ÅRSRAPPORT VANN- OG RESIPIENT OVERVÅKING I DRAMMENSVASSDRAGET 2015

Oppdragsgiver Godt Vann Drammensregionen (Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen kommune), Fylkesmannen i Buskerud Dokument type Årsrapport Dato 15.02.2016 ÅRSRAPPORT VANN- OG RESIPIENT OVERVÅKING I DRAMMENSVASSDRAGET 2015

DRAMMENSVASSDRAGET 2015 Revisjon Dato 16.02.2016 Utført av Harriet de Ruiter, Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Ref. 1350003671 Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T +47 2252 5903 F +47 2273 2701 www.ramboll.no

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag 1 1. Innledning 2 1.1 Bakgrunn 2 2. Metodebeskrivelse 3 2.1 Overvåkingsprogram 3 2.2 Prøvetaking 3 2.3 Analyser 3 2.4 Klassifisering av miljøtilstand 4 2.4.1 Metodikk for tilstandsvurdering 4 2.4.2 Fysiske kjemiske parametere og bakterier 4 2.5 Usikkerheter i analyser og klassifiseringsmetoder 6 3. klima og vannføring 7 3.1 Vannføring 7 3.2 Nedbør 7 4. Resultat og diskusjon 9 4.1 Muusøya 9 4.1.1 Prøvetakingslokalitet 9 4.1.2 Resultater fysisk-kjemiske analyser og bakterier 9 4.1.3 Sammenligning med resultater fra 2014 11 4.1.4 Samlet klassifisering 12 4.1.5 Diskusjon 12 4.2 Mjøndalen 13 4.2.1 Prøvetakingslokalitet 13 4.2.2 Resultater fysisk-kjemiske analyser og bakterier 13 4.2.3 Sammenligning med resultater fra 2014 15 4.2.4 Samlet klassifisering 16 4.2.5 Diskusjon 16 4.3 Hokksund 17 4.3.1 Prøvetakingslokalitet 17 4.3.2 Resultater fysisk-kjemiske analyser og bakterier 17 4.3.3 Sammenligning med resultater fra 2014 19 4.3.4 Samlet klassifisering 19 4.3.5 Diskusjon 20 4.4 Bårud 21 4.4.1 Beskrivelse prøvetakingslokalitet 21 4.4.2 Resultater fysisk-kjemiske analyser og bakterier 21 4.4.3 Sammenligning med resultater fra 2014 23 4.4.4 Samlet klassifisering 23 4.4.5 Diskusjon 24 4.5 Elvika 25 4.5.1 Beskrivelse prøvetakingslokalitet 25 4.5.2 Resultater fysisk-kjemiske kvalitetselementer 25 4.5.3 Sammenligning med resultater fra 2014 27 4.5.4 Samlet klassifisering 28 4.5.5 Diskusjon 28 4.6 Vannovervåkingsprogram Drammenselva 29 4.6.1 Total fosfor 29 4.6.2 Total nitrogen 29 4.6.3 Bakterier 29 4.6.4 Turbiditet 29

4.6.5 Sammenligning med 2014 30 5. Konklusjon 30 5.1 Resultater resipientovervåking 30 5.1.1 Næringsstoffer (Total P og total N) 30 5.1.2 Bakterier 30 5.1.3 Egnethet prøvepunkter 30 5.2 Vannovervåking Drammenselva 30 6. Anbefalinger til prøvetaking 31 6.1 Prøvetakingslokaliteter 31 Referanser 32

0-1 SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver resultatene av vannovervåkingen i Drammensvassdraget i 2015 og gjelder både resipientovervåkingen av 5 større renseanlegg som har Drammenselva som resipient og Fylkesmannen i Buskeruds vannmiljøovervåkingsprogram i Drammenselva. Når det gjelder resipientovervåkingen av renseanleggene er næringsstofftilstand ved alle prøvepunkter god eller svært god. Det ble ikke påvist noen markante forskjeller mellom prøvepunktene oppog nedstrøms renseanleggene. I sammenligning med 2014 har fosforkonsentrasjoner gått ned, mens det har blitt målt noe høyere nitrogenverdier i 2015. Når det gjelder bakterier ble det påvist sterke variasjoner i TKB-verdier ved Muusøya, Mjøndalenog Hokksund renseanlegg. Innholdet av bakterier varierte fra god til svært dårlig ved Mjøndalenog Hokksund renseanlegg og fra moderat til svært dårlig ved Muusøya renseanlegg. På grunn av høye målinger i uke 13 ble tilstanden ved Muusøya og Mjøndalen klassifisert som svært dårlig, både oppog nedstrøms anlegget. I 2014 ble tilstanden klassifisert som dårlig. Tilstanden ved Hokksund renseanlegg ble som i 2014 klassifisert som dårlig. Ved Bårud- og Elvika renseanlegg klassifiseres tilstanden i 2015 som god. Det ble stort sett ikke påvist tydelige forskjeller mellom prøvepunktene oppog nedstrøms renseanleggene. Unntaket var Elvika renseanlegg. Her ligger verdiene nedstrøms ved alle prøvetakinger noe høyer. Tilstanden nedstrøms renseanlegget klassifiseres likevel som god. Når det gjelder prøvepunktene som tilhører Fylkesmannen i Buskeruds vannmiljøovervåkingsprogram i Drammenselva er næringsstofftilstand ved alle prøvepunkter svært god. Når det gjelder bakterier var bakterietilstand stortsett god ved prøvepunktene Snarumselva og Vikersund. Lengre ned i Drammenselva varierer TKB-verdiene gjennom sesongen mellom god og svært dårlig tilstand.

0-2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Denne rapporten beskriver resultatene av vannovervåkingen i Drammensvassdraget i og gjelder både resipientovervåkingen av 5 større renseanlegg som har Drammenselva som resipient og Fylkesmannen i Buskeruds vannmiljøovervåkingsprogram i Drammenselva. Bakgrunnen for resipientovervåkingen er brev datert 2.5.2013 der Fylkesmannen i Buskerud informerer om vedtak om endrede krav til resipientovervåking ved større avløpsanlegg i Buskerud. Alle større renseanlegg i Buskerud (>2000 pe med utslipp til ferskvann eller 10 000 pe til sjø) har krav om resipientovervåking fastsatt i sine utslippstillatelser. Det som er endret er at avløpsanleggenes resipientovervåking skal være i samsvar med føringene i vannforskriften. Vannforskriften legger føringer for norsk vannforvaltning med spesifikke målsetninger for vannkvalitet og detaljerte veiledninger for hvordan prøvetaking skal gjennomføres. Målsetningen for de nye kravene fra Fylkesmannen i Buskerud er å tilpasse resipientovervåkingen ved avløpsanleggene slik at den er i samsvar med føringene som gis i vannforskriften. I tillegg har det blitt konkretisert hvordan overvåkingen skal gjennomføres (parametere, frekvens) og det har blitt stilt krav til dokumentert valg av prøvetakingssted. Det har også blitt stilt krav til vurdering av overvåkingsresultatene og oversendelse av resultatene til Fylkesmannen, slik at de kan legges inn i Vannmiljø. På oppdrag fra Godt Vann Drammensregionen har Rambøll i september 2013 utarbeidet overvåkingsprogram for større renseanlegg i 6 kommuner (Rambøll, 2013). For renseanleggene som har Drammenselva som resipient fikk Rambøll også i oppdrag å gjennomføre overvåkingen. Overvåkingen samkjøres med vannmiljøovervåkingen som Fylkesmannen i Buskerud gjennomfører i Drammenselva og omfatter vannlokalitetene som vises i tabellen under. Tabell 1. Oversikt over vannlokaliteter som ble overvåket. Vannlokalitet Drammenselva ved bybrua Resipientovervåking GVD Vannovervåking Drammenselva FM x Muusøya opp Oppstrøms stasjon Muusøya ned Nedstrøms stasjon Drammenselva ved Mjøndalen bru Oppstrøms stasjon x Mjøndalen ned Nedstrøms stasjon Drammenselva ved Hokksund bru Oppstrøms stasjon Hokksund ned Nedstrøms stasjon Bårud opp Oppstrøms stasjon Bårud ned Nedstrøms stasjon Tyrifjorden utløp ved Vikersund Oppstrøms stasjon Elvika ned Nedstrøms stasjon x Snarumselva x

