Hovedfunksjonsprogram. Nytt Vestre Viken sykehus Nytt Vestre Viken Sykehus, NVVS

Hovedfunksjonsprogram Nytt Vestre Viken sykehus Nytt Vestre Viken Sykehus, NVVS

Revisjon Revisjon gjelder: Godkjent: Dato: Prosjektnr: 14-3 Dokumenttittel: Hovedfunksjonsprogram Nytt Vestre Viken sykehus Arkivnr.: Saksbeh.: Kontroll: FI Dato: 24.11.2014 Rambøll Norge AS, Lohfert & Lohfert AS, Nosyko AS, PKA Arkitekter AS Mellomila 79, NO-7493 Trondheim, ramboll.no Hjorthøj 12, 2800 Kgs. Lyngby, Danmark, lohfert.net Rådhusgata 17, 0158 Oslo, nosyko.no Brattørgata 5, 7010 Trondheim, pka.no

Forord Foreliggende hovedfunksjonsprogram (HFP) er første leveranse i konseptfasen som er en del av tidligfaseplanleggingen av Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya. I tillegg til HFP er det utredet selvstendige programmer for hovedprogram utstyr (HPU) og overordnet teknisk program (OTP). Disse to programmene er i HFP en lagt inn som trykte vedlegg med en kort beskrivelse av innholdet fra de ovennevnte programmene. I mandatet for konseptfasen vedtok styret i Helse Sør-Øst (HSØ) at det skal utredes et overordnet IKTprogram (O-IKT). Parallelt med utarbeidelsen av HFP er dette arbeidet startet opp. I IKT-programmet skal det utredes hvilke kliniske IKT-løsninger som skal implementeres i sykehusene i Vestre Viken. Dette utredningsarbeidet vil gå videre og fremmes senere i konseptfasen. O-IKT blir utredet i samarbeid mellom HSØ, Sykehuspartner og Vestre Viken. I desember 2015 starter delfunksjonsprogrammeringen (DFP) og skisseprosjekteringsarbeidet (SPR). Arbeidet skal avsluttes med en konseptfaserapport i desember 2015. Første planfasen, Utviklingsplanen, der det ble vurdert fremtidig sykehusstruktur for spesialisthelsetjenesten i Vestre Viken, ble avsluttet i desember 2012. Den andre planleggingsfasen, Idéfasen, ble avsluttet i november 2013. I Idéfasen er det utredet lokaliseringen av det nye sykehuset og om Kongsberg sykehus og Drammen sykehus skal samlokaliseres i det nye sykehuset. Det ble vedtatt i behandlingen i styrene at Kongsberg sykehus skal drives videre som et selvstendig sykehus, på lik linje som Bærum sykehus og Ringerike sykehus og at det nye sykehuset skal lokaliseres på Brakerøya i Drammen kommune og Lier kommune. Idéfaserapporten ble godkjent av styret i Vestre Viken HF 28. april 2014 og i Helse Sør-Øst RHF den 19. juni 2014. Mandat for konseptfasen er vedtatt i styret i Helse Sør-Øst RHF den 19. juni 2014 og i Vestre Viken HF den 25. august 2014. I Helse Sør-Øst RHF sitt styrevedtak om Idéfaserapporten er det angitt 7 punkter som skal utredes i konseptfasen. Noen av punktene er foreløpig utredet i HFP. De resterende punkter blir utredet i delfunksjonsprogrammet (DFP) og i skisseprosjektet (SPR) og vil inngå i konseptfaserapporten. Planleggingsarbeidet er gjennomført i dialog med medvirkningsgrupper med representanter fra alle sykehusene i Vestre Viken HF, inklusiv vernetjeneste og tillitsvalgte. Det vil si at over 150 personer fra sykehusene har kommet med råd og innspill for å utvikle det nye sykehuset i denne fasen. Alle deltakerne har gjort en stor og viktig innsats i medvirkningsarbeidet. Samarbeidet med foretaksledelsen og styringsgruppen for prosjektet har vært konstruktivt og godt gjennom planleggingen av HFP. HFP, med tilhørende utredninger, vil være et godt grunnlag for det videre arbeidet i DFP og SPR, for å realisere visjonen om et fremtidsrettet og robust nytt sykehus. Foreliggende HFP med tilhørende utredninger vil bli justert for eventuelle endringer som fremkommer i DFP eller i SPR. Vedrørende tomteerverv arbeides det videre med dette i konseptfasen. Per dags dato er det ingen endringer i forhold til utredningene som ble gjennomført i idéfasen. Rambøll Norge AS med Lohfert & Lohfert AS, Nosyko AS og PKA Arkitekter AS har vært rådgivere i utarbeidelse av hovedfunksjonsprogrammet. Drammen, den 24. november 2014 Frode Instanes, Prosjektdirektør NVVS

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 1 1.1 Rammer for hovedfunksjonsprogrammet 2014 1 1.2 Medvirkning 1 1.3 Framtidig struktur for NVVS 1 1.3.1 Somatiske sengeområder og poliklinikk 1 1.3.2 Prehospitale tjenester/akutt/operasjon 2 1.3.3 Medisinsk diagnostikk og stråleterapi 2 1.3.4 Pasient- og personaleservice og administrasjon 2 1.3.5 Forskning og undervisning 3 1.3.6 Logistikk 3 1.3.7 Psykisk helse og rus 3 1.4 Arealberegning og prosjektkostnader 4 1.5 Alternativ 2D uten alderspsykiatri på NVVS 4 2. Bakgrunn og prosess 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Mål og rammeforutsetninger 5 2.2.1 Rammeforutsetninger 6 2.3 Prosess og brukermedvirkning i konseptfasen 6 2.3.1 Disponering av HFP rapport 7 3. Dagens virksomhet 8 3.1 Nåværende overordnede struktur 8 3.2 Nåværende struktur ved klinikk Drammen sykehus 9 3.2.1 Ortopedisk avdeling 9 3.2.2 Kirurgisk avdeling 10 3.2.3 Gynekologi/ fødeavdeling 10 3.2.4 Barne- og ungdomsavdeling 11 3.2.5 Øre, nese, hals 11 3.2.6 Medisinsk avdeling 12 3.2.7 Avdeling for nevrologi, revmatologi og rehabilitering 13 3.2.8 Andre avdelinger og funksjoner 14 4. Somatikk sengeområder og poliklinikk 15 4.1 Sengeområder 15 4.1.1 Sengepost 15 4.1.2 Intermediærsenger 18 4.1.3 Hotellpost 18 4.1.4 Palliativ sengepost 18 4.1.5 Barn og unge senger 19 4.2 Poliklinikk og dagområder 19 4.2.1 Poliklinikk 19 4.2.2 Dagenheter 20 4.2.3 Endoskopiområde 21 4.2.4 Barn og unge 21 4.2.5 Ergoterapi, fysioterapi, logopedi og sosionomtjeneste 21 4.2.6 Fysikalsk medisin og rehabilitering 22 4.3 Kartlegging av nærhetsbehov 23 4.4 Aktivitets- og kapasitetsanalyse 23 4.5 Arealberegning 27 5. Prehospitale tjenester/akutt/operasjon 28 5.1 Overordnet struktur for funksjoner for PHT/Akutt/Operasjon 28 5.1.1 Intensiv 29

