C-undersøkelse NS9410:2007 Med ASC-undersøkelse Anapagurus laevis Lokalitet: Storvika Feltdato: 18.06.15 Oppdragsgiver: Wenberg Fiskeoppdrett AS
Rapport Tittel Rapportnr. C-undersøkelse for Storvika med ASC-undersøkelse MCR-M-9415- Storvika-0915 Rapportdato 23.09.2015 Dato feltarbeid 18.06.15 Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Storvika, Fauske kommune, Nordland Fylke Lokalitetsnummer 32397 Oppdragsgiver Selskap: Kontakt person: Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Wenberg Fiskeoppdrett AS Ørjan Wenberg orjan@wenberg.no Tlf.: 90 03 90 62 Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr. 963 554 052 Dagfinn B. Skomsø Ingrid Kjerstad ingrid@havbrukstjenesten.no Tlf.: 930 11 173 Therese S. Løkken Ingrid Kjerstad Øystein Stokland Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Tlf.: 909 42 055 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 2 av 67
Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse av lokalitet Storvika. C-undersøkelsen er også en del av en ASC-undersøkelse. ASC-undersøkelsen er presentert i kapittel 6. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Trondheim 24.September 2015 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 3 av 67
Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse og en ASC undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Storvika i Fauske Kommune, Nordland Fylke. Resultater og sammendrag fra ASC er presentert i kapittel 6. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemiog bunndyrsundersøkelser etter drift av oppdrettsanlegg i området. Det ble samlet prøver fra tre stasjoner i juni 2015, en ved anlegget (STO-1), en i overgangssonen (STO-2) og en fjernstasjon (STO-3). Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at nærstasjonen (STO-1) ser ut til å bære noe preg av oppdrettsvirksomheten med verdier som peker i retning av forurensing for parameterne TOC, fosfor og Eh sammenlignet med de to andre stasjonene lokalisert lengre bort fra anlegget. Dette gjenspeiles i bunndyrsammensetningen som består av omtrent 97 % forurensingstolerante og forurensingsindikerende arter. De målte parameterne (ink. Bunndyr) ble likevel ikke klassifisert med verdier under tilstandsklassen II «god» og miljøtilstand 2 «god» ved nærstasjonen. Stasjonene for overgangs- og fjernstasjonen (STO-2 og STO-3) framstod som tilnærmet naturlige, uten større tegn til organisk belastning. Oppsummering av alle resultatene finnes for øvrig i Kapitel 5. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 4 av 67
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 6 2 Bakgrunn... 7 2.1 Undersøkelsesområdet... 7 2.2 Produksjonsdata fra anlegget... 9 3 Metode... 10 3.1 Valg av stasjoner... 10 3.2 Fauna-, kjemi- og sedimentprøver... 11 3.3 Hydrografi... 11 3.4 Oversikt over utført arbeid... 12 4 Resultater... 13 4.1 Bunndyrsanalyse... 13 4.1.1 Nærstasjonen STO-1... 13 4.1.2 Overgnagsstasjonen STO-2... 15 4.1.3 Fjernstasjonen STO-3... 17 4.1.4 Geometriske klasser... 20 4.2 Hydrografi... 21 4.3 Sediment... 23 4.4 Kjemi... 24 4.5 Måling av ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger.... 24 5 Oppsummering... 25 5.1 Bunnfauna: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand... 25 5.2 Fysiske parametere: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand... 25 5.3 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer... 26 6 ASC-Undersøkelse... 27 6.1 Innledning ASC... 28 6.2 Materiale og metode; Stasjonsplassering... 29 6.3 Resultater redokspotensialet, kobber og bunnfauna... 30 6.3.1 STO-1 (ved merde, innenfor AZE)... 31 6.3.2 STO-2 (utenfor AZE)... 31 6.3.3 STO-3 (utenfor AZE)... 31 6.3.4 STO-4 (ved merde, innenfor AZE)... 32 6.3.5 STO-5 (utenfor AZE)... 33 6.3.6 Fauna oppsummering:... 34 7 Referanser... 35 8 Vedlegg... 36 Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser... 36 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser.... 40 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI)... 42 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere)... 44 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna... 47 Vedlegg 6 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen... 51 Vedlegg 7 - CTD Data... 53 Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS... 61 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 5 av 67
