AMBULANSESYKLENE VED

1 NASJONAL PARAMEDICUTDANNING Høyskolen i Lillehammer 2003 2005 Avsluttende oppgave i forbindelse med ambulansepraksis Av Børre Johansen, NPU, Pilotkull AMBULANSESYKLENE VED Sykehuset Buskerud HF Prehospitale Tjenester

2 0.0 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning side: 2 2.0 Oppbygging og begrensning side: 2 2.1 Historikk side: 3 2.2 Statistikk side: 3 2.3 Ideen til ambulansesyklene side: 4 2.4 Ambulansesyklene i London side: 4 3.0 Hoveddel 3.1 Sykehuset Buskerud HF Prehospitale Tjenester side: 5 3.2 Om syklene og utstyret side: 6 3.3 Uniformering av personellet side: 7 3.4 Kriterier som stilles til personellet side: 7 3.5 Erfaringer gjort fra 2004 frem til 2006 side: 8 3.6 Barn og sykkelulykker side: 11 4.0 Planene for neste år side: 12 5.0 Avslutning av praksisoppgaven side: 12 1.0 Innledning: Mange har ofte spurt meg om hvordan det har vært å delta på tjenesten med ambulansesyklene, og for meg har dette vært en bekreftelse om at syklene har skapt oppmerksomhet. Siden jeg må skrive min praksisoppgave i forbindelse med pilotkullet ved paramedic studiet, ble det naturlig å velge historien bak ambulansesyklene. Gjennom oppgaven håper jeg å kunne få frem at ambulansesyklene tross noe motbør i startfasen har blitt til noe positivt både for publikum, og ikke minst for ambulansetjenesten. Fremstillingen i historien jeg forteller skulle være den beste fordi jeg har vært med på tjenesten helt fra planleggingen og frem til i dag. 2.0 Oppbygning og begrensning: Oppgaven begynner med en beskrivelse av ambulansesyklene i London fordi de er den nærmeste ambulansetjenesten som i dag bruker ambulansesykler i sin daglige beredskap. Selv om tjenestene i Drammen og London er veldig forskjellige, så er noen av erfaringene sammenfallende. Oppgaven bygges opp med at jeg tar med hvordan tjenesten kom i gang, og da er det naturlig for meg å ha med et oversiktskart over akuttklinikken for Prehospitale Tjenester ved sykehuset Buskerud HF. Ambulansesyklene organiseres av denne klinikken. Hva slags sykler og utstyr som brukes blir omtalt sammen med valget av uniformeringen og hvilke kriterier som stilles for å kunne delta på tjenesten. Hoveddelen består av en grundig gjennomgang av de erfaringene tjenesten har gjort seg, fra to større arrangementer de har vært til stede på. Samarbeidet med Trygg Trafikk og politiet i Drammen om et forebyggende tiltak rettet mot barn og ulykker har vært særdeles spennende. Hva dette prosjektet gikk ut på kommer jeg tilbake til mot slutten. Oppgaven avsluttes med en beskrivelse av planene fremover og en avsluttende del.