5.1.2 Intermediærsenger 30 5.1.3 Pacemakerstue 30 5.1.4 PCI-lab 31 5.1.5 ECT 31 5.1.6 Føde/barsel 31 5.1.7 Operasjon og oppvåkning 32 5.1.8 Sterilsentral 36 5.1.9 Akuttmottak 36 5.1.10 Ambulansetjeneste/prehospitale tjenester 41 5.1.11 Beredskap 42 5.2 Nærhetsbehov 43 5.3 Aktivitets- og kapasitetsanalyse 43 5.4 Arealberegning 48 6. Medisinsk diagnostikk og stråleterapi 50 6.1 Overordnet struktur for Medisinsk diagnostikk og stråleterapi 50 6.1.1 Nukleærmedisin 50 6.1.2 Radiologi 51 6.1.3 Brystdiagnostisk senter (BDS) 53 6.1.4 Stråleterapi 55 6.1.5 Dimensjonering radiologi og stråleterapi 55 6.1.6 Blodbank 59 6.1.7 Laboratoriemedisin 61 6.1.8 Medisinsk mikrobiologi 62 6.1.9 Medisinsk biokjemi 63 6.1.10 Patologi - nåværende og framtidig struktur 65 6.1.11 Dimensjonering laboratoriemedisin 66 6.2 Kartlegging av nærhetsbehov 69 6.3 Arealberegning 71 7. Pasient- og personalservice og administrasjon 72 7.1 Overordnet struktur for pasient- og personalservice og administrasjon 72 7.1.1 Lærings- og mestringssenter 72 7.1.2 Brukerutvalg 72 7.1.3 Kulturvirksomhet 72 7.1.4 Næringsvirksomhet 73 7.1.5 Kantine/Kafe (personale, pasient og pårørende) 73 7.1.6 Overnatting for pårørende 73 7.1.7 Pasientinformasjon inkl. bibliotek 74 7.1.8 Prestetjeneste 74 7.1.9 Sanitærrom 75 7.1.10 Skole og barnehage 75 7.1.11 Rekreasjon 76 7.1.12 Konsept for kontor-, møte og konferansefunksjoner 77 7.1.13 Administrative kontorfunksjoner 77 7.1.14 Kliniske kontorfunksjoner 78 7.1.15 Konsept for utforming av framtidens kontorområder 79 7.1.16 Konsept for utforming av møte- og konferansefasiliteter 79 7.1.17 IKT-drift 80 7.1.18 Journalarkiv 80 7.1.19 Sikkerhetstjeneste 80 7.1.20 Bedriftshelsetjeneste (BHT) 81 7.1.21 Garderobe 81 7.1.22 Overnatting for personell 82 7.1.23 Rekreasjon for personell 82

7.1.24 Sanitærrom 82 7.2 Kartlegging av nærhetsbehov 83 7.3 Kapasitetsanalyse 84 7.4 Arealberegning 87 8. Undervisning og forskning 91 8.1 Overordnet struktur for funksjoner for undervisning og forskning 91 8.1.1 Forskning 91 8.1.2 Medisinsk bibliotek og møterom 97 8.1.3 Simuleringsenhet 98 8.1.4 Undervisning 99 8.2 Kartlegging av nærhetsbehov 101 8.3 Arealberegning 102 9. Logistikk 104 9.1 Overordnet struktur for funksjoner for Logistikk 104 9.1.1 Apotek 104 9.1.2 Behandlingshjelpemidler (BHM) 106 9.1.3 Medisinteknisk seksjon 107 9.1.4 Avfallshåndtering 107 9.1.5 FDVU 108 9.1.6 Renhold 109 9.1.7 Sengehåndtering 110 9.1.8 Sentralkjøkken 111 9.1.9 Varemottak 112 9.1.10 Transport og portør 113 9.1.11 Tøyhåndtering 114 9.2 Kartlegging av nærhetsbehov 115 9.3 Arealberegning 116 10. Psykisk helse og rus 123 10.1 Nåværende overordnede struktur og framtidig struktur 123 10.1.1 Barnesengeområde 124 10.1.2 Dagområde 127 10.1.3 Familieenhet/Seksjon for utviklingshemmede 127 10.1.4 Sengeområder voksenpsykiatri 128 10.1.5 Sikring 130 10.1.6 Skjerming 131 10.1.7 ECT 131 10.1.8 Akuttmottak 132 10.1.9 Ergo- og Fysioterapi 134 10.1.10 Familieterapi 134 10.1.11 Kliniske støttefunksjoner 134 10.1.12 Poliklinikk 134 10.2 Kartlegging av nærhetsbehov 135 10.3 Aktivitets- og kapasitetsanalyse 137 10.4 Arealberegning 139 11. Samlet arealbehov 140 11.1 Arealstandarder for NVVS 140 11.2 Samlet arealbehov for NVVS 141 11.3 Alternativ uten alderspsykiatri på NVVS 143 11.4 Forskjell i areal mellom Idéfaserapport og Hovedfunksjonsprogram 144

Vedlegg 1 Medlemmer av medvirkningsgruppene Vedlegg 2 HPU og OTP Vedlegg 3 Overordnede føringer aktivitet og kapasitetsbehov

