KURS I MOTIVERENDE LEDERSKAP Motiverende lederskap (Empowering Coaching TM) er en tilnærming til ledelse som legger vekt på å utvikle barna både som mennesker og spillere. Dette målet prøver vi å nå gjennom å styrke indre motivasjon og støtte spillernes autonomi/ medbestemmelse, tilhørighet og kompetanse. 1 Hva forventer du å få ut av dette kurset med sikte på din egen utvikling som trener?............................
2 Det er mer enn 25.000 fotball-lag for gutter og jenter i Norge, hvorav 7000 er jentelag. Gjennom deltakelse i denne flotte idretten vil barn og unge kunne forbedre sine fysiske ferdigheter, komme i bedre form, og utvikle en livslang fysisk aktiv livsstil. I tillegg til den betydningen idrett kan ha for jenter og gutters ferdighetsutvikling og fysiske helse, vil det å spille fotball også kunne innebære en rekke positive psykososiale fordeler: Selvtillit og godt selvbilde Lidenskap for fotball Evne til å jobbe som en del av et lag og føle glede ved å være en del av laget Respekt for trenere, lagkamerater og dommere Evne til å ta seier og tap på en god måte og se det hele i perspektiv Utvikle seg som person så vel som spiller
Til tross for slike fordeler, viser både uttalelser fra idrettsungdom og forskning at ikke alle unge fotballspillere gleder seg til å gå på trening eller kamp. Det er faktisk barn og unge som ikke drar nytte av de positive konsekvensene fotballdeltakelsen kan gi. Mange unge spillere opplever fotball mer stressende enn gøy, de er redde for å gjøre feil eller de frykter å tape. Noen tror at det å vinne er alt som betyr noe. I stedet for å bidra til en mer positiv selvoppfatning, kan fotballen for noen redusere selvtilliten. 3 Ikke alle barn har positive erfaringer med fotball Det er mange faktorer som kan virke inn på om et barn har positive eller negative fotballopplevelser. En av disse faktorene er motivasjonsklimaet som blir skapt på laget. VIKTIG POENG: Motivasjonsklimaet er det sosiale miljøet eller atmosfæren som omgir spillerne. Det skapes av hva trenerne sier og gjør, hvordan de organiserer og kommuniserer, og hvordan de prøver å innvirke på spillerne. Klimaet påvirkes av hvorfor, når og hvordan trenere reagerer og gir tilbakemeldinger etter gode prestasjoner eller dersom en spiller gjør en feil Nyere kunnskap om klimaets betydning vil kunne ha stor innvirkning på barne- og ungdomsidrett. Flertallet av trenere sier ja til denne rollen fordi de ønsker å spille en rolle i barn og unges liv. Den gode nyheten er du som trener spiller en viktig rolle!
VÅRE MÅL MED ARBEIDSBOKEN I MOTIVERENDE LEDERSKAP Arbeidsboken i Motiverende Lederskap er laget for å hjelpe trenere(deg!) til å skape et godt motivasjonsklima og slik øke motivasjonen og heve kvaliteten på motivasjonen hos unge spillere. Vårt mål er å hjelpe deg til å utvikle en bedre forståelse av hva som fremmer motivasjon og motivasjonskvalitet hos unge fotballspillere. Vi ønsker å støtte deg i å finne ut hvordan du kan bruke Motiverende Lederskap i din personlige trenerstil, og hjelpe deg til å utvikle egne konkrete strategier for å fremme et mer motiverende klima i trening og kamp. Dine synspunkt, refleksjoner og spørsmål om det vi presenterer, er viktig underveis. GRUNNLAGET FOR MOTIVERENDE LEDERSKAP Tilnærmingen til motiverende lederskap er basert på teorier om motivasjon og ledelse samt forskning fra idrett og andre områder (f.eks. klasserom). Vitenskapelige studier viser tydelig hvordan det klimaet som treneren skaper kan påvirke en spillers motivasjon og trivsel både positivt og negativt. Vi har også en god forståelse av prosessene eller mekanismene bak hvilken innvirkning en treners måte å være trener på har på unge spilleres erfaringer i fotball. 4 VIKTIG POENG: En stor styrke ved kurset i Motiverende Lederskap er at både innhold og tilnærming forankret i teori og underbygget av tidligere forskning
HVA ER DIN TRENERFILOSOFI? En viktig medvirkende faktor til det motivasjonsklimaet du skaper som trener er din trenerfilosofi. Filosofien din som trener utgjør dine kjerneverdier som trener, hva du tror på, den er basisen for din væremåte som trener. Trenerfilosofien din kommer til uttrykk ved spørsmål så som: Hva betyr mest for deg når du er trener? Hvorfor er du trener? Hva er en effektiv trener? Om du ikke har en gjennomtenkt og uttalt trenerfilosofi, er det på linje med å ha et hus uten grunnmur, eller å prøve å finne frem i en ukjent storby uten kart og GPS! 5 AKTIVITET : Skriv ned de viktigste sidene ved din filosofi som trener (bruk stikkord!)....... VIKTIG POENG: Din personlige filosofi er kjerneverdiene og oppfatningene dine som trener, og den gir standarden for hvordan du og spillerne dine framtrer.
