Bekkfaret barnehage Inneklima 9. juni 2016

Postmottak Bjugn kommune Bekkfaret barnehage 7160 Bjugn Dato: 01.07.2016 Sak 16/429 Arkiv: 3001 Bjugn Bekkfaret barnehage Inneklima 9. juni 2016 Det er gitt 1 anmerkning. Folkehelse Fosen Råkvågveien 63 eli.maelan@folkehelsefosen.no 7113 Husbysjøen Tlf. 2277 9196

Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OMFANG... 3 3. GRUNNLAG... 3 4. MÅLEUTSTYR... 3 4.1 BEKKFARET BARNEHAGE... 3 4.2 MÅLESTED... 3 5. RESULTATER... 4 5.1 LUFTUTSKIFTNING, CO 2... 4 5.1.1 Bakgrunn og metode... 4 5.1.2 Måleresultat luftutskiftning (CO 2 )... 4 5.1.3 Kommentar... 4 5.2 LYS... 4 5.2.1 Bakgrunn og metode... 4 5.2.2 Generelt om lys... 4 5.2.3 Skifte og renhold av lysrør... 4 5.2.4 Måleresultat lys... 5 5.2.5 Kommentar... 5 5.3 TEMPERATUR... 5 5.3.1 Bakgrunn og metode... 5 5.3.2 Måleresultat temperatur... 5 5.3.3 Kommentar... 5 5.4 RELATIV LUFTFUKTIGHET... 6 5.4.1 Bakgrunn og metode... 6 5.4.2 Måleresultat og kommentar relativ luftfuktighet (RH %)... 6 5.5 SVEVESTØV... 6 5.5.1 Bakgrunn og metode... 6 5.5.2 Kommentar... 6 5.5.3 Måleresultat og kommentar svevestøv... 6 5.6 STØY... 6 5.6.1 Kommentar... 6 6. INTERNKONTROLL... 7 6.1 TILTAK ANMERKNING... 7 7. KONKLUSJON... 7 Folkehelse Fosen Side 2/7

1. Innledning Det ble utført inneklimamålinger i Bekkfaret barnehagen 9. juni 2016. Det ble også gjort en kort gjennomgang av internkontrollsystemet. Tilsyn med kjøkken gjengis i rapport fra Mattilsynet. Deltakere var styrer Hege Hovd, enhetsleder Wenche Olden Moen, driftssjef Rolf Roodbol og vaktmesterlærling Richard Wullum. Fra Folkehelse Fosen deltok miljøhygieniker Eli M. Mælan. 2. Omfang Det ble foretatt måling av CO 2 (luftutskiftning), relativ luftfuktighet, lys, temperatur og svevestøv. Vurdering av støyforhold. 3. Grunnlag Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995 nr. 928 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 nr 29 Anbefalte faglige normer for inneklima 2013:7 Luxtabell, Lyskultur. 4. Måleutstyr CO 2 -måler Kistock 200 Luftfuktighetsmåler Kistock 200 Termometer Kistock 200 og Comark C22 Lysmåler Hagner EC1 Støvmåler DustTrak 8520 4.1 Bekkfaret barnehage Bekkfaret barnehage har 6 avdelinger, tre storbarnsavdelinger og tre småbarnsavdelinger. Det er 110 barn, ca 35 er under tre år. Barnehagen er nybygd og tatt i bruk høsten 2015. Alle rom har vannbåren gulvvarme, det er balansert ventilasjon med to separate anlegg, og alt styres og overvåkes via et dataprogram. Det er ett hovedkjøkken med ansatt kokke som har ansvar for maten til alle avdelinger. 4.2 Målested Målingene ble gjort i storbarnsavdelingen Sjøstjerna, med 24 barn og 4 voksne samlet. Etter lunsj gikk de ut. Folkehelse Fosen Side 3/7