1. Sammendrag 1.1 Rammer for hovedfunksjonsprogrammet 2014 Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) for Nytt Vestre Viken Sykehus er utarbeidet i perioden juni-november 2014. I konseptfasen, 2014-2015, skal følgende tre alternativer utredes: Alternativ 2A: Somatisk sykehus samlokaliser med all sykehus psykiatri i Vestre Viken Alternativ 2D: Som 2A, men alderspsykiatri lagt til Bærum sykehus 0-alternativet: Beholde alle sykehusene i Vestre Viken. Modernisere og utvikle disse slik at de har kapasitet og kvalitet for fremtidig sykehusbehandling I utarbeidelsen av dette programmet er alternativ 2A, samlokalisering av somatikk og psykiatri, lagt til grunn. Betydningen for arealbehov og investeringsbehov for prosjektet NVVS uten alderspsykiatri (alternativ 2D) er vurdert, men det gjenstår å utrede areal- og investeringsbehov til nybygg av alderspsykiatri i Bærum for at alternativ 2A og 2D skal kunne sammenlignes. Videre er det på nåværende tidspunkt ikke vurdert areal- og investeringsbehov for utbygning på eksisterende lokasjon (alternativ 0). En samlet vurdering av de tre alternativer gjennomføres senere i konseptfasen, etter delfunksjonsprogrammet og skisseprosjektet. Planleggingshorisonten i Konseptfasen er økt i forhold til tidligere utredninger (Utviklingsplanen og Idefasen) fra 2025 til 2030. 1.2 Medvirkning Utarbeidelsen av HFP bygger på innspill og arbeid fra 7 medvirkningsgrupper, samt 1 tverrgående gruppe. Gruppene har vært bredt sammensatt av medarbeidere i alle deler av organisasjonen, både med og uten lederansvar. Det har vært gjennomført et felles kick-off og 3 formelle møter i hver gruppe. Ut over dette har hver medvirkningsgruppe arrangert og gjennomført egne interne arbeidsmøter. Det har vært tett samarbeid mellom medvirkningsgruppene for hovedprogrammene og de to tekniske programmene hovedprogram utstyr (HPU) og overordnet teknisk program (OTP). Avklaringer det har vært viktig å diskutere underveis har løpende vært lagt frem for foretaksledelsen og videre diskutert i styringsgruppen. 1.3 Framtidig struktur for NVVS 1.3.1 Somatiske sengeområder og poliklinikk Somatiske sengeposter anbefales etablert som en-sengsrom med eget bad. Det anbefales videre at sengerom organiseres i sengegrupper/tun med 10 senger i hver gruppe, med tilhørende arbeidsstasjoner for personalet. Tunene kan igjen organiseres i fløyer med for eksempel totalt 30 senger. Av hensyn til fremtidig fleksibilitet, anbefaler HFP at sengepostene organiseres så likt som mulig, men at det samtidig tas hensyn til de enkelte fagspesialitetenes behov. I hvert sengeområde foreslås det derfor et fleksibelt areal tilpasset det enkelte fagområde, eksempelvis rom for intermediærsenger, integrert dagfunksjon eller undersøkelse. Poliklinikk foreslås etablert mest mulig samlet og på nivå med sykehusets hovedinngang(er). Videre foreslås det at poliklinikk organiseres i enheter, av for eksempel ca. 20 rom, oppdelt i et antall standard undersøkelsesrom, spesialrom og tilhørende støtterom. Enheten etableres med felles resepsjon, som kan brukes av flere fagområder, hvor standard undersøkelsesrom legges nær resepsjon. De ulike fagområdene, med sine sub-spesialiteter, kan eventuelt ha egen resepsjon. Sentral fysio- og ergoterapi foreslås tilknyttet et poliklinisk senter. 1 av 144

Barne- og ungdomsavdelingen har ansvar for alle barn opp til 18 år og disse skal så langt det er mulig, undersøkes og behandles i barne- og ungdomsavdelingen. Diagnostikk og behandling, spesielt innen kirurgi, vil i hovedsak utføres i samme område/areal som for voksne. 1.3.2 Prehospitale tjenester/akutt/operasjon Intensivsenger foreslås samlet i ett område, i tilknytning til operasjon, akuttmottak og medisinske avdelinger. HFP foreslår videre at disse etableres i tre enheter á 8 senger, totalt 24 senger, med 16 intensiv behandlingsplasser og 8 intensiv/intermediære plasser. Ved ytterligere behov for intermediærsenger anbefales desentraliserte intermediærsenger ved enkelte sengeposter der dette er et spesielt behov, eksempelvis lunge, barn, nevrologi og infeksjon. I tilknytning til intensivenheten er anbefalingen at det også etablereres en operasjonsstue for innlegging av pacemakere. I fremtiden forventes det at flere kirurgiske inngrep, som i dag gjennomføres ved døgnbehandling, vil skje dagkirurgisk. For å sikre et fremtidsrettet og fleksibelt operasjonsområde anbefales det derfor at sentraloperasjon ligger i umiddelbar nærhet til dagkirurgi. Videre bør operasjonsstuene, så langt det er mulig, være identiske i størrelse og innhold for å sikre en framtidig fleksibilitet. Sectiostue bør inngå i sentraloperasjon og det forutsettes umiddelbar nærhet til fødestuer/barselsenhet. Det anbefales felles pre/postoperativenhet for sentraloperasjon og dagkirurgi og at det i umiddelbar nærhet etableres et rom til ECT-behandling. HFP anbefaler ett felles akuttmottak for alle somatiske pasienter, både medisinske, kirurgiske- og barnepasienter, og akutte psykiatriske pasienter. Avklarte psykiatriske pasienter bør overføres til Psykiatrisk avdeling raskest mulig. Felles akuttmottak bør omfatte barn og ungdom i eget "barnespor", men barn med psykisk lidelse skal raskest mulig overføres til BUPA. Av driftsmessige årsaker vil det være en fordel at de bildediagnostiske modaliteter samles i èn etasje og har en sentral plassering i forhold til fremtidig akuttmottak. Observasjonssenger foreslås oppdelt i 3 x 8 senger for voksne og 8 for barn og ungdom. 1.3.3 Medisinsk diagnostikk og stråleterapi I fremtiden vil PET-CT og PET-MR ta over for tradisjonell nukleærmedisin. Disse foreslås derfor etablert på NVVS som nye funksjoner og det antas at areal- og personalbehovet på dette området, sammen med ultralyd og intervensjon, vil øke. Brystdiagnostisk senter bør planlegges integrert og samlokalisert med mammaendokrinkirurgisk og radiologisk aktivitet. I henhold til vedtatt strategiplan for Vestre Viken, Strategi 2025, bør det etableres et tilbud om stråleterapi i Vestre Viken. Basert på estimat i redegjørelse fra Helse Sør-Øst tilrådes det at det planlegges med en enhet med 4 lineærakseleratorer, samt modaliteter til CT og MR. Innen laboratoriemedisin bør det planlegges med en felles analysehall til biokjemi analyser, allergi analyser og store deler av infeksjonsserologien. Videre bør det planlegges med felles prøvemottak til MIK, AIT og AMB, men eget prøvemottak for patologi. Samtidig som det i fremtiden fortsatt vil være tapping av blod på alle sykehus, foreslår HFP at det bør utredes om blodproduksjon kan og bør sentraliseres og automatiseres for hele helseforetaket i nytt sykehus. Det anbefales også å etablere en bestrålingsenhet tilknyttet blodbanken. Utover dette er det ønskelig å samle alle immunologiske undersøkelser i hele opptaksområdet ved nytt sykehus i Drammen. 1.3.4 Pasient- og personaleservice og administrasjon I hovedvestibyle planlegges kantine/kafé og annen næringsvirksomhet. Kantine/kafé skal betjene ansatte, pårørende og pasienter (somatikk og psykiatri). Videre bør det etableres ubemannede kaféområder desentralt. Sentralt ved hovedinngangen bør også pasientinformasjon, prestetjeneste og lærings- og mestringssenter etableres i romslige og tilrettelagte lokaler. 2 av 144