3 Personellet på ambulansesyklene har utført en god del pasientbehandlinger, og noen av tilfellene har jeg tatt med uten at det er mulig å kunne identifisere pasientene. Utfordringen i oppgaven har vært å ikke ta med for mye av historien, og heller få med det som er relevant for ikke å skrive for mange sider. På grunn av min deltakelse i tjenesten så har det vært en utfordring å ikke bli for subjektiv men heller å få frem det konkrete. Oppgavens begrensing ligger i at det ikke er noen andre norske ambulansesykler å sammenlikne seg med. Jeg har vært i kontakt med både Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening, og ingen av disse organisasjonene kjente til tidligere organisering av ambulansesykler. Sykehuset Buskerud HF er sannsynligvis de først i landet som har tatt i bruk slik tjeneste. Sykkeltjeneste i London og Drammen er så ulike i driftsform at det ikke er realistisk å sammenlikne disse to tjenestene. 2.1 Historikk: Sommeren i 2004 ble det holdt en pressekonferanse i regi av Sykehuset Buskerud HF. Tidligere sykehusdirektør Erik Normann sammen med klinikkleder for PHT Sindre Mellesmo lanserte nyheten om at PHT skulle som et prøveprosjekt sette i drift to ambulansesykler. Begge to hadde tro på at tjenesten ville bli positivt mottatt blant publikum og i tillegg være en god reklame for sykehuset. Sykehuset trengte å komme med en nyhet som kunne få en positiv overskrift i media. De fleste overskriftene på denne tiden handlet om trange budsjetter og økonomiske underskudd blant helseforetakene. Et halvt år før pressekonferansen var det kun noen få personer som kjente til planene. Nyheten ble ikke avslørt før VG hadde en reportasje om syklene noen dager før pressekonferansen. Grunnen til at VG fikk skrive om nyheten var at avisen var den eneste av tabloidpressen som viste interesse for historien. En uke før artikkelen kom på trykk møttes fotograf og en journalist fra VG, Camilla Lobben og Børre Johansen, som var de første til og debuterte med syklene, ute på Holmsbu fjordhotell for å lage reportasje. I tillegg til den lokale media var også TV2, NRK radio/tv og NTB til stede. NRK sendte samme ettermiddag. et lengre interjuv med Camilla Lobben i radioprogrammet Her og nå. Nyhetene på tv-kanalene til NRK 1 og TV2 hadde innslag om syklene samme dag. Etter at nyheten ble kjent var det mange overraskede ansikter å se i ambulansemiljøet. De fleste var mest overrasket over at ingen av de involverte hadde lekket ut om planene. En del personell var bekymret for at driften av syklene skulle belastes budsjettet til ambulansetjenesten. Noen var skeptiske og mente at dette var et tiltak hadde ikke hadde noe for seg, mens andre var positive til at PHT kunne være nyskapende med ideer som kunne komme befolkningen til gode. 2.2 Statistikk: Hvert år skades mange barn under sykling og noen av ulykkene får et tragisk utfall. Ambulansesyklene i Drammen har samarbeidet med Trygg Trafikk med et prøveprosjekt om forebyggende tiltak, i et forsøk på å kunne forebygge sykkelskader hos barn. Trygg Trafikk er en av flere organisasjoner som fører statistikker over ulykker i trafikken med personskade, og legger statistikkene ut på internett. I oppgaven har jeg tatt med tallmateriale fra både Trygg Trafikk og fra personskaderegisteret til Statens Institutt for Folkehelsen. Hva disse tallene forteller oss kommer senere i oppgaven.

4 2.3 Ideen til ambulansesyklene: Sindre Mellesmo er ofte på tjenestereiser til USA og på en av turene kom han i kontakt med tjenester som benytter ambulansesykler i tjenesten. Han tok med seg ideen om å starte med ambulansesykler tilbake til Drammen og fikk grønt lys av Erik Normann til å jobbe videre med prosjektet. Helt fra begynnelsen av var det klart at ambulansesyklene ikke skulle være en del av den daglige akutte beredskapen på sykehuset. PHT sine planer med ambulansesyklene er å leie tjenesten ut til arrangører av forskjellige arrangementer. Syklene bemannes med minst en som er helsepersonell og som har delegeringer til avanserte akutte medisinske behandlingstiltak. Jeg kommer tilbake senere i oppgaven med hvilken andre kriterier som stilles for å bli med på tjenesten. På den måten vil de som kommer til skade eller blir akutt syke bli tatt hånd om av kvalifisert personell. 2.4 Ambulansesyklene i London: På starten av året 2000 tok ambulansetjenesten i London for første gang i bruk sine nye ambulansesykler, som en del av den daglige beredskapen. Ambulansetjenesten hadde erfart at bilene hadde store problemer med å komme raskt frem under utrykninger i sentrumsgatene. Ved hjertestans tilfeller var dette et stort problem, treg utrykning førte til forsinket defibrillering og redusert sjanse til å overleve. Ledelsen for ambulansetjenesten håpet at syklene skulle føre til at helsepersonellet kom raskere frem til pasientene. Områdene rundt Soho, Coveret Garden og Trafalgar Squere var plukket ut som prøveområder, det var her bilambulansen hadde størst problemer. Ambulansesyklene bemannes med personell som er utdannet Paramedics eller Emergency Medical Technician (EMT). Ambulansesyklenes dekningsområde var i begynnelsen på rundt en kilometer ut fra stasjonen. Syklene ble utstyrt med defibrillator, utstyr til avanserte luftveistiltak, medikamenter og annet nødvendig førstehjelpsutstyr som personellet måtte klare seg med i påvente av bilambulanse. Utkall av ambulansesyklene gikk parallelt når bilambulanse ble varslet. Etter en tids drift kunne ledelsen for ambulansetjenesten høste følgende erfaringer som skulle få betydning for beredskapen: 1. I 88% av utrykningene var ambulansesyklene først fremme. 2. 1/3 av ambulanserekvireringene kunne kanselleres fordi pasientene ble ferdigbehandlet på stedet. Dette førte til at ambulansene kunne prioriteres til andre ventende oppdrag, nå hadde tjenesten plutselig fått en bedre ambulanse beredskap. 3. Ved hjertestanstilfeller økte sjansen for å overleve fordi pasientene kunne bli tidligere bli defibrillert. Ut fra disse erfaringene utvidet ambulansetjenesten i London sommeren 2002 tilbudet med flere ambulansesykler. I dag har syklene et dekningsområde på rundt 5 kilometer ut fra stasjonen og det utdannes stadig flere til å delta på tjenesten. Det er ikke bare biltrafikken som er tett i sentrum av London, mennesketettheten er også en utfordring. Et eget opplæringsprogram med egne instruktører lærer personellet hvordan de på en trygg måte skal kunne sykle raskest mulig uten at ulykker kan skje. Instruktørene som står for opplæringen er utdannet i USA gjennom politiets organisasjon Police Mountain Bike Associtation, (PMBA). I oktober 2004 ble terminal 4 på Heathrow flyplass i London bemannet med fem paramedics og tilsvarende EMT som i turnus skal sykle som en del av den medisinske beredskapen på flyplassen, der det daglig passerer 30000 gjennom terminalen.