Å FORSTÅ MOTIVASJON Det aller første prinsippet for Motiverende Lederskap er at motivasjonsklimaet vi utvikler i laget virker inn på spillernes MOTIVASJON. Begrepet motivasjon brukes ofte i idrett, men det er ikke alltid man forstår det på en god måte. 6 Motivasjon relaterer seg til spørsmålet om hva vi velger å gjøre, hvor sterkt vi ønsker det og hvorfor vi ønsker det; det har innvirkning på spillernes handlinger (og det spillerne ikke gjør!) og hvordan de tolker sine fotballopplevelser. Motivasjon handler om hvordan spillerne oppfører seg, tenker og føler om fotball. VIKTIG POENG: Motivasjon er spørsmålet om hvorfor i forhold til hva vi gjør, og reflekteres i hvordan spillere opptrer, tenker og føler når det gjelder fotball. Motivasjon har både kvantitet - og kvalitetsaspekter ved seg. Som oftest er det kun kvantitetsaspektet trenere er opptatt av når de snakker om motivasjon. Med andre ord, vi omtaler spillernes motivasjon som høy eller lav basert på hva vi nylig har observert i trening eller kamper. Da er det styrken eller graden av motivasjon vi har i tankene.
For eksempel kan en ung spiller oppfattes å ha høy motivasjon når: 7 (1) Spilleren presterer sitt beste i øyeblikket (2) Spilleren er med/involvert i øyeblikket Hva vi ser her og nå for en spiller er i form av grad av motivasjon (høy eller lav) gir oss ikke det fulle bilde. Lik en del av et isfjell som er synlig over vannet, viser graden av motivasjon hos unge fotballspillere bare et lite glimt av hele bildet. Det sier lite om hvorfor de spiller fotball og sannsynligheten for framtidig fotballdeltagelse. PRESTERER SITT BESTE ER MED/INVOLVERT Graden av (høy-lav) motivasjon.. toppen av isfjellet? Å betrakte delen av et isfjell som er synlig over vannet er det samme som å se på motivasjonskvantiteten eller graden av motivasjon (høy-lav)hos unge spillere. Vi får bare et glimt av hva spilleren har med seg i bagasjen når det gjelder hans eller hennes deltagelse nå, og sannsynligheten for framtidig deltagelse i fotball (eller andre idretter). Med andre ord, en spiller kan synes å være sterkt motivert akkurat nå, men man kan ikke alltid være sikker på om dette vil fortsette fram i tid. Vi kan heller ikke være sikre på om det å spille fotball faktisk er gunstig for spilleren i
forhold til hans/hennes selvfølelse, kjærlighet til spillet eller generelle trivsel. For å få det komplette bildet er det viktig at vi ser på spillerens motivasjonskvalitet (eller den delen av isfjellet som ikke er umiddelbart synlig for det blotte øye)! 8 KVANTITET/GRAD Hvor mye/sterk motivasjon KVALITET Er grunnene til hvorfor er spilleren motivert PRESTERER SITT BESTE ER MED/INVOLVERT i øyeblikket? Spilleren liker å spille fotball Spilleren har det bra med seg selv når hun eller han spiller fotball Fotballen gir trivsel og overskudd Fotballen gir følelsen av å bli bedre Spilleren har lyst til å fortsette med fotball Å se hele bildet. Motivasjonskvalitet For eksempel, vi kan tenke igjennom: Spiller spillerne våre fotball fordi de har lyst til/ liker fotball (noen ganger beskrevet som indre motivasjon)? ELLER spiller de på grunn av en eller annen ytre belønning eller fordi de får dårlig samvittighet om de ikke deltar (noen ganger beskrevet som ytre eller kontrollert motivasjon)? Når en spiller legger for dagen indikasjoner på motivasjon slik som de på nedre halvdel av isfjellet, er det sannsynlig at spilleren har god motivasjonskvalitet (indre motivasjon).