Klinisk fagmiljø bør være samlet i nærhet av klinisk virksomhet, men klinisk personells behov for kontorarbeidsplass bør vurderes i forhold til hvilken funksjon som ivaretas. Seksjonsoverleger, avdelingssykepleier og fagutviklere bør ha fast kontorarbeidsplass, men stillingskategorier som ikke har behov for fast kontorplass må ha tilgang til felles arbeidsareal i form av arbeidsstasjon, møterom, stillerom m.m. i funksjonsområdet. Det bør planlegges å etablere personlige garderobeskap til alle ansatte med garderobebehov. Garderober bør ligge sentralt for samtlige avdelinger/enheter i det nye sykehuset, samtidig som det ikke bør ta av pasientrelatert plass. Administrative kontorarbeidsplasser for sentral stab i helseforetaket bør samlokaliseres med nytt sykehus, gjerne i eget bygg i umiddelbar nærhet til eller i forlengelse av sykehuset. Journalarkivet forutsettes digitalisert og det er derfor ikke behov for å planlegge sentralt dokumentarkiv. 1.3.5 Forskning og undervisning Forskningen på NVVS bør fortsatt være klinikknær med desentraliserte fasiliteter for forskning på de enkelte avdelinger. For å styrke forskningsmiljøene anbefales i tillegg samlokalisering av forskning for flere av klinikkene. Denne bør omfatte medisinsk bibliotek, forskningsmodul og innovasjonslaboratorium. Videre anbefales at de sentrale forskningsarealer etableres med biobank, forskningsmoduler, samt forskningssamtalerom/undersøkelsesrom og mindre forskningslab (prøveprep.). På nytt sykehus bør det etableres både sentrale og desentrale møte-/undervisningsrom. Sentrale møte- /undervisningsrom bør omfatte et stort og et lite auditorium, samt møterom og rom til undervisning med IKT løsninger og videoutstyr. Det bør videre etableres en simuleringsenhet med rom til debrifing etter simulering. Nærhet til øvrige opplærings- og møterom er nødvendig for å gi ønsket fleksibilitet. 1.3.6 Logistikk Helse Sør-Østs eksterne forsyningssenter skal benyttes og det nye sykehuset bør derfor bygges uten sentrallager. Det overordnede prinsipp bør dermed være ett sentralt varemottak for hele sykehuset. Avhengig av bygningsutforming kan det eventuelt bli behov for egne varemottak for apotek og kjøkken. Det bør legges opp til sentral utpakking av varer slik at minst mulig emballasje fraktes ut til avdelingene. Apotek bør ha skjermet område for lagring av legemidler. Videre bør det planlegges med lukket legemiddelsløyfe med enten identifiserbar endose eller pasientbundet endose (PBE). For intern transport av varer, anbefales at det nye sykehuset bygges med automatiserte transportsystemer med AGV (automatisk gående vogner), rørpost, avfallssug og tøynedkast/tøysug. Avfall bør kildesorteres og størst mulig andel av avfall transporteres med avfallssug. Rene tekstiler bør komme ferdigpakket fra eksternt vaskeri og transporteres ut med AGV for utlevering ved hjelp av elektronisk tøyutlevering/- tøyautomat. Det bør etableres et sentralt produksjonskjøkken for å gi et bedre og mer fleksibelt mattilbud til pasientene. Det bør videre planlegges å bygge sengesentral med 2 vaskemaskiner hvor sengene rengjøres ved behov. 1.3.7 Psykisk helse og rus Forutsetningen for det NVVS som nå er utredet, er samlokalisering av somatikk og psykiatri. Dagens sykehuspsykiatri dreier seg i stor grad om utredning og behandling av komplekse, heterogene og ofte alvorlige tilstander som krever samtidig kompetanse og behandling fra både psykiatri, rus og somatikk. 3 av 144

Det anbefales å prioritere samorganisering av BUPA med voksenpsykiatrien, men samtidig sikre at BUPA ligger i nærheten av Barne- og ungdomsavdelingen for å utnytte fasiliteter som er spesialinnredet til barn og deres familier. BUPA planlegges med totalt 18 senger, inkludert en sikkerhetsseng for ungdom. I tillegg anbefales to senger i Barne- og ungdomsavdelingen for alvorlig syke anoreksibarn. Sengeavdelingene anbefales å ha to familieleiligheter knyttet til seg. I voksenpsykiatrien anbefales enheter med 12 senger. Det planlegges med 3 skjermingsplasser pr. 12 senger. Det etableres enkelte poliklinikker på NVVS, og eget rom for ECT etableres nært knyttet til postoperativ oppvåkning. 1.4 Arealberegning og prosjektkostnader Arealberegningen baseres på arealstandarder, jf. kapittelet om Arealbehov og investeringsbehov. Nettoarealer omfatter støttefunksjoner (toalett, depot osv.), men ikke teknikk og forbindelsesarealer (trapper, ganger). Figur 1: Samlet arealbehov og investeringsbehov for NVVS Nyt Vestre Viken Sykehus ----------- Arealbehov, m² netto ----------- Investeringsbehov Somatikk Psykiatri I alt Akuttmottak, prehospitale tjenester 2.607 2.607 Sengeområder 13.358 13.358 Operasjon, føde 5.366 5.366 Poliklinikk/dagbehandling 7.335 7.335 Psykisk helse og rus 13.086 13.086 Medisinsk service 10.000 10.000 Ikke medisinsk service 4.035 1.348 5.383 Pasient- og personaleservice og admin. 13.430 1.291 14.721 Forskning og undervisning 1.327 443 1.770 I alt, m² netto 57.457 16.168 73.625 Brutto/netto - faktor 2,1 1,8 I alt, m² brutto 120.659 29.103 149.762 Gjennomsnittlig m² pris (inkl. utstyr), kr. (1) 71.060 57.475 69.351 Investeringsbehov, mio. kr. 8.574 1.673 10.247 24.11.2014 (1) oktober 2014 L&L AS 1384_06.21.U21.JK Beregnet brutto areal og tilhørende investeringsbehov er henholdsvis 149.762 m² og NOK 10.2 milliarder. Dette omfatter ikke tomtekostnader og IKT-kostnader ut over faste installasjoner, men inkluderer medisinskteknisk utstyr og senter for stråleterapi. Inkludert tomtekostnader vil det totale investeringsbehovet være i overkant av 11 milliarder. Når det tas hensyn til prisstigning på 4,5 % (byggekostnadsindeks) fra Idefaserapporten, er det beregnede investeringsbehovet på tilsvarende nivå som angitt i Idefasen (10,5 milliarder inkludert tomtekostnader). Det er estimert at det vil være et behov for ca. 2.000 parkeringsplasser til det nye sykehuset. Utgangspunkt er at alle parkeringsplassene er lagt som flateparkering på fremtidig utbyggingsområder. Ved krav om parkeringshus, tilsvarende ca. 1.500 parkeringsplasser, vil dette medføre en ytterligere investering tilsvarende ca. MNOK 300. 1.5 Alternativ 2D uten alderspsykiatri på NVVS I Idéfaserapporten ble flere alternativer vurdert, blant annet muligheten for å samle alderspsykiatrien i Bærum i stedet for på NVVS. Det er beregnet at dette vil medføre et redusert arealbehov ved nytt sykehus på 3.890 m² brutto. Imidlertid innebærer 2D-alternativet behov for investeringer ved Bærum sykehus som foreløpig ikke er beregnet. 4 av 144