1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Hoveddelen er en undersøkelse av makrofauna i bløtbunn i tillegg til fysiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2007. I denne standarden står det at stasjoner for nær- og overgangssonen skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjon i fjernsonen skal for øvrig bedømmes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). I denne rapporten presenteres resultatene fra stasjon STO-1- STO-3 iht. kravene i NS 9410:2007, mens det suppleres med resultater fra stasjon STO 4 STO 5. Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (forurensningsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 02:2013). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI), Norwegian sensitivity indeks (NSI) og Diversity Index (DI). Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler de inn i tilstandsklasser. Disse klassene kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Ut ifra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al. 1997 og Veileder 02:2013). For beregning av indekser og referanseklasser se vedlegg 1 og 2. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved lite og ingen oksygen kan det ved nedbrytning dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og indikerer organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk materiale (TOC). I tillegg til de øvrige beskrivelsene måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 6 av 67
2 Bakgrunn 2.1 Undersøkelsesområdet Oppdrettslokaliteten Storvika ligger i Skjerstadfjorden i Fauske Kommune, Nordland Fylke. Anlegget ligger nærmere bestemt mellom Austskjæret og Halsodden (Figur 2.1). Dybder under rammen øker fra omtrent 80 m, nærmest land, til omtrent 350 m utover i fjorden, da bunnen skrår relativt raskt ned mot fjordens dypområder. Geografisk plassering av anlegget vises i Figur 2.1, mens plassering av anlegg med omkringliggende bunntopografi vises i Figur 2.2. Figur 2.1 Geografisk plassering av lokaliteten Storvika. Anlegget er merket med rød firkant. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 7 av 67
Figur 2.2 Plassering av lokaliteten Storvika med bunntopografi. Stasjonene STO-1 STO-3 utgjør C-undersøkelsen, mens STO-1-5 inngåri ASC-undersøkelsen (Kap 6). Prøvestasjon STO-6 til og med STO-9.3 hadde lite bunnsediment og er derfor ikke brukt som representativer for området. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 8 av 67
[Kg] Kombinert C- og ASC-undersøkelse for Storvika 2.2 Produksjonsdata fra anlegget Fisk på lokalitet ble satt ut i august 2014. Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokalitet ca. 486 120 kg. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid ca. 421 640 kg (Figur 2.3). 350000 300000 250000 200000 150000 Forforbruk i periode 100000 50000 0 Dato Figur 2.3 Fõrforbruk ved Storvika mellom august 2014 og august 2015. Blå pil markerer tidspunkt for C- og ASC undersøkelsen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 9 av 67
3 Metode 3.1 Valg av stasjoner Valg av stasjoner og innsamling av prøvemateriale er utført iht. NS 9410:2007. Storvika hadde mye hardbunn ved anlegget, spesielt i nordlige deler av området (se også feltskjema og tidligere B-undersøkelse). Dette medførte til mange grabbskudd med lite til ingenting av bunnsediment. Prøvestasjon STO-6 til og med STO-9.3 hadde tilsvarende ingenting og det ble som regel prøvd grabbet minst to ganger per stasjon. Det meste som ble tatt opp fra denne delen av anleggsområdet var fra STO-9-9.3 stasjonene (Figur 2.2). Mange forsøk ble utført, men de endelige stasjonene ble vurdert tilstrekkelige ut i fra bunnforhold og strømretninger. Stasjon STO-1 STO-3 inngår i C-undersøkelsen mens ASC undersøkelsen består av STO-1-5. Stasjonsplassering er vist i Figur 2.2, mens stasjonsopplysninger finnes i Tabell 3.1. Tabell 3.1 Stasjonsbeskrivelse ved lokalitet Storvika. Volum angir mengde sediment i liter som gjennomsnitt for tre grabbhugg for hver stasjon. Stasjon Posisjon Dyp (m) Undersøkte parametere Sediment beskrivelse Volu m (l) Akkreditert hugg Merknader STO-1 STO-2 STO-3 67 o 12.097 'N 15 o 16.554 'Ø 67 o 12.120 'N 15 o 16.749 'Ø 67 o 12.228 'N 15 o 17.148 'Ø 150 150 300 Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Mest sand og noe stein i prøven. Grå til brun farge. Ingen til noe lukt. Myk konsistens. Mest stein og noe sand i prøven. Grå til brun farge og ingen lukt. Fast konsistens. Mest sand og leire samt noe silt i prøven. Lys grå farge og ingen lukt. Løs konsistens. 1,4 Nei Nærstasjon 6,5 Ja Overgangsstasjon 14,1 ja Fjernstasjon STO 4 STO 5 67 o 12.105 'N 15 o 16.420 'Ø 67 o 12.107 'N 15 o 16.252 'Ø 160 160 Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, Mest stilt og noe sand i prøven. Brun farge på sediment med noe lukt. Myk konsistens Mest skjellsand og sand samt noe steinbunn. Lys grå farge Fast konsistens 7,0 ja ASC 1,0 Nei ASC Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 10 av 67
