Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenseland*

Prosjektbeskrivelse for forskerprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd, program for Miljø 2015 (LAND) 2012-2014 Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og -formidling i et sørsamisk og norrønt grenseland* *Denne prosjektbeskrivelsen på norsk er utarbeidet på grunnlag av en revidert utgave av prosjektbeskrivelse på engelsk, innsendt til Norges forskningsråd (NFR) i form av en revidert søknad datert 20.01.2012. Videre er relevante avsnitt fra søknadsskjemaet til NFR integrert her, med en annen nummerering og rekkefølge på kapitler og avsnitt. En ny referanse er tilført: Hildre 2012. Språket er tilpasset norsk form. Det er utover dette tilstrebet et tilnærmet identisk innhold med den engelske prosjektbeskrivelsen. Sammendrag Prosjektets intensjon er å oppnå ny kunnskap og en forbedret implementering av kulturminneforvaltning og formidling i et samisk og norrønt grenselandskap i midtre Skandinavia. Innhold og intensjoner i regionale og nasjonale planer som omhandler forskning og utredning (FoU), forvaltning og museumsformidling i relasjon til etnisk mangfold i en region der dette temaet så langt er lite fokusert, vil bli studert. Ny forskning viser at studieområdet, kommunene Engerdal og Rendalen i nordøstre Hedmark, inneholder både likheter og forskjeller fra steinalder til historisk tid med hensyn til kulturminner av både samisk og norrøn karakter. Fire problemstillinger vil utforskes nærmere: 1. Hvilke langsiktige kulturelle og sosiale prosesser har virket i konstruksjon og opprettholdelse av studieregionen som et samisk og norrønt grenseområde? 2. Hvordan fungerer organiseringen av kulturminneforvaltningen i forhold til registrering, bevaring, verditilskriving og forståelse av etnisk ulike kulturminner, -miljøer og -landskap? 3. Hvordan kan en pluralistisk, mangfoldig og i noen grad kontroversiell og omdiskutert fortid formidles gjennom lokale og regionale museer og av andre relevante aktører? 4. Hvilke nye tankesett og modeller kan utvikles innenfor kulturarvsfeltet med potensial for formidling av nye forskningsresultater, og som på samme tid kan være en ressurs for økt selvforståelse og utvikling av kulturnæringer i lokalsamfunnet? Prosjektets aktiviteter er inndelt i fem deler/arbeidspakker: 1. Prosjektadministrasjon og organisering, 2. Syntese og analyse av kulturhistorisk empirisk materiale, 3. Kulturminneforvaltning, 4. Museumsformidling og 5. Syntetisering. For å nå målene er det vesentlig med kunnskapsutvikling og -utveksling samt nettverksbygging. Tre referanse- og brukergrupper er tilknyttet prosjektet: en forvaltnings- og en museumsgruppe inkludert lokale ressurspersoner samt en forskergruppe. Vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler vil utarbeides, og workshops med presentasjoner vil arrangeres. Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1. Prosjektperiode... 3 2. Partnere... 3 3. Finansiering... 3 4. Hovedaktiviteter og milepeler i prosjektperioden (år og kvartal)*... 3 5. Relevans... 4 6. Hovedmål og delmål... 4 1

7. Bakgrunn og kunnskapsstatus... 5 7.1 Forskningsfeltet... 5 7.2 Valg av Rendalen and Engerdal som studieområde... 5 7.3 Kulturminneforvaltning, museumsformidling og verdisetting... 6 8. Problemstillinger, hypoteser og metodevalg... 7 8.1 Problemstillinger... 7 8.2 Hypoteser... 7 8.3 Teoretisk plattform og metoder... 7 9. Prosjektplan, prosjektledelse, organisering og samarbeid... 8 9.1 Prosjektledelse... 8 9.2 Prosjektorganisering... 8 9.2.1 WP1: Prosjektledelse/-organisering, leder Amundsen, NIKU... 9 9.2.2 WP2: Syntetisering/analyse av forskningsdata, leder Amundsen, NIKU... 9 9.2.3 WP3: Kulturminneforvaltning, leder Skjeggedal, Østlandsforskning... 9 9.2.4 WP4: Museumsformidling, leder Swensen, NIKU... 10 9.2.5 WP5: Syntetisering, leder Amundsen, NIKU og Wera Grahn, Linköpings universitet... 10 9.2.6 Prosjektsamarbeid... 10 10. Perspektiver og oppfyllelse av strategiske dokumenter... 12 10.1 Strategisk forankring... 12 10.2 Samfunnsmessig relevans... 12 10.3 Miljøperspektiver... 13 10.4 Etiske aspekter... 13 10.5 Kjønnsperspektiver... 13 11. Formidlingsplan... 13 12. Referanser... 14 2

1. Prosjektperiode 01.01. 2012-31.12.2014, 3 år. 2. Partnere Prosjektet ledes av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), med Østlandsforskning og Linköpings universitet som partnere. 3. Finansiering Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, program for Miljø 2015 (LAND). 4. Hovedaktiviteter og milepeler i prosjektperioden (år og kvartal)* Oppgaver Periode Prosjektadministrering og organisering (WP1) 1.kvartal 2012 tom. 4.kvartal 2014 (hele per.) Plan og struktur i prosjektet (WP1) 1.kvartal 2012 tom. 2.kvartal 2012 Kick-off 1.kvartal 2012 (forskjøvet til 2.kvartal) Syntetisere empiriske data (WP2) 2.kvartal 2012 tom. 2.kvartal 2013 Forvaltningsstudier og feltarbeid (WP3) «Museumsstudier og feltarbeid (WP4) «Kulturhistorie, empiri (WP2) 2.kvartal 2012 tom. 2.kvartal 2014 Kulturminneforvaltning (WP3) «Museumsformidling (WP4) «Workshop I lokale-, forvaltnings- og 2.kvartal 2012 museumsgruppe (WP3, WP4) Workshop I forskergruppe (WP2, WP5) 3.kvartal 2012 Kulturhistoriske analyser, artikkelmanus (WP2) 3.kvartal 2013 tom. 3.kvartal 2014 Forvaltningsanalyser, artikkelmanus (WP3) «Museumsanalyser, artikkelmanus (WP4) «Workshop II lokale-, forvaltnings- og 2.kvartal 2013 museumsgruppe (WP3, WP4) Workshop II forskergruppe (WP2, WP5) 2.kvartal 2013 Konkl. analyser, modeller (WP5) 1.kvartal 2013 tom. 4.kvartal 2013 Syntetisering (WP5) 1.kvartal 2013 tom. 4.kvartal 2014 Workshop III lokale-, forvaltnings- og 2.kvartal 2014 museumsgruppe (WP3, WP4) Workshop III forskergruppe (WP2, WP5) 2.kvartal 2014 Sluttrapport, konkl. artikkel (WP5) 3.kvartal 2014 tom. 4.kvartal 2014 Sluttkonferanse (WP5) 4.kvartal 2014 *Oppsettet fraviker noe fra den originale prosjektbeskrivelsen, men alt innholdet er med. 3

