Landskapseffekter og forskningsspørsmål framover Sluttmøte Skog-Elg prosjektet 09/12/2015
En mer integrert forvaltning av elg og skog kan gi mer optimal utnyttelse av ressursene i landskapet Alternativer 1) Redusere elgbestand så den tilsvarer akseptable beiteskader i vinterområdet 2) Bruke inntekter fra elgjakt i hele årsleveområdet til fôrproduserende tiltak i vinterområdet Mer optimal utnyttelse av både skog og elg
Landskapskala forvaltning vs. bestandskala - to måter å tenke på Bestand Redusere beiteskader i min skog - > elgen vil forårsake skade hos noen andre Minske beitetilgang (løv, rydding) mindre attraktiv -> mindre elg -> behov for mer presis avskytning Landskap Inntekter i årsleveområdet kan brukes til tiltak i vinterbeiteområdet -> mer fôr, høyere elgtetthet -> høyere avkastning skog & elg på større skala Samarbeid nødvendig
Tiltak vi har prøvd ut i Skog-Elg Tilrettelegging av hogstavfall Intensiv markberedning Toppkapping Utvida veikanter -> følge opp effekten av disse over tid
Produsert fôr Å skape et mer fôrrikt landskap 1 3 5 7 9 11 13 15 År Forutsetter at fôrproduksjon sees i sammenheng over store areal Behandle et visst areal/bestand hvert år Over tid vil bæreevne for elg/uskadde stammer øke Krever lang tid, og samarbeid mellom grunneiere Kartlegging av fôr - dokumentasjon
Antall behandlinger for å skape et forrikt landskap i Skog-Elg prosjektet Vinterhogster 2012 2013 2014 2015 Sum Tilrettelagt 2 7 8 9 26 Kontroll 1 6 5 3 15 Sum 3 13 13 12 41 Markberedning 2011 2012 2013 2014 Totalsum Tilrettelagt 14 17 15 5 51 Kontroll 0 17 10 0 27 Totalsum 14 34 25 5 78 Toppkapping 2012 2013 2014 2015 Tilrettelagt 0 0 1 0 Kontroll 0 0 1 0 Veikanter 2012 2013 2014 2015 Tilrettelagt 0 0 0 5 Kontroll 0 0 0 10
uskadde furustammer per daa Landskapseffekter etter 4 år? Har tiltak for å øke fôrmengden, og kvaliteten ført til en økning i uskadde furustammer i landskapet? - Litt for tidlig å vurdere - Få tiltak, ubalansert eksperiment/kontroll 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2012 2015 Kontroll Eksperiment Eksperiment Kontroll
Elgtetthet fra møkktellinger landskapseffekter? Kontroll Eksperiment Kontroll Eksperiment 3 2,5 Elg per km 2 2,5 2 1,5 1 Elg per km 2 2 1,5 1 0,5 0,5 0 Gravberget Ljørdalen Plassen 0 2012 2013 2014 2015 Eksperiment Kontroll
Sum felte elg Sett elg per jegerdøgn Elgtetthet over 4 år 0,4 3,5 3 2012 2013 2014 2015 0,35 0,3 0,25 Ljørdalen viltstellområde Trysil Øst Elg per km 2 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Gravberget Ljørdalen Plassen Møkktelling -> vintertetthet 0,2 0,15 2011 2012 2013 2014 2015 350 300 250 200 150 100 50 0 2011 2012 2013 2014 2015 Sve-Nord Gravberget Ljørdalen viltstellområde Trysil Øst Sve Nor Gravberget
Utfordringer Planlegging av skoglige tiltak i samarbeid Utfordringer: - Aldersfordeling - Tetthet (elgbeite) - Priser - Transport - Leveringsavtaler - Etc.
Hvilken skala bør man samarbeide på? Elg og skog forvaltes på ulike skala i tid og rom Elgtrekk -> vanskelig å forvalte elg på liten skala Årsleveområde Vinterområde Kommunegrense
Utfordringer elgtrekk
Hvor er vinterområdet?
% pine shoots browsed Utfordringer variasjon i beitetrykk Beite er ujevnt fordelt 100 80 60 40 20 BITES/SHOOTS 30 % 40 % 0 0 5 Distance from feeding station (km) Eks 2010, Stor-Elvdal: Variasjon i % beita skudd av tilgjengelige (snitt per bestand, 67 furubestand). Snitt 44 % beite (Mathisen et al. 2014) På lengre sikt er det et mål å redusere beiteuttaket av furu ned mot 40 % av årsskuddene. Bestandsplan Stor-Elvdal 2011-2014
Forskningsspørsmål Kan man avgrense elgregioner basert på elgtrekk? Kan man avgrense vinterområder? Hva er en optimal balanse mellom elg og skog i en elgregion? Hvordan tilpasse elgstammen til fôrressursen eller omvendt? Hva er gode modeller for samarbeid for å optimalisere økonomisk avkastning i en elgregion?
Forvaltningsverktøy Beitetaksering (Solbraa oppdatert 2014) Sett elg- avskytningsmodeller Metoder for å avgrense elgregioner (DNA?) Metoder for å kartlegge fôrressursen(lidar?) Integrert planleggingsverktøy? Skog & elgfôr Tiltak for å produsere elgfôr/øke antall uskadde stammer?
Forvaltningsmodeller Elg-skog konflikten har pågått i over 30 år uten løsning. Kanskje man må studere menneskene for å finne ut hvorfor? Se til utlandet for andre eksempler? F.eks. hvordan varierer vilt-skogforvaltning med: Mange små noen store grunneiere Lokal - nasjonal forvaltning Privat/statlig eiendomsrett Hvem har jaktretten Jegerpopulasjon og tradisjoner Ulike løsninger/tiltak: f.eks kompensasjon, jaktbytte
Til diskusjon Hvordan kan forskning bidra med kunnskap som er nødvendig for å løse skog-elg konflikter? Hvilke spørsmål er viktige å fokusere på framover?