2. Bakgrunn og prosess 2.1 Bakgrunn Konseptfasen er en videreføring av planarbeidet for Nytt Vestre Viken Sykehus. Vestre Viken HF Utviklingsplan og Vestre Viken HF Idéfaserapport er to sentrale plandokumenter som er grunnlag for utarbeidelsen av hovedfunksjonsprogrammet for Nytt Vestre Viken Sykehus. Utviklingsplanen fra 5. desember 2012, beskriver framtidig strukturer for spesialisthelsetjeneste i hele helseforetaket. Hovedkonklusjonene i utviklingsplanen er at Drammen og Kongsberg sykehus samlokaliseres. Bærum og Ringerike sykehus opprettholdes som lokalsykehus og at 0-alternativet videreføres i idefasen. Utviklingsplanen er behandlet i styret Helse Sør-Øst RHF den 12. september 2013. Idefaserapporten, 20. november 2013, beskriver dimensjoneringsgrunnlaget for et nytt sykehus, vurderer struktur for sykehuspsykiatrien, utreder samlokaliseringen og tomt for det nye sykehuset. Idefaserapporten er behandlet i Helse Sør-Øst RHF den 19. juni 2014 og styret godkjente at Vestre Viken HF viderefører planene for Nytt Vestre Viken Sykehus (NVVS) lokalisert i Drammen inn i en konseptfase. Styret besluttet også at Kongsberg skal bestå og ikke samlokaliseres med Drammen Sykehus i NVVS. 2.2 Mål og rammeforutsetninger Målene for prosjektet ble formulert i arbeidet med idefasen og er videreført i arbeidet med hovedfunksjonsprogrammet slik: Samfunnsmålet er å sikre langsiktige løsninger for å oppnå et behandlingsmessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sykehustilbud til befolkningen i opptaksområdet samlet sett. Samfunnsmålet i denne fasen av prosjektet er å legge grunnlag for valg av riktig konsept for løsning av nybygget for å oppnå dette. Hovedfunksjonsprogrammet er et sentralt dokument i denne sammenhengen. Prosjektet skal basere løsninger på de føringer som fremkommer som følge av Helse Sør-Øst RHF sin utvikling av helsetjenester sett i et langsiktig perspektiv. De totale løsningene skal sikre at dimensjonering, driftskonsept samt oppgave- og funksjonsfordelinger i NVVS blir ivaretatt i dette perspektivet. Effektmålene er knyttet til at Vestre Viken HF i perspektivet mot 2030 skal kunne betjene befolkningen med et moderne spesialisthelsetjenestetilbud, og i tillegg hvilke samfunnsøkonomiske gevinster dette vil gi. Effektmålene realiseres først når ny bygningsmasse er tatt i bruk. Resultatmål for arbeidet i denne fasen er at hovedfunksjonsprogrammet skal bidra til at endelig konseptfaserapport blir et godt beslutningsgrunnlag slik at styrene for Vestre Viken HF og Helse Sør-Øst RHF kan ta stilling til videreføring av prosjektet. Visjon og målsettinger for det ferdig Nytt Vestre Viken Sykehus er blant annet at det skal: Sikre kvalitet i helsetjenestene på høyt nivå nasjonalt og internasjonalt Være et attraktivt sykehus med god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte Ha gode sammenhengende behandlingskjeder for akutt og planlagt behandling Være kostnadseffektivt (drift) på nivå med de beste i landet Det er også en oppgave for prosjektet å sikre utviklingen av et nytt sykehus med blant annet: Høy faglig kvalitet, pasientsikkerhet og helhetlige pasientforløp Fremtidsrettet virksomhet Fleksible løsninger Høy driftseffektivitet 5 av 144

2.2.1 Rammeforutsetninger Noen av forutsetningene som har ligget til grunn for arbeidet med hovedfunksjonsprogrammet er: Kongsberg sykehus skal videreføres med de funksjoner som finnes der i dag Planhorisont 2030 skal legges til grunn Somatikk og psykiatri skal samlokaliseres med gode funksjonelle forbindelser Byggene skal ha mest mulig standardløsninger Det skal legges vekt på gode funksjonelle løsninger i rommene, i avdelingene og mellom avdelinger som samarbeider, slik at det oppnås optimale pasientforløp og arbeidsprosesser i hele sykehuset Sykehuset skal være et driftseffektivt sykehus med robuste og fremtidsrettede løsninger Idefaserapporten la til grunn befolkning og befolkningsvekst i perioden 2011 til 2025. I Hovedfunksjonsprogrammet er dette endret til perioden 2013 til 2030. Til tross for noe lavere estimat fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for fremtidig befolkningsvekst innen opptaksområdet, utgjør denne endringen et økt pasientgrunnlag for aktivitets og kapasitetsanalysene på 17.400 innbyggere, tilsvarende ca. 3 % økning. Ved framskriving av befolkningsutvikling er det lagt til grunn midlere vekst, MMMM, iht. SBB modell for befolkningsframskriving. Angitte befolkningsvekst er ca. 0,2 % over øvrig befolkningsvekst i Norge totalt sett. Det er videre verdt å merke seg at befolkningsveksten for aldersgruppen 67-89 år er over det dobbelte av den øvrige befolkningen. Dette er det tatt hensyn til i framskriving av fremtidig aktivitet og kapasitet. Figur 2: Befolkningsframskriving 2013-2030 i Vestre Viken Befolkningsframskrivning Vestre Viken HF Snitt endr. Middels nasjonal vekst (MMMM) 2014 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2014-2030 Totalt 0-17 år 107 115 107 767 111 020 114 186 116 408 119 244 120 379 9 % 18-49 år 198 475 199 908 205 665 209 955 216 982 221 290 224 146 9 % 50-66 år 99 267 100 506 109 319 116 624 119 716 120 986 122 901 21 % 67-79 år 45 291 47 515 55 527 62 196 65 627 72 336 78 664 45 % 80-89 år 17 054 16 856 17 421 20 949 27 988 31 524 34 194 64 % 90 år og eldre 4 084 4 164 4 250 4 329 4 877 6 411 8 892 19 % Totalt 471 286 476 716 503 202 528 239 551 598 571 791 589 176 17 % I arbeidet med programmering og skisseprosjektering skal det fokuseres på gjenbruk av gode løsninger fra tidligere gjennomførte sykehusprosjekter nasjonalt/internasjonalt. Ved avsluttet konseptfase skal det foreligge et funksjonsprogram samt et skisseprosjekt som understøtter et byggeprosjekt som kan gjennomføres innenfor helseforetakets økonomiske bæreevne. 2.3 Prosess og brukermedvirkning i konseptfasen Hovedfunksjonsprogram (HFP) er en av hovedleveransene i konseptfasen. Hovedfunksjonsprogrammet er et overordnet programdokument som viser framtidig funksjoner, aktivitet, kapasitet og driftsmodell. Programmet inneholder også en beregning av netto og brutto arealbehov. Parallelt med utviklingen av hovedfunksjonsprogrammet utarbeides et hovedprogram for utstyr (HPU), et overordnet teknisk program (OTP) og et overordnet IKT program (O-IKT). Dette er selvstendige leveranser på samme nivå som hovedfunksjonsprogrammet, og oppsummering av programmene inngår i den samlede konseptrapporten. Det har vært 7 medvirkningsgrupper samt 1 tverrgående medvirkningsgruppe til utarbeidelsen av hovedfunksjonsprogram for Nytt Vestre Viken Sykehus. Medvirkningsgruppene har i perioden august til oktober 2014 hatt 1 felles kick-off-møte og 3 møter i hver gruppe. 6 av 144