0-3 2. METODEBESKRIVELSE 2.1 Overvåkingsprogram Overvåkingen ble gjennomført i henhold til overvåkingsprogrammet som er basert på Fylkesmannen sine krav og vises i tabell 2 under. Tabell 2. Overvåkingsprogrammet: parametere og tidspunkt for prøvetaking Parameter Høyeste kvantifiserings-grense 1 Prøvetakingsfrekvens Prøvetaking (uke) Total fosfor (TotP) 3 µg/l Annenhver måned (6x/år) Total nitrogen (TotN) 10 µg/l Annenhver måned (6x/år) Totalt organisk karbon (TOC) 0,5 mg/l Annenhver måned (6x/år) Suspendert stoff (SS) 1,5 mg/l Annenhver måned (6x/år) Termotolerante koliforme bakterier (TBK) Kalsium (Ca) (gjelder kun stasjon Tyrifjorden, ved Vikersund) Turbiditet (gjelder kun stasjon Drammenselva ved Bybrua) 1 stk./100 ml Annenhver måned (6x/år) 0,1 mg/l Annenhver måned (6x/år) 0,1 FNU Annenhver måned (6x/år) 13, 19, 25, 32, 39, 45 13, 19, 25, 32, 39, 45 13, 19, 25, 32, 39, 45 13, 19, 25, 32, 39, 45 13, 19, 25, 32, 39, 45 13, 19, 25, 32, 39, 45 13, 19, 25, 32, 39, 45 Vannføring - Ut fra NVE-data - Begroingsalger - En gang hvert Ble tatt i 2014 3. Begroingsalgeprøver tas hvert 3. år og resultatene fra 2014 ble brukt til den samlede klassifisering av tilstand for resipienten oppog nedstrøms renseanleggene. Resultater for begroingsalger er beskrevet i rapporten for 2014. 2.2 Prøvetaking Vannprøver ble tatt ut i form av representative stikkprøver ihht prøvetakingsinstruksene som er utviklet på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud (Rambøll, 2013). Prøvetakingsinstruksen er basert på Norsk Standard og anbefalinger gitt i veileder 2:2009; Overvåkning av miljøtilstand i vann. Der det var mulig ble prøvene tatt midt i elva fra båt eller bru. Midt i elva er det god flytt og sammenblanding av vannmasser slik at prøven blir mest mulig representativ for vassdraget. Ved 2 stasjoner (Elvika nedstrøms, Bårud oppstrøms) var det på grunn av tilgjengelighet og sikkerhet ikke mulig å ta prøver fra båt og her ble prøvestang benyttet. Ved vannprøvetaking ble det registrert visuelle observasjoner (vannføring, algevekst, lukt, skum, vannfarge, partikkelinnhold osv.). Det ble brukt prøveflasker som er beregnet for ønsket type analyse og prøvene ble oppbevart mørkt og kjølig, ved 2 5 C. Prøvene ble levert til prøvemottaket på prøvetakingsdagen og analysert innen 24 timer. 2.3 Analyser Vannkjemianalysene og bakterieprøvene ble analysert av Eurofins for parametere som vises i tabell 2. Laboratoriet er akkreditert, og analysene ble utført i henhold til Norsk Standard.

0-4 2.4 Klassifisering av miljøtilstand Overvåkingsresultatene fra de ulike prøvepunktene er i denne rapporten vurdert mhp generell miljøtilstand og er basert på klassifiseringssystem for ferskvannsforekomsten presentert i Direktoratsgruppa Vanndirektiv sin veileder 02:2013; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Miljødirektoratet, 2013). 2.4.1 Metodikk for tilstandsvurdering For å kunne klassifisere den økologiske tilstanden for de biologiske kvalitetselementene er det utviklet indekser for hvert biologiske kvalitetselement som er egnet til å måle responsen på en gitt påvirkning (f.eks. eutrofiering, forsuring, hydromorfologiske endringer). For å måle avviket fra referansetilstanden er forholdet mellom observerte verdier og vanntypespesifikke referanseverdier for den aktuelle parameteren eller indeksen beregnet. Dette forholdet kalles økologisk kvalitetskvotient (ecological quality ratio, EQR), og varierer fra 0 til 1, der 1 er best (referansetilstand). Klassegrensen svært god/god representerer nedre grense for vannforekomster i naturtilstand, mens klassegrensen god/moderat representerer nedre grense for miljømålet for en gitt vanntype. For vannforekomster som ligger under denne grensen skal det (med visse unntak) iverksettes tilstrekkelige miljøforbedrende tiltak slik at miljømålet (god tilstand) nås. For å kunne sammenligne økologisk tilstand både mellom elvetyper innen samme kvalitetselement og med andre kvalitetselementer, omregnes de absolutte indeksverdiene til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio). Normalisert EQR ligger på en skala fra 0-1, og her er klassegrensene like uansett elvetype eller kvalitetselement (Miljødirektoratets veileder 02:2013). Den økologiske tilstanden for vannforekomsten bestemmes ut fra det kvalitetselementet som angir den dårligste klassen (eller den laveste EQR verdien) i forhold til forskjellige påvirkninger. Dettekalles det verste styrer prinsippet («one-out-all-out») (Miljødirektoratets veileder 02:2013). Det vil altså si at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten.videre vurderer man tilstanden til en vannforekomst først og fremst basert på resultatene av de biologiske prøvene. Dersom de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene (fysisk kjemiske eller hydromorfologisk), i klassifiseringen. Dersom de biologiske prøvene imidlertid viser svært god eller god tilstand må de abiotiske elementer også tas med i vurderingene. Dersom for eksempel de fysisk-kjemiske prøvene da tilsier dårligere tilstand enn de biologiske blir dette styrende for klassifiseringen. Fysisk-kjemiske kvalitetselementer kan likevel ikke føre til at tilstanden blir bedømt som dårligere enn moderat, selv om de fysisk-kjemiske kvalitetselementene klassifiseres som dårligere enn moderat. I vurderingen av resultatene benyttes middelverdien for de aktuelle kvalitetselementer/bioindikatorer helst over en periode på 3 år pga. naturlige variasjoner mellom år (Miljødirektoratets veileder 02:2013). Alle resultater i rapporten er presentert med fargekodingen gitt i tabell 3 under. Tabell 3 Fargekoder ihht klassifiseringsveilederen Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand 2.4.2 Fysiske kjemiske parametere og bakterier Vurdering av P-tot og N-tot Tabell 4 viser grenseverdiene i henhold til vannforskriften (Miljødirektoratets veileder 02:2013) for P-tot og N-tot for vanntypene som er relevant i denne undersøkelsen. Fylkesmannen i Buskerud har revurdert vanntypene til Drammenselva. Strekningen til samløpet med Snarumselva ble typifisert som vanntype 7 (moderat kalkrik, klar). Det er kun Elvika renseanlegg som har utslipp til denne delen av Drammenselva. Fra samløpet med Snarumselva ble Drammenselva typifisert som vanntype 5 (lavland, kalkfattig, klar).

