POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

Like dokumenter
RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon

Rødråte et problem i 2009

Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen

Slik får du penere poteter

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

Vekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet av potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Overhalla Klonavlssenter AS

Økt konkurransekraft for norske poteter

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Sertifisert settepotetavl i Norge

Nettoinnhold: 5 L L NORW/09R PPE

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Nettoinnhold: 5 L L NORW/06T PPE

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Fra forskning til praktisk nytte

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg. 25. oktober 2012

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

Tittel. Kva er beste praktiske tilråding for opptørking, Jon sårheling Olav Forbord og nedkjøling for å ta. Jon Olav Forbord, Rådgivar, NLR Trøndelag

Hvordan unngå svinn på lager?

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Vekstavslutning uten Reglone

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Tørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Velg en gjennomprøvd potetstrategi for å få optimal effekt og minimal resistensutvikling

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Settepotetutredning og oppfølging av arbeidet

Potettørråte. Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

Faguka - potetprogram

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

FORELØPIGE RESULTATER FRA FORSØKENE

Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Nytt forbedret varslingssystem for tørråte i potet

VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES

Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater

Utprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål.

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Velkommen til Bransjemøte! Gardermoen, 18. jan 2018

Status for fusarium og mykotoksiner

4 POTET. Sjekkliste med veiledning KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål Matmerk

Innholdsfortegnelse. Copyright Syngenta Nordics A/S

Daglig leder. Veksthus. Grønnsaker

Settepoteter og dekkemateriale 2015/

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

Samtidig som høsteforholda blir våtere har forstudier utført av NIBIO / NLR i vist at vi med dagens innhøstingsmetoder ofte taper mye frø.

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Korn-2019, Krzysztof Kusnierek NIBIO Apelsvoll Andrea Ficke NIBIO Ås

Heksekost og sugervektor

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

FRISK SALAT I ROGALAND

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Plantetilgjengelig fosfor i slam. Anne Falk Øgaard

Tørråte i potet, og tiltak. Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Soppsjukdommers betydning for bakekvalitet i hvete. Heidi U. Aamot m. fl. NIBIO Plantehelse, avd. Soppsjukdommer Korn 2018

Utfasing av Reglone. - Alternative metoder for vekstavslutning. Camilla Bye, NLR Innlandet.

Virus og bladlus Hovedmål: Redusert smittenivå av bladlusoverførte virus (PVA og PVY) i settepotet

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019

Settepoteter. og dekkemateriale 2018

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Transkript:

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16

POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom forbedret settepotetkvalitet Delmål Utvikle og implementere metoder for deteksjon av latente bakterie- og soppinfeksjoner Optimalisere dyrknings- og lagringsbetingelser for å hindre utvikling og spredning av sykdomsorganismer Økonomisk ramme: 12,4 mill NOK Konsortiepartnere: NIBIO NLR Bama, Bayer, Findus, Gartnerhallen, Lærdal Grønt, Norgro, Orkla/Kims, Strand Unikorn, Totenpotet, Tromspotet, 7 Sense 20.01.2016 2

POTTIFRISK ORGANISERING WP1: Bløtråte og stengelråte (MBB) Kartlegging av bløtråtebakterier Utvikle metode for kvantifisering av bløtråtebakterier Epidemiologi Karakterisere sykdomsfremkallende egenskaper Hvilke miljøfaktorer trigger utbrudd? WP2: Tørre råter og skurver (RN MBB) Utvikle og ta i bruk metoder for å måle mengde smitte av foma (Boeremia spp.), tørråte (P. infestans), sølvskurv (H. solani), blæreskurv (P. pustulans) og svartprikk (C. coccodes) i knoller Epidemiologiske studier WP3: Optimalisering av dyrknings og lagringsbetingelser (ELM) Simeon Rossmann Oppnå bedre kontroll på sykdomsutvikling gjennom riktig strategi for dyrking og lagring med vekt på bløtråtebakterier, tørre råter, ulike skurvorganismer, økonomisk verdi av settepotetene 20.01.2016 3

TØRRÅTE (PHYTOPHTHORA INFESTANS) Forårsaket av en oomycet Sprøytes 7-8 ganger pr sesong Smittekilder: infiserte settepotet og oosporer i jord Vokser bare på levende vev Risdreping reduserer smittenivået i planterester og jord Smitter hovedsakelig over til avlinga i forbindelse med opptak