3.2 Fauna-, kjemi- og sedimentprøver Det ble tatt tre grabbhugg på hver stasjon med 0,1 m2 van Veen grabb; hvorav to grabber ble tatt ut til faunaundersøkelse og en grabb til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt (1 mm åpning), fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013. Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel 2013. Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:20013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, 2013. AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 2013. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 1. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for de tre stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410 der stasjon i nær- og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens stasjonen for fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI, NSI og DI. Det er likevel beregnet indekser for nær- og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6.1 og V.6.2). For analyse av kornfordeling ble det tatt sediment prøver fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling. Analysene ble utført av ALS AS, metode er beskrevet i Tabell 3.2, analysebevis finnes i vedlegg 8. Surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) ble målt med en måler av typen YSI Professional Plus. 3.3 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 204 CTD-sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senking og heving av sonden. Beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 11 av 67
3.4 Oversikt over utført arbeid Oversikt over utført arbeid er listet opp i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Oversikt over arbeid utført av og hvilke underleverandører som er benyttet. Celler merket med dette tegnet;, refererer til cellen over. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Havbrukstjenesten AS Dagfinn B. Skomsø Ja NS-EN ISO 16665:2013 Grovsortering Andrius Jagminas TEST 252: P21 Migle Mickunaite Artsidentifisering Therese S. Løkken Charlotte Hallerud Statistiske utregninger Therese S. Løkken Vurdering og tolkning av bunnfauna Surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) Øystein Stokland Therese S. Løkken Ingrid Kjerstad TEST 252: P32 SFT 97:03 & NS 9410 Dagfinn Skomsø Nei CTD-målinger Dagfinn Skomsø Nei Kobber (Cu), Sink (Zn) ALS Laboratory Group ALS personell CZECH Accreditation Institute, lab nr. 1163 EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Fosfor (P) CSN 72 0116-1 Total organisk - Modifisert ISO 10694 karbon (TOC) og modifisert EN 13137 Kornfordeling ISO 11277:2009 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 12 av 67
4 Resultater 4.1 Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær-, overgang- og fjernsonen er presentert i avsnittene under og komplett artsliste finnes i vedlegg 5. 4.1.1 Nærstasjonen STO-1 Ved STO-1 ble det funnet 882 individer fordelt på 10 arter i de to grabbene. Den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarkslekten Ophryotrocha sp. (NSI-gruppe IV) dominerte individantallet ved stasjonen og utgjorde omtrent 85,9 % av det totale individantall (Tabell 4.1, Figur 4.1). I Tabell 4.1 viser en oversikt over alle forekommende arter ved stasjonen. Antall arter ved stasjonen var noe under normalen, mens antall individer var høyere enn normalen (jf. Veileder 02:2013). Stasjonen ble i henhold til NS9410 klassifisert med miljøtilstand 2: «god», da ingen enkeltarter utgjorde over 90 % av totalt individantall. Tabell 4.1. Alle forekommende arter ved STO-1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunist, gruppe 5: forurensingsindikator. STO-1 NSI Antall Prosent Ophryotrocha sp. IV 706 85,89 Capitella capitata V 70 8,52 Thyasira gouldi IV 27 3,28 Hydroides norvegicus I 12 1,46 Thyasira sarsi IV 2 0,24 Chaetozone setosa IV 1 0,12 Jaera sp. - 1 0,12 Eriopisa elongata II 1 0,12 Hiatella arctica I 1 0,12 Placostegus tridentatus - 1 0,12 Øvrige arter - 0 0,00 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 13 av 67
Thyasira gouldi Hydroides norvegicus Thyasira sarsi STO-1 Chaetozone setosa Eriopisa elongata Jaera sp. Hiatella arctica Placostegus tridentatus Capitella capitata Ophryotrocha sp. Figur 4.1. Fordeling av antall individer for de ti hyppigste artene ved nærsonen STO-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 14 av 67
4.1.2 Overgnagsstasjonen STO-2 Ved STO-2 ble det funnet 516 individer fordelt på 30 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 31,4 % av det totale individantallet (Tabell 4.2, Figur 4.2). Antall arter ved stasjonen var innenfor normalen, mens antall individer var høyere enn normalen (jf. Veileder 02:2013). Stasjonen ble i henhold til NS9410 klassifisert med miljøtilstand 1: «meget god», da ingen enkeltarter utgjorde over 65 % av totalt individantall. Tabell 4.2. De ti hyppigst forekommende artene ved STO-2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunist, gruppe 5: forurensingsindikator. STO-2 NSI Antall Prosent Capitella capitata V 162 31,40 Golfingia sp. II 89 17,25 Thyasira gouldi IV 63 12,21 Hippomedon propinquus II 46 8,91 Chaetozone setosa IV 29 5,62 Macoma calcarea IV 21 4,07 Ophelina sp. III 18 3,49 Heteromastus filiformis I 16 3,10 Ophryotrocha sp. IV 9 1,74 Pholoe pallida I 8 1,55 Øvrige arter - 55 10,66 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 15 av 67
