Trender i samfunnet som kan påvirke fremtidas utdanning

Like dokumenter
Norsk matnæring i en globalisert sektor: Hvilke utfordringer står matnæringen overfor?

NORSK JORDBRUKSPOLITIKK

Fremtidsbilde på kjøtt og miljø

Matproduksjon og mattrygghet

Matjord i et beredskapsperspektiv

Bevegelser i vindkraftpolitikken og fremtidige utfordringer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management

Presentasjon ved Jørn Rolfsen

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Landbrukspolitikk "sett fra LMD"

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Institusjoner og virkemidler av betydning for grovfôrog matfylket Nordland!

Utfordringer og muligheter

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Forskning for en verdiskapende næringsmiddelindustri

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

Nye tider for norsk matindustri?

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Ny plattform ny oppgavefordeling!

Altinn grunnlag for felles IKT-infrastruktur for landbruksnæring og forvaltning!

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Kjente ressurser uante muligheter

Stortingsmelding om naturmangfold

VERDISKAPINGSPOTENSIALET KNYTTET TIL UTVIKLINGEN AV EN NORSKBASERT INDUSTRI INNEN FLYTENDE HAVVIND. Havvindkonferansen 16.

Verdiskapingsundersøkelse: Hva kan vi lære for landbruk fra fjord til fjell?

Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket!

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

P R O T O K O L L. fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 15. mars 2017 kl. 10:00. Landbruksdirektoratet. Møte nr. 02/2017

Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Nils Vagstad. Forskningsdirektør

Hvor går du Norge? - Norge et land i verden

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Internasjonal handel og handelsavtaler

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Strategisk plan for Bioforsk

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Norge mot drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto

Ny plattform ny oppgavefordeling! Skråblikk på landbrukspolitikken!

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /16. Innspill til Stortingets næringspolitiske melding om jordbruksnæringen

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

VEIKART FOR FREMTIDENS INDUSTRI

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Industristrategi for Nordland

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Hvorfor er vindkraft så konfliktfylt? - Utfordringer for fremtidens politikkutvikling

Samvirke, trenger vi det?

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/ Saksbehandler: Arild Bustnes

Bernt Skarstad : Leder av prosjektgruppe Arktisk Landbruk. Arktiske Strategier. Presentasjon : Arktisk Landbruk prosjekt Samhandling mot felles mål

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Innspill til Bioteknologirådet om genteknologiloven

Landbrukspolitiske veivalg

NÆRINGSPOLITISK NOTAT

Utfordringer for Bioforsk for å styrke bærekraft i landbruket

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Norsk Sjømakt Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Det nye klimaforskningsprogrammet

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

Samvirkebonden. - Langsiktig, nasjonal eier og investor i fornybare biologiske resurser og grønn industri -

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Last ned Norsk jordbrukspolitikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk jordbrukspolitikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

Status for bruken av norske jordbruksarealer

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden?

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Velkommen til Forvaltningssamling 14 og 15 november

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Strategiske analyser. Eksterne. Etatene. Felles stratdok fra etatene. Fylkeskommune. Oppsummering av analysene. Storbyer

Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk

Eit framtidsretta fjellandbruk! Nytenking om fjellets ressurser

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Transkript:

Trender i samfunnet som kan påvirke fremtidas utdanning Frokostseminar om framtidas utdanning innenfor mat, Vitensenteret ved NMBU 22.05.2015 Ivar Pettersen, Handelshøyskolen ved NMBU og NILF

Fremtidas utdanning Mange framtider Mange veier til kunnskap Konkurransedyktig universitetsutdanning

Mange framtider Én framtid; fint som visjon - dårlig grunnlag for utdanning Trender skaper usikkerhet Usikkerhet er begrunnelsen for utdanning og de viktigste kan vi kanskje bare ane konturene av!

Mange framtider: Trender - eksempel 1 Trend analysis

Mange framtider: Trender Eksempel 1 Norsk mat i et globalt matfat: Drivkrefter, fremtidsbilder, konsekvenser Ellen Henrikke Aalerud, Ivar Pettersen, Mads Svennerud Basert på foresight-prosjekt for Forskningsrådets matprogram, 2009-2012

Norsk mat i det globale matfatet Fremtidsbildene: Risikofylt ressursforvaltning Lærdommen: Globalisering Utfordringen: Strategi for verdiskaping

Drivkreftene Startet med hele 16 drivere. 1 Bakteppe: Faktorer med høy sannsynlighet 2 Prioriterte drivere: Faktorer som skaper usikkerhet 3 Fremtidsbilder

Den første av disse forutsigbare driverne, er det norske kostnadspresset.. Drivkreftene 1. Mat som livsstil 2. Forbrukerstyrt verdikjede 3. Press på lønninger og synkende konkurranseevne i tradisjonell industri 4. Distriktspolitikkens skjebne 5. Handelspolitikk 6. Klimaendringer 7. Energipriser 8. Verdsetting av miljø og biodiversitet 9. Flere, rikere og eldre mennesker 10. Geopolitisk konfliktpotensial: Vann, brød og makt 11. Kamp om naturressursene 12. Kina og India på fremmarsj 13. Nye matteknologier erobrer matproduksjonen 14. Privatisering av bioressurser 15. Transport og logistikk-kostnader 16. Børs som drivkraft for storskala matindustri Bakteppe