0-5 Tabell 4 Grenseverdiene i henhold til vanndirektivet (Miljødirektoratets veileder 02:2013) for P-tot og N- tot (vanntype 5 og vanntype 7) Tot-N (µg/l) Vanntype Typebeskrivelse Ref SG G M D SD 5 Kalkfattig, klar 200 1-325 325-475 475-775 775-1350 >1350 7 Moderat kalkrik, klar 275 1-475 475-650 650-1075 1075-1775 >1775 Tot-P (µg/l) Vanntype Typebeskrivelse Ref SG G M D SD 5 Kalkfattig, klar 6 1-11 11-17 17-30 30-60 >60 7 Moderat kalkrik, klar 9 1-15 15-25 25-38 38-65 >65 For å kunne sammenligne med andre kvalitetselementer ble analyseresultatene omregnet til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio). TOC, suspendert stoff, turbiditet Parametere som turbiditet og TOC er i denne veilederen ansett som karakteriserende parametere og ikke som klassifiserende for miljøtilstand i en vannforekomst. Det er derfor heller ikke angitt nye klassegrenser for disse parameterne i veileder 02:2013, men det vises til den tidligere klassifiseringsveilederen 97:04 (Miljødirektoratet, 1997) for klassegrenser for disse parameterne. Siden klassifiseringssystemet i veileder 97:04 ikke skiller mellom de ulike vanntypers naturlige nivå av ulike vannkvalitetsparametere, vil bruken av dette klassifiseringssystemet imidlertid ofte indikere en dårligere tilstandsklasse enn det som er reelt 1. I en totalvurdering der disse parameterne (turbiditet og TOC) bidro til klassifiseringen av en vannforekomst, ville mange av disse parameternes resultater bidra til en uforholdsmessig dårlig tilstandsklasse for vannforekomstene og gi et feilaktig bilde av vassdragets vannkvalitet ihht dets naturlige tilstand. Disse parametere blir derfor ikke tatt med i en tilstandsvurdering for prøvepunktene, men benyttes til tolking av måledata, for eksempel for å kunne forklare forhøyde fosforverdier. TKB Vannforskriften har ikke egne krav til tarmbakterier (TKB verdier), og parameteren er ikke inkludert i det nye klassesystemet. Grenseverdier for tarmbakterier i ferskvanns-forekomster er gitt i Miljødirektoratets veileder 97:04 (SFT 1997). Allikevel er klassifisering av bakterier (foreløpig basert på 1997-veilederen) høyst relevant når samlet økologisk tilstand for en vannforekomst skal vurderes. Ifølge karakteriseringsveilederen (01:2011a) bør en vannforekomst ikke ha GØT eller bedre dersom bakterieinnholdet overstiger myndighetenes grenseverdier for vannbruk, slik det er redegjort for i det gjeldende klassifiseringssystemet. Tabell 5 viser grenseverdiene i henhold til Miljødirektoratets veileder 97:04 for TKB (basert på E. Coli). Tabell 5. Grenseverdiene i henhold til Miljødirektoratets veileder 97:04 for TKB. Parameter Meget God God Mindre god Dårlig Meget dårlig E. Coli (ant./100ml) <5 5-50 50-200 200-1000 >1000 1 En egen veileder 95:04 Miljømål for vannforekomstene, som tidligere ble benyttet i forbindelse med klassifisering av ferskvannsforekomster, supplerer veileder 97:04 og gav en oversikt over forventet naturtilstand (oppgitt som tilstandsklasser) for ulike vanntyper.

0-6 2.5 Usikkerheter i analyser og klassifiseringsmetoder Kontaminering av prøver For å unngå kontaminering ble prøvene tatt og analysert i henhold til gjeldende standarder (se 2.2.1). Risiko for kontaminering er dermed redusert men men kan aldri utelukkes. Fare for kontaminering er størst ved prøvetaking og analyse av bakterieprøver. Rapporteringsgrenser og måleusikkerhet Analysenes rapporteringsgrenser tilfredsstilte kravene i overvåkingsprogrammet. Tabellen under viser rapporteringsgrense og måleusikkerhet for de forskjellige analysene. Måleusikkerheten for fosforanalyser varierer mellom 20 og 40 prosent. For lavere konsentrasjoner er usikkerheten 40%, mens den er 20% for høyere konsentrasjoner. Knekkpunktet ligger ved 10 µg/l. For TOC varierer usikkerheten mellom 20 og 30% og ligger knekkpunktet ved 4 mg/l. Tabell 6. Rapporteringsgrenser og måleusikkerhet Parameter Rapporteringsgrense Måleusikkerhet (%) Ptot 3 µg/l 20-40 Ntot 10 µg/l 10 TOC 0,5 mg/l 20-30 SS 1,5 mg/l 15 TKB 1 stk./100 ml - Turbiditet 0.1 30 Klassifisering Prøvetakingsfrekvens og prøvetakingstidspunkt: Analysersultater fluktuerer gjennom sesongen og påvirkes av klima og vannføring. Hyppigere prøvetaking vil derfor gi mer sikre klassifiseringsresultater. Anbefalt frekvens er minst 12 ganger i året (Miljødirektoratet, veildeder for overvåking av miljøtilstand i vann). Dette er mindre relevant når overvåking har vist at konsentrasjonen av stoffet er langt under verdien for økologisk kvalitetsstandard. Veilederen anbefaler også at prøvetakingen fordeles over hele året. For å unngå de største problemene med isdekke ble det avtalt at overvåkingen gjennomføres i perioden 15. mars til 15. november. Sannsynlighet for feilklassifisering: Figuren under viser hvordan usikkerheten i en klassifisering varierer med hvor middelverdien ligger i forhold til klassegrensene (Miljødirektoratet, veileder 02:2013). Sannsynligheten for feilklassifisering er avhengig av plassering av middelverdi og standardavvik i forhold til klassegrenser. Dersom middelverdien er nær en klassegrense er usikkerheten i klassifiseringen større. Figur 1.Sannsynligheten for feilklassifisering er avhengig av plassering av middelverdi og standardavvik i forhold til klassegrenser.

0-7 3. KLIMA OG VANNFØRING 3.1 Vannføring Vannføringen i vassdraget varierer gjennom året, som følge av bl.a. snøsmelting, nedbørvariasjoner og vannkraftregulering. Variasjonene har stor betydning for vannkvaliteten i elva, og i perioder med lav vannføring vil eventuelle forurensningstilførsler ha lav fortynning. Flomperioder vil også ha betydning for vannkvaliteten, da forurensninger både kan vaskes ut i vassdraget i løpet av kort tid og fortynnes ved økte vannmengder. Figur 2 viser vannføringen i Drammenselva (NVE stasjon Mjøndalen bru) i 2015 basert på døgndata (tilsendt av NVE). På grunn av tekniske feil mangler det over hele året en del måledata. Dato for prøvetaking er markert med brune punkter. Figuren viser at prøven i september ble tatt i en flomperiode. Ved prøvetakingen i mars, mai og juni lå vannføringen på samme nivå og vannføring var lavest i august og november. Figur 2. Vannføringen i Drammenselvai 2015. Dato for prøvetaking er markert med brune punkter. 3.2 Nedbør I tillegg til vannføringen påvirker også nedbør vannkvaliteten i vassdraget. Nedbør kan påvirke vannkvaliteten gjennom økt avrenning av partikler og kraftige regnskyll kan i tillegg føre til problemer med håndteringen av overvann, deriblant overløp fra fellesnett (kloakk). Figur 3 viser nedbørsdata for 2015 ved Hokksund målestasjon (www.met.no). Dato for prøvetaking er markert med brune punkter. Prøvene i både mars, mai, og september ble tatt på dager med nedbør. Prøvene i september ble tatt etter en periode med ekstrem nedbør. I september var det kraftig regnbyge ved prøvetaking med båt og flom i elva med mye nedbør i forkant.

0-8 Figur 3. Nedbør ved Hokksund målestasjon i 2014. Dato for prøvetaking er markert med brune punkter.