Pholoe pallida Ophryotrocha sp. Heteromastus filiformis Ophelina sp. Øvrige arter STO-2 Capitella capitata Macoma calcarea Chaetozone setosa Hippomedon propinquus Golfingia sp. Thyasira gouldi Figur 4.2. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved overgangssonen STO-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 16 av 67
4.1.3 Fjernstasjonen STO-3 Ved STO-3 ble det funnet 510 individer fordelt på 48 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe III) som utgjorde omtrent 20,4 % av det totale individantallet (Tabell 4.3, Figur 4.3). Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i tabell 4.4, og Tabell 4.5 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. Antall arter ved stasjonen var innenfor normalen, mens antall individer var høyere enn normalen (jf. Veileder 02:2013). Stasjonen ble i henhold til Veileder 02:2013 klassifisert med miljøtilstand «god». Tabell 4.3. De ti hyppigst forekommende artene ved STO-3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunist, gruppe 5: forurensingsindikator. STO-3 NSI Antall Prosent Paramphinome jeffreysii III 104 20,39 Edwardsiidae indet. II 60 11,76 Mendicula pygmaea II 50 9,80 Galathowenia oculata III 37 7,25 Golfingia sp. II 32 6,27 Maldane sarsi IV 31 6,08 Thyasira gouldi IV 27 5,29 Eriopisa elongata II 18 3,53 Yoldiella nana III 13 2,55 Labidoplax buskii II 11 2,16 Øvrige arter - 127 24,90 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 17 av 67
STO-3 Labidoplax buskii Øvrige arter Paramphinome jeffreysii Edwardsiidae indet. Yoldiella nana Eriopisa elongata Mendicula pygmaea Thyasira gouldi Maldane sarsi Golfingia sp. Galathowenia oculata Figur 4.3. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen LKV 6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 18 av 67
Tabell 4.4. Resultater for fjernstasjonen STO-3 fra grabb 2 og grabb 3; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.4) angir hvilke tilstandklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». STO-3 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 40 34 37,0 48 N 294 216 255,0 510 NQI1 0,799 0,767 0,783 0,790 0,761 0,769 H' 4,224 3,992 4,108 4,293 0,723 0,744 J 0,794 0,785 0,789 0,769 H'max 5,322 5,087 5,205 5,585 ES100 26,150 25,490 25,820 27,160 0,704 0,720 ISI 9,313 8,739 9,026 9,186 0,745 0,761 NSI 23,166 22,853 23,009 23,034 0,720 0,721 DI 0,418 0,284 0,351 0,351 0,727 0,727 Samlet verdi: 0,735 0,730 0,740 Tabell 4.5. Beskrivelser av indekser og forkortelser brukt i Tabell 4.4. Indeks Beskrivelse S N NQI1 Antall arter i prøven Antall individer i prøven Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI NSI DI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Samlet verdi Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 19 av 67
Antall arter Kombinert C- og ASC-undersøkelse for Storvika 4.1.4 Geometriske klasser Figur 4.4 viser antall arter plottet mot antall individer for STO-1, STO-2og STO-3, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Geometriske klasser 15 10 5 0 Sto-1 Gr.2 Sto-1 Gr.3 Sto-2 Gr. 2 Sto-2 Gr. 3 Sto-3 Gr. 2 Sto-3 Gr. 3 Antall individer Figur 4.4. Antall arter plottet mot antall individer for STO-1, STO-2og STO-3er antallet individer delt inn i geometriske klasser. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 20 av 67
Dybde (m) Dybde (m) Kombinert C- og ASC-undersøkelse for Storvika 4.2 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon STO- 3. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4.5-4.8 (CTD data i vedlegg 7). 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 420 440 460 480 Temperatur ( C) 5 5,5 6 6,5 7 7,5 8 Figur 4.5. Temperatur målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved STO-3. 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 420 440 460 480 Salinitet 30 31 32 33 34 Figur 4.6 Salinitet målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved STO-3. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 21 av 67
Dybde (m) Dybde (m) Kombinert C- og ASC-undersøkelse for Storvika O2 (mg/l) 8,2 8,6 9 9,4 9,8 10,2 10,6 11 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 420 440 460 480 Figur 4.7 Oksygen (mg/l) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved STO-3. 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 420 440 460 480 O2 (%) 84 88 92 96 100 104 108 112 Figur 4.8 Oksygenmetning (%) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved STO-3. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 22 av 67