5 3.0 Hoveddel 3.1 Sykehuset Buskerud HF Prehospitale Tjenester (PHT): Organisasjonskart over Akuttklinikken og PHT KAMP Kl. sjef STAB -controller -fagkonsulent -komp Enh. Leder Ak.mott. Amb. sjef KOS Enh.leder Dist. 1 Dist. 2 Dist. 3 Dist. 4 Dist. 5 Sykehuset Buskerud HF prehospitale tjenester omfatter: Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral AMK. Ambulansedriften i Buskerud Tinn/Rjukan Svelvik og Sande. Pasienttransport med 4 helseekspresser/busser. 2 ambulansesykler. Ambulansetjenesten disponerer følgende: 23 døgnbiler. 3 dagbiler. 17 ambulansestasjoner. 169 årsverk pr. 31.12.05 Ambulansetjenesten er delt inn i følgende 5 distrikter: Distrikt 1: Drammen og Sætre. Distrikt 2: Eiker, Modum, Krødsherad og Sigdal. Distrikt 3: Rødberg, Veggli, Kongsberg, Notodden og Rjukan. Distrikt 4: Hønefoss og Hole.

6 Distrikt 5: Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål og Geilo. I 2005 utførte ambulansetjenesten i alle 5 distriktene følgende: 33231 ambulanseoppdrag ble utført.. 10010 av disse var røde turer. 10512 av disse var gule turer. 12709 av disse var grønne turer. 3.2 Om syklene og utstyret: Scwinn syklene og bekledningen ble gitt til PHT som gave fra en lokal sportsforretning i Drammen. Sammen med leverandøren ble det vektlagt at syklene måtte være robuste og tåle større vektbelastninger, blant annet veier de to akuttsekker med komplett medisinsk utstyr ca. 20 kg til sammen. Noen detaljer om syklene: Sykkelrammen er av aluminium. Bruksområdet er tur/treningssykling og kvalitetsmessig ligger syklene rundt midt på treet blant andre sykler innenfor samme bruksområde. Gear og drivverket er av typen schimano/deore med 27 gear. Felgene består av dobbelt bunn for å kunne tåle slag og økt vektbelastning. Dekkene er kraftige og må kunne tåle sykling i gater med knuste glass, basert på erfaringer fra elvefestivalen i 2004. Støtdempere og justerbare gafler som kan stilles inn etter hvilken type sykling som skal finne sted. Ekstra forsterket bagasjebrett som utstyrsveskene festes til. Prisen på en ren sykkel ligger på ca.12000 kroner. Syklene har påmontert blålys og sirene. Syklene er lakkert i samme gule fluoriserende farge som de nye ambulansene og har i tillegg fagmerking for helse påmontert på sykkel rammen. Ett av spørsmålene som måtte avklares i planleggingsfasen var hva slags medisinsk utrustning som syklene skulle utstyres med. Neste spørsmål var hvilket personell som skulle rekrutteres til tjenesten. Sindre Mellesmo var klar på at bemanningen skulle bestå av helsepersonell med bakgrunn fra ambulansetjenesten eller akuttmottak. Ved akutte sykdommer og skader har personellet på ambulansesyklene som første prioritet å vurdere å sikre luftveiene/sirkulasjonen med utstyret de har til disposisjon. Ut fra denne prioriteringen er sykkel nummer en utstyrt med utstyr til sirkulasjonstiltak og annet førstehjelpsutstyr ved skader. Sykkel nummer to har utstyr til luftveishåndtering. Enhetene oppbevares i to sykkelvesker festet til bagasjebrettet med lås som sikrer rask frigjøring. Hver sykkelveske har et lagringsvolum på ca. 40 liter og veskene skal tåle behandlingen og værtypene som de utsettes for. Sykkel nummer en er oppsatt med følgende: AED defibrillator med utstyr til defibrillering. Utstyr til pasientundersøkelse. Diverse forbindingsutstyr ved brudd og sårskader. Medikamenter og nødvendig injeksjonsutstyr. Stifneck nakkekrave.