Medvirkningsgrupper: 1. Somatikk sengeområder og poliklinikk 2. Psykisk helse og rus 3. PHT/Akutt/Operasjon 4. Medisinsk diagnostikk og stråleterapi 5. Logistikk 6. Pasient- og personaleservice og administrasjon 7. Undervisning og forskning Deltagernes rolle har vært å bidra til anbefalinger innenfor de funksjonsområder de har ansvar for. Oversikt over medvirkningsgruppene og deres medlemmer finnes i vedlegg 1. 2.3.1 Disponering av HFP rapport Hovedfunksjonsprogrammet HFP beskriver i kapittel 3 nåværende struktur for Drammen sykehus og psykisk helse og rus. I kapittel 4-10 gjennomgås delfunksjonene: Kapittel 4: Somatikk sengeområder og poliklinikk Kapittel 5: PHT/Akutt/Operasjon Kapittel 6: Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Kapittel 7: Pasient- og personaleservice og administrasjon Kapittel 8: Undervisning og forskning Kapittel 9: Logistikk Kapittel 10: Psykisk helse og rus Kapitlene 4-10 er oppbygget likt, idet de innledes med en beskrivelse av nåværende og framtidig struktur med framtidig driftsmodell for delfunksjonen, deretter en kartlegging av nærhetsbehov, en aktivitets- og kapasitetsanalyse og endelig en arealberegning. Kapittel 11 inneholder en samlet oversikt over arealbehov og investeringsbehov. 7 av 144

Andre Med. service Undersøkelse og behandling Sengeområde VV HF - NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS 3. Dagens virksomhet 3.1 Nåværende overordnede struktur Nedenfor er illustrert et strukturdiagram for nåværende struktur for Drammen sykehus og Klinikk for psykisk helse og rus, figur 3. Hver boks illustrerer en delfunksjon, som er en spesifikk funksjon (for eksempel barnesenger) som inngår i en hovedfunksjon (sengeområder). Strukturdiagrammet er oppbygget etter gjeldende klassifikasjonssystem 1. Figur 3: Nåværende struktur 2014 Nåværende Struktur for Drammen sykehus og Klinikk for psykisk helse og rus Drammen sykehus Klinikk for psykisk helse og rus (u. DPS) IS-1965 som. Ortopedi/ Akuttmottakk Kirurgisk avdeling* Gynekol., fødselshjelp Barneavdeling Øre, nese, halsavdeling Medisinsk avdeling** Nevrologi, revmatol., rehabil. Barne-/ ungdoms. (BUPA) Avd. f. rus og avhen. (ARA) Psykiatrisk avdeling Blakstad Psykiatrisk avdeling Lier IS-1965 psyk. 1A.01 Barnesenger Sengepost 1B.01 1A.02 Interm. enh. 1A.03 1A.03 Dagenhet Dagenhet Dagenhet Dialyse Dagenhet 1A.04 Føde/barsel Med. intensiv 1A.06 Intensiv 1A.08 Nyfødtintens. 1A.07/12 Slagenhet ECT ECT 1A.09 Sengepost Post K1-K2 Sengepost Post K3 Post M1-M3 Sengepost Sengepost Sengepost Sengepost Utvikl.hem. 1A.09 Hotellpost Rehabiliter. Rehabiliter. 1A.10 Obspost Obspost Obspost Obspost Sikring Sikring 1B.03 1B.04 1B.05 1B.06 Akuttpol. (ort.) 2A.01 Akuttmottakk Barnemottakk 2A.03 Fysio-/ergoterapi/logopeditjeneste/sosionomtjeneste 2A.04 Gastrolab. Habilit.sent. Kl.Nevr.fys.lab Ungd. Ø-hjelp Akuttsek.A-C Mottakseksj. Akuttsek.I-II 2B.01 2B.02 Fam.team 2B.03 2A.04 Pacemaker Fysikl. reha. 2A.05 Kl.ernær.fys 2A.07 Oppvåkning ØNH-oppv. 2A.09 Sentraloperasjon inkl. sterilenhet 2A.09 2A.09 Øyeoperasj. Dagkirurgisk enhet OP/dagkir. OP/dagkir. 2A.10 2A.10 2A.08 Anestesi, smertepoliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Med.pol.senter Poliklinikk Nukleærmedisin Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Utvikl.hem. 2B.05 2A.11 Radiologi Brystdiagn. Interv.lab. 3.02 Apotek 3.03 Blodbank 3.04 Laboratoriumsmedisin (mikrobiol., biokjemi, patologi) 3.05 Ambulansetjeneste 4.xx Ikke-medisinsk service (beh.hjelpemidler, med. teknik, matforsyning mv.) Ikke-med. s. Ikke-med. s. Ikke-med. s. Ikke-med. s. 5.xx Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor 6.xx Personaleservice (garderober, kantine mv.) Pers.serv. Pers.serv. Pers.serv. Pers.serv. 7.xx Pasientservice (lærings- og mestringssenter, prestetjeneste mv.) Pat.serv. Pat.serv. Pat.serv. Pat.serv. 8.xx Undervisning, forskning (inkl. bibliotek) Forskning og Undervisning (FoU-avdelingen) Avd. anestesi, intensiv, operasjon * Kirurgi 1-2: Gastrokirurgisk seksjon, Karkirugisk seksjon, Urologisk seksjon, Klinikk for med. diagnostikk, seksjon Drammen Mamma-/endokrinkirurgisk seksjon, Kreftsykdommer, Øyesykdommer Gynekologi ** Medisin 1: Hjertesykdommer og Fordøyelsessykdommer Medisin 2: Lungesykdommer og Geriatri Medisin 3: Blodsykd., Infeksjon og Nyresykd./Endokrinologi L&L AS 1384_01.1.DK 1 Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.0 desember 2011. IS-1965 Veileder. 8 av 144