Temperaturen ved stasjon STO-3 var i overflaten i overkant av 10 o C. Mot bunnen sank den gradvis og viste omtrent 5 o C ved bunnen, 475 meters dyp. Saliniteten steg raskt fra omtrent 14 i overflaten til omtrent 32 ved omtrent 20 m dybde, med ytterligere stigning til omtrent 33,5 ved 140 m dyp. Oksygeninnholdet var i underkant av 10,5 mg/l ved overflaten og 8,40 mg/l ved bunnen, mens oksygenmetningen var ca. 86 % ved bunnen. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». 4.3 Sediment Sedimentet fra STO-1 og STO-2 bestod i hovedsak av sand, mens STO-3 var dominert av grus (Figur 4.9, Tabell 4.6). Kornfordeling 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 STO-1 STO-2 STO-3 Leire og silt (<0,063 mm) Sand (0,063-2 mm) Grus (>2 mm) Figur 4.9 Oversikt over kornfordeling i sediment prøver fra stasjonene ved Storvika. Leire og silt er definert med kornstørrelser mindre enn 0,063 mm, sand mellom 0,063 til 2mm og grus med kornstørrelser over 2 mm. Tabell 4.6 Oversikt over dyp og kornfordeling i sediment-prøver fra Storvika. Stasjon Leire+Silt Sand Grus (%) (%) (%) STO-1 14,8 83,5 1,69 STO-2 17,8 81,9 0,36 STO-3 86,2 13,8 <0.01 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 23 av 67
4.4 Kjemi Analysene for sink og kobber viste beste tilstandsklassen (I Meget god/ Bakgrunn) for alle stasjoner med unntak av et relativt høyt innhold av kobber ved fjernstasjonen, STO-3, som derfor ble klassifisert med tilstandsklassen II; «god». Innholdet av fosfor var høyest ved nærstasjonen, STO-3. Verdiene for normalisert TOC viste høyest mengde ved nærstasjonen som ble klassifisert med tilstandsklassen II god. Overgangsog fjernstasjonen viste lavere verdier og ble begge klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god» (Tabell 4.7). Tabell 4.7 Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS STO-1 0,96 24,936 II 1710 56,7 I 10,1 I STO-2 0,28 17,596 I 1270 28,1 I 4,72 I STO-3 0,92 11,684 I 1320 92,9 I 41,8 II TK 4.5 Måling av ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Målingen av ph viste normale verdier for alle stasjonene. Reduksjonspotensialet, Eh, viste ved nærstasjonen en dårligere tilstand enn ved de to andre stasjonene (Tabell 4.8). Det ble også registrert lukt ved nærstasjoen som da kan indikere at sedimentet kan være belastet, f.eks fra det ovenforliggende anlegget. Tabell 4.8 Målte ph og E h verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene. Den beregnede ph/e h verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er best. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand STO-1 7,33-103 2 2 STO-2 7,87 83 1 1 STO-3 7,52 92 1 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 24 av 67
5 Oppsummering 5.1 Bunnfauna: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand - På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Storvika ble vurdering av nær- og overgangsstasjonen STO-1 og STO-2 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Ved nærstasjonen STO-1 ble det funnet 10 arter og hyppigst forekommende taxa (Ophryotrocha sp., NSI-gruppe IV) utgjorde 85,9 % av det totale individantallet. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstand 2; «god». Ved overgangsstasjonen STO-2 ble det funnet 30 arter og hyppigst forekommende art (Capitella capitata, NSI-gruppe V) utgjorde 31,4 % av det totale individantallet. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». - Klassifisering av fjernstasjonen STO-3 ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se Tabell 4.4) ble fjernstasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen II: «god». 5.2 Fysiske parametere: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand - Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved STO-3 er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». - Klassifisering (Veileder 02:2013) av miljøgifter (sink og kobber) for STO-1 og STO-2 er innenfor den beste tilstandsklassen; I; «meget god». Ved STO-3 ble det registrert noe høyere verdier av kobber som derfor ble klassifisert med tilstandsklassen II; «god». - Normalisert TOC ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god» for STO-2 og STO-3. Nærstasjonen, STO-1, ble klassifisert med én tilstandsklasse lavere (II «god») Veileder 02:2013). - Ph/Eh ble for STO-2 og STO-3 ble klassifisert med beste tilstand, 1; «meget god» som indikerer ikke er nevneverdig belastet (sure) og at oksygeninnholdet er normalt. Nærstasjonen ble for øvrig klassifisert med én lavere tilstand som følge av et relativt høyt reduksjonspotensiale (Eh). Dette indikerer at det kan være noe lavere oksygeninnhold i sedimentet ved nærstasjonen. Fosforverdiene var også noe forhøyet ved nærstasjonen. Øvrige stasjoner, STO-2 og STO-3 viser lavere verdier. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 25 av 67