5. Resultater 5.1 Luftutskiftning, CO 2 5.1.1 Bakgrunn og metode CO 2 måles ved 110 cm. Dette gir et bilde av luftutskiftningen i rommet og brukes som en indikator på inneluftkvaliteten. Når luftutskiftningen er for dårlig, kan også mer helsefarlige stoffer enn CO 2 hope seg opp. Høyt innhold av CO 2 kan også i seg selv gi negative effekter som dårlig konsentrasjon og hodepine. I rom med høyt CO 2 -innhold kjennes lufta ofte tung og ufrisk, og det kan bli et høyt luktnivå. Kapasiteten til ventilasjonsanlegget, lufterutiner, antall personer i rommet og aktiviteten vil påvirke CO 2 - forholdene. Grenseverdi for maksimalnivå i offentlige bygg som skoler og barnehager er 1000 ppm. Dette nivået vil normalt gi en følelse av tung luft, men forholdene er ikke ansett som helseskadelige. Anbefalt grense er 700 ppm. (Normalnivået ute er ca 350 ppm). 5.1.2 Måleresultat luftutskiftning (CO 2 ) Se graf 1 Norm Under 1000 ppm Sjøstjerna: 24 barn og 4 voksne 700 ppm 800 ppm Samles til lunsj. 450 ppm Synker sakte til 450 når de går ut 5.1.3 Kommentar Se vedlegg 1. Luftutskiftet er bra gjennom dagen og ligger godt under øvre grense. Det er merkbar stigning når barna samles til lunsj, men synker når barna spres igjen. Dette viser at ventilasjonsanleggene fjerner forurensningen. Utskiftinga av luft styres utfra CO 2 -nivå i rommet, og senkningen når barna går ut dras derfor ut i tid. 5.2 Lys 5.2.1 Bakgrunn og metode Når man skal finne lysstyrken, er det den kunstige belysningen som skal måles. Derfor måles lysstyrken både med lyset på og med lyset skrudd av. Deretter beregnes lysstyrken ved å trekke fra dagslysbidraget. Lyset blir målt på flere steder i rommene, før det beregnes et gjennomsnitt. 5.2.2 Generelt om lys Lysarmatur og møbler må være plassert slik at det ikke faller skygge på enkeltplasser, men at alle arbeidsplasser får godt lys. Man kan velge å la lekearealer ha noe svakere lys, siden vi trenger varierende lys gjennom dagen. Svakere lys er med på å sette aktivitetsnivået ned. Det anbefales derfor at lyset i hvert rom kan reguleres, enten ved at man kan velge å skru på varierende antall armaturer, eller ved mulighet for dimming av lyskilder. Det er viktig å skru lyset på igjen ved aktivitet som trenger godt lys. 5.2.3 Skifte og renhold av lysrør Lysrør gir dårligere lys jo eldre de er. Derfor anbefales at alle lysrør skiftes samtidig for å ha oversikt over alderen på lysrøret. De skal skiftes før de begynner å blinke, og en grei regel kan være å skifte alle lysrørene når det første viser tegn til å lyse dårlig. Skitne lysrør gir dårligere lys enn rene lysrør, og lysrør bør vaskes ved vanlig hovedvask en gang i året. Folkehelse Fosen Side 4/7

5.2.4 Måleresultat lys Norm Bord/pulter 300 lux Lekeareal 200-300 lux Garderobe, WC, vask 200 lux Kjøkken 300-500 lux Sjøstjerna, storbarn Grovgarderobe 260 600 lux Fingarderobe 1000 lux God lysspredning og jevnt lys WC 420 lux Hovedrom - bord 670 lux 370 lux uten dagslysbidrag Grupperom B10 700 lux 400 lux uten dagslysbidrag Kråkebolla, storbarn Bord 550 lux (dimmet) 360 lux uten dagslysbidrag 770 lux 580 lux uten dagslysbidrag 250 lux 60 lux uten dagslysbidrag 5.2.5 Kommentar Nesten alle rom har mulighet for å dimme lyset. På Sjøstjerna ble det målt både slik det var da vi kom, som er det lyset de ønsket å ha, og deretter med maksimalt og minimalt med lys. Dette viser at det er gode muligheter for å bruke ulik lysstyrke aktivt gjennom dagen, ute fra hvilken aktivitet man har. Det er bra lys alle steder det er målt. 5.3 Temperatur 5.3.1 Bakgrunn og metode Temperaturen måles ved 10 cm (rett over gulvet) og ved 110 cm. Statens helsetilsyn anbefaler at temperaturen skal ligger mellom 19 og 24 C, men hvis temperaturen overstiger 22 o C i fyringssesongen, bør den senkes. Barn er mer aktive enn voksne og trives ved lavere temperatur, rundt 20 o C. Det bør alltid være god nok solavskjerming for å hindre at temperaturen blir for høy på solrike dager. Bekledning brukes til individuell regulering av temperatur. Det bør være en differanse på 0,5 3 C mellom 10 og 110 cm for å gi en god omrøring av lufta. En større differanse vil kunne oppfattes som trekk langs gulvet. 5.3.2 Måleresultat temperatur Se vedlegg 2 Norm 19-22 o C 110 cm 10 cm Differanse Sjøstjerna 21 22 o C 20,5 21,5 o C 0,5 o C 5.3.3 Kommentar Se vedlegg 2 Det er bra temperatur, men tanke på at det ikke er nedkjøling eller oppvarming av lufta. (Temperaturen var troligere litt høyere ved lunsj, men måleapparatet registrerer endring i temperatur for sakte). Folkehelse Fosen Side 5/7