7 Ambulansejournaler til dokumentasjon av behandlingstiltak. MOM prosedyrebok. Is til behandling av hetetilstander og bruddskader. Ericsson sambandsradio med ørepropp/monofon som oppbevares i skulderveske. Radioene brukes til samband med AMK og samarbeidende personell. Informasjonsmateriell om PHT og sykehuset Buskerud HF som deles ut til publikum. Sykkel nummer to er satt opp med følgende utstyr: Ventilasjonsutstyr til barn og voksne. Sug med nødvendig utstyr. Bærbart oksygen med grime og masker. Komplett utstyr til intubasjon. Pulsoksymeter blodsukkermåler. Reserveslange, sykkelpumpe og utstyr til dekkskifte. Samme sambandsutstyr som sykkel nummer en er oppsatt med. 3.3 Uniformering av personellet: Sesongen for ambulansesyklene varer fra mai og ut til september, og valget av bekledningen måtte ta hensyn til de forskjellige værforholdene personellet utsettes for. I tillegg måtte bekledningen tåle ofte maskinvask siden tøyet skulle være til felles bruk. Sykkelpersonellet skulle være mest mulig synlige for å kunne skille seg ut i menneskemengden. Uniformering av personell til sykkelambulansene: Gul fluoriserende vindjakke med emblemet til PHT på venstre arm. Rød t-shirt innerst mot kroppen. En for sommer og en til høst bruk. Sort lang gord-tex sykkelbukse med fagmerke som er vindtett og sykkelshorts for sommerbruk. Sykkelhjelmene er gule og sorte med fagmerke påklistret rundt. Sykkel sko er personlig utstyr. 3.4 Kriterier som stilles til personellet: Helt i begynnelsen var det bare noen få utvalgte helsepersonell som ble spurt om bli med på tjenesten, men etter hvert har flere meldte sin interesse for å være med. PHT har utarbeidet disse kriterier for å kunne bli med i teamet: Du må være utdannet helsepersonell og jobbe innenfor ambulansetjenesten eller i akuttmottak Minst en på vakt skal ha minimum nivå 2 delegering som i dag er gjeldende sertifiseringsordning for ambulansetjenesten i regi av PHT. I noen tilfeller har lærlinger fra ambulansetjenesten syklet vakt sammen med nivå 2 personell. Dette er en nyttig erfaring for lærlingene å få med seg. Personellet må dokumentere god fysisk form og ha gode erfaringer med sykling. En sykkeltest kan være aktuelt å gjennomføre.