5.3 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at nærstasjonen (STO-1) ser ut til å bære noe preg av oppdrettsvirksomheten med verdier som peker i retning av forurensing for parameterne TOC, fosfor og Eh sammenlignet med de to andre stasjonene lokalisert lengre bort fra anlegget. Dette gjenspeiles i bunndyrsammensetningen som består av omtrent 97 % forurensingstolerante og forurensingsindikerende arter. De målte parameterne (ink. Bunndyr) ble likevel ikke klassifisert med verdier under tilstandsklassen II «god» og miljøtilstand 2 «god» ved nærstasjonen. Grabbprøvene ved stasjonen var for øvrig heller ikke akkreditert, grunnet lavt volum som kan ha betydning for resultatene. Stasjonene for overgangs- og fjernstasjonen (STO-2 og STO-3) framstod som tilnærmet naturlige, uten større tegn til organisk belastning. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 26 av 67
6 ASC-Undersøkelse Sammendrag ASC På oppdrag fra Wenberg Fiskeoppdrett AS har Havbrukstjenesten utført bunndyrsundersøkelse for ASC på lokaliteten Storvika i Fauske Kommune. I tillegg til bunndyrsundersøkelser ble det gjort måling av redokspotensialet, samt tatt prøver av sediment for kobberanalyse. ASC-undersøkelsen ble gjort samtidig som C-undersøkelsen iht. NS 9410:2007 på lokaliteten. ASC undersøkelsen viste at nærstasjonene, STO-1 og STO-4 ser ut til å være påvirket av organisk materiale, men at de per definisjon oppfyller kravene satt i ASC Salmon standard. Som det påpekes i kapittel 6.3.6 bør dette tolkes med forsiktighet. Verdiene for kobber og reduksjonspotensiale tilfredsstiller også kravene angitt i ASC SS, foruten ved fjernstasjonen STO-3 der verdien for kobber var over bakgrunnsnivå. Klassifisering ut i fra veilder 02:2013 til Klassifisering av miljøtilstand i vann ble denne kobberverdien likevel klassifisert med tilstandsklassen II «god». Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 27 av 67
6.1 Innledning ASC ASC-undersøkelsen på lokaliteten Storvika er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetaking er gjennomført iht. ASC Salmon Standard, version 1.0, June 2012. ASC Salmon Standard angir undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og innenfor en tillat sone for påvirkning (Allowable Zone of effect - AZE) (Tabell 6.1). AZE er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Tabell 6.1 Grensekrav til redokspotensialet og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofauna innenfor AZE. Hentet fra ASC Salmon Standard. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 28 av 67
6.2 Materiale og metode; Stasjonsplassering Metode og gjennomføring av ASC-undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C-undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er for øvrig utført iht. ASC Salmon Standard V.1.0 (kriteria 2.1 og appendiks I- 1), samt kriteria i ASC Salmon Training Manual V.1.0 (kriteria 2.1). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrøms retning og avstand til AZE. Stasjon STO-1 og STO-4 ble lagt innenfor AZE, og regnes som nærstasjoner med stasjon STO-1 i hovedstrømretning og stasjon STO-4 på motsatt side av anlegget (Figur 2.2). Stasjon STO-2, STO-3 ble plassert i hovedstrømretning fra anlegget i en avstand av hhv. Omtrent 120 og 400 meter fra anleggets ramme. Stasjon STO-5 ble plassert hhv. 120 meter fra anlegget i returstrømmens retning. Stasjonsplassering er vist i figur 2.2, stasjonsopplysninger finnes i tabell 3.1, mens kriterier iht. ASC-standard finnes i Tabell 6.1. Metode for innsamling og behandling av prøver er beskrevet i kapittel 3. En generell oversikt over ASC stasjonene finnes i Tabell 6.2. Tabell 6.2 Stasjonsbeskrivelse for STO-1-5 ved Storvika, der avstand fra anlegget, plassering i forhold til AZE samt hvilke kriterier som skulle analyseres framgår. Stasjon Avstand fra Plassering Analyse anlegg (m) Fauna Cu Redoks STO-1 0 Ved merde x STO-2 120 Utenfor AZE x x x STO-3 400 Utenfor AZE x x x STO-4 0 Ved merde x STO-5 350 Utenfor AZE x x x Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 29 av 67