5.4 Relativ luftfuktighet 5.4.1 Bakgrunn og metode Luftfuktigheten måles ved 110 cm. Relativ luftfuktighet (RH) er et mål på hvor mye vanndamp lufta inneholder og blir angitt i prosent av full metningsgrad. Det finnes ikke retningslinjer som bestemmer grensene for relativ fuktighet, men det er viktig å holde verdiene under 40 % vinterstid for å unngå mikrobiologisk vekst. Samtidig er det viktig at lufta ikke blir for tørr. Er fuktigheten mindre enn 20 % kan dette gi problemer med uttørring av hud og slimhinner. Den relative fuktigheten vil øke hvis temperaturen går ned. Om sommeren, da det ikke skjer en oppvarming av innelufta, følger luftfuktigheten forholdene utendørs. 5.4.2 Måleresultat og kommentar relativ luftfuktighet (RH %) Se vedlegg 3 Nivået for luftfuktighet er jevnt, med kun en svak stigning når alle barna er samlet til lunsj og svak senkning etterpå. Når det ikke er en aktiv oppvarming av innelufta vil luftfuktigheten følge utenivået. Derfor bør måling av luftfuktighet foregå om vinteren, da nivået bør være under 40 % for å unngå evt problemer med muggsopp. 5.5 Svevestøv 5.5.1 Bakgrunn og metode Svevestøvet i lufta måles ved 110 cm. Støvfraksjonen som måles er støv under 2,5 m, som er den fraksjonen som trekkes helt ned i lungene og dermed er mest skadelig. Støv kan inneholde allergener fra dyr og planter, noe som kan utløse astma/allergi. Kjemiske gasser kan binde seg til støvpartikler og slik transporteres ned i lungene. Det anbefales derfor å holde støvmengden så lav som overhode mulig. Nye retningslinjer tilsier et støvnivå på maksimalt 15 µg/m 3. 5.5.2 Kommentar Barnehagen må ha et realistisk forhold til stearinlys. Det kan gi god stemning om vinteren, men gir også mye svevestøv. Dyre kubbelys gir generelt minst svevestøv til lufta. Billige vanlige stearinlys gir mest støv, og telys kommer i en mellomstilling. Lys gir raskt svevestøv langt over normen, og anbefales å brukes kun ved spesielle anledninger. 5.5.3 Måleresultat og kommentar svevestøv Svevestøvet ligger i hovedsak under 10 µg/m 3, godt under øvre grenseverdi. Det oppgis at leker vaskes 1/måned. 5.6 Støy 5.6.1 Kommentar Folkehelse Fosen har ikke utstyr til å måle støy, men bruker en subjektiv vurdering av lydmiljøet i en barnehage. Bekkfaret barnehage er en nybygd barnehage, hvor det er lagt vekt på å få et godt lydmiljø. I rom hvor de ikke var fornøyd, har utbygger ettermontert lydplater på vegg. Se likevel vedlegg 5 a og b om montering av støyplater for å absorbere langbølget lyd. Mellombølger av lyd reduseres ved tiltak på vegger, med møblering eller annet som gir uregelmessige flater. Det er mulig å installere lydplater også på vegg. Folkehelse Fosen Side 6/7

Det er generelt viktig at barnehager har fokus på støy og støyproblematikk. I tillegg til fysiske tiltak i rommene, kan også organisatoriske og pedagogiske virkemidler være med å redusere støyforholdene. På landsbasis har ansatte i barnehager vist seg å ha høyere forekomst av hørselsskader enn andre arbeidstakere, og det anbefales hørselstester ved ansettelse og deretter med årvisse mellomrom for å eventuelt avdekke dette så tidlig som mulig. 6. Internkontroll Bjugn kommune har sammen med de kommunale barnehagene utviklet et generelt internkontrollsystem for drift i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Dette må tilpasses til den enkelte barnehage, og tas i bruk som et styringsverktøy. Kommunen bruker i tillegg programmet FamacWeb for å sikre vedlikehold av egne bygninger og som avvikssystem. Dette er under innføring. Kommunen bruker også systemet Risk Manager. 6.1 Tiltak anmerkning Bekkfaret barnehage må finne sin plass i disse systemene, og lage egne rutiner som sikrer oppfølging av forhold som dekkes av miljørettet helsevern. 7. Konklusjon Vi vil bemerke at vi har valgt å ha fokus på forbedringspunkter i denne rapporten, og positive sider ved innemiljøet kommer derfor ikke nødvendigvis så tydelig fram. Rapporten er ment å være til hjelp for det videre arbeidet med miljørettet helsevern i virksomheten. Det gis bare en anmerkning om at arbeidet med internkontroll må fortsette. Dette tilsynet anses som avsluttet, men dersom det ønskes ytterligere diskusjon omkring rapporten kan det tas kontakt med Folkehelse Fosen ved Eli M. Mælan Med vennlig hilsen Arnfinn Seim konstituert overlege Folkehelse Fosen Eli Margrethe Mælan miljøhygieniker Folkehelse Fosen Dette dokumentet har elektronisk godkjenning Vedlegg 1: Luftutskifte, CO 2 Vedlegg 2: Temperaturmåling Vedlegg 3: Relativluftfuktighet Vedlegg 4: Svevestøv Vedlegg 5Aog 5B: Montering av støyplater i tak Folkehelse Fosen Side 7/7