Noen trenere tar feilaktig for gitt at kvantitet/grad av motivasjon og motivasjonskvalitet står i motsetning til hverandre. Med andre ord, de antar feilaktig at grad av motivasjon er høyere når spillerne er mer ytre motivert (fokuserer på resultat i kamper, spiller for belønninger & premier). Indre motiverte spillere kan være like så sterkt motivert som spillere som er mer ytre motivert. Viktigst av alt spillere som er mer indre motivert legger for dagen alle tegnene på høy motivasjonskvalitet! Med høy grad av motivasjon og høy motivasjonskvalitet kan vi påvirke både prestasjonen og spillerens utvikling og trivsel maksimalt! En vinn-vinn situasjon! 9 Grad av motivasjon og motivasjonskvalitet: vi kan ha begge deler! Det positive ved å skape et mer motiverende klima på laget ditt er at du da legger grunnlaget for at alle spillerne blir sterkt motivert og av grunner som er mer indrestyrte (god motivasjonskvalitet!). Det er viktig for oss å huske på, det er av slike indre grunner - gleden ved spillet og gleden ved å kjenne på alle de gode sidene ved å spille fotball - at de fleste unge i utgangspunktet spiller fotball!
Dersom vi kan skape et motiverende klima, har vi en vinn - vinn situasjon! I et motiverende klima er det mer sannsynlig at spillerne er høyt motivert og har høy motivasjonskvalitet fordi de da ønsker å spille og gleder seg over fotball, og ikke fordi de får dårlig samvittighet om de ikke spiller, eller føler de må spille for å gjøre andre glade eller for å vinne premier. Som en konsekvens av dette vil barna utvikle seg positivt både som fotballspiller og som person. De flinkeste og mest talentfulle spillerne blomstrer når de har både høy grad av motivasjon og høy motivasjonskvalitet. De vil ha større sjanse til å utvikle talentet sitt fullt ut, fortsette med idretten over lengre tid, og eventuelt bli en toppspiller. For spillere som ikke er fullt så gode, vil høy motivasjonskvalitet føre til at de utnytter fullt ut de evnene de har, høster de positive konsekvensene av å spille fotball ved å trives bedre, og få lyst til å fortsette. 10 VIKTIG POENG: En motiverende trener kan fremme høy grad av motivasjon så vel som høy motivasjonskvalitet. Slik kan vi maksimere både spillerens potensial OG deres trivsel og personlige utvikling.
HVA ER GRUNNPILARENE FOR HØY GRAD AV MOTIVASJON OG GOD MOTIVASJONSKVALITET? AUTONOMI 11 TILHØRIGHET (Belonging) KOMPETANSE (Competence) ABC: Det grunnleggende for motivasjonskvalitet Blant trenere i barne- og ungdomsfotball er det ofte et fokus på det vi kan kalle spillernes fysiske og ferdighetsmessige ABC for eksempel deres evne til å finte, skyte, hurtighet og kondisjon. Men det er viktig å huske at unge spillere har psykologiske grunnpilarer (ABC er) som også trenger å stimuleres. Spillere på alle nivåer har større mulighet for å vise høy grad av motivasjon og motivasjonskvalitet når de har en følelse av: A Autonomi/medbestemmelse = Å bli hørt og kunne velge B Tilhørighet = Å være respektert og føle seg knyttet til laget C Kompetanse = Å få det til/evne til å møte utfordringene i en oppgave VIKTIG POENG: En trener vil være mer motiverende når han/hun stimulerer spillernes psykologiske ABC er
12 FORDELENE VED AUTONOMI/MEDBESTEMMELSE Barn kan føle seg autonome når de spiller fotball: Jeg blir hørt og gis mulighet til å velge i trening og på kamp og mine meninger betyr noe Jeg spiller fotball fordi jeg selv vil og fordi det er det jeg har mest lyst til. Det er mitt valg å jobbe hardt på banen Når barn har medbestemmelse i fotball er det mer sannsynlig at de spiller og trener ut av indre grunner. Jeg spiller og trener fordi det er gøy, fordi jeg elsker fotball; fordi jeg vil det. Men noen ganger føler spillerne seg kontrollert og overstyrt av andre. Jeg føler at treneren styrer alt og jeg kan ikke bestemme noe eller velge selv Noen spillere føler seg kontrollert For treneren er det viktigste å vinne serien han bestemmer taktikken og hva vi skal trene på Når barn har begrenset medbestemmelse knyttet til egen deltagelse, er det mer sannsynlig at deres indre motivasjon reduseres og mer ytre grunner for å delta i fotball overtar. VIKTIG POENG: Når barn og unge føler at de har eierskap til sin egen fotballdeltagelse - at de føler at de blir hørt og at det er rom for valg, er det mer sannsynlig at de spiller fotball fordi de er glad i å spille (indre grunner) og at de opplever fotballen positivt og har positivt utbytte av å delta
FORDELEN VED Å FØLE AT EN HØRER TIL 13 Barn og unge, som voksne, trives ikke med sosial isolasjon. De trenger andre personer rundt seg for at livet skal oppleves meningsfullt, for å føle seg trygge, for å føle at de betyr noe, samt for at de skal vokse og blomstre. I fotballen vil vi gjøre alt for å fremme de unges følelse av tilhørighet Treneren bryr seg om meg som en person, ikke bare som en spiller. Jeg føler jeg er en verdifull del av laget mitt. Når unge barn opplever at de hører til er det mer indre grunner til at de spiller, og: De føler at de er del av et lag som fungerer godt sammen De har en følelse av egenverdi som person uavhengig av prestasjoner i fotball Når det gjelder relasjonen til spillerne dine er det slik at spillerne har behov for å vite at du bryr deg om dem før de bryr seg om din kunnskap og hva du kan som trener! VIKTIG POENG: Spillerne vil ha god motivasjonskvalitet når de føler at noen bryr seg om dem, trygge og verdsatt av treneren og de andre på laget.