5. Relevans Prosjektet er relatert til, og vil kunne besvare, målene som er statuert i Miljø 2015-programmet (LAND) med hensyn til kulturminner og kulturmiljøer som kan representere kulturell diversitet og kulturmøter, spesielt relatert til norsk urbefolkning. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap og har som mål å utvikle nye modeller og løsninger for koordinering og samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunal, regional kulturminneforvaltning med hensyn til samisk og norsk kulturminnevern i Hedmark fylke. Studieområdet er avgrenset til nabokommunene Engerdal og Rendalen, som inngår i det sørsamiske distriktet i Midt-Skandinavia (NOU 2007:13). Ved valg av et slikt stort utmarksområde, vil en gjennom prosjektet tilføre en dyptgående kunnskap med hensyn til utfordringer og muligheter for bruk og vern av skogs- og fjellområder, relatert til hvordan norske og samiske grupper har utnyttet disse landskapene over århundrer. Kulturhistoriske data vil syntetiseres og analyseres med tanke på å belyse de komplekse samiske og norrøne historiene i studieområdet. Tolkninger og diskusjoner av datamaterialet vil danne et grunnlag for forskning på kulturminneforvaltning og -formidling. Et sentralt mål er å utvikle en modell for en forbedret forvaltningspraksis, så vel som en mer vitenskapelig basert prosedyre for formidling i museene, med den hensikt å oppklare konflikter som kan oppstå med bakgrunn i etnisk komplekse kulturhistorier. Forskningen vil utføres i nær dialog med referanse- og brukergrupper. I «Miljøverndepartementets prioriterte forskningsbehov 2010-2015» poengteres viktigheten av å stille spørsmål ved hvem sin kulturarv som bevares. Det er spesielt relevant i de tilfelle kulturmøter utfordrer identifisering og ivaretakelse av kulturminner i flerkulturelle samfunn. Det inkluderer kulturarvsinstitusjonenes rolle, ansvar og muligheter for å fremme flerkulturelle dimensjoner i kulturvernarbeidet. Viktigheten av kulturarv og etnisk diversitet er aktuelle tema i FoU-strategien for Hedmark og Oppland (2009-) samt i fylkesplaner for Hedmark, som i en ny plan for opplevelsesnæringer (2012-2017) og i fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer (2005-). Et av hovedmålene i «Åarjelsaemieh - samarbeidsavtale (2005) mellom Sametinget og Nordland fylkeskommune (fk), Nord-Trøndelag fk, Sør-Trøndelag fk og Hedmark fk» er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv i de sørsamiske fylkene. I dette inngår intensjoner om et mer forpliktende samarbeid i forvaltningen av kulturminner og i museumsarbeidet. Det er i 2009 inngått en samarbeidsavtale mellom Sametinget og Oppland fylkeskommune om forvaltning av samisk kulturarv. Det er fulgt opp av et FoU-prosjekt i Oppland, finansiert av Riksantikvaren (Hildre 2012). Det vil etableres et samarbeid med dette prosjektet. 6. Hovedmål og delmål Prosjektets hovedmål er å tilføre ny og forskningsbasert kulturhistorisk kunnskap henimot kulturminneforvaltning og -formidling i studieregionen, gjennom å utvikle nye tankesett og modeller som kan benyttes som en ressurs for økt selvforståelse og utvikling av næringsvirksomhet rettet mot kulturarv i kommunene. Målet vil nås gjennom analyser av tre ulike felt: 1. En analyse basert på utført forskning for å identifisere langsiktige kulturelle og sosiale prosesser som har virket i konstruksjon og opprettholdelse av et samisk og norrønt grenselandskap i studieområdet. Resultatene vil utgjøre en basis for å utrede gjeldende praksis innenfor kulturarvsfeltet i regionen: 2. Hvordan Sametinget og Hedmark fylkeskommune utøver sin praksis innenfor kulturminneforvaltningen samt hvordan samarbeidet mellom de to instansene fungerer i relasjon til kulturminner, -miljøer og -landskap av ulik etnisk opprinnelse, og: 3. Hvordan denne delen av kulturhistorien konstrueres og formidles i lokale og regionale museer. 4

7. Bakgrunn og kunnskapsstatus 7.1 Forskningsfeltet Dalførene, skogene og fjellene i Engerdal og Rendalen nordøst i Hedmark inneholder kulturminner og kulturspor av både samisk og norrøn karakter (Amundsen 2003, 2011, Bergstøl 2004, 2008, Fjellheim 1999). Parallelle mønstre foreligger i tilgrensende og nordlige svenske landskap (Forsberg 2005, Fossum 2006, Hagström 2010, Holm 1991, Mulk 1994, Price 2002, Zachrisson 1997). Et eget forskningsfelt, som er etablert i Midt- og Nord-Skandinavia, har fokus på ulike forhistoriske kulturgrupper i skogs- og fjellområder (feks. Bakka 1976, Baudou 1989). En egen forskning rettet mot samisk forhistorie ble etablert i 1980-åra, med Universitetet i Tromsø som et senter (Kleppe 1977, Odner 1983, Olsen 1984, 1985, 1991, Schanche & Olsen 1985). I dag er relasjonene mellom det norrøne og det samiske vektlagt i arkeologisk og historisk forskning, men fremdeles i større grad innenfor forskningsmiljøene i Nord-Norge sammenlignet med i sør (feks. Hansen & Olsen 2004, Hesjedal 2001, 2004, Odner 2000). Å forstå hvilke kulturminnetyper som kan knyttes til de ulike tradisjonene, samt å fastsette og tolke alder, funksjon og kommunikative eller symbolske innhold, fordrer teoretisk, metodisk og empirisk kompetanse innenfor et tverrvitenskapelig forskningsfelt. Dette innebærer likevel ikke at entydige eller enkle svar kan utledes, noe en må ta innover seg i utøvelse av forskning, forvaltning og formidling av ulike kulturhistorier i områder med etnisk mangfold, både i fortid og i nåtid. Disse aspektene vil det tas hensyn til i dette prosjektet, og nye svar og mulige løsninger vil utvikles. 7.2 Valg av Rendalen and Engerdal som studieområde En viktig begrunnelse for valget av Rendalen og Engerdal som studieområde er at lokale næringslivsprosjekt med mellom annet kulturarv som tema er under utvikling i disse distriktene. I Rendalen er «Veidemannskulturprosjektet» et pågående prosjekt, som NIKU har etablert kontakt med. Vårt prosjekt har likhetstrekk med «Veidemannskulturprosjektet» i faglig tematikk og innhold, samt med hensyn til lokale og regionale utfordringer. NIKU, Rendalen og Engerdal kommuner har gjennomført et felles seminar (21-22 mars 2011), og drøftet felles utfordringer. Målet for seminaret var å belyse synergieffekter, spesielt relatert til utvikling av lokale næringer. Nabokommunene Engerdal og Rendalen oppviser kulturhistoriske likheter, men også forskjeller og endringer over tid. Det er et sentralt utgangspunkt for valg av nettopp disse arealene som studieområde i prosjektet. Et annet essensielt aspekt er at det er en sørsamisk befolkning i Engerdal i dag, som holder reindrifta og sin kultur i hevd. Publisert materiale diskuterer eldre samisk historie (Fjellheim 1999). I tillegg er det mangfoldige og tilgjengelige kulturminneområder i marka. Det er i de senere årene utført omfattende forskning rettet mot forhistorien innenfor både studieområdet og tilgrensende områder. En doktorgradsavhandling diskuterer samiske og norrøn virksomhet i jernalder og middelalder i nordøstre Hedmark (Bergstøl 2008). En annen avhandling drøfter steinalder og bronsealder i de samme områdene (Amundsen 2011). Resultatene fra disse to avhandlingene utgjør empirisk basis for analysene som vil utføres i WP2 i dette prosjektet, som Amundsen (NIKU) vil lede. I tillegg vil Bergstøl (Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo) delta i forskergruppen (en av referansegruppene). Resultatene fra avhandlingene viser blant annet at enkelte steinøkser og flintdolker tilknyttet en sørskandinavisk kulturtradisjon er blitt deponert i søndre Rendalen. I Engerdal er det derimot ingen elementer av en slik karakter. Der er det isteden avdekket et stort antall boplasser med pilspisser og spyd av en særegen kvartsitt, tolket som sporene etter en organisert villreinfangst under sen steinalder og i bronsealderen. Både landskapskontekster, bosetningsmønstre og materiale peker i retning av tilsvarende kulturer lenger nord og nordøst i Norge og Sverige (Amundsen 2011). I jernalder og middelalder ser de samme 5