FOMA (BOEREMIA SPP.) Viktig lagringssykdom Viktigste smittekilde er settepoteter Vokser best på døende vev Spres som aerosoler i fuktig vær Smitter hovedsakelig avlingen via sår under høsting Smitte kan også spres under sortering

SØLVSKURV (HELMINTHOSPORIUM SOLANI) Viktigste smittekilde er settepoteter Avlingen kan bli smittet både i felt og på lager Mer smitte i felt når knollene står lenge i jorda Rask opptørking rett etter opptak reduserer infeksjon og nedkjøling reduserer sykdomsutviklingen

SVARTPRIKK (COLLETOTRICHUM COCCODES) Soppen angriper røtter, stoloner, knoller, stengler og blad. Smittekilde: settepotet og jord (mikrosklerotier og andre verter) Mer smitte i felt når knollene står lenge i jorda

BLÆRESKURV (POLYSCYTALUM PUSTULANS) Viktigste smittekilde er settepoteter, men danner også sklerotier som har lang levetid ( 7 år) i jord. Angriper underjordiske plantedeler Angriper groer, reduserer avling Mindre blæreskurv ved tidlig høsting Smitter hovedsakelig avlingen ved høsting Rask opptørking og nedkjøling reduserer angrepet

UTVIKLE EN METODE FOR Å MÅLE SMITTE I KNOLLENE Når skal prøven tas? November eller mars/april Må prøven inkuberes for å detektere nok levedyktig smitte? Hvor er smitten, i skall, sår, lenticeller, ledningsvev? Er smitte inni knollene farligere? Hvor mange knoller trengs for å fange opp relevant smitte?

FORSØKSPLAN 2015-2016 (KNOLLER FRA 2014) Vår: prøver fra 15 settepotetpartier (med mye smitte) knoller fra 2014 Asterix, Lady Clair, Innovator 200 knoller = 8 prøver av 25 knoller Med og uten inkubasjon før DNA ekstraksjon Bruke QPCR til å måle smitte Sammenholde dette med sykdomsutvikling ved inkubasjon Inkubasjonsprøve: 3 prøver av 200 knoller Uttak etter sesongen 2015 i november og februar Etterprøvingsfelt

ETTERPRØVINGS FELT 3 gjentak av 340 knoller Registrere spiring Registrere stengelråte og tørråte Avling (40 planter) Sykdomsregistrering ved opptak (5 kg) Sykdomsregistrering etter lagring (5 kg)

4 months storage (4 C/85%) 2 months storage (4 C/85%) After harvest POTETPRØVER - PROSESSERING 8 vacuum bags 300 kg/seed lot * 100 kg/sample 2 weeks/dark 8 small bags x25 Isolate total DNA x25 Cut in half 2 weeks/dark 3 large bags WP2 (fungi) Visual assessment of symptoms x200 20/01/2016 12

POTETPRØVER - PROSESSERING Deteksjonsmulighet? (liten/stor) Sikret oss med mange prøver og uttak over lang periode Redusert antall prøver/replikater og uttak etter at vi så kvaliteten Status: Isolert DNA fra settepotet (knoller 2014) - 180 sopprøver + 180 bakterieprøver Isolert DNA fra første uttak (november 2015) 180 sopprøver+ 180 bakterieprøver Foreløpig kun testet for Phoma på settepotetprøver 20/01/2016 13

40.0 Phoma i 15 settepotetpartier (mean Ct) Lav verdi mye Phoma 35.0 30.0 25.0 20.0 15.0 10.0 5.0 0.0 Asterix I Asterix II Asterix III Asterix IV Asterix V Asterix VI Innovator I Innovator II Innovator III Innovator IV Innovator V Lady Claire I Lady Claire II Lady ClaireLady Claire III IV User manual NIBIOs power point template 20.01.2016 14

EPIDEMIOLOGISKE STUDIER HVORDAN KOMME SMITTEN SEG OVER I AVLINGA Ta ut prøver fra forsøksfeltet på Apelsvoll Jord, røtter, stoloner og knoller fra 20 planter pr rute Ta ut prøver 2 uker før risdreping og 2 uker etter risdreping Risdreping reduserer tørråte, men øker foma, sølvskurv og svartprikk. Bakteriesmitten øker først og reduseres deretter. Visuell gradering av røtter, stoloner og knoller DNA ekstraksjon og QPCR

POTTIFRISK Fler resultatet og oppsummering på årsmøte User manual NIBIOs power point template 20.01.2016 16