OPPRETTHOLDE EN FØLELSE AV GOD KOMPETANSE: HVA LEGGER SPILLERNE TIL GRUNN FOR SIN EGEN MESTRINGSFØLELSE? 14 En tredje byggestein for høy indre motivasjon er kompetanse. For spillerne er god kompetanse knyttet til at de føler de har mulighet til å mestre utfordringene de stilles overfor i fotball. Jeg er ganske god i fotball Fotball er en aktivitet jeg kan godt Når spillerne føler de mestrer eller er kompetente, har de gjerne høy grad av motivasjon. Spillerne er involvert og presterer bra når de har god selvtillit. Kvaliteten på motivasjonen, derimot, avhenger av opplevelsen av egen mestring/ferdighet OG også hva de legger til grunn for hvorvidt de er kompetente og lykkes (eller ikke). Det er to måter spillere kan vurdere om en mester eller ikke (om en lykkes eller ikke). Mestringsorienterte spillere Vurderer kompetanse opp mot seg selv Gjøre sitt beste Suksess basert på egne prestasjoner, utvikling ol. Får jeg det til? Gjør jeg mitt beste? Hvordan kan jeg bli bedre? Resultatorienterte spillere Sammenlikner seg med andre Være den beste Suksess basert på vinne over andre og vise overlegenhet Hvordan gjør de andre det? Er jeg like flink? Hvordan kan jeg unngå å vise andre at jeg ikke får det til?
Disse to måtene å betrakte kompetanse på er som to forkjellige par briller. Hvorvidt spillerne er tilbøyelig til å ha på seg mestringsfokuserte briller og /eller briller med fokus på å være best & overlegen andre, innebærer at de ser og opplever fotballdeltagelsen sin på ulik måte. 15 Mestringsfokusert Være den beste & andre overlegen Linsa i brillene som spillerne bruker innvirker på hvordan de definerer det å lykkes og hvor motstandsdyktig selvtilliten deres er. Brillene har også betydning for tankene og følelsene deres i løpet av kamper, og etter kamper (deres tanker og følelser knyttet til egen prestasjon og det å vinne eller tape). Hva er konsekvensene av hvordan spillerne vurderer sin egen kompetanse for motivasjonen og handlingene deres i fotballen? For motivasjonen. Vi forventer at mestringsfokuserte spillere er mer tilbøyelige til å opprettholde stor indre motivasjon, uansett hvordan det går (selv når de taper eller strever med prestasjonene sine), fordi de alltid har som mål å gjøre det best mulig. Motsatt, spillere som er opptatt av å være best kan gjerne ha høy grad av motivasjon (vanligvis mer ytre motivasjon) når ting går bra og de føler seg kompetente. Men kompetansen kan i det tilfellet være sårbar. Det er vanskelig alltid å være best, og redusert motivasjonsnivå kan komme før de aner det. Fordi de har et mer ytre perspektiv på fotball ( jeg versus andre, snarere enn seg selv som referanse, er det usannsynlig at å være den beste spillere legger for dagen tegn på motivasjonskvalitet (indre motivasjon) som er viktig for trivsel og fortsatt deltagelse
For innsats Et mestrings- versus et være den beste fokus innvirker også på hvor mye innsats spillerne yter på trening og hvor hardt de prøver i kamper. 16 Fordelen med et mestringsfokus er at uavhengig av om spilleren har selvtillit i øyeblikket eller ikke (noe som kan hende selv de beste spillerne også!), vil han eller hun fremdeles prøve. Derfor er det all grunn til å tro at vi vil se innsats, intensitet og fortsatt deltagelse. Spilleren vil fortsatt ha fokus på utfordringene! Blant spillere som er fokusert på å være den beste, derimot, vil innsatsen være avhengig av hvorvidt de har tillit til at de kan vise at de er den beste og andre overlegne. Innsats kan derfor bli et tveegget sverd for spillere som er fokusert på å være den beste Å prøve.eller ikke prøve? Dette er hvorfor spillere som er primært fokusert på å gjøre det bedre enn andre ikke prøver så hardt de kan når de har lav selvtillit eller ting ikke går bra. Å holde tilbake på innsatsen er en måte de kan beskytte selvfølelsen sin på. Men også når de har tillit til at de vil gjøre det bra kan de komme til å holde igjen på innsatsen. Dette fordi å være den beste spillere da virkelig kan vise overfor lagkamerater, trenere og tilskuere at de er best. De trengte jo ikke anstrenge seg engang! En slik strategi er ikke særlig