Undersøkelse Sengeområde VV HF - NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS 3.2 Nåværende struktur ved klinikk Drammen sykehus Nedenfor er illustrert et strukturdiagram for nåværende struktur med røde bokser for somatikk, figur 4. Figur 4: Nåværende struktur 2014 for somatikk Drammen sykehus Ortopedi/ Akuttmottak Kirurgisk avdeling Gynekol., fødselshjelp Barneavdeling Øre, nese, halsavdeling Medisinsk avdeling Nevrologi, revmatol., rehabil. Kir. Øye Onko Barnesenger Interm. enh. Dagenhet Dagenhet Dagenhet Dagenhet Dialyse Intensiv Med. intensiv Nyfødtint. Slagenhet Sengepost Post K1-K2 Sengepost Post K3 Post M1-M3 Sengepost Hotellpost Obspost Obspost Obspost Obspost Akuttpol. (ort.) Akuttmottakk Barnemott. Fysio-/ergoterapi/logopeditjeneste/sosionomtjeneste Habilit.sent. Gastrolab. Kl.Neu.fys.lab. Kl. ernær.fys Fysikal. reha. Poliklinikk Poliklinikk inkl. Paliativ Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Med.pol.senter Poliklinikk L&L AS 1384_05.1.TB 3.2.1 Ortopedisk avdeling Ortopedi og akuttmottak er i dag organisert i en avdeling. Akuttmottak beskrives i kapittel om PHT, Akutt, Operasjon. Avdelingen har et spesialisert tilbud innen de ortopediske fagfeltene protesekirurgi, rygg-kirurgi, skadekirurgi, håndkirurgi, dagkirurgi (inklusive kikkhullskirurgi). Avdelingen består av følgende seksjoner: Ortopedisk sengepost Ortopedisk poliklinikk Ortopedisk akuttpoliklinikk på dagtid (8-15) og dagkirurgisk enhet Akuttmottak Merkantil tjeneste ortopedi Merkantil tjeneste akuttmottak Ortopedi har både planlagt behandling og øyeblikkelig-hjelp-virksomhet. Avdelingens merkantile tjeneste har ansvar for å kalle pasienter inn til behandling. 9 av 144

Innenfor ortopedi råder avdelingen over en sengepost samt senger på observasjonspost. I tillegg driver avdelingen en ortopedisk akuttpoliklinikk (på dagtid 8-15), en ortopedisk poliklinikk og en dagkirurgisk seksjon. 3.2.2 Kirurgisk avdeling Kirurgisk avdeling omfatter i dag fagområdene kirurgi, onkologi, palliasjon og øye. 3.2.2.1 Kirurgi Legene i kirurgisk avdeling dekker generellkirurgisk kompetanse, samt 4 grenspesialiteter (gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, urologi og mamma-endokrinkirurgi). Avdelingen har 25 overlegestillinger, 13 LIS (leger i spesialisering) og 13 turnusleger. Grenspesialitetene har egne godkjente utdanningsløp med definerte nasjonale fagkrav, samt en statlig godkjenningsordning. Avdelingen er godkjent som gruppe I avdeling innen generell kirurgi og gruppe II innen subspesialitetene. 3.2.2.2 Onkologi Onkologisk poliklinikk dekker onkologiske tjenester, inkludert medisinsk onkologi, for ca. 210 000 innbyggere i Buskerud. Seksjonen har 4 overleger, 1 LIS (gruppe II avd), 8 sykepleiere og 2 sekretærer. 3.2.2.3 Palliativ Palliativ enhet organiserer 3 palliative sykepleiere, samt 2 leger i deltid som inngår i et tverrfaglig palliativt team med sosionom, prest mv. Enheten har egen poliklinikk. Den har arbeidsoppgaver innen hele sykehuset for inneliggende pasienter, samt at det ytes service til pasienter som bor hjemme. 3.2.2.4 Øye Øyeseksjonen har områdefunksjon for Vestre Viken og dekker dagkirurgiske og polikliniske funksjoner innen øyefaget. Seksjonen består av 14 leger (hvorav 3 LIS, gruppe II avd.) og 7,5 årsverk for ulikt hjelpepersonell (optiker, ortoptist, oftalmologassistent og fototekniker). I tillegg 9 heltidsstillinger i kontortjeneste og 11 heltidsstillinger på operasjonsavdelingen. De nåværende tre sengeposter K1-K3 har flere typer kirurgiske pasienter, for eksempel er det på K3 både øye, ØNH og urologiske pasienter. Alle kirurgiske fag, bortsett fra gastrokirurgi, deler sengepost med andre fagfelt. De gynekologiske pasienter ligger også på kirurgisk sengepost, K2. I tillegg ligger barn med kirurgiske lidelser på Barne- og ungdomsavdelingens sengeområde. Ulike seksjoner har ulike oppsett hva angår nærhet mellom dagområde, poliklinikk og sengeområder. Nærhet fra sengeområder til endoskopi og poliklinikk vektes mere enn til operasjon. 3.2.3 Gynekologi/ fødeavdeling Gynekologi/fødeavdeling omfatter gynekologi seksjon, fødepoliklinikk, fødeavdeling, barselavdeling og medisinsk kontortjeneste. Gynekologi seksjon omfatter poliklinikk og dagenheten. Ved poliklinikk utføres det også mindre operative inngrep, cystoskopier, hysteroskopier og biopsitaking. Dagenheten behandler alle medisinske aborter, hyperemesis pasienter og det gis cytostatika behandling til gynekologiske kreftpasienter i samarbeid med DNR. Poliklinikken har også egen fødepoliklinikk for gravide og fødeavdelingen har en observasjonspost for gravide med patologi i svangerskapet. Barselavdelingen er en sengepost for barselkvinner og deres nyfødte barn. Det er fire familierom ellers enerom/tomannsrom og et firemannsrom. Barselpoliklinikk. Undersøkelse av nyfødte håndteres av barnelegene på barsel. 10 av 144