0-9 4. RESULTAT OG DISKUSJON 4.1 Muusøya 4.1.1 Prøvetakingslokalitet Figuren under viser prøvetakingsstasjonene oppog nedstrøms Muusøya renseanlegg. De kjemiske prøvene ble tatt midt i elva med båt og og prøvepunktene vises med en gul stjerne. Prøvepunkter for begroingsalger vises med en grønn stjerne. Bakgrunnet for valg av prøvetakingsstasjonene er beskrevet i overvåkingsprogrammet (Rambøll, 2013). Figur 4. Prøvetakingspunkter ved Muusøya ra. (overvåkingsstasjoner for begroingsalger vises med en grønn stjerne, overvåkingsstasjoner for fysisk kjemiske analyser vises med en gul stjerne) 4.1.2 Resultater fysisk-kjemiske analyser og bakterier En samlet tabell over analyseresultatene for alle målte parametere vises i tabell 7. Som beskrevet under metodikken (2.4) er analyseresultatene for total nitrogen og total fosfor vurdert i henhold til Miljødirektoratets veilder 02:2013 og TKB-verdiene er vurdert i henhold til veileder 97:04. Tabell 7. Analyseresultater prøvetaking oppog nedstrøms renseanlegget. Verdiene for Ptot og Ntot er vurdert i henhold til Miljødirektorats veileder veilder 02:2013. TKB-verdiene er vurdert i henhold til veileder 97:04. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønnfarge, moderat ti lstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjfarge og svært dårlig tilstand vises i rødfarge. Muusøya Prøvepunkt uke 13 uke 19 uke 25 uke 32 uke 39 uke 45 middelverdi 90% perc.* Ptot (µg/l) Muus Opp <3 6,2 6 13 11 4,8 7,1 Muus Ned <3 3,8 3,2 14 10 4,5 6,2 Ntot (µg/l) Muus Opp 340 320 350 350 330 270 327 Muus Ned 330 320 360 350 330 280 328 TKB (ant./100ml) Muus Opp 2900 1000 300 200 200 100 783 1950 Muus Ned 2600 600 600 100 300 100 717 1600 TKB (ant./100ml) Muus Opp 1000 300 200 200 100 360 720 Muus Ned 600 600 100 300 100 340 600 TOC (mg/l) Muus Opp 3,3 3,6 3,8 4,3 5 4,1 4,0 Muus Ned 3,3 4 3,8 4,3 5,1 4,4 4,2 SS (mg/l) Muus Opp <1,5 1,8 <1,5 2,7 2,8 1,6 1,7 Muus Ned 2,4 2 <1,5 2,3 2,9 <1,5 1,9 *I henhold til SFTs veileder vurderes bakterietallet mhp vannkvalitet i forhold til 90 persentil.

N (µg/l) P (µg/l) 0-10 Total fosfor og total nitrogen Figurene under viser resultatene for total fosfor og total nitrogen oppog nedstrøms Muusøya renseanlegget sammenlignet med vanndirektivets tilstandsklasser for denne vanntype. 16 14 12 10 8 6 4 2 0 uke 13 uke 19 Muusøya Ptot uke 25 uke 32 uke 39 uke 45 God tilstand Svært god tilstand Muusøya opp Muusøya ned Figur 5. Målte Ptot-verdier oppog nedstrøms Muusøya renseanlegg 450 Muusøya Ntot 400 350 300 250 200 God tilstand Svært god tilstand Muusøya opp Muusøya ned 150 uke 13 uke 19 uke 25 uke 32 uke 39 uke 45 Figur 6. Målte Ntot-verdier oppog nedstrøms Muusøya renseanlegg. For både total fosfor og total nitrogen ligger verdiene oppog nedstrøms renseanlegget stort sett i samme område og tilsvarer god eller svært god tilstand. Gjennomsnittet indikerer svært god tilstand for total fosfor og god tilstand for total nitrogen. TKB Figur 7 under viser resultatene for TKB oppog nedstrøms Muusøya renseanlegget sammenlignet med grenseverdiene for tarmbakterier i ferskvanns-forekomster gitt i Miljødirektoratets veileder 97:04 (SFT 1997). Analyseresultatene for prøvene som ble tatt i uke 13, uke 32, uke 39 og uke 45 viser ikke store forskjeller mellom oppog nedstrøms prøvene. Prøven tatt i uke 19 viser en noe høyere TKB-verdi for prøven tatt oppstrøms renseanlegget, i uke 25 er verdien av nedstrøms prøven noe høyere. Analyseresultatene viser at innhold av TKB i vannet ligger på moderat eller dårlig tilstand for alle prøvetakingene, med unntak av prøvetakingen i uke 13 som viser meget dårlig tilstand. Samlet sett havner prøvepunktene i tilstandsklasse meget dårlig tilstand, pga. de høye målingene i mars.

0-11 Resultatene fra uke 13 ble dobbelsjekket i laboratoriet på både E.coli og TKB og de fant ikke noe feil med resultatene. Også ved renseanlegget i Mjøndalen ble det påvist sterkt forhøyede verdier i uke 13. Prøvene ble tatt på en dag med mye snøfall, men det er ikke sikkert at dette er forklaringen for de sterkt forhøyede verdiene. Rambøll mistenker at disse forhøyede verdier kan skyldes en feil hos laboratoriet. Tabell 7 viser derfor 90-persentilen både med og uten prøven fra uke 13. Uten prøven fra uke 13 klassifiseres tilstanden som dårlig. Figur 7. Målte TKB-verdier oppog nedstrøms Muusøya renseanlegg Organisk stoff og suspendert stoff Tabell 7 viser at verdiene for både organisk stoff (TOC) og suspendert stoff (SS) ligger i samme størrelse oppog nedstrøms renseanlegget. Som beskrevet under metodikken (2.4) brukes parametere som TOC i klassifiseringsveilederen som karakteriserende parametere (for å bestemme vanntype) og ikke som klassifiserende for miljøtilstand i en vannforekomst. Det er derfor ikke angitt klassegrenser for disse parameterne i veileder 02:2013. TOC-verdiene ligger under 5 mg/l som er karakteristisk for vanntypen til Drammenselva (vanntype 5: lavland, kalkfattig, klar). 4.1.3 Sammenligning med resultater fra 2014 Tabell 8 viser en sammenligning med klassifiseringsresultatene fra 2014. Både i 2014 og 2015 ligger fosforverdiene oppog nedstrøms renseanlegget i samme område og tilstanden ble klassifisert som svært god. Fosforkonsentrasjonene ligger i 2015 noe lavere enn i 2014. For nitrogen ligger i 2015 middelverdiene noe høyere enn i 2014 og tilstanden klassifiseres som god. I 2014 ble tilstanden klassifisert som svært god. Når det gjelder TKB ble tilstanden klassifisert som dårlig i 2014, mens den er tilsvarende svært dårlig tilstand i 2015. Som beskrevet ovenfor kan dette forklares ved de høye målingene i mars. Tabell 8. Sammenligning med klassifiseringsresultatene fra 2014. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønnfarge, moderat tilstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjfarge og svært dårlig tilstand vises i rødfarge. Parameter Prøvepunkt middelverdi 2014 Ptot (µg/l) Opp 9,7 7,1 Ned 8,7 6,2 Ntot (µg/l) Opp 300 327 middelverdi 2015 90% perc.* 2014 90% perc.* 2015 Ned 313 328 TKB (ant./100ml) Opp 550 1950 Ned 550 1600