6.3 Resultater redokspotensialet, kobber og bunnfauna I tabell 6.3 er resultatene med tilhørende klassifisering (tilstandsklasser) fra ASC-undersøkelsen oppsummert og presentert for reduksjonspotensialet (Eh), kobber og bunnfauna. I avnsitt 6.3.1-6.3.5 presenteres hver stasjon separat med utfyllende beskrivelser bunnfauna. Tabell 6.1 Resultat for redokspotensialet, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på lokaliteten Storvika. Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver dersom ikke annet er anmerket. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel. Kobber er klassifisert etter SFT-veileder (Molvær et al, 1997) (vedlegg 2). Stasjon Redoks Potensiale Måleverdi Millivolt (mv) Tilst. klasse Faunaindeks Shannon- Wiener H Verdi Tilst. klasse Ant. makrofauna taxa, ikke forurensingstolerant, antall likt eller større enn ref. st. Antall Tilstandsklasse STO-1 5 A Kobber (Cu) Mg/kg tørrstoff (Ts) Tilstandsklasse iht. SFTveileder STO-2 83 A 3,355 A 4,72 Bakgrunn STO-3 92 A 4,293 A 41,8 STO-4 7 IA/A* Noe høyere Verdi enn bakgrunn STO-5 71 A 4,315 A 9,67 Bakgrunn *Usikkerhet ang. klassifisering, se kap. 6.3.6 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 30 av 67
6.3.1 STO-1 (ved merde, innenfor AZE) Stasjon STO-1 inngår i C-undersøkelsen slik at den generelle beskrivelsen bunnfauna registreringene er gitt i avsnitt 4.1.1. Ved stasjon STO 1 ble det registrert 7 taxa som var klassifisert som ikke-forurensingsindikatorer, én forurensingsindikatorart og 2 arter som ikke var angitt NSI-gruppe (klassifisering av forurensing). Av disse artene forekom Ophryotrocha sp. (NSI-gruppe IV, 3530 ind./m2) og Thyasira gouldi (NSI-gruppe IV, 135 ind./m2) som forekom med over 100 ind,/m2. Arter, definert som ikke-forurensingsindikatorer og som forekom under 100 ind./m2, men med høyere eller likt antall som ved referansestasjonen utgjorde totalt 3 arter. I tillegg forekom det totalt 2 arter som ikke var angitt forurensingsklassifisering, med et høyere eller likt antall individer som ved referansestasjonen. 6.3.2 STO-2 (utenfor AZE) Stasjon STO-2 inngår i C-undersøkelsen slik at den generelle beskrivelsen bunnfauna registreringene er gitt i avsnitt 4.1.2. Ved STO-2 ble det registrert 27 taxa som var klassifisert som ikke-forurensingsindikatorer, én forurensingsindikatorart og 2 arter som ikke var angitt NSI-gruppe (klassifisering av forurensing). (Shannon Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra ASC Salmon standard med en indeksverdi 3,0. Shannon Wieners index ved STO-2: H = 3,355 6.3.3 STO-3 (utenfor AZE) Stasjon STO-3 inngår i C-undersøkelsen slik at den generelle beskrivelsen bunnfauna registreringene er gitt i avsnitt 4.1.3. Ved STO-3 ble det registrert 42 taxa som var klassifisert som ikke-forurensingsindikatorer, 0 forurensingsindikatorart og 6 arter som ikke var angitt NSI-gruppe (klassifisering av forurensing). (Shannon Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra ASC Salmon standard med en indeksverdi 3,0. Shannon Wieners index ved STO-3: H = 4,293 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 31 av 67
6.3.4 STO-4 (ved merde, innenfor AZE) Ved stasjon STO-4 ble det registrert totalt 14 arter fordelt på 84 individer. Hyppigst forekommende art var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som forekom med 61 % av totalt individantall (Figur 6.1). Ved stasjon STO-4 ble det registrert 12 taxa som var klassifisert som ikke-forurensingsindikatorer, én forurensingsindikatorart og 1 art som ikke var angitt NSI-gruppe (klassifisering av forurensing). Av disse var det ingen som forekom med over 100 ind./m2. Arter, definert som ikke-forurensingsindikatorer og som forekom under 100 ind./m2, men med høyere eller likt antall som ved referansestasjonen utgjorde totalt var 7 arter (registrerte individantall mellom 1-5 individer per art). Yoldiella nana Thyasira sarsi Mendicula Porifera indet. pygmaea Abra alba Ischyrocerus anguipes Sto-4 Chaetozone Øvrige arter setosa Paramphinome jeffreysii Capitella capitata Ophryotrocha sp. Figur 6.1. Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved STO-4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 32 av 67
6.3.5 STO-5 (utenfor AZE) Ved stasjon STO-5 ble det registrert totalt 29 arter fordelt på 77 individer. Hyppigst forekommende art var den forurensingssensitive Nothria conchyelega (NSI-gruppe I) som forekom med 16 % av totalt individantall (Figur 6.2). Ved stasjon STO-5 ble det registrert 23 taxa som var klassifisert som ikke-forurensingsindikatorer, 0 forurensingsindikatorarter og 6 arter som ikke var angitt NSI-gruppe (klassifisering av forurensing). (Shannon Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra ASC Salmon standard med en indeksverdi 3,0. Shannon Wieners index ved STO-5: H = 4,315 Sto-5 Ophiura albida Øvrige arter Nothria conchylega Yoldiella nana Ceratocephale loveni Westwoodilla caecula Yoldiella lenticula Aphelochaeta sp. Philomedes lilljeborgi Phascolion strombus Eriopisa elongata Figur 6.2. Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved STO-5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 33 av 67