lur når vi tenker på spillerens langsiktige utvikling og på arbeidsmoralen i laget! å være den beste fokuserte spillere vil ikke kunne realisere sitt eget potensial som spiller når de holder igjen på innsatsen. 17 VIKTIG POENG: fordelen ved å ha fokus på gjøre sitt beste er at spillerne mest sannsynlig prøver så godt de kan og føler seg bra uansett om resultatet går mot en eller om en ikke er blant spillerne med best ferdighet. VIKTIG POENG: Når fokus er på å være best, er det ikke nok for spillerne å gjøre sitt beste for å oppleve mestring eller suksess. De må også vise overlegenhet. Dersom det ikke er mulig, flyttes fokuset over på å skjule svakheter for ikke vise at de er dårligere enn andre. En modell for motivasjon Når vi så setter sammen hele modellen vår, forstår vi hvorfor noe av det treneren sier og gjør kan påvirke spillere positivt, mens andre sider ved trenerens væremåte kan virke mindre positivt.
TILBAKE TIL GRUNNLAGET: DIN TRENERFILOSOFI 18 Tenk på din personlige trenerfilosofi slik du beskrev den i begynnelsen av arbeidsboken. Er det noe i din trenerfilosofi som samsvarer med det å skape et motiverende klima?....................... Er det noe i din trenerfilosofi som står i motsetning til å skape et motiverende klima?.......................
Hvor sterkt engasjert er du for å bli en motiverende trener? (sett et kryss på linjen) Ikke i det hele tatt ---------------------------- veldig engasjert 19 Hvorfor?........ Hva kan hjelpe deg til å bli enda mer engasjert til å bli en motiverende trener?............ Hvor trygg er du på at du kan bli en mer motiverende trener? (sett et kryss på linjen) Ikke trygg i det hele tatt ------------------------------------Veldig trygg Hvorfor?........ Hva kan hjelpe deg til å bli enda tryggere på at du kan bli en mer motiverende trener?......
DET ER 7 KAKESTYKKER I ET MOTIVERENDE KLIMA 20 Det er mye en trener kan si og gjøre som kan bidra til at klimaet han eller hun skaper er mer eller mindre motiverende. Klimaet kan ses på som en kake, med flere dimensjoner som er vevd inn i hverandre. Treneren kan skape et mer motiverende klima og fremme spillernes ABC er ved å benytte de følgende 7 dimensjonene konsekvent og regelmessig i trening og kamp: Kameratsamarbeid Læring vektlegges Indre fokus Mestringsorientert Autoritet med autonomi K T L E I M A Evaluering (av innsats og forbedring) Ta andres perspektiv VIKTIG POENG: Dimensjonene er ikke isolert hver for seg, men vevd sammen med de andre samtidig som dimensjonene kan forsterke hverandre. For eksempel, noe du sier eller gjør med henblikk på å fremme samarbeid med lagkameraten vil også kunne stimulere til innsats, læring og framgang
KAMERATSAMARBEID I et motiverende klima samarbeider spillerne godt med hverandre, framfor å konkurrere mot hverandre. Spillerne oppmuntres til å jobbe sammen for å bli bedre sammen Spillere på motiverte lag jobber sammen for å bli bedre sammen. De har felles mål de jobber sammen mot. De har øvelser på trening som både krever og stimulerer samarbeid, ikke utelukkende konkurranse. De prøver å hjelpe hverandre til å lære mer og bli bedre. Alle er en viktig del av laget Enten de er blant de beste på laget eller ikke: Spillere på motiverte lag føler at de er en viktig del av laget. Alle opplever at de bidrar positivt til gruppen og til at laget lykkes. 21 Hva vi kan si Hva vi kan gjøre
22 LÆRING VEKTLEGGES I et motiverende klima ligger hovedfokuset alltid på læring og utvikling. For å opprettholde en følelse av kompetanse, hjelper det alltid å reflektere over hva som gikk bra og hvorfor det gikk bra. For å opprettholde utfordringer er det bra å tenke over hva som kan gjøres bedre neste gang. Læring og forbedring vektlegges kontinuerlig etter suksess og feiling Spillerne hviler ikke på laurbærene når ting går bra (gjør det bra, vinner). I et motiverende klima er spillerne på utkikk etter hvordan de kan gjøre det bedre Treneren spør spillerne: Hva gikk bra, hva kunne vi gjort bedre, hvordan kan vi gjøre det bedre Spillere som har motiverende trenere frykter ikke feil. Feil ses på som en mulighet for læring og forbedring. Når feil gjøres eller prestasjonene ikke er så bra, diskuterer trener og spillere hvordan de kan snu dette til framgang Hva vi kan si Hva vi kan gjøre