Avdelingen har 9 overleger og 9 LIS for gynekologi og fødeseksjonen. Tre seksjonsoverleger; føden, gyn sengepost/operasjon og gyn poliklinikk/dagenhet. De gynekologiske pasienter ligger på sengepost K2 (Kirurgisk avdeling). Avdelingens inneliggende pasienter varierer fra palliative pleie ved langkommet kreft til større gynekologiske inngrep, hvor pasienter i snitt har en relativ kort liggetid (1-2 dager). Barselsengepost er sammen med føden. Gynekologisk dagenhet ligger sammen med poliklinikken og deler undersøkelsesrom.. 3.2.4 Barne- og ungdomsavdeling Barne- og ungdomsavdelingen behandler barn og unge fra 0 til 18 år. Barne- og ungdomsavdelingen omfatter følgende seksjoner: Nyfødt intensiv seksjonen (NI) Barneseksjonen med intermediærsenger og barnemottak med observasjonsenhet Seksjon for poliklinikk og dagbehandling CL-team (=forbindelse somatikk - psykiatri) Seksjon for klinisk ernæringsfysiologi for DS Pedagogisk tilbud (Sykehusskole og førskole) Medisinsk kontortjeneste Avdelingen har områdefunksjon i Vestre Viken. Det er nærhet mellom avdelingens sengepost og poliklinikk. Det er i poliklinikk et CL-team (barnepsykiater) som er ansatt på Barne- og ungdomsavdelingen. Avdelingen har egen prematur poliklinikk som henger sammen med neonatalavdelingen. Barne- og ungdomsavdeling har en skole. Klinisk ernæringsfysiologi ligger i dag i avdelingen. Intermediærenheten har 4 intermediærplasser for bl.a. barn med behov for CPAP-behandling eller mere overvåkning, uten at det er behov for intensiv behandling. Dagbehandling har pr. i dag 2 undersøkelsesrom til kortere konsultasjoner og 8 sengeplasser samt sambruk av 1 rom med poliklinikk (hovedsakelig immunsupprimerte pasienter). Dagens rom for poliklinikk er 11 konsultasjonsrom. Utstyr blir flyttet frem og tilbake for fleksibelt bruk av konsultasjonsrom. I dag er det felles medisinrom for poliklinikk/dagbehandling. Nyfødt intensiv er Norges eneste seksjon hvor premature og syke nyfødte barn kan være sammen med foreldrene på enerom hele døgnet. Seksjonen er bygget etter prinsippene for familiebasert nyfødtomsorg og er spesielt tilrettelagt for kontinuerlig kenguruomsorg. Nyfødt intensiv behandler høyintensive pasienter. 3.2.5 Øre, nese, hals ØNH-avdelingen har områdefunksjon i Vestre Viken. Avdelingen er landets største ØNH-avdeling utenfor universitetssykehusene og dekker alle behandlingsformer innen fagområdet, bortsett fra ØNH-kreftkirurgi som er sentralisert til OUS, dvs.: All generell ØNH-kirurgi og akutte ØNH-tilstander Nese-bihule-kirurgi med avansert CT-veiledet navigasjonssystem Bløtdelskirurgi i hode-hals-området Ørekirurgi ØNH endoskopier (inkl. laryngoskopi, bronchoskopi, øsofagoskopi) Søvnseksjon med utredning og behandling av søvnapnè Hørselssentral med avansert audiologi samt ansvarlig for hørselsscreening av nyfødte i hele Vestre Viken Oralkirurgi/kjevekirurgi p.t vakant, men forventes besatt ila. 2015 11 av 144

Tannlege med spesialkompetanse innen søvn for tilpasning av søvnapnèskinner, tiltrer i 2015. Avdeling har døgnkontinuerlig vakt for fjerning av fremmedlegemer i luftveier/spiserør, også hos barn. Voksne øre-nese-halspasienter ligger på sengepost ØNH/K3. Sengeposten ligger administrativt til ØNHavdelingen, men har også kirurgiske pasienter (hovedsakelig urologiske) og øyepasienter. Barn, som er ØNH-pasienter, ligger på barneseksjonen. Poliklinikken har mange undersøkelsesrom utrustet til ØNH-undersøkelse med tilhørende utstyr. Poliklinikken har flere seksjoner for spesielle pasientgrupper eller -undersøkelser. Disse har dels selvstendig funksjon, men tjener også som støttefunksjon for utredning og behandling (Søvnseksjon, Allergiseksjon og hørselssentral). Personalet ved ØNH poliklinikk bemanner også avdelingens SDI-enhet (samme-dags-innleggelse) i eget lokale ( før-og-etter /Step-Down/Step-Up) som er lokalisert sammen- og samarbeider med ØNH-post-op. ØNH-avdelingen har egne operasjonsstuer for både inneliggende og dagkirurgiske pasienter. 3.2.6 Medisinsk avdeling Medisinsk avdeling dekker de 8 grenspesialitetene i indremedisin: Hjertesykdommer Lungesykdommer Fordøyelsessykdommer Infeksjonssykdommer Nyresykdommer Blodsykdommer Endokrinologi Geriatri Over 92 % av alle innleggelser er akutte og sengepostene dekker pasientforløpene for de 8 grenspesialiteter slik: Medisin 1: Pasienter med hjertesykdommer og fordøyelsessykdommer. Pasienter med lav risiko for alvorlig sykdom der avklaring i sykehus er nødvendig. Hos ca. 70 % foreligger mistanke om hjertesykdom. De øvrige 30 % fordeler seg mellom grenspesialitetene. 8 observasjonssenger. 29 senger. Medisin 2: Pasienter med lungesykdommer og geriatriske lidelser. LUDA, lungemedisinsk dagenhet for pasienter med lungekreft og respirasjonssvikt. 23 senger. Medisin 3: Pasienter med nyre-, infeksjons og blodsykdommer og hormonelle sykdommer. Her ligger 10 isolatsenger og HIPO, en postintegrert poliklinikk/dagenhet for selekterte pasientforløp innen hematologi og infeksjon. 39 senger Medisinsk intensiv: Pasienter med alvorlig en- eller flerorgansvikt, og akuttforløp som krever spesielt tett monitorering/krevende behandling. Dekker alle fagområder innen indremedisin. Her ligger operasjonsstue for kardiale implantater, isolat, og rom tilpasset hemodialyse i intensivsetting. 6 senger Dagenhet til dialyse er organisert under medisinsk poliklinisk senter. Det er i dag hematologisk dagbehandling og lungemedisinsk dagbehandling nær sengeområde. Dialyseavdelingen har 16 dialyseplasser for hemodialyse og opplæring i hjemmebasert hemodialyse. Poliklinikker og dagfunksjoner er samlet i et medisinsk poliklinisk senter med felles ekspedisjon, klusterbaserte venterom og felles ledet pleiefaglig bemanning. Unntak er det som utføres ved HIPO, LUDA og som akuttpoliklinikk i akuttmottaket. Felles konsultasjonsrom for samtaler, spesialrom for dedikerte funksjoner med MTU og informasjonsmateriell tilpasset spesielle pasientgrupper. Kontorer for medisinsk kontortjeneste. Medisinsk Poliklinisk Senter har i dag til sammen 35 rom som benyttes til pasientbehandling, 12 av 144