8 Helsepersonellet må være utadvent å kunne ta kontakt med publikum. De som sykler vakter har også som oppgave å dele ut informasjonsmateriell om PHT og sykehuset til publikum. I tjeneste er det røykeforbud. Før sesongstart samles alle som deltar i tjenesten til en sosial kveld hvor terminlistene blir gjennomgått, sjekk av alt utstyr og forelesning i temaer som har med sykling å gjøre 3.5 Erfaringer gjort fra 2004 frem til 2006: Elvefestivalen i Drammen er et tre dagers stort arrangement som ble ilddåpen for ambulansesyklene. Sindre Mellesmo hadde fått til en avtale med arrangøren om at tjenesten skulle være tilstede på festivalen. Arrangøren var til stede på den tidligere pressekonferansen og uttalte seg om tryggheten de følte for å ha ambulansesyklene på arrangementet. PHT fikk av arrangøren tilbud om utstillerplass på Bragernes torg hvor det ble rigget til en Stand, hvor helsepersonellet delte ut ferdige trykket brosjyrer med informasjon om sykehuset og tjenestene til PHT. Spesielt satte barna pris på å få møte de tøffe syklistene i sine gule uniformer og i tillegg fikk de sitte inne i en ekte ambulanse. Barna fikk gratis iskrem og diplom som bevis på at de hadde gjennomført opplæring i håndtering av frie luftveier. Isen var sponset av en lokal is leverandør. Første gang de gule ambulansesyklene trillet inn på Bragernes torg var de som syklet veldig spente på mottakelsen blant publikum. At syklene vakte oppsikt gikk det mange historier om på vaktrommet etterpå. Blant annet var det noen som spøkte om at tjenesten var leger uten grenser andre spurte om dette var en lokal utgave av Bay Watch. En eldre mann kom bort til meg og fortalte at han syntes det var betryggende å se de gule syklene i sentrum. Bæreposen han viste frem for meg inneholdt et rikt utvalg av astmamedisiner. En annen erfaring jeg fikk ganske tidlig var at dekkene til syklene ikke tålte påkjenningen av å sykle i sentrumsgatene med knuste glass. Etter noen punkteringer ble dekkene skiftet ut med en sterkere dekktype og etterpå var det ingen nye punkteringer. Dekk og slangeskifte ble gjort på en diskret måte på et bortgjemt sted i tilfelle noen fotografer skulle være i nærheten. Det ville ha vært dårlig reklame for ambulansesyklene med bilde i avisen med punkterte dekk. Frem til 2004 var Røde Kors hjelpekorps leiet inn for å utføre sanitetsvaktene på elvefestivalene. Ettersom ambulansesyklene nå hadde kommet inn i bildet kansellerte like godt arrangøren avtalen de hadde med Røde Kors. PHT tok umiddelbart kontakt med arrangøren og gjorde dem oppmerksom på at Røde Kors er en viktig samarbeidspartner for ambulansesyklene. Heldigvis ordnet det hele seg og Røde Kors var raskt tilbake på arenaen igjen. Ambulansesyklene skal ikke være noen konkurrent til organisasjoner som utfører sanitetsvakter, syklene skal være er et viktig supplement til disse organisasjonene. Før hver vakt tar personellet kontakt med koordinator på AMK for sambandssjekk og avtaler om hvilke helsekanaler som skal benyttes under vakten. Litt om enkelte oppdrag under elvefestivalene fra 2004 frem til 2006: Gutt på 14 år meldes som bevisstløs. Ved ankomst konstaterer personellet på syklene at gutten er kraftig beruset på hjemmebrent og ikke i stand til å ta vare på seg selv. Blodprøven senere viste seg å ha en alkoholkonsentrasjon på 2,5 og for en uerfaren 14-åring er dette en alvorlig forgiftning. Han ble transportert i ambulanse til sykehuset og ble dagen etterpå hentet av bekymret foreldre.

9 Dame i 50-års som alderen faller om inne på et konsertområde, sannsynligvis pga. en rytmeforstyrrelse, rundt 20 meter unna personellet på ambulansesyklene. Vaktene kommer løpende og varsler personellet. Pasienten våkner etter hvert til og får førstehjelp med oksygen og annen overvåking før hun blir transportert i ambulanse til sykehuset. En bekymret ektemann vet ikke hvordan han skal få takket personellet for rask og effektiv hjelp. Mannsperson faller om på et utested, pasienten har lavt blodtrykk men puster normalt. Luftveiene sikres og pasienten kjøres i politibil inn til sykehuset med lege fra ambulansesyklene som følge, fordi ingen ambulanser var ledige. Det er rundt midnatt en lørdags kveld. Sindre og jeg sykler vakt i Drammen sentrum og det er mye liv rundt utestedene. En tydelig beruset mannsperson kommer mot oss og ber oss stoppe. Han viser Sindre sin skadede finger og spør om han kan rengjøre den og skifte på bandasje. Et oppdrag som hans fastlege normalt skulle ha utført. Sindre tenkte nok at all reklame er god reklame så han gjorde akkurat som den berusete mannen ønsket. Siden ambulansesyklene ikke opererer med egenandel ruslet mannen fornøyd inn på puben igjen for å hygge seg videre denne fine august-kvelden. Pasienten skulle bare ha visst at det var en av våre fremste akuttleger, som ofte er ute på oppdrag med luftambulansen eller ute i verden hvor en katastrofe har skjedd, som tok seg god tid denne natten med en av byens løse fugler. Gutt i 20-årene ligger rett ut i en hovedgate og puster et par ganger i minuttet situasjonen, ble raskt oppfattet som heroinoverdose og basal førstehjelp med ventilasjon og injeksjon av motgift ble startet. Gutten våkner raskt opp og hans mor som kommer til etter hvert kommer til, tar han med seg hjem. Jente får et anfall med hysteri og astma under konsert med mye mennesker, spiller bevisstløs og tungpusten. Blir etter hvert sendt med ambulanse til legevakten, senere reiste hun hjem. Ung jente blir meldt som bevisstløs på Mc Donalds. Hun sitter ved et bord mens en vekter holder luftveiene frie. Når blodsukkeret blir tatt våkner hun til og blir aggressiv. Blodsukkeret er normalt og etter lengre forsøk på dialog med hverandre gir hun oss en klem før hun forlater stedet. Eldre mann ligger ute i en park i regnværet og er kraftig beruset. Når jeg rister i han våkner han til og ber meg ringe politiet for dem har erfaringer med å kjøre han hjem. Siden det ikke var noe medisinsk galt med han ble ønsket hans oppfylt. Barn på rundt12 måneder får et sikkerhetsgjerde over seg. Etter en kort undersøkelse sendes barnet i ambulanse til sykehuset for en nærmere vurdering og observasjon. Det gikk heldigvis bra denne gangen. Nyttige erfaringer fra elvefestivalen: De fleste behandlingstiltakene var sårskader etter fall og mye fyll. Å sykle utrykninger blant mye mennesker og berusede personer er en utfordring som krever full konsentrasjon.. Blålys og sirene fungerte delvis, men kunne også skape litt forvirring og nyssgjerrighet hos publikum. Ambulansesyklene og personellet var godt synlige og er positivt mottatt. Samarbeidet med Politiet og Røde Kors fungerte godt. Radiokommunikasjon med AMK var som forventet. Mye knuste glass i sentrumsgatene, det lønte seg å sykle i gater hvor det var mindre tetthet med folk..