0-12 4.1.4 Samlet klassifisering Tabellen viser normaliserte EQR-verdier og samlet klassering for prøvepunktene oppog nedstrøms renseanlegget. Den samlede klassifiseringen er basert på resultatene fra både 2014 og 2015. Begroingsalgeprøver tas hvert tredje år og for dette kvalitetselementet viser tabellen resultatene fra undersøkelsene i 2014. Tilstanden oppstrøms renseanlegget vurderes som svært god, mens tilstanden nedstrøms anlegget vurderes som god. Det er resultatene for begroingsalger som gjør at tilstanden ved prøvepunktet nedstrøms anlegget klassifiseres som god. Tabell 9. Samlet tilstandsvurdering, Muusøya renseanlegg. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge og god tilstand vises i grønnfarge. Prøvepunkt Total Fosfor Total Nitrogen Tilstand næringssalter neqr neqr gjennomsnitt neqr Tilstand begroingsalger neqr Samlet tilstand Muusøya oppstrøms 0,87 0,82 0,85 Muusøya nedstrøms 0,91 0,81 0,86 1,0 Svært god 0,8 God 4.1.5 Diskusjon Usikkerheter i klassifiseringen Når det gjelder den samlede klassifisering ligger den største usikkerheten ved klassifiseringsresultatene for begroingsalger. Dette er diskuttert i rapporten for 2014. Noe dårligere tilstand ved prøvepunktet nedstrøms mhp begroingsalger sammenliknet med oppstrøms kan tyde på noe påvirkning fra avløpsvann på strekningen. Prøvene ble tatt ut ved omtrent like forhold, og bør derfor være relativt sammenlignbare. PIT verdiene er imidlertid basert kun på funn av 1 til 2 indikatorarter, og det faktum at morfologien ved prøvepunktene er utfordrende, gjør resultatet usikkert. Klassifiseringen av tarmbakterier (TKB) er basert på 90-persentilen og er derfor følsom for ekstreme verdier. TKB-tilstanden gikk en klasse ned sammenliknet med 2014 (fra dårlig til svært dårlig) og dette beror på høye målinger i mars.

0-13 4.2 Mjøndalen 4.2.1 Prøvetakingslokalitet Figuren under viser prøvetakingsstasjonene oppog nedstrøms Mjøndalen renseanlegg. Kjemiske prøvene ble tatt midt i elva med båt og prøvepunktene vises med en gul stjerne. Prøvepunkter for begroingsalger vises med en grønn stjerne. Bakgrunnet for valg av prøvetakingsstasjonene er beskrevet i overvåkingsprogrammet (Rambøll, 2013). Stasjonen oppstrøms renseanlegget (Mjøndalen bru, 012-62901) er en felles stasjon med vannovervåkingsprogrammet for Drammenselva. Figur 8. Prøvetakingspunkter ved Mjøndalen ra. (overvåkingsstasjoner for begroingsalger vises med en grønn stjerne, overvåkingsstasjoner for fysisk kjemiske analyser vises med en gul stjerne) 4.2.2 Resultater fysisk-kjemiske analyser og bakterier En samlet tabell over analyseresultatene for alle målte parametere vises i tabell 10. Som beskrevet under metodikken (2.4) er analyseresultatene for total nitrogen og total fosfor vurdert i henhold til Miljødirektoratets veilder 02:2013 og er TKB-verdiene vurdert i henhold til veileder 97:04. Tabell 10. Analyseresultater prøvetaking oppog nedstrøms renseanlegget. Verdiene for Ptot og Ntot er vurdert i henhold til Miljødirektorats veileder veilder 02:2013. TKB-verdiene er vurdert i henhold til veileder 97:04. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønnfarge, moderat tilstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjfarge og svært dårlig tilstand vises i rødfarge. Mjøndalen uke 13 uke 19 uke 25 uke 32 uke 39 uke 45 middelverdi 90% perc.* Ptot (µg/l) 62901 (oppstrøms) <3 4,8 4,9 13 8,2 5,1 6,3 Mjøndalen ned <3 4,8 <3 13 10 4,8 5,9 Ntot (µg/l) 62901 (oppstrøms) 330 290 350 330 330 270 317 Mjøndalen ned 340 280 350 370 320 300 327 TKB (ant./100ml) 62901 (oppstrøms) 2 700 800 30 130 100 100 643,3 1 750 Mjøndalen ned 1900 2000 200 140 200 78 753,0 1950 800 30 130 100 100 232,0 532 2000 200 140 200 78 523,6 1280 TOC (mg/l) 62901 (oppstrøms) 3,3 3,9 4,2 4,2 5 4,1 4,1 Mjøndalen ned 3,3 3,9 3,7 4,2 4,9 4,2 4,0 SS (mg/l) 62901 (oppstrøms) 1,6 2,2 <1,5 2,2 2,6 <1,5 1,7 Mjøndalen ned 1,6 <1,5 <1,5 2,2 3,4 <1,5 1,6 Total fosfor og total nitrogen Figurene 9 og 10 viser resultatene for total fosfor og total nitrogen oppog nedstrøms Mjøndalen renseanlegg sammenlignet med vanndirektivets tilstandsklasser for denne vanntype. For både total fosfor og total nitrogen ligger verdiene oppog nedstrøms renseanlegget stort sett i samme område og tilsvarer god eller svært god tilstand. Gjennomsnittet indikerer svært god tilstand for total fosfor, både oppog nedstrøms anlegget. Nitrogentilstanden klassifiseres som svært god oppstrøms anlegget og som god nedstrøms anlegget. Middelverdien for tot nitrogen ligger både oppog nedstrøms nær klassegrensen mellom god og svært god tilstand, som gjør en større usikkerhet i klassifiseringen.

N (µg/l) P (µg/l) 0-14 Mjøndalen Ptot 16 14 12 10 God tilstand 8 6 4 2 Svært god tilstand Mjøndalen opp Mjøndalen ned 0 uke 13 uke 19 uke 25 uke 32 uke 39 uke 45 Figur 9. Målte Ptot-verdier oppog nedstrøms Mjøndalen renseanlegg 450 400 Mjøndalen Ntot 350 God tilstand 300 250 200 150 uke 13 uke 19 uke 25 uke 32 uke 39 uke 45 Svært god tilstand Mjøndalen opp Mjøndalen ned Figur 10. Målte Ntot-verdier oppog nedstrøms Mjøndalen renseanlegg. TKB Figur 11 viser resultatene for TKB oppog nedstrøms Mjøndalen renseanlegg sammenlignet med grenseverdiene for tarmbakterier i ferskvanns-forekomster gitt i Miljødirektoratets veileder 97:04 (SFT 1997). Analyseresultatene for prøvene som ble tatt i uke 25, uke 32, uke 39 og uke 45 viser ikke noen markante forskjeller mellom oppog nedstrøms prøvene. Prøven tatt i uke 13 viser en høyere TKB-verdi for prøven fra prøvepunktet oppstrøms renseanlegget, i uke 19 er TKB-verdien derimot betydelig høyere i prøven fra prøvepunktet nedstrøms anlegget. Analyseresultatene viser at innhold av TKB i vannet ligger på moderat eller dårlig tilstand for alle prøvetakingene, med unntak av prøvetakingen i uke 13 som viser meget dårlig tilstand både oppog nedstrøms renseanlegget, prøvetakingen i uke 19 som viser meget dårlig tilstand ved nedstrøms prøvepunktet og prøvetakingen i uke 25 som viser god tilstand ved oppstrøms prøvepunktet. Samlet sett havner prøvepunktene i tilstandsklasse meget dårlig tilstand, pga. de høye målingene i mars. Resultatene fra uke 13 ble dobbelsjekket i laboratoriet på både E.coli og TKB og de fant ikke noe feil med resultatene. Også ved renseanlegget i Drammen (Muusøya) ble det påvist sterkt forhøyede verdier i uke 13. Prøvene ble tatt på en dag med mye snøfall, men det er ikke sikkert at dette er forklaringen for de sterkt forhøyede verdiene. Tabell 10 viser derfor 90-persentilen både med og uten prøven fra uke 13. Uten prøven fra uke 13 klassifiseres tilstanden som dårlig oppstrøms renseanlegget og som meget dårlig nedstrøms anlegget.