Og slik ble «bakteppet»: Lønnspress i Norge synkende konkurranseevne i norsk industri Norge er globaliseringens vinner. Foto: Statoil

Pågående bokprosjekt i NILF: Mange framtider: Trender; eksempel 2 Handlingsrommet for norsk jordbruks- (og mat-) politikk. Viser her foreløpige fragmenter av et mulig sammenfattende framtidsbilde-kapittel. Fagbokforlaget, vinteren 2015

Modellen Drivkrefter Bakteppe; forutsigbare faktorer Usikkerhet: Faktorer som spenner ufallsrommet Handlingsrom Handelspolitikk Jordbruksavtalens virkemidler Juridiske virkemidler Markedsordninger Konsekvens Jordbruksbasert verdiskaping Andre økosystemtjenester fra jordbruket Forbrukervelferd Bioøkonomiens verdiskaping Evt. behov for grunnleggende systemrevisjon

Drivkreftene Forklaring Bioteknologi Langsiktighet i norsk politikk Verdi av internasj. allianser Forbrukerorganisering Vertikal samhandling Klima Norske arealressurser Avgjør markedsbalansen; -eksistensen? For skarve 20-30++ mrd årlig over ti år, kan vi skape hva vi vil i norsk bioøkonomi, ved konsekvent, langsiktig bruk! Med forpliktende globalt samarbeid kan vi få til hva vi vil når det gjelder? Forbrukerne kan diktere markedstilpasningen og mulighetene er større enn før! «Kraft gjennom kjedjan» - leveringskjeden! Menneskeskapt; Men hva så? Kjekt å ha men lite verdsatt!

Drivkreftene Bioteknologi Langsiktighet i norsk politikk Verdi av internasj. allianser Forbrukerorganisering Vertikal samhandling Klima Norske arealressurser Forklaring Teknologisk utvikling; avgjørende for produktiviteten i bioproduksjon Landbruks- og matpolitikkens karakter av langsiktighet kontra hyppige, politisk motiverte kursendringer Det finnes neppe den Internasjonale, politiske forutsetninger for og prioritering av gjensidig modell forpliktende som samarbeid; kan handel, gi klima, oss ressursmobilitet, sikkerhet framtidsbildet! Vektlegging av forbrukerinteresse utover det som følger av forbrukerne som atomistiske markedsaktører Grad av samordning og verdiøkende bevisst koordinering i verdikjedene for matvarer Varige endringer i klimatiske vekstforhold for norsk og internasjonalt jordbruk - Poenget er derfor å spenne ut Tilgang på og vedlikehold av kvalitet ved norske jordbruksarealer utfallsrommet

Prioritering av drivkrefter Usikkerhet Kvittere ut Vertikal samhandling Bioteknologi Allianseverdi Risiko Langsiktighet i politikk Forbrukerorganisering Klimaendring Norske arealressurser Bakteppe Konsekvens for handlingsrommet

Langsiktighet i politikk Mulige rammebetingelser Langsiktig Stagnasjon Bioteknologi/ allianseverdi Høye råvareverdier gir Norge mulighet for lønnsom høsting ; -- og politikken er en «muliggjører» Høy vekst og høye allianseverdier Verdiskaping i teknologi og forbrukerkontakt, og politikken gir muligheter Kortsiktig -- men politikken begrenser -- men politikken begrenser

Langsiktighet i politikk Handlingsrom Bioteknologi og allianseverdier Stagnasjon og fragmentering Høy vekst og internasjonalt samvirke Langsiktig Kortsiktig Selvstendig og handlekraftig «Hellig er studentens kall»: 1. Forstå driverne, 2. Bevege handlekraften - Redusert avhengighet: skjerming og tilskudd - Stor politisk evne: «evne til langsiktighet Spill om muligheter - Redusert politikkavhengighet - Politikken inviterer til interessekamp Truet, begrenset, men handlekraftig - Produksjon avhengig av skjerming og tilskudd - Verdiskaping krever langsiktighet - Politisk besluttsomhet og internasjonal allianser skaper langsiktighet Å løse uforutsigbare problemer! Handlingslammet («Per spellemann») - Strenge internasjonale forpliktelser - Ustabilt grunnlag for nasjonal jordbrukspolitikk; forvitring

Fremtidas utdanning Mange framtider usikkerheten er avgjørende Mange veier til kunnskap stadig mer krevende å være konkurransedyktig Konkurransedyktig universitetsutdanning skaper problemløsere Faglig kunnskap Holdning til usikkerhet Lærer kunnskapsutvikling mer enn disiplin