INDRE FOKUS 23 I et motiverende fotballklima gis spillerne rom for til å kjenne på at det er deres idrett; trenere støtter spillernes følelse av at de er involvert i idretten fordi det er deres personlige valg. En motiverende trener prøver å støtte opp et indre fokus med selvbestemte/indre grunner for deltakelse hos spillerne. Treningsaktiviteter kan være morsomme og utfordrende og stimulere spillernes indre glede og interesse. På lik linje med voksne liker barn kreativitet, å løse problemer og humor. La oss beholde fotballen gøy og morsom. Trenere har mulighet til å opprettholde innsats og fokus via aktiviteter som forsterker indre interesse Treneren bygger opp under spillernes følelse av å spille fordi de har lyst, ikke fordi de må. Ytre forsterkninger (f.eks. belønning så som ros, premier) kan virke kontrollerende på spillerne. Når spillerne spiller fordi de får en belønning, kan de bli mindre indre motiverte. Med andre ord: kvaliteten på motivasjonen blir lav. Derfor bør trenere være forsiktige med bruk av ytre belønninger. Hva vi kan si Hva vi kan gjøre
24 MESTRINGSORIENTERT I et motiverende klima er trenere gjerne opptatt av oppgavefokuserte mål, også kalt mestringsfokuserte mål. Alle kan oppleve mestring dersom fokus er på at spillerne gjør sitt beste i stedet for at vi krever at de skal være best. Trenere har mulighet til å peke på at det er mulig og verdifullt at alle prøver å forbedre ferdighetene sine og prestasjonene i kamp Trenere kan jobber med spillerne for å få dem til å sette seg mål om forbedre seg og lære nye ting. Trenere kan redusere fokuset på å vinne eller tape, score flere mål enn andre. I stedet kan vi jobbe med å få spillerne til å sette seg mål som de selv lettere kan kontrollere (skyte flere skudd i hjørnet under skuddøvelse, holde opp konsentrasjonen under hele øvelsen osv.) Hva vi kan si Hva vi kan gjøre
25 AUTORITET MED AUTONOMI I et motiverende klima opplever spillerne at de også blir tatt med på råd i forhold til det som skjer på laget, og ute på banen De føler også at de kan være med å bestemme hva de trenger å jobbe med på trening og i kamp. Spillerne oppmuntres til å ta egne valg og å få frem sine synspunkt. Å trene et lag betyr ikke en-veis trafikk der treneren gir beskjeder og spillerne adlyder. Treneren kan invitere spillerne til å komme med ideer og forslag Spillerne får mulighet til å gjøre meningsfulle valg. Som trener har du kunnskapen til å foreta fornuftige valg og strategier i trening og kamp. Hvor og når mulig- kan trenere allikevel gi spillerne fornuftige, relevante og attraktive valg. Treneren gir meningsfylte begrunnelser for det de ønsker av spillerne. Forklar hvorfor dine prioriteringer og valg er fornuftige Hva vi kan si Hva vi kan gjøre
26 TA ANDRES PERSPEKTIV I et motiverende klima tar treneren hensyn til spillernes synspunkter og følelser. Treneren går ikke rundt og tror han spør spillerne for å forsikre seg om at han/hun forstår hvordan spillerne har det, og hva de føler. Treneren anerkjenner spillernes følelser og meninger og oppmuntrer spillere til å prøve å se hvordan de andre på laget tenker og føler Treneren trenger ikke alltid være enig i hva spillerne måtte mene eller føle. Det er allikevel viktig at treneren viser at han/hun anerkjenner spillernes ulike bakgrunn og verdier Treneren er seg bevisst at de unge er spillere i barne- og ungdomsfotball, ikke mini profesjonelle fotballspillere! Treneren kan spørre seg: Hvordan ser de unge jeg trener verden, hvordan lærer de best? Hvor mye tilbakemelding trenger de, og hva er den beste måten å informere på? Spillernes verdi kobles ikke til prestasjonene på banen Det er viktig at spillerne vet at treneren bryr seg om dem som individer, uavhengig av ferdigheter og prestasjoner på banen Hva vi kan si Hva vi kan gjøre