hovedmønstrene ut til å fortsette. Innenfor dagens jordbrukslandskap, spesielt langs dalføret i søndre Rendalen, indikerer gravhauger og gravfelt, fossile dyrkningsspor samt oldsaker tilstedeværelsen av en norrøn jordbruksbefolkning. En monumental gravhaug på Bergset må ha vært et markant symbol i dalføret. Bergset er en moderne navneform av det eldre navnet Birkisetr, som er en term for handel og tidlige bydannelser fra vikingtid og fremover. Området utvikler seg senere til et tingsted og en kirke ble reist her i middelalderen. Pilegrimsleden i retning den hellige Nidarosdomen i Trondheim gikk gjennom Birkisetr. På den andre siden av elva er det funnet en samisk runebommehammer datert til tidlig middelalder. Hammeren har en karakteristisk dekorasjon; på den ene siden er det en norrøn dekor fra sen vikingtid (ringeriksstil) og på den andre siden er det samisk flettbåndsornamentikk. I Engerdal ser det ut til å være kun få og spredte spor etter en norrøn befolkning i jernalder og middelalder. Det kan indikere - som tilfellet var tidligere i steinalder og bronsealder at Engerdal hovedsakelig faller utenom det sørskandinaviske kulturområdet. I skogene og fjellene i begge kommunene er det mange spor etter en omfattende utmarksbruk, som fangstanlegg for elg og rein (Mathiesen 2005), jernutvinning, gravminner, hustufter etc. Systemene med fangstanlegg kan sannsynligvis representere sporene etter velorganiserte fangstaktiviteter til en samisk befolkning i jernalder og middelalder. Det er samtidig mulig at enkelte anlegg ble driftet av en norrøn bondebefolkning i dalføret. Det var møtepunkt så vel som blandingsformer mellom de to kulturene i disse landskapene (Bergstøl 2008). 7.3 Kulturminneforvaltning, museumsformidling og verdisetting Den kulturhistoriske kunnskapen om studieområdet utgjør utgangspunktet for problemstillinger og oppgaver i prosjektet. Et felt som vil bli utredet er dagens praksis innenfor kulturminneforvaltningen, inkludert studier av hvordan denne sektoren samhandler med andre sektorer på kommunalt og regionalt nivå. I henhold til gjeldende oppgavefordeling i forvaltningen etter Lov om kulturminner, har Hedmark fylkeskommune regionalt ansvar for automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer fra forhistorisk tid og middelalder inntil 1537 e.kr. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet etter samme lov, og inkluderer bygningsvern. Sametinget har forvaltningsansvar for den samiske kulturarven, som for Hedmark er organisert under Sametingets avdeling på Snåsa. I dag samarbeider Sametinget og Hedmark fylkeskommune til en viss grad, og vi vil i dette prosjektet utdype og stille spørsmål ved hvordan dette forvaltningssamarbeidet fungerer i praksis. Som en konsekvens av at samisk kulturhistorie har hatt en underordnet posisjon innenfor forskningen i Sør-Norge, har det tradisjonelt vært lite fokus på temaet i kulturminneforvaltning og formidling. Den ovennevnte runebommehammeren fra Rendalen har vært kjent siden 1939 og ble tidlig drøftet med hensyn til etnisk tilhørighet (Gjessing 1945, Pareli 1991). Det er lokal bevissthet om andre forhistoriske funn som fangstanlegg, gravminner og bosetninger, men spørsmålet om kulturell tilhørighet og med det forvaltningsmessige forhold er lite fokusert. Denne situasjonen utgjør en kunnskapsluke som dette prosjektet vil fokusere på. De tidlige kristenrettene, Eidsivaloven og Borgartingsloven, nevner begge en samisk befolkning på Østlandet (Hansen & Olsen 2004). Det har vært, og er kanskje fremdeles, et ønske om å nedtone etniske forskjeller. Tilstedeværelsen av en samisk befolkning har vært et utfordrende felt i den norske nasjonalstatens politikk og selvforståelse. Dette har også influert forskningen. I både arkeologi og historie har det vært ensidig fokus på sørskandinaviske eller norrøne elementer, med underkommunisering, usynliggjøring eller feiltolking av empirisk materiale som viser mot andre grupper og prosesser (Grahn 2009, Hesjedal 2001, 2004). Det er flere eksempler på at norsk og svensk stat har hevdet at samene ikke har territorielle rettigheter i saker knyttet til næring og eiendom. I rettsaker omkring slike forhold inngår ofte fysiske kulturminner, artefakter og historie i argumentasjonen (Bull 2004, Zachrisson 2004). Med disse scenariene som bakgrunn vil vi i dette prosjekt se nærmere på forholdene i grenselandskapet Engerdal-Rendalen, og spesifikt med hensyn til historieforståelse, ansvar, roller og 6

samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og Sametinget. Per i dag er det begrenset kunnskap om konsekvensene for lovbeskyttelsen til den samiske kulturarven, samt hvilke implikasjoner dette kan ha for lokale samiske samfunn. NIKU har nylig utført forskning med hensyn til konsekvensene av 100 årsgrensen for automatisk fredning av samiske kulturminner og kulturmiljøer (Holm-Olsen et al. 2010, 2011). Et annet viktig, og til dels parallelt felt, er lokal tradisjonskunnskap relatert til samisk kulturhistorie, som formidles gjennom museene, andre relevante aktører innenfor kulturminnefeltet samt den lokale befolkningen imellom. Vårt prosjekt vil undersøke kvaliteten av denne kunnskapen, og hvordan den er konstruert og formidlet. 8. Problemstillinger, hypoteser og metodevalg Et sentralt mål i prosjektet er, basert på foreliggende kunnskapsstatus, å systematisere, tolke og analysere det kulturhistoriske materialet fra eldre steinalder opp til 16-1700-tallet, et tidsspenn som dekker over 9000 år. Det inkluderer kulturminner og kulturmiljøer fra historisk tid som er tilskrevet en samisk opprinnelse. Prosjektet vil spesifikt undersøke hvordan dagens forvaltningspraksis virker i relasjon til kulturminner med forskjellig etnisk tilknytning samt hvordan det samiske og det norrøne feltet formidles på museene. 8.1 Problemstillinger 1) Hvilke langsiktige kulturelle og sosiale prosesser har virket i konstruksjon og opprettholdelse av Engerdal og Rendalen som et samisk og norrønt grenseområde? (WP2). 2) Hvordan fungerer organiseringen av kulturminneforvaltningen, både internt og i relasjon til andre forvaltningssektorer og myndigheter, i forhold til registrering, bevaring, verditilskriving og forståelse av etnisk ulike kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap? (WP3). 3) Hvordan kan en pluralistisk, mangfoldig og til en viss grad kontroversiell og omdiskutert fortid formidles gjennom lokale og regionale museer og av andre relevante aktører? (WP4). Disse tre spørsmålene vil lede fram mot prosjektets hovedproblemstilling (WP5): 4) Hvilke nye tankesett og modeller kan utvikles innenfor kulturarvsfeltet som evner å formidle nye forskningsresultater og som på samme tid vil kunne fungere som en ressurs for økt selvforståelse og utvikling av kulturnæring i lokalsamfunnet? 8.2 Hypoteser Til tross for god kunnskap om feltet som vil belyses, kan det likevel være vanskelig å omsette ny forskning til praksis, både innenfor kulturminneforvaltningen og i museal formidling. Disse problemene kan muligens ha sammenheng med den komplekse kulturhistorien i regionen som skal studeres, og som i utvidet forstand kan ses i lys av den moderne norske stats agenda i forhold til samisk historie og befolkning. Det kan også handle om manglende fokus, begrensete ressurser til faglig oppdatering i kulturminneforvaltningen og samarbeids- og organiseringsmodeller med behov for fornyelse. 8.3 Teoretisk plattform og metoder Prosjektets forskning vil basere seg på ulike teoretiske og metodiske perspektiver. I WP2 vil det benyttes en kartografisk metode i sammenstilling og syntetisering av empiriske kulturminnedata. Materialet vil analyseres i lys av etnisitetsteori innenfor fag som kulturarvsstudier, sosialantropologi og 7

arkeologi (feks. Barth 1969, Fenton 2010, Hillerdal 2009, Jones 1997, Smith 2006, Tunbridge & Ashworth 1996). I disse studiene forstås etnisitet hovedsakelig som prosesser som utvikles som et resultat av kulturelle møter mellom mennesker, og ikke som faste eller isolerte grupper og kategorier. I WP3 vil vi ta utgangspunkt i begrepet «forvaltningsregimer» i en analyse av hvordan institusjonelle rammeverk som konstituerer «spillets regler», både innenfor kulturminneforvaltningen og i relasjon til andre sektorer og autoriteter, er etablert og fungerer (Stone 1989, Sevatdal 1999). Analysen vil kunne bygge på erfaring fra tidligere studier av forvaltningsregimer i utmarksarealer (Skjeggedal et al. 2001, 2004). Metodene vil utgjøre tekststudier av relevante forvaltningsdokumenter og planer samt feltarbeid i form av intervjuer av representative aktører i de offentlige forvaltningssystemene på både kommuneog fylkesnivå. I WP4 vil det utføres litteratur- og dokumentstudier, feltarbeid i form av observasjoner og studier av museumsrepresentasjoner samt intervjuer av museumspersonale. En sentral teoretisk plattform vil være interseksjonalitet, for å kunne illustrere på hvilket vis ulike sosiale kategorier er sammenflettet (feks. Grahn 2006, 2009, Young 1997), samt «cultural studies» (Hall 1997) for å kunne forstå hvordan ulike sosiale og kulturelle representasjonsdeler henger sammen og skaper mening (WP5). 9. Prosjektplan, prosjektledelse, organisering og samarbeid 9.1 Prosjektledelse NIKU vil være administrativ leder av prosjektet og vil også utføre forskningsoppgaver. Den andre vitenskapelige partneren er Østlandsforskning. I tillegg vil Linköpings universitet, Sverige inngå som partner i syntetiseringen samt stå for ledelsen av forskergruppen. Prosjektet vil ha en varighet over tre år (2012-2014) og organiseres gjennom fem arbeidspakker (WP). Forskningsoppgavene vil utføres i nært samarbeid med tre referanse- og brukergrupper, som presenteres under. På NIKU vil prosjektet involvere to forskere med bakgrunn i disiplinene arkeologi og etnologi. Dr. Hilde R. Amundsen (arkeolog) er prosjektleder, med ansvar for prosjektets administrasjon og framdrift (WP1, WP5). Amundsen har lang erfaring i å lede prosjekter, både innenfor kulturminneforvaltning og forskning. Amundsen vil i tillegg være ansvarlig for WP2. I sin avhandling diskuterer hun arkeologisk materiale fra tidligneolitikum (yngre steinalder) til førromersk jernalder i områdene mellom de store innsjøene Mjøsa og Femunden i Hedmark. Materialet er tolket og analysert i lys av teorier og modeller om kulturtradisjoner, regionale forskjeller, etniske grupper og relasjoner (Amundsen 2011). Amundsen var tidligere ansatt som arkeolog i regional kulturminneforvaltning i Hedmark fylkeskommune (1996-2002). Østlandsforskning, med forsker (Dr. ing., professor) Terje Skjeggedal, vil være ansvarlig for WP3. Skjeggedal har i snart tredve år studert arealplanlegging og natur- og landskapsforvaltning i rurale områder, inkludert fjellområder. Dr. Grete Swensen (etnolog) ved NIKU vil lede WP4. Hun har lang erfaring fra arbeid i flere museum og har publisert arbeider der sosial klasse og kjønn har stått sentralt. I nylige vitenskapelige arbeider har fokus vært rettet mot landskapsstudier (Swensen 2006, 2008, Swensen et al. (in press)). Videre har Swensen bred kompetanse relatert til analyser av «cultural studies», teorier og metoder. 9.2 Prosjektorganisering For å kunne besvare faglige problemstillinger og hypoteser, samt løse organisatoriske oppgaver, er prosjektet inndelt i fem arbeidspakker (WPs): WP1 angår prosjektledelse, WP2 til WP4 angår prosjektets faglige innhold; forskning, forvaltning og formidling. WP5 vil omfatte analyse, utvikling og 8