10 Sykling er raskeste fremkomst middel når mange mennesker er samlet innenfor en liten radius. En av de store fordelene med å ha ambulansesykler tilstede på arrangementer med masse mennesker samlet er at den lokale ambulanseberedskapen styrkes. AMK i Buskerud erfarte at ambulansesyklene reddet noen oppdrag fordi det ikke var ledige ambulanser når akutte hendelser oppstod. Etter at ambulansesyklene hadde kommet inn i bildet kunne AMK omprioritere ambulansene til andre ventende oppdrag, noe av den samme erfaringen som ble gjort i London. De fleste pasientene ble behandlet på stedet, mens andre ble oppfordret til å oppsøke legevakten. Kun et fåtall av pasientene hadde behov for å bli hentet av ambulanse. Sykkelrittet Birkebeineren 2004 Birkebeineren, som starter på Rena har innkomsten på Lillehammer etter krevende sykling over fjellet og er et av landets største sykkelritt. Løypa er i enkelte områder svært krevende og det er ofte her eller på slutten av rittet at uhell med personskader oppstår. I første omgang var det meningen at to fra ambulansesyklene skulle sykle rittet som vanlige deltakere. Hensikten var blant annet å profilere syklene i sykkelmiljøet samtidig som kvaliteten på syklene ble testet. Etter at Sindre Mellesmo hadde vært i kontakt med arrangøren for påmelding til rittet, ville arrangøren at syklene heller skulle være en del av førstehjelpsberedskapen ute i løypa. Enkelte områder er ikke fremkommelig for bilambulanse. På løpsdagen var ikke værgudene særlig snille, det var kjølig luft med regn og vind. Dette var absolutt den dagen hvor nedkjøling av deltakerne kunne bli en virkelighet. Ansvarlig for helse hadde en kort briefing med alle involverte parter før løpet startet. Sykkelambulansene ble transportert med bil ut til deres startområde ved Bringebusæter, som i avstand utgjør en sykling på rundt 60 kilometer før målområdet. Avtalen var at syklene skulle stoppe på bestemte steder hvor arrangøren hadde erfaringer med at ulykker kunne skje og gi en tilbakemelding til arrangøren. Fem av deltakerne ble behandlet av personellet på ambulansesyklene, de fleste av dem ble plastret og bandasjert. På en av stasjonene veltet en eldre deltaker på en glatt trebru og ble slått kortvarig bevisstløs. Personellet på ambulansesyklene observerte hele hendelsen og da de kom bort til mannen var han i ferd med å våkne til igjen. Han klaget over smerter i ryggen, men ville ikke under noen omstendigheter bli behandlet eller høre på kloke medisinske råd. Han satte seg på sykkelen og vinglet videre mot målområdet som lå noen kilometer unna. En annen deltaker måtte sendes i ambulanse til sykehuset med mistanke om nakkeskade etter kollisjon med en annen deltaker. Heldigvis ble det ikke rapportert om alvorlige personskader under dette rittet. Erfaringer fra sykkelrittet: Syklene holdt etter tøff behandling i krevende løypepartier. Utstyret holdt seg tørt tross for en del nedbør.. Bekledningen holdt personellet tørr og varme inn mot kroppen under syklingen, verre var det når de stod stille. Sambandsradio og mobiltelefon hadde for mange områder uten dekning. Det var riktig å sykle gjennom løypa med avtalte stasjoner. Syklene og personellet gjorde seg bemerket ute i løypa, flere av deltakerne tok seg tid til å fortelle at de følte trygghet når de så de gule uniformene. Det var risikofylt å behandle skader i selve løyptraseen, viktig å få den skadde ut av løypa og inn til tryggere område.