0-15 Figur 11. Målte TKB-verdier oppog nedstrøms Mjøndalen renseanlegg Organisk stoff og suspendert stoff Tabell 10 viser at verdiene for både organisk stoff (TOC) og suspendert stoff (SS) ligger på samme nivå oppog nedstrøms renseanlegget. Som beskrevet under metodikken (2.4) brukes parametere som TOC i klassifiseringsveilederen som karakteriserende parametere (for å bestemme vanntype) og ikke som klassifiserende for miljøtilstand i en vannforekomst. Det er derfor ikke angitt klassegrenser for disse parameterne i veileder 02:2013. TOC-verdiene ligger under 5 mg/l som er karakteristikk for vanntypen til Drammenselva (vanntype 5: lavland, kalkfattig, klar). 4.2.3 Sammenligning med resultater fra 2014 Tabell 11 viser en sammenligning med klassifiseringsresultatene fra 2014. Både i 2014 og 2015 ligger fosforverdiene oppog nedstrøms renseanlegget i samme område og tilstanden ble klassifisert som svært god. Fosforkonsentrasjonene ligger i 2015 noe laver enn i 2014. Nitrogentilstanden klassifiseres som svært god oppstrøms renseanlegget og som god nedstrøms anlegget, både i 2014 og 2015. Når det gjelder TKB ble tilstanden klassifisert som dårlig i 2014, mens den er tilsvarende svært dårlig tilstand i 2015. Som beskrevet ovenfor kan dette forklares ved de høye målingene i mars. Tabell 11. Sammenligning med klassifiseringsresultatene fra 2014. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønnfarge, dårlig tilstand vises i oransjfarge og svært dårlig tilstand vises i rødfarge. Parameter Prøvepunkt middelverdi 2014 Ptot (µg/l) Opp 9,3 6,3 Ned 8,9 5,9 Ntot (µg/l) Opp 287 317 middelverdi 2015 90% perc.* 2014 90% perc.* 2015 Ned 373 327 TKB (ant./100ml) Opp 500 1750 Ned 225 1950

0-16 4.2.4 Samlet klassifisering Tabellen under viser normaliserte EQR-verdier og samlet klassering for prøvepunktene oppog nedstrøms renseanlegget. Begroingsalgeprøver tas hvert tredje år og for dette kvalitetselementet viser tabellen resultatene fra undersøkelsene i 2014. Basert på data fra 2014 og 2015 vurderes tilstanden som moderat ved prøvepunkt Mjøndalen oppstrøms og som svært god ved prøvepunkt Mjøndalen nedstrøms. Det er resultatene for begroingsalger som gjør at tilstanden ved prøvepunktet oppstrøms anlegget klassifiseres som moderat. Tabell 12. Samlet tilstandsvurdering, Mjøndalen renseanlegg. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønnfarge og moderat tilstand vises i gulfarge. Prøvepunkt Total Fosfor Total Nitrogen Tilstand næringssalter neqr neqr gjennomsnitt neqr Tilstand begroingsalger neqr Samlet tilstand Mjøndalen bru (oppstrøms) 0,90 0,82 0,86 0,5 Moderat Mjøndalen nedstrøms 1 0,75 0,88 1,0 Svært god 4.2.5 Diskusjon Usikkerheter i klassifiseringen Når det gjelder den samlede klassifisering ligger den største usikkerheten ved klassifiseringsresultatene for begroingsalger. Dette er diskuttert i rapporten for 2014. Resultatene viser en markert dårligere tilstand oppstrøms renseanlegget enn nedstrøms. En svært god tilstand nedstrøms anlegget indikerer at utslippene fra renseanlegget har liten betydning for vannkvaliteten i denne delen av elva. Den dårligere tilstanden oppstrøms skyldes i stor grad begroingsalgen Oscilltoria limosa som har en høy indikatorverdi og dermed får stor betydning for resultatet når det kun er funnet to indikatorarter ved prøvepunktet. Denne algen er ikke funnet ved prøvepunktet nedstrøms. Det er grunn til å tro at de ulike resultatene i noen grad er forårsaket av de svært ulike morfologiske forhold ved de to prøvepunktene. Dette svekker sammenlignbarheten til prøvepunktene. Eventuelle forskjeller i vannkvalitet kan også skyldes lokale forhold. Eksempelvis er det ofte observert svaner i området i nærheten av prøvepunktet oppstrøms. Dette i kombinasjon med at strømmen i elva her er betraktelig lavere enn ved prøvepunktet nedstrøms, kan ha hatt betydning for vannkvaliteten. Klassifiseringen av tarmbakterier (TKB) er basert på 90-persentilen og er derfor følsom for ekstreme verdier. TKB-tilstanden gikk en klasse ned sammenlignet med 2014 (fra dårlig til svært dårlig) og dette beror på høye målinger i mars.

0-17 4.3 Hokksund 4.3.1 Prøvetakingslokalitet Figuren under viser prøvetakingsstasjonene oppog nedstrøms Hokksund renseanlegg. De kjemiske prøvene ble tatt midt i elva med båt og og prøvepunktene vises med en gul stjerne. Prøvepunkter for begroingsalger vises med en grønn stjerne. Bakgrunnet for valg av prøvetakingsstasjonene er beskrevet i overvåkingsprogrammet (Rambøll, 2013). Stasjonen oppstrøms renseanlegget (28214, Hokksund bru) er en felles stasjon med vannovervåkingsprogrammet for Drammenselva. Figur 12. Prøvetakingspunkter ved Hokksund ra. (overvåkingsstasjoner for begroingsalger vises med en grønn stjerne, overvåkingsstasjoner for fysisk kjemiske analyser vises med en gul stjerne) 4.3.2 Resultater fysisk-kjemiske analyser og bakterier En samlet tabell over analyseresultatene for alle målte parametere vises i figur 13. Som beskrevet under metodikken (2.4) er analyseresultatene for total nitrogen og total fosfor vurdert i henhold til Miljødirektoratets veilder 02:2013 og er TKB-verdiene vurdert i henhold til veileder 97:04. Tabell 13. Analyseresultater prøvetaking oppog nedstrøms renseanlegget. Verdiene for Ptot og Ntot er vurdert i henhold til Miljødirektorats veileder veilder 02:2013. TKB-verdiene er vurdert i henhold til veileder 97:04. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønnfarge, moderat tilstand vises i gulfarge, dårlig tilstand vises i oransjfarge og svært dårlig tilstand vises i rødfarge. Hokksund Prøvepunkt uke 13 uke 19 uke 25 uke 32 uke 39 uke 45 middelverdi 90% perc.* Ptot (µg/l) 28214 (oppstrøms) <3 4,8 6,2 13 9,1 6,5 6,9 Hokksund nedstrøms <3 3,3 4,5 13 9,8 4,7 6,1 Ntot (µg/l) 28214 (oppstrøms) 320 300 340 310 310 260 307 Hokksund nedstrøms 320 300 340 320 320 260 310 TKB (ant./10028214 (oppstrøms) 1200 300 35 130 300 100 344,2 750 Hokksund nedstrøms 560 500 25 140 400 44 278,2 530 TOC (mg/l) 28214 (oppstrøms) 3,2 3,9 3,8 4,1 5 4,1 4,0 Hokksund nedstrøms 3,3 3,9 3,7 4 5 4,5 4,1 SS (mg/l) 28214 (oppstrøms) <1,5 1,6 <1,5 <1,5 2,4 <1,5 1,2 Hokksund nedstrøms <1,5 1,6 <1,5 <1,5 1,6 <1,5 1,0 Total fosfor og total nitrogen Figurene under viser resultatene for total fosfor og total nitrogen oppog nedstrøms Hokksund renseanlegget sammenlignet med vanndirektivets tilstandsklasser for denne vanntypen.