syntetisering av de øvrige WPs. I denne WP vil dialog med lokal næringsutvikling og samfunn være spesielt viktig. 9.2.1 WP1: Prosjektledelse/-organisering, leder Amundsen, NIKU WP1 vil sikre at prosjektet oppnår sine mål innenfor budsjett- og tidsmessige rammer, herunder at milepæler oppnås og at frister for leveransene holdes, inkludert rapportering. WP1 vil: 1) Koordinere og lede de administrative og vitenskapelige aspektene i prosjektet, med det formål å sikre progresjon og måloppnåelse. Særlig vekt vil legges på å sikre koordinering mellom de ulike WP. 2) Arrangere møter innenfor de ulike WP, generelle oppdaterings- og progresjonsmøter samt sikre informasjonsflyten mellom prosjektgruppene, slik som referansegruppene og den internasjonale deltagelsen. En innledende oppgave vil være å organisere et «kick-off». På møtene vil de grunnleggende teoretiske rammene, milepæler, møteplaner og leveranser utarbeides. Kritiske koblinger mellom de ulike deltagere, de ulike WP og oppgaver vil gjennomgås, med den hensikt å unngå svake punkt og hindringer. 3) Fungere som kommunikasjonsbindeledd for prosjektet, internt og eksternt, for å sikre kommunikasjonsflyten mellom prosjektdeltagerne, kontinuerlig oppdatere og utvikle formidlingskanalene, holde kontakten med eksterne aktører samt NFR. 4) Etablere og bygge opp et kompetansenettverk med deltagere fra de ulike institusjonene, herunder internasjonale partnere, eksperter, politikere og lokale aktører. 9.2.2 WP2: Syntetisering/analyse av forskningsdata, leder Amundsen, NIKU Problemstillingen som skal belyses er: 1) Hvilke langsiktige kulturelle og sosiale prosesser har virket i konstruksjon og opprettholdelse av Engerdal og Rendalen som et samisk og norrønt grenseområde? (WP2). Som nevnt i del 7.2 over, vil tidligere utførte sammenstillinger og tolkninger, både i tekst- og kartform, av de kulturelle trekkene i studieområdet (Amundsen 2011, Bergstøl 2008, Fjellheim 1999) utgjøre en basis for dyptgående kulturhistoriske analyser i dette prosjektet, og vil også utgjøre et utgangspunkt for diskusjoner i de andre WPs. Det vil fokuseres på identifiserte forskjeller ved kulturtrekkene, men også på overordnete likheter over tid. Kulturminneområdene og artefaktene vil relateres til de varierte landskapene i regionen, som dalfører, vassdrag, skog og fjell. Landskapsformasjonene kan ha hatt betydning for den kulturhistoriske utviklingen, manifestert i kulturmøter så vel som i grenser mellom etniske grupper. Etnisitetsteoriene, som beskrevet over, er sentrale teoretiske og metodiske rammeverk. Det empiriske materialet og de nye tolkningene har et potensiale for bruk i utvikling av nye nisjer i næringslivet, spesielt med hensyn til kreativ kulturturisme i Rendalen og Engerdal. Dette temaet er eksplisitt uttrykt i «Veidemannskulturprosjektet» i Rendalen, som vårt prosjekt har etablert samarbeid med. WP2 har i tillegg ansvar for å arrangere befaringer til relevante kulturminneområder. Leveranser: 1) rapport, 2) presentasjon og diskusjon av resultater på workshops, 3) vitenskapelig artikkel i referee-tidsskrift. 9.2.3 WP3: Kulturminneforvaltning, leder Skjeggedal, Østlandsforskning Problemstillingen som skal belyses er: 2) Hvordan fungerer organiseringen av kulturminneforvaltningen, både internt og i relasjon til andre forvaltningssektorer og myndigheter, i forhold til registrering, bevaring, verditilskriving og forståelse av etnisk ulike kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap? Dagens organisering med to regionale instanser har fungert siden 1994. Vårt prosjekt vil fokusere på intensjonene slik de er nedfelt i politiske dokumenter og vedtak, og også de erfaringer og ressurser som dette har gitt i praksis for de to forvaltningsinstansene; fylkeskommunen og Sametinget. Begge institusjoner må i sin daglige virksomhet forholde seg til et flerkulturelt samfunn med en flerkulturell fortid. Det skal utføres et studie av relevante politiske vedtak, 9