6.3.6 Diskusjon For å klassifisere stasjonene innenfor AZE (STO-1 og STO-4) som «gode» ut i fra ASC Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av 2 ikke-forurensingsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere eller lik forekomst av 100 individer per m 2 eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 ikke-forurensingsindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensing som også støtter for arter som er naturlig forekommende. Grunnet høy forekomst av 2 ikke forurensingsindikerende arter ved STO-1 oppfyller stasjonen per definisjon kravet angitt i ASC Salmon standard. Det bør for øvrig noteres at dette kravet oppfylles bl.a. på bakgrunn av forekomst av den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarkslekten Ophryotrocha og den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira gouldi som ofte forbindes med organisk forurensing. Ved STO-4 forekom det ingen arter over 100 ind./m2, men det ble registrert 7 arter som forekom med høyere eller likt antall som ved referansestasjonen. Disse forekom for øvrig bare med 1-2 individer per art. Årsaken til at de er registrert som «høyere eller likt antall som ved referansestasjonen» er fordi de ikke forekom ved referansestasjonen. Per definisjon er derfor kravet i ASC Salmon standard innfridd, men bør behandles med forsiktighet da det er uklarhet i om stasjonen bør klassifiseres som akseptabel eller ikke. Det ble også registrert lukt ved denne stasjonen som indikerer forurensing. For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med 3,0. Alle registreringene ved STO2, STO-3 og STO-5 ble beskrevet med H`-indekser over 3,0, og oppfyller dermed kravet for bunndyr utenfor AZE. For STO-2 og STO-5 reflekteres dette også i verdiene av kobber (Cu) og reduksjonspotensiale (Eh) som klassifiseres som akseptable verdier ut i fra ASC salmon standard. Kobberverdien ved STO-3 var for øvrig noe over bakgrunnsnivå (bakgrunnsnivå faller innenfor tilstandsklasse I i veileder 02:2013), da verdien ble klassifisert med én lavere tilstandsklasse. Kobber klassifiseres for øvrig med tilstandsklassen II «god». Reduksjonspotensialet ved STO-3 er innenfor akseptable verdier. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 34 av 67
7 Referanser Anon, 2013. Veileder 02:13. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al. 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. 2002. Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVArapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., 2000. A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. 1957. An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Gray JS, Mirza FB. 1979. A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 9410:2007. Vannundersøkelse. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges standardiseringsforbund. Pearson TH, Rosenberg R. 1978. Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. 1983. Objective selection of sensitive species indicative of pollutioninduced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Pielou EC. 1966. The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Pers medd. Bjørn Ruben Larsen, Wenberg Fiskeoppdrett AS Rygg B. & Nordling K., 2013. Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. Rygg B, Thélin, I. 1993. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFTveiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. 1949. The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 35 av 67
8 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i log 2 p i i=l hvor p i = N i/n, N i = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H' max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H' max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H' max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 36 av 67
V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 37 av 67 S i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og N AMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n 0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N 0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand.
V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstansklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqrverdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqrverdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 38 av 67
V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasse, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensing vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensing blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 1982). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 39 av 67