11 Viktig å ha med en del reserve utstyr til syklene for å kunne reparere enkle ting. Ambulansesyklene var ikke til stede på Birkebeineren i 2005 fordi sykkelrittet kolliderte med arrangementet i Drammen. Oversikt over alle arrangementer som ambulansesyklene har vært tilstede på: Landsomfattende idrettskonferanse i Drammen for idrettsledere. Julebesøk på barneavdelingen ved sykehuset i Drammen sammen med andre utrykningsetater i regi av Utrykningspersonellets Felleorganisasjon. Akuttdagene på Torpomoen i Hallingdal hvor syklene ble vist frem for samferdselsministeren, som var invitert dit av arrangøren. Drammensmaraton. Drammensfjorden rundt. NM i terrengsykling i Asker. Jassfestivalen på Kongsberg. Bluesfestivalen i Notodden. Hallingrittet et lokalt sykkelritt på Golsfjellet. P4 rittet i Drammen. Jenteløpet i Drammen. Solfesten på Rjukan. Under P4 rittet i 2005 falt en av deltakerne av sykkelen og slo hodet sitt kraftig i asfalten. Personellet på ambulansesyklene var vitne til ulykken og gjorde livreddende førstehjelp under vanskelige forhold. Denne hendelsen understreker viktigheten av å ha trenet personell med utstyr tilstede når slike tragedier rammer. Dessverre døde pasienten kort tid etterpå inne på sykehuset. 3.6 Barn og sykkelulykker: I året 2002 mistet 30 personer under 18 år livet i trafikkulykker og i aldersgruppen 13 til 17 år med omkomne var trafikkulykke den vanligste årsaken til dødsfallet. Samme året ble 1972 barn skadet i forbindelse med ulykker på norske veier. Hele 276 syklister under 17 år kom til skade i forbindelse med sykling på fritiden, av disse døde 2 personer. I rapportene etter disse ulykkene kom det tydelig frem at de fleste skadene skjedde hos de syklistene som unnlot å bruke hjelm under syklingen. Barn som ikke bruker hjelm under sykling har høyere risiko for alvorlig hodeskade enn barn som bruker hjelm. Undersøkelse gjort av personregisteret ved Statens Senter for Folkehelse viser at bruken av sykkelhjelm under sykling reduserer risikoen for hodeskader med 63 88 prosent. Andre tall fra personskaderegisteret viser at hvert år er det 9000 syklister som trenger behandling på sykehus eller på legevakt. Av disse skadene utgjør hodeskader rundt 3000. Halvparten av hodeskadene rammer barn i alderen 4 til 14 år. Trygg Trafikk regner med på at tallet på barn som skades under sykling er høyere enn statistikken fra 2002 fordi mange av ulykkene ikke meldes til politiet og blir derfor heller ikke registrert. 14.6 prosent av sykkelulykkene fører til sykehusinnleggelser. 81.4 prosent av sykkelulykkene er singel ulykker, 5 prosent skjer i kollisjon med annen sykkel, 11.3 prosent i kollisjon med bil. 25 prosent av sykkelskadene blir betegnet som middels livstruende, 4,6 prosent som alvorlig livstruende (f.eks brudd på hjerneskallen)