0-18 Figur 13. Målte Ptot-verdier oppog nedstrøms Hokksund renseanlegg Figur 14. Målte Ntot-verdier oppog nedstrøms Hokksund renseanlegg. For både total fosfor og total nitrogen ligger verdiene oppog nedstrøms renseanlegget stort sett i samme område og tilsvarer god eller svært god tilstand. Gjennomsnittet indikerer svært god tilstand for total fosfor og total nitrogen, både oppog nedstrøms anlegget. TKB Figur 15 viser resultatene for TKB oppog nedstrøms Hokksund renseanlegg sammenlignet med grenseverdiene for tarmbakterier i ferskvanns-forekomster gitt i Miljødirektoratets veileder 97:04 (SFT 1997). Analyseresultatene for prøvene som ble tatt i uke 25, uke 32 og uke 45 viser ikke tydelige forskjeller mellom oppog nedstrøms prøvene. Prøven tatt i uke 13 viser en betydelig høyere TKB-verdi for prøven tatt oppstrøms renseanlegget, i uke 19 og uke 39 er verdiene i nedstrøms prøven noe høyere. En høyere verdi oppstrøms renseanlegget kan tyde på påvirkning av andre kilder enn renseanlegget. Innholdet av bakterier varierte gjennom sesongen og varierte fra god til svært dårlig tilstand. 90- persentilen indikerer dårlig tilstand, både oppog nedstrøms renseanlegget.

0-19 Figur 15. Målte TKB-verdier oppog nedstrøms Mjøndalen renseanlegg Organisk stoff og suspendert stoff Tabell 13 viser at verdiene for både organisk stoff (TOC) og suspendert stoff (SS) ligger på samme nivå oppog nedstrøms renseanlegget. Som beskrevet under metodikken (2.4) brukes parametere som TOC i klassifiseringsveilederen som karakteriserende parametere (for å bestemme vanntype) og ikke som klassifiserende for miljøtilstand i en vannforekomst. Det er derfor ikke angitt klassegrenser for disse parameterne i veileder 02:2013. TOC-verdiene ligger under 5 mg/l som er karakteristikk for vanntypen til Drammenselva (vanntype 5: lavland, kalkfattig, klar). 4.3.3 Sammenligning med resultater fra 2014 Tabell 14 viser en sammenligning med klassifiseringsresultatene fra 2014. Både i 2014 og 2015 ligger fosforverdiene oppog nedstrøms renseanlegget i samme område og tilstanden ble klassifisert som svært god. Fosforkonsentrasjonene ligger i 2015 noe laver enn i 2014. For total nitrogen ble i 2014 tilstanden for nedstrømsstasjonen klassifert som god, på basis av resultater fra 2015 klassifiseres tilstanden for denne stasjonen som svært god. Når det gjelder TKB ble tilstanden både i 2014 og 2015 klassifisert som dårlig, både oppog nedstrøms renseanlegget. Tabell 14. Sammenligning med klassifiseringsresultatene fra 2014. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønnfarge, dårlig tilstand vises i oransjfarge. Parameter Prøvepunkt middelverdi 2014 Ptot (µg/l) Opp 9,7 6,9 Ned 8,6 6,1 Ntot (µg/l) Opp 275 307 middelverdi 2015 90% perc.* 2014 Ned 373 310 TKB (ant./100ml) Opp 600 750 Ned 550 530 90% perc.* 2015 4.3.4 Samlet klassifisering Tabellen viser normaliserte EQR-verdier og samlet klassering for prøvepunktene oppog nedstrøms renseanlegget. Begroingsalgeprøver tas hvert tredje år og for dette kvalitetselementet viser tabellen resultatene fra undersøkelsene i 2014.

0-20 Basert på data fra både 2014 og 2015 vurderes tilstanden som svært god ved prøvepunkt nedstrøms renseanlegget og som god ved prøvepunkt oppstrøms renseanlegget. Det er resultatene for begroingsalger som gjør at tilstanden ved prøvepunktet oppstrøms anlegget klassifiseres som god. Tabell 15. Samlet tilstandsvurdering, Hokksund renseanlegg, Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønnfarge. Prøvepunkt Total Fosfor Total Nitrogen Tilstand næringssalter Tilstand begroingsalger Samlet tilstand neqr neqr gjennomsnitt neqr neqr Hokksund bru (oppstrøms) 0,88 0,84 0,86 0,7 God Hokksund nedstrøms 0,92 0,78 0,85 1,0 Svært god 4.3.5 Diskusjon Usikkerheter i klassifiseringen Når det gjelder den samlede klassifisering ligger største usikkerheten ved klassifiseringsresultatene for begroingsalger. Dette er diskuttert i rapporten for 2014. Resultatene av begroingsundersøkelsene viser PIT verdier innenfor god eller meget god tilstand ved begge prøvepunkt. Det er funnet en noe mer eutrof tilstand ved prøvepunktet oppstrøms enn nedstrøms renseanlegget, noe som indikerer at vannkvaliteten ikke påvirkes av utslippet fra renseanlegget her. Nedslammingen av steinene ved prøvepunktet nedstrøms gjør resultatene herfra noe mer usikre enn ved prøvepunktet oppstrøms. Dette vises også av antallet indikatorarter som er funnet ved dette prøvepunktet sammenlignet med oppstrøms renseanlegget (2 vs 5 arter).

0-21 4.4 Bårud 4.4.1 Beskrivelse prøvetakingslokalitet Figuren under viser prøvetakingsstasjonene oppog nedstrøms Bårud renseanlegg. Prøvepunkter for kjemiske prøvetaking vises med en gul stjerne. Ved oppstrøms punktet ble prøvene tatt med vannhenter fra kanten, nedstrøms prøvene ble tatt med vannhenter fra bru. Prøvepunkter for begroingsalger vises med en grønn stjerne. Bakgrunnet for valg av prøvetakingsstasjonene er beskrevet i overvåkingsprogrammet (Rambøll, 2013). Figur 16. Prøvetakingspunkter ved Bårud ra. (overvåkingsstasjoner for begroingsalger vises med en grønn stjerne, overvåkingsstasjoner for fysisk kjemiske analyser vises med en gul stjerne) 4.4.2 Resultater fysisk-kjemiske analyser og bakterier En samlet tabell over analyseresultatene for alle målte parametere vises i figur 16. Som beskrevet under metodikken (2.4) er analyseresultatene for total nitrogen og total fosfor vurdert i henhold til Miljødirektoratets veilder 02:2013 og er TKB-verdiene vurdert i henhold til veileder 97:04. Tabell 16. Analyseresultater prøvetaking oppog nedstrøms renseanlegget. Verdiene for Ptot og Ntot er vurdert i henhold til Miljødirektorats veileder veilder 02:2013. TKB-verdiene er vurdert i henhold til veileder 97:04. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønnfarge, moderat tilstand vises i gulfarge og dårlig tilstand vises i oransjfarge. Bårud Prøvepunkt uke 13 uke 19 uke 25 uke 32 uke 39 uke 45 middelverdi 90% perc.* Ptot (µg/l) Bårud opp 4,8 <3 6,1 11 7,8 5,8 6,2 Bårud ned 7,4 <3 3,6 12 7,8 6,6 6,5 Ntot (µg/l) Bårud opp 340 290 300 280 370 270 308 Bårud ned 320 300 310 270 300 280 297 TKB (ant./100ml) Bårud opp 13 21 10 30 43 18 23 37 Bårud ned 14 19 10 20 62 18 24 41 TOC (mg/l) Bårud opp 2,7 3,3 3,7 3,7 4,9 4,2 3,8 Bårud ned 2,5 3,2 3,7 3,7 4,9 4,3 3,7 SS (mg/l) Bårud opp <1,5 1,6 1,6 <1,5 2 <1,5 1,2 Bårud ned <1,5 3,2 <1,5 <1,5 3 <1,5 1,5 Total fosfor og total nitrogen Figurene under viser resultatene for total fosfor og total nitrogen oppog nedstrøms Bårud renseanlegg sammenlignet med vanndirektivets tilstandsklasser for denne vanntype.