EVALUERING (av innsats og forbedring) I et motiverende klima dreier ikke tilbakemeldingene fra treneren seg hovedsakelig om resultater (om laget vant tapte, beste spiller osv). Isteden vurderer treneren hva som gikk bra og mindre bra ut fra målet om å gjøre sitt beste. Treneren oppmuntrer også til at spillerne reflekterer over sine egne prestasjoner og utvikling i forhold til oppsatte mål. Trenerens tilbakemelding er knyttet til spillernes gjøre sitt beste mål. Treneren kan først sjekke ut hvorvidt spillerne nådde egen prestasjonsmål i stedet for å fokusere på resultatmål (vinne, bedre enn andre osv.) Noen ganger nådde spilleren ikke sine personlige mål grunnet manglende innsats. Hvorfor? spør og diskuter med spilleren. Andre ganger oppnås ikke målene selv med god innsats. Gode intensjoner gav ikke ønsket resultat. Støtt opp om gode intensjoner! Treneren oppmuntrer til og tar hensyn til spillerens og lagets egne evalueringer av deres prestasjoner. Treneren kan støtte spillerne i å lære seg å tenke mer over egne prestasjoner og personlig måloppnåelse. Det hjelper spillerne til å føle større eierskap til hva de har oppnådd og hva de kan oppnå. 27 Hva vi kan si Hva vi kan vi gjøre
BARRIERER FOR ET MOTIVERENDE KLIMA? 28 Hva ved deg selv som person kan være en barriere/hindring når du skal skape et motiverende klima? 1.... Løsning.... 2.... Løsning....... Hva ved laget ditt kan være en barriere/hindring når du skal skape et motiverende klima? 1.... Løsning.... 2.... Løsning....... Hva ved klubben din kan være en barriere/hindring når du skal skape et motiverende klima? 1.... Løsning.... 2.... Løsning.......
SKAPE ET MOTIVERENDE KLIMA PÅ NESTE TRENING 29 Jeg har tenkt å....for å skape et mer motiverende treningsklima for mine spillere Når og hvordan vil du gjennomføre dette? Hvilke psykologiske behov (ABC er) vil dette styrke hos spillerne dine og hvordan?
SKAPE ET MOTIVERENDE KLIMA PÅ NESTE KAMP 30 Jeg har tenkt å....for å skape et mer motiverende kampklima for mine spillere..... Når og hvordan vil du gjennomføre dette? Hvilke psykologiske behov (ABC er) vil dette styrke hos spillerne dine og hvordan?
OPPSUMMERING AV KURSET 31 Sammen har vi utviklet en modell som hjelper oss til å forstå hvordan vi kan øke spillerens indre motivasjon, prestasjon, utvikling og trivsel. Vi har lært at vi kan oppnå dette gjennom å styrke spillernes psykologiske behov (medbestemmelse, tilhørighet og kompetanse). Mer spesifikt bruker vi de 7 strategiene (kakestykkene) for å skape et motiverende klima som gir næring til spillernes følelse av autonomi/medbestemmelse, tilhørighet og kompetanse. Dette er hva et motiverende klima gjør det gir næring til spillernes ABC er!
OM Å BLI EN MER MOTIVERENDE TRENER NESTE STEG? Kontinuerlig planlegging og refleksjon 32 Godt lederskap utvikles over tid. For å bli en mer motiverende trener er det viktig å tenke gjennom hvordan du kan videreføre og videreutvikle ytterligere god trenerpraksis i tråd med prinsippene i dette kurset. Det er også viktig å tenke gjennom om det kan være lurt å endre på sider ved din egen praksis som eventuelt kan bidra til å redusere kvaliteten på spillernes motivasjon. Vi kan ikke få til det via dette kurset alene. Dersom du vil bli en mer motiverende trener kan det i tillegg være lurt å: 1. Øke din egen bevissthet på hva du gjør som trener når du samhandler med spillerne dine. Du kan gjøre det ved å prøve å registrere og tenke igjennom din egen treneratferd og strategier etter trening og kamper. Hva tok du sikte på å oppnå? Hvilke intensjoner hadde du? Hvordan reagerte spillerne dine? Hva fungerte? Hva kan du tenke deg å gjøre annerledes neste gang? 2. Det kan være fruktbart å lage en egen dagbok/registreringsbok/logg til å gjøre notater i etter trening og kamper. På side 33-36 i denne arbeidsboka kan du finne eksempler på en slik logg/registrering som kan hjelpe deg. Du vil kunne laste ned ekstra ark fra nettsiden til Motiverende Lederskap (www. empoweringcoaching.no). 3. Bli del av gruppen av Motiverende Trenere via websiden: www. empoweringcoaching.no
ETTER KURSET REFLEKSJONSVERKTØY Dette kan hjelpe deg å følge opp ditt arbeid med å bli en mer motiverende trener PÅ TRENING Kan du gi eksempler på hvordan du prøvde å skape et mer motiverende klima på trening denne uken? Hva skjedde? Hvordan reagerte spillerne? 33 Tror du det du gjorde var vellykket når det gjelder å fremme spillernes følelse av medbestemmelse og/eller tilhørighet og/eller kompetanse? Hvis ja, hvorfor? Hvis nei, hvorfor ikke?