12 I et sykkelvelt treffer 70 prosent av slagene mot hodet, pannen og tinning. Syklistenes skaderisiko i trafikken er 40 ganger så høy som bilføres. Forebyggende virksomhet og informasjonskampanjer rettet mot befolkningen er også en del av helsepersonellets oppgaver. I et forsøk på å få ned antall skader hos barn under sykling gjennomførte personell fra ambulansesyklene og politiet i samarbeid med Trygg Trafikk og Drammen sykkelklubb to tema dager på barneskoler i Drammen. På forhånd hadde alle involverte hatt felles møter som resulterte i et 2 timers opplegg for elevene. Elevene ble samlet til en instruksjon hvor det ble undervist i hvordan luftveiene skulle sikres hos bevisstløse, politiet viste ved hjelp av egg hva som kan skje hvis de som sykler ikke bruker hjelm. Etterpå delte barna seg i par og trente på å legge hverandre i sideleie. Til slutt var det utdeling av diplom og en felles demonstrasjon av ambulansesyklene og bilambulanse. Program for temadagene: Varsling til 113 når ulykken rammer. Sikring av frie lufteveier hos bevisstløse med praktiske øvelser i å legge hverandre i sideleie. Informasjon om hvordan barna skal oppføre seg i trafikken når de sykler og hvor viktig det er å bruke hjelm. Visning av video hvor pårørende forteller hvordan de opplevde det å nesten miste sitt barn etter en sykkelulykke. Innholdet i denne videoen gjorde et sterkt inntrykk på barna. Etter at videoen snakket utrykningspersonellet med elevene og stilte spørsmål fra videoen. Det var fantastisk å se hva de husket og hvor reflekterte de var. Enkel sjekk av sykkelen sammen med politiet. Utdeling av diplomer og gaver som var sponset fra Trygg Trafikk. Hele opplegget ble avsluttet med en simulert ulykke ute i skolegården. 4.0 Planene videre: Aktivitetsnivået til ambulansesyklene har det siste året vært økende og PHT har måttet si nei til forespørsler fordi det ikke har vært mulig å få personell til å bemanne syklene. Rekruttere flere til å være med på tjenesten. Viktig å få med personell fra de perifere tjenestene for å kunne tilby ambulansesyklene til andre steder enn i Drammensområdet. Utarbeide oversikt over andre arrangementer som kan være aktuelle for ambulansesyklene. Fortsette samarbeidet med Trygg Trafikk med å fullføre skoleprosjektet. Lage en opplæringspakke for nytt personell til syklene. Vurdere om det er praktisk mulig å drifte 4 ambulansesykler når det er flere arrangementer som holdes samtidig. Vurdere behovet for å bemanne syklene under neste års 17. mai feiringen i Drammen. 5.0 Avslutning I oppgaven har jeg prøvd å gi et helhetlig bilde av arbeidet som ligger bak etableringen og driften av ambulansesyklene. I motsetning til ambulansesyklene i London så blir syklene i Drammen aktivert når en arrangør ønsker å leie inn tjenesten til medisinsk beredskap. I god tid før et arrangement skal finne sted sender PHT ut informasjonsmateriell om ambulansesyklene til aktuelle arrangører. Hvilke arrangementer som er aktuelle å delta på velges ut fra kommunenes sine kulturkalender.

13 Spørsmålet om ikke ambulansesyklene kunne være en del av den daglige beredskapen ved sykehuset Buskerud HF, dukker ofte opp. Svaret gir seg selv ved at det er få oppdrag i sentrum til at det er økonomisk forsvarlig og avstandene som skal sykles blir for lange og for utfordrende. Trafikktettheten er ikke noe stort problem i sentrum av Drammen, utfordringen ligger i å kjøre utrykning i gågatene med ambulanse. Siden ambulansesyklene ikke har muligheter til å transportere pasientene så er syklene avhengige av hjelp fra ambulansetjenesten. Hvis andre ønsker å starte opp med ambulansesykler kan tjenesten i Drammen være en aktuell modell å vurdere. Noen tjenester har gitt utrykk for at vil komme til Drammen for å høre om tjenesten, men så langt har besøkene uteblitt. Det er særdeles viktig at de som rammes av akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag tar raskt kontakt med medisinsk nødtelefon på 113. Behandlingstilbudet til disse pasientene har forandret seg totalt de siste årene. En rask avklaring og behandling kan redusere omfanget av vevs skade og senke dødeligheten. Personellet på ambulansesyklene prøver å få ut denne viktige informasjonen når de kommer i kontakt med publikum ved sin tilstedeværelse på oppdrag. I de to årene som har gått siden oppstarten har flere av dem som var skeptiske til tjenesten snudd i sine holdninger. Flere av dem gir nå utrykk for at de kunne tenke seg å bli med på tjenesten. Dette er en god tilbakemelding for PHT nå som de skal prøve å rekruttere flere til å sykle for å kunne dekke opp fremtidige forespørsler. En annen episode som viser at syklene har blitt mer anerkjent i eget miljø var at jeg under en vakt i Drammen hørte på sambandet at ambulansen fikk utrykning til sentrum. Adressen var et stykke unna syklenes dekningsområde, ambulansepersonellet kvitterte for oppdraget ba AMK om også å varsle ambulansesyklene. Brannvesenet har vært flinke til å gjennomføre kampanjer med innhold av forebyggende tiltak, enten mot hjem, skoler eller mot barnehager. Jeg har ofte lurt på hvorfor er ikke ambulansetjenestene like flinke til det samme? Svaret tror jeg ligger i at ambulansetjenesten er mye oftere ute på oppdrag enn brannvesenet, og at det blir vanskelig å ta bilene ut av beredskapen. Andre årsaker kan være av økonomisk grunner siden de fleste ambulansetjenester ikke har budsjett for denne type virksomhet, hvis slike oppdrag må utføres av personell på fritiden. Samtidig er kulturen til brannvesenet og ambulansetjenestene veldig forskjellige. For ambulansetjenesten sin del har det vært vanlig å få besøk på stasjonen fra skole eller barnehager for en kortvarig omvisning hvis bilene er inne. Kildehenvisninger London Ambulanceservice internett og medlemsbladet (LASNEWS). Kostra internett. Trygg Trafikk internett.

14

15