprogram, men riggen West Hercules er bestilt til oppdraget. Gjennomføring av planene avhenger av at Klima- og forurensningsdirektoratet og Miljøverndepartementet gir Statoil endelig utslippstillatelse. Dersom en ulykke skulle skje på Hoop, vil det ta lang tid før hjelperessurser vil kunne bli mobilisert til området.
TABELL: Hvem er de mest aktive oljeselskapene i og rundt Polhavet og hvor har de lisenser? Selskap Område Norge (nord for 73N) Russland Grønland Canada USA Rosneft og Gazprom ENI Chevron British Petroleum* Shell ExxonMobile ConocoPhillips Statoil *BP er deleier av Rosneft. har lisenser Mange oljeselskaper har lisenser i Arktis, men det er 9 selskaper som utmerker seg ved å satse særlig på denne Dette betyr økt risiko for både miljø og mennesker. Boringen på Hoop er ikke et særtilfelle, men del av en omfattende satsing på risikabel oljeutvinning rundt hele Polhavet. Mange land og selskaper er med, men ingen andre selskaper er til stede i så mange områder rundt Polhavet som Norge og Statoil. Statoil har også etablert en egen Arktis-enhet. I RUSSLAND: I dag samarbeider Statoil med det russiske selskapet Rosneft om oljeaktivitet i russisk Arktis. Allerede i 2016 planlegger partene å gjennomføre seismikk-undersøkelser på det svært isfylte feltet Perseevsky langt nord i den russiske delen av Barentshavet. Selskapene har forpliktet seg til å letebore i området innen 2020. Også Statoils felleslisenser med Rosneft i Okhotsk-havet, et område som kan sees på som Russlands Lofoten, er i isfylte farvann. FRAMTIDA: Statoil vurderer å bore på lisenser i isfylte farvann i USA, Canada og på Grønland i 2015/2016. Dette viser Statoils stadig mer omfattende tilstedeværelse i Arktis. Værforholdene i Barentshavet og andre deler av Arktis er preget av lave temperaturer mørketid ising tåke plutselige værforandringer Det arktiske klimaet øker sannsynligheten for at utstyret svikter eller bryter sammen på måter vi ikke er kjent med, eller at utstyret svikter oftere enn det vi er vant med fra varmere strøk. I mange områder, særlig på Grønland, er fare for kollisjon med isfjell en betydelig utfordring. Også drivis kan skape store utfordringer for boreinstallasjonene, som blant annet Shell erfarte i Alaska sommeren 2012. Amerikanske myndigheter har satt hele Shell sitt arktiske boreprogram utenfor kysten av Alaska under gransking etter en serie uhell og feil som viser at Shell har tatt for lett på utfordringene i regionen. 3. Hvorfor oljeleting i Arktis innebærer økt risiko 18.desember 2011 kom boreriggen Kolskaya ut for storm og ekstrem kulde under sleping, 200 kilometer utenfor Russlands østkyst. Dette ledet raskt til nedising av riggen, stabilitetsproblemer og teknisk svikt. Kolskaya kantret og sank samme dag. 67 mannskap og arbeidere om bord omkom. Denne tragiske hendelsen viser hvor alvorlig galt det kan gå når man opererer i isfylte farvann med ekstreme værforhold, og burde virke som en advarsel om at menneskeliv, klima og miljø må prioriteres over økonomisk profitt fra økt oljevirksomhet i slike ekstreme områder. Leiv Eiriksson riggen utenfor kysten av Grønland Foto: Greenpeace
4. Vårt krav: Statoils tokt mot nordpolen stoppes Norge er en arktisk stormakt med stor påvirkningskraft for utviklingen i Arktis i tiden som kommer. Historien viser at vi har tatt vårt ansvar på alvor, fra Nansen og Amundsen, via forvaltning av Svalbard og helt frem til i dag. Vi håper Norge vil fortsette å ta forvalterrollen seriøst, i hele Arktis. Det betyr at klimaendringene og den smeltende sjøisen må tas på alvor, og ikke utnyttes som en forretningsmulighet til å utvinne enda mer olje og gass fra sårbare områder som allerede er under enormt press. Polhavet er ikke bare et hav. Uavhengig av klimaendringenes påvirkning, vil Polhavet være fylt av is, kulde, tåke, ising og mørke i store deler av året. Om Norge tillater oljeboring i Polhavet, enten på norsk sokkel eller i andre land, gir vi slipp på all troverdighet i klimaspørsmålet. Skal verden kunne nå togradersmålet, må oljen lengst nord bli liggende i bakken. opprette marine verneområder også i Arktis. Området holder store naturverdier, og er for sårbart til å utsettes for oljevirksomhet. Greenpeace krever at: t Det innføres et forbud mot oljeboring i Polhavet. t Det innføres strenge retningslinjer på skipsfart i området. t Det ikke bores etter olje i isfylte områder. t Norge tar styring over Statoil for å hindre at de går inn i sårbare og utsatte havområder. t Det opprettes et nettverk av marine verneområder i Polhavet. Greenpeace, 6.2.2013, www.greenpeace.no Norge har i biomangfoldkonvensjonen forpliktet seg til å være med å verne 10 prosent av verdens hav innen 2020. Norge må også ta disse forpliktelsene på alvor, og foto: Greenpeace