På neste trening, hva kan du gjøre annerledes? Hva vil du gjøre likt? Hva annet kan du gjøre på neste trening for å sørge for at klimaet i ditt lag blir mer motiverende? Er det en annen strategi du kan tenke deg å prøve? 34 When and where will you do this? Hvordan vil du gjennomføre dette?
PÅ KAMPER 35 Kan du gi eksempler på hvordan du prøvde å skape et mer motiverende klima på forrige kamp? Hva skjedde? Hvordan reagerte spillerne? Tror du det du gjorde var vellykket når det gjelder å fremme spillernes følelse av medbestemmelse og/eller tilhørighet og/eller kompetanse? Om ja, hvorfor? Om nei, hvorfor ikke? Hva kan du gjøre annerledes på neste kamp? Hva vil du gjøre likt?
Hva annet kan du gjøre på neste kamp for å sørge for at klimaet på ditt lag blir mer motiverende? Er det en annen strategi du kan tenke deg å prøve? 36 When and where will you do this? Hvordan vil du gjøre dette?
Motiverende Lederskapsgruppe Kurset Empowering Coaching TM (Motiverende lederskap) er utviklet av en forskergruppe ved universitetet i Birmingham og oversatt og tilpasset til norsk gjennom et samarbeid mellom forskergrupper ved Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen. Det europeiske Empowering Coaching programmet har fokus på å forstå treneres rolle med sikte på å sikte på å styrke unge fotballspilleres motivasjon, trivsel og aktivitetsnivå. Den europeiske forskergruppen har satt seg som mål å øke kvaliteten på unge spilleres fotballopplevelse gjennom å fremme Motiverende Lederskap. Norges idrettshøgskole Forskergruppen ved Norges idrettshøgskole består av professor Yngvar Ommundsen, seksjon for Coaching og Psykologi (prosjektleder) og en gruppe av forskere (1. amanuensis Lars Tore Ronglan, Forskningssenter for Trening og Prestasjon, forsker Frank Abrahamsen, Seksjon for Coaching og Psykologi & Olympiatoppen og doktorgradsstipendiat Vidar Kaldhol Ertesvåg, seksjon for Coaching og Psykologi & Forskningssenter for Trening og Prestasjon). Gruppen ved Norges idrettshøgskole driver med forskning innen idrettspsykologi og coaching. Forskergruppen jobber spesielt med forskning innen motivasjons- og læringsprosesser innen rammen av barne- og ungdomsidretten på fritid og kroppsøving i skolen. Gruppen har stor praktisk erfaring med opplæring innen ulike ballspill med vekt på fotball og håndball. Arbeidet deres har satt søkelyset på å forstå betydningen av blant annet rollen trenerne og lærere kan ha når det gjelder å fremme barn og unges læring, motivasjon, trivsel og deltagelse i idrett og fysisk aktivitet. 37 Universitetet i Bergen Forskergruppen ved Universitetet i Bergen er ansvarlig for evalueringen av tiltaket og ledes av professor Bente Wold og professor Oddrun Samdal ved HEMILsenteret, Det psykologiske fakultet. Gruppen driver med forskning på forhold som fremmer barn og unges helse og trivsel og har omfattende internasjonalt forskningssamarbeid. Videre har gruppen lang erfaring med evaluering av helsefremmende tiltak blant barn og unge.
38 MOTIVERENDE LEDERSKAP Lær mer, del og utvikle dine egne ideer på nettsiden vår www.empoweringcoaching.no Email: vidar.ertesvag@nih.no Dette materialet eies av Universitetet i Birmingham, Norges Idrettshøgskole og Universitetet i Bergen, og er rettighetsbeskyttet etter bl.a. lov om opphavsrett til åndsverk m.m. Materialet kan derfor ikke kopieres, reproduseres, re-publiseres eller på noe annen måte gjengis eller overføres, uten etter skriftlig forhåndsgodkjenning fra innehaverne av opphavsretten.