forvaltningsdokumenter og planer. Feltarbeid med intervjuer av ansatte innenfor kulturminneforvaltningen vil gjennomføres, som Hedmark fylkeskommune, Sametingets avdeling på Snåsa samt kommunene. Det er essensielt å utrede praksisen innenfor og mellom sektorene og myndighetene, herunder studere hvordan og hvorvidt samarbeid og kunnskapsutveksling håndteres. De forvaltningsmessige utfordringene vil analyseres i lys av resultatene og problemstillingene i WP2. Leveranser: som i WP2. 9.2.4 WP4: Museumsformidling, leder Swensen, NIKU Problemstillingen som skal belyses er: 3) Hvordan kan en pluralistisk, mangfoldig og til en viss grad kontroversiell og omdiskutert fortid formidles gjennom lokale og regionale museer og av andre relevante aktører? I ovennevnte samarbeidsavtale (2005) mellom Sametinget og de sørsamiske fylkene er det eksplisitt uttrykt at det er en intensjon om et forpliktende samarbeid i museumsarbeidet innenfor det sørsamiske området. Museer innenfor vårt studieområde, som feks. Bullmuseet i Rendalen, Trysil/Engerdal museum, Norsk Skogmuseum, Glomdalsmuseet og muligens noen andre relevante museer, vil studeres. Vi vil også se nærmere på den nye museumsstrukturen i Hedmark, etablert i 2010 under paraplyorganisasjonen Hedmark fylkesmuseum AS. I WP4 vil det gjennom litteratur- og dokumentstudier, feltarbeid inkludert observasjoner av museumsrepresentasjoner og lokaler samt intervjuer av museumspersonale undersøkes hvordan sørsamisk og norrøn kulturhistorie blir presentert og formidlet, med vektlegging av koblingen mellom de etniske historiefortellingene. Det gjør at «cultural studies» der fokus er rettet mot hvordan sosiale og kulturelle kategorier slik som kjønn, klasse og etnisitet påvirker hverandre på flere nivåer, blir essensielt for forståelsen (feks. Grahn 2006). Leveranser: som i WP2. 9.2.5 WP5: Syntetisering, leder Amundsen, NIKU og Wera Grahn, Linköpings universitet Problemstillingen som skal belyses er: 4) Hvilke nye tankesett og modeller kan utvikles innenfor kulturarvsfeltet som evner å formidle nye forskningsresultater og som på samme tid vil kunne fungere som en ressurs for økt selvforståelse og utvikling av kulturnæring i lokalsamfunnet? En sammenfattende analyse vil utarbeides på grunnlag av resultatene fra forskning (WP2), forvaltning (WP3) og formidling (WP4). Målet er å utvikle forslag til alternative modeller basert på nye forskningsresultater og lokale forståelser av fortiden i dialog med lokalsamfunnet. Dette vil ha potensiale for å kunne benyttes i fremtidens kulturminneforvaltning og museumsformidling samt i lokal/regional utvikling av kulturnæringene. Modellene vil kunne synliggjøre og identifisere potensielle konfliktområder, men også gi muligheter for samarbeid og utvikling av næringslivsektoren i skjæringspunktene mellom forskning, forvaltning og formidling. Mulige løsninger og forslag for å håndtere denne type aspekter vil utarbeides av prosjektet. I denne delen vil medvirkning fra referansegruppene være avgjørende. Det vil ivaretas gjennom en workshop med presentasjon av resultatene fulgt av faglige innspill og diskusjoner. Leveranser: 1) En sammenfattende prosjektrapport og en sluttkonferanse rettet mot brukergruppene, 2) vitenskapelig artikkel i referee-tidsskrift, 3) en populærvitenskapelig presentasjon og en artikkel rettet mot brukergruppene. 9.2.6 Prosjektsamarbeid Et hovedmål i prosjektet er å integrere nye forskningsresultater i kulturminneforvaltning og - formidling. For å nå dette målet vil det være sentralt med dyptgående kunnskapsutvikling/-utveksling og nettverksbygging mellom forskere, lokale/regionale representanter fra forvaltning, museumsvesen og næringslivssektor. Dette vil realiseres gjennom etablering av tre referansegrupper, inkludert 10

fagpersonell og brukere som vil delta på ulike måter gjennom prosjektperioden, med det formål å gi innspill til og diskutere prosjektets resultater. Gruppe 1 er forvaltningsgruppen (koblet til WP3, WP5) og gruppe 2 er museumsgruppen (koblet til WP4, WP5). I tillegg vil lokale ressurspersoner delta i begge disse gruppene. Den tredje gruppen utgjør forskergruppen (koblet til WP2, WP5). Aktuelle møter og aktiviteter til gruppene er presentert under milepeler i kapittel 4 over. Gruppe 1, forvaltningsgruppen inkluderer Kjetil Skare i Hedmark fylkeskommune og arkeolog Rune Floor på Sametinget, avdeling Snåsa. Fra fylkeskommunen vil også spesialkonsulent Tove Krattebøl, som har lang erfaring i arealplanlegging og regional utvikling, delta. I tillegg deltar arkeolog Nina Hildre, leder av et FoU-prosjekt på samiske kulturminner i Oppland fylkeskommune. Lokalsamfunnet er representert ved kulturminneregistrator Per Olav Mathiesen i Rendalen og rektor Thore Joten på Sømådal og Elgå skoler i Engerdal. Fra kommuneadministrasjonen vil kultursjef Bjarne Granli i Engerdal og kultursjef Toril Andreassen i Rendalen delta. I tillegg kommer Karin Wiik, prosjektleder for «Veidemannskulturprosjektet» i Rendalen kommune samt Steinar Hovi fra næringslivssektoren. Hovi har utviklet turistdestinasjonen Beitostølen i Oppland. Han har kjennskap til studieområdet og har stor interesse for kulturarven. Gruppe 2, museumsgruppen inkluderer de samme lokale og kommunale representantene som i gruppe 1. I denne gruppen deltar videre: kst. Dir./konservator Kirsten Frønæs på Nordøsterdalsmuseet, konservator Ingrid Østby Vibe på Trysil/Engerdal Museum, Dir./konservator Jan Hoff Jørgensen på Glomdalsmuseet, fagkonsulent Ida Kristine Teien på Norsk Skogmuseum og Dir./konservator Kari S. Jacobsen som er ansvarlig for forskning i enheten Hedmark fylkesmuseum AS. Videre deltar doktorgradsstipendiat Hege Skalleberg Gjerde på Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Gruppe 3, forskergruppen inkluderer syv representanter fra Sverige og Norge samt en forsker fra Australia. Wera Grahn, Dr. i gender studier/etnologi på Linköpings universitet er vitenskapelig leder av gruppen, i samarbeid med prosjektleder. Grahn har i sin avhandling og i andre publikasjoner diskutert samtidens historiekonstruksjoner på museum, der spørsmål om etnisitet, kjønn og klasse er sentrale deler av et interseksjonalt perspektiv. Grahn var inntil 2011 ansatt på NIKU, og en sentral person i utviklingen av dette prosjektet. Deltagerne er arkeolog Ewa Ljungdahl på Sydsamisk kulturcentrum i Östersund som har vært involvert i Interreg-prosjektet «I det samiska rummet», et prosjekt som synliggjør det sørsamiske landskapet, historien, språket og menneskene. Videre deltar ass. professor i arkeologi Inger Zachrisson, tidligere tilknyttet Statens Historiska Museum i Stockholm, som har utført omfattende forskning på den sørsamiske kulturarven og som også initierte dette forskningsfeltet i 1970- åra. Saemeien Sijte på Snåsa er representert ved Dr. i arkeologi og daglig leder Birgitta Fossum. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo er representert ved Dr. i arkeologi Jostein Bergstøl, hvis avhandling om jernalder og middelalder i nordøstre Hedmark er sentral for dette prosjektet. Dr. i sosialantropologi Marit Myrvoll på NIKUs avdeling i Tromsø vil delta. Myrvoll har utført komparative analyser på relasjonene mellom det norske og det samiske, spesielt innenfor samfunn og kultur. Hun har arbeidet innenfor kulturminneforvaltningen, og har vært sentral i utviklingen av det samiske kulturarvsfeltet. Myrvoll har en god, muntlig forståelse av samisk språk. Forsker Jan Åge Riseth på Norut Tromsø, med inngående kunnskap om naturforvaltning og planforskning inkludert forskning på samisk reinsdyrforvaltning, vil delta i gruppen. Den internasjonalt velrenommerte forskeren, Dr. Laurajane Smith ved Australia National University vil også delta i gruppen. Hun har omfattende kunnskap om kulturarvsforskning og urfolksspørsmål, og er redaktør av det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Heritage Studies. Prosjektets forskere (WP2, WP3, WP4) vil også delta i gruppen. Det er en intensjon at nettverksbyggingen i dette prosjektet kan videreutvikles i fremtidige arbeider og i samarbeid mellom (og også utover) de deltagende institusjonene. 11