0-22 Figur 17. Målte Ptot-verdier oppog nedstrøms Bårud renseanlegg Figur 18. Målte Ntot-verdier oppog nedstrøms Bårud renseanlegg. For både total fosfor og total nitrogen ligger verdiene oppog nedstrøms renseanlegget stort sett i samme område og tilsvarer god eller svært god tilstand. Gjennomsnittet indikerer svært god tilstand for total fosfor og total nitrogen, både oppog nedstrøms anlegget. TKB Figur 19 viser resultatene for TKB oppog nedstrøms Bårud renseanlegg sammenlignet med grenseverdiene for tarmbakterier i ferskvanns-forekomster gitt i Miljødirektoratets veileder 97:04 (SFT 1997). Analyseresultatene for prøvene som ble tatt i uke 39 viser en høyere verdie for prøvene som ble tatt ved prøvepunktet nedstrøms renseanlegget. TKB-verdiene varierer gjennom sesongen og er stort sett tilsvarende god tilstand. Høyeste TKBverdier ble målt i uke 39 (periode med mye nedbør og flom). 90-persentilen indikerer god tilstand, både oppog nedstrøms renseanlegget.

0-23 Figur 19. Målte TKB-verdier oppog nedstrøms Bårud renseanlegg Organisk stoff og suspendert stoff Tabell 16 viser at verdiene for både organisk stoff (TOC) og suspendert stoff (SS) ligger i samme størrelse oppog nedstrøms renseanlegget. Som beskrevet under metodikken (2.4) brukes parametere som TOC i klassifiseringsveilederen som karakteriserende parametere (for å bestemme vanntype) og ikke som klassifiserende for miljøtilstand i en vannforekomst. Det er derfor ikke angitt klassegrenser for disse parameterne i veileder 02:2013. TOC-verdiene ligger under 5 mg/l som er karakteristikk for vanntypen til Drammenselva (vanntype 5: lavland, kalkfattig, klar). 4.4.3 Sammenligning med resultater fra 2014 Tabell 17 viser en sammenligning med klassifiseringsresultatene fra 2014. Tabell 17. Sammenligning med klassifiseringsresultatene fra 2014. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand i grønnfarge og moderat tilstand vises i gulfarge. Parameter Prøvepunkt middelverdi 2014 Ptot (µg/l) Opp 7,5 6,2 Ned 7,9 6,5 Ntot (µg/l) Opp 280 308 Ned 287 297 middelverdi 2015 90% perc.* 2014 90% perc.* 2015 TKB (ant./100ml) Opp 70 37 Ned 70 41 Både i 2014 og 2015 ligger fosfor- og nitrogen oppog nedstrøms renseanlegget i samme område og tilstanden ble klassifisert som svært god. Fosforkonsentrasjonene ligger i 2015 noe lavere enn i 2014. Når det gjelder TKB ble tilstanden i 2015 klassifisert som god, mens den ble klassifisert som moderat i 2014. 4.4.4 Samlet klassifisering Tabellen viser normaliserte EQR-verdier og samlet klassering for prøvepunktene oppog nedstrøms renseanlegget. Begroingsalgeprøver tas hvert tredje år og for dette kvalitetselementet viser tabellen resultatene fra undersøkelsene i 2014.

0-24 Basert på data fra 2014 og 2015 vurderes tilstanden som svært god ved begge prøvepunktene. Tabell 18. Samlet tilstandsvurdering, Bårud renseanlegg Prøvepunkt Total Fosfor Total Nitrogen Tilstand næringssalter neqr neqr gjennomsnitt neqr Tilstand begroingsalger neqr Samlet tilstand Bårud oppstrøms 0,94 0,83 0,89 1,0 Svært god Bårud nedstrøms 0,93 0,84 0,88 1,0 Svært god 4.4.5 Diskusjon Usikkerheter i klassifiseringen Når det gjelder den samlede klassifisering ligger største usikkerheten ved klassifiseringsresultatene for begroingsalger. Dette er diskuttert i rapporten for 2014. Resultatene av begroinsgundersøkelsene ved Bårud renseanlegg viser PIT verdier tilsvarende meget god tilstand ved begge prøvepunkt, og viser ingen tydelige tegn på påvirkning fra renseanlegget. En viss usikkerhet ved resultatene må tas i betraktning når resultatene vurderes, da begge prøvepunkter var karakterisert med bunnsubstrat som er utfordrende mhp begroingsprøvetaking.

0-25 4.5 Elvika 4.5.1 Beskrivelse prøvetakingslokalitet Figuren under viser prøvetakingsstasjonene oppog nedstrøms Elvika renseanlegg. De kjemiske prøvepunktene vises med en gul stjerne. Oppstrøms stasjonen for fysisk-kjemiske prøver i ble erstattt av målestasjon Tyrifjorden utløp, ved Vikersund bru og er et felles prøvepunkt med Fylkesmannens Vannovervåkingsprogram i Drammensela. Prøvepunkter for begroingsalger vises med en grønn stjerne Bakgrunnet for valg av prøvetakingsstasjonene er beskrevet i overvåkingsprogrammet (Rambøll, 2013). Figur 20. Prøvetakingspunkter ved Elvika ra. (overvåkingsstasjoner for begroingsalger vises med en grønn stjerne, overvåkingsstasjoner for fysisk kjemiske analyser vises med en gul stjerne). Oppstrøms prøvepunktet ble erstattet for prøvepunktet Tyrifjorden utløp, ved Vikersund. 4.5.2 Resultater fysisk-kjemiske kvalitetselementer En samlet tabell over analyseresultatene for alle målte parametere vises i tabell 19. Som beskrevet under metodikken (2.4) er analyseresultatene for total nitrogen og total fosfor vurdert i henhold til Miljødirektoratets veilder 02:2013 og TKB-verdiene er vurdert i henhold til veileder 97:04. Tabell 19. Analyseresultater prøvetaking oppog nedstrøms renseanlegget. Verdiene for Ptot og Ntot er vurdert i henhold til Miljødirektorats veileder veilder 02:2013. TKB-verdiene er vurdert i henhold til veileder 97:04. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blåfarge, god tilstand vises i grønnfarge og moderat tilstand vises i gulfarge. Elvika Prøvepunkt uke 13 uke 19 uke 25 uke 32 uke 39 uke 45 middelverdi 90% perc.* Ptot (µg/l) Tyrifjorden utløp 5,8 4,1 <3 11 8,2 6,1 6,1 Elvika ned 5 <3 3,3 11 8,5 5,8 5,9 Ntot (µg/l) Tyrifjorden utløp 440 380 360 350 360 410 383 Elvika ned 430 350 370 360 350 380 373 TKB (ant./100ml) Tyrifjorden utløp 9 5 0 10 26 6 9,4 18 Elvika ned 19 17 2 20 51 16 20,8 36 TOC (mg/l) Tyrifjorden utløp 3,4 3,8 3,9 3,9 4,9 4,1 4,0 Elvika ned 3,3 3,8 3,7 4 4,9 4,4 4,0 SS (mg/l) Tyrifjorden utløp 1,6 2 <1,5 <1,5 3 <1,5 1,5 Elvika ned <1,5 2 <1,5 <1,5 3,3 <1,5 1,4 Ca (mg/l) Tyrifjorden utløp 4,5 4,2 4,3 4,4 3,6 4,1 1,7 Total fosfor og total nitrogen Figurene under viser resultatene for total fosfor og total nitrogen oppog nedstrøms Elvika renseanlegg sammenlignet med vanndirektivets tilstandsklasser for denne vanntype.