10. Perspektiver og oppfyllelse av strategiske dokumenter 10.1 Strategisk forankring NIKU er det eneste frittstående forskningsinstituttet for kulturminner og kulturmiljø i Norge. NIKU har som målsetting å være et nasjonalt og internasjonalt anerkjent kompetansesenter for anvendt kulturarvsforskning. Tverrvitenskapelige tilnærminger anvendes, både i instituttets interne virksomhet så vel som i samarbeid med andre institusjoner. Et av NIKU s kompetanseområder er kulturarv tilknyttet den samiske befolkningen, og prosjektet vil bygge på foreliggende og pågående forskning relatert til dette feltet. Prosjektet er videre relatert til NIKU s forskningsstrategi og målområder, spesifikt til temaene «Kulturarv som arena for politikk og praksis» og «Kulturarv relatert til samfunnsmessig endring». Prosjektet skal også ses i sammenheng med hovedmålene i NIKU's strategiske instituttprogram (SIS). Prosjektet vil bidra til å styrke nasjonalt og internasjonalt samarbeid, samt kunnskapsformidling. I regi av prosjektet vil nye forskningsresultater kunne belyse og bygge fundament for et utvidet kunnskapsgrunnlag relatert til kulturminneforvaltning og museumsformidling av samisk og norrøn historie, herunder med et potensiale for å bidra til utvikling av turistsektoren i studieregionen. Planer og intensjoner relatert til dette temaet, både på lokalt og regionalt nivå, er presentert tidligere, spesielt i del 5 over. Forskning innen arealplanlegging, offentlig forvaltning og næringsmessig utvikling i fjellområder og utmark har inngått som sentrale deler av Østlandsforskning sine forskningsaktiviteter gjennom flere tiår. Siden 2000 har Østlandsforskning vært redaktør av nett-tidsskriftet «Utmark» (www.utmark.org). Fjellområder og beslektede tema er også viktige strategiske felt for Østlandsforskning sine samarbeidspartnere, så vel nasjonalt som internasjonalt. I mai 2011 ble Østlandsforskning tildelt midler fra NFR innenfor DEMOSREG-programmet til et stort forskningsprosjekt om utfordringer i fjellregioner for perioden 2011-2014 (Skjeggedal et al. 2010). Det anses å være betydelige muligheter for samarbeid og felles nytteverdi mellom fjellprosjektet og dette prosjektet. 10.2 Samfunnsmessig relevans Prosjektet vil bidra med en oversikt over forskningsresultater, med et potensial for å forbedre det aktuelle feltet med ny kulturhistorisk kunnskap, og med det kunne gi en dypere innsikt i historie og samfunn i dalførene, skogene og fjellene i nordøstre Hedmark. En samfunnsmessig nytteverdi ved prosjektet er å utvikle relevante modeller for områdene og kontekstene som skal studeres, med en målsetting om en bedre implementering av forvaltnings- og samarbeidsrutiner mellom Sametinget og fylkeskommunens kulturminneforvaltning henimot kulturminner og kulturmiljø innenfor en region med både samisk og norsk fortid. Dette arbeidet vil gjennomføres innenfor referansegruppene, og generelt i kontinuerlig dialog med relevante aktører. Videre vil prosjektet rette søkelys på den museale formidlingen av denne kulturhistorien, og likeså mot turistnæringen med den hensikt å stimulere kreative, nye måter å utvikle og styrke regionen på. Et mål er også at prosjektets resultater skal kunne ha overføringsverdi til andre områder der ulike kulturgrupper møtes, med tanke på at modellene kan ha et potensial for å løse politiske og kulturelle konflikter som ofte er assosiert med kulturarven. 12

10.3 Miljøperspektiver Eventuelle konsekvenser for det ytre miljø anses ikke som et problematisk felt i prosjektet. Forholdet til Lov om kulturminner vil ivaretas gjennom forvaltningsinstansenes aktive deltagelse. Prosjektet har et potensial for å forbedre forvaltningen og formidlingen av de automatisk fredete kulturminnene innenfor studieområdet. 10.4 Etiske aspekter Prosjektet vil forholde seg til de etiske retningslinjer som gjelder for forskning. Etiske forhold vil bli ivaretatt på en profesjonell måte, inkludert innsamling, lagring og distribusjon av materiale, samt i formidlingsprosesser. I feltarbeid som inkluderer intervjuer skal all sitatbruk være forutsatt godkjent av informantene før eventuell publisering. Prosjektet vil følge øvrig regel- og lovverk på dette og andre relevante områder. Til tross for nasjonale myndigheters uttalelse om at nasjonalstaten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk - samer og nordmenn (Hætta 1998) - og at samene er anerkjent som urfolk i Norge (Stortingets ratifisering ILO-konvensjon nr.169 1990), vil en i prosjektet være bevisst på potensielle konflikter og etiske dilemma i forhold til dagens samiske bosetning i studieområdet. Eventuell informasjon som ønskes taushetsbelagt eller informanter som vil være anonyme, vil bli respektert. 10.5 Kjønnsperspektiver NFR vektlegger viktigheten av å forsterke antallet kvinnelige prosjektledere. Dette prosjektet inkluderer to kvinnelige forskere inkludert prosjektlederen, og en mannlig forsker. Det har vært et mål å sikre en kjønnsbalansert fordeling av medlemmene av referansegruppene. Gender-perspektiver vil integreres i prosjektets forskning der det er relevant. 11. Formidlingsplan 1). Leveransene fra WP2, WP3 og WP4 vil bestå av tre rapporter og tre vitenskapelige artikler. Fra WP5 vil leveransen bestå av en konkluderende prosjektrapport, en sluttkonferanse rettet mot brukergruppene, samt en vitenskapelig og en populærvitenskapelig artikkel. Til sammen utgjør dette fire vitenskapelige artikler for internasjonale referee-tidsskrift. Tidligere versjoner av artiklene vil presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser, dersom det er formålstjenlig. En artikkel (WP2) vil leveres til et tidsskrift med fokus på kulturhistorie (feks. International Journal of Heritage Studies), en artikkel (WP3) vil leveres til et tidsskrift med fokus på planlegging og forvaltning (feks. European Planning Studies, det norske tidsskriftet Utmark) og en tredje artikkel (WP4) vil leveres til et tidsskrift for museumssektoren (feks. Museum International). En fjerde syntetiserende artikkel (WP5) vil leveres til et relevant tverrvitenskapelig tidsskrift. 2). Planen for brukermedvirkning har sammenheng med hovedmålet i prosjektet om å integrere nye forskningsresultater henimot kulturminneforvaltning og -formidling. For å nå dette målet, er det essensielt med dyptgående kunnskapsutvikling/-utveksling og nettverksbygging mellom forskere, lokale/regionale representanter fra forvaltning, museumsvesen og næringslivssektor. Det vil realiseres ved etablering av tre referansegrupper, inkludert fagpersonale og brukere som vil delta gjennom hele prosjektperioden. Gruppe 1 er forvaltningsgruppen (koblet til WP3, WP5) og gruppe 2 er museumsgruppen (koblet til WP4, WP5). I tillegg vil lokale ressurspersoner delta i begge disse gruppene. Den tredje gruppen er forskergruppen (koblet til WP2, WP5). Forskningen vil utføres i nær 13

dialog med disse gruppene gjennom en serie med workshops, med foredrag, diskusjoner og feltarbeid. Aktivitetene er nærmere beskrevet i del 9.2. over. 3). I forhold til planer for kommunikasjon og formidling til brukerne, vil en hovedaktivitet være å ha aktiv kontakt med media for generell presentasjon av prosjektet samt i forbindelse med konkrete aktiviteter, for eksempel feltbefaringer. En pressemelding til lokale og regionale aviser og TV (NRK- Østnytt) vil bli distribuert ved prosjektstart. En annen viktig aktivitet er å etablere en prosjektpresentasjon på NIKUs nettsted (www.niku.no). Nettsiden vil oppdateres og suppleres i løpet av prosjektperioden med nyheter, resultater og kommende aktiviteter, for å sikre informasjonsflyten mellom både prosjektgruppene og eksterne grupper. Prosjektlederen vil være ansvarlig for nettsiden, som er koblet mot prosjektledelse og -organisering i WP1. To avsluttende aktiviteter vil være en sluttkonferanse og en populærvitenskapelig artikkel rettet mot brukergruppene (WP5). 12. Referanser Amundsen, H.R. 2003. Cultural Traditions and Ethnic Relations in Late Neolithic and Bronze Age in Hedmark County, the Interior of Eastern Norway, pp. 166-177. In J. Bergstøl (ed.) Scandinavian archaeological practice in theory. Procceedings from the 6th Nordic TAG, Oslo 2001.Oslo Archaeological Series Vol.1, UiO. Amundsen, H.R. 2011. Mot de store kulturtradisjonene. Endringsprosesser fra tidligneolitikum til førromersk jernalder mellom Mjøsa og Femunden. Diss. Inst. for AKH, Det hum. fak. UiO. Bakka, E. 1976. Arktisk og nordisk i bronsealderen i Nordskandinavia. Miscellania 25. Trondheim. Barth, F. 1969. Introduction. Ethnic Groups and Boundaries, pp. 9-38. In F. Barth (ed.) The Social Organization of Culture Difference. Universitetsforlaget, Oslo. Baudou, E. 1989. Gränser och center-periferi-förhållanden i Norrlands bronsålder, s. 175-184. In J. Poulsen (red.) Regionale forhold i Nordisk Bronzealder. 5. Nordiske Symposium for Bronzealder forskning 1987. Jysk Arkæologisk Selskab Skrifter XXIV, Århus. Bergstøl, J. 2004. Creols in Iron Age Norway? In S.E. Hakenbeck & S.G. Matthews (ed.) Archaeological Review from Cambridge 19.2. Reconsidering Ethnicity. Material Culture and Identity in the Past. Cambridge. Bergstøl, J. 2008. Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. Acta Humaniora nr. 325. Diss., Det humanistiske fakultet, UiO. Bull, K. Strøm 2004. Samisk forhistorie og samiske rettigheter i et juridisk perspektiv, s. 40-49.. In K. Krogh & K. Schanche (eds.) Samisk forhistorie. Rapport fra konferanse i Lakselv 5.-6.september 2002.Vàrjjat Sàmi Musea Càllosat/Varanger Samiske Museers Skrifter. Vol. 1, Varangerbotn. Fenton, S. 2010. Ethnicity. Polity Press. Cambridge. Fjellheim, S. 1999. Samer i Rørostraktene. Eget forlag. Forsberg, L. 2005. Protosamiska och samiska boplatser i Norrland under tidig metalltid - några tolkningsförslag, s. 121-151. I K.A. Bergsvik & A. Engevik Fra funn til samfunn. Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen. UBAS. Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Fossum, B. 2006. Förfädernas land. En arkeologisk studie av rituella lämningar i Sàpmi, 300 f.kr. 1600 e.kr. Diss. Institutionen för arkeologi och samiska studier, Umeå universitet. FoU-strategi for Hedmark og Oppland, vedtatt på felles fylkesting 17.juni 2009. Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer 2005, Hedmark fylkeskommune. Gjessing, G. 1945. To hamrer til samiske runebommer. Studia Historica Sepentrionalia 2:99-115. Grahn, W. 2006. Känn dig själf. Genus, historiekonstruktion och kulturhistoriska museirepresentationer. Diss. Liu. 14

Grahn, W. 2009. Intersektionella konstruktioner och kulturminnesförvaltning. NIKU-rapport 27, NIKU, Oslo. Hagström, S. Yamamoto 2010. I gränslandet mellan svenskt och samiskt. Diss. Uppsala Univ. Hall, S. (ed.) 1997. Representation. In Cultural representations and signifying practices. Sage Publ., London. Hansen, L. I. & B. Olsen 2004. Samenes historie fram til 1750. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Hesjedal, A. 2001. Samisk forhistorie i norsk arkeologi 1900-2000. Diss., Institutt for arkeologi, UiT. Hesjedal, A. 2004. Vinterlandet Norge. Om hvordan samisk forhistorie har blitt usynliggjort i norsk arkeologi,s. 7-19. I K. Krogh & K. Schanche (red.) Samisk forhistorie. Rapport fra konferanse i Lakselv 5.-6.september 2002. Vàrjjat Sàmi Musea Càllosat/Varanger Samiske Museers Skrifter. Vol. 1. Varangerbotn. Hildre, N. 2012. På sporet av samiske kulturminner i Oppland. FoU-rapport. Kulturhistorisk Serie 2012/2, Oppland fylkeskommune, Lillehammer. Hillerdal, C. 2009. People in Between. Ethnicity and Material Identity, a New Approach to Deconstructed Concepts. Occasional Papers in Archaeology 50, Uppsala Univ. Holm, L. 1991. The use of Stone and Hunting of Reindeer. A Study of Stone Tool Manufacture and Hunting of Large Mammals in the Central Scandes c. 6000-1 BC. Diss. Department of Archaeology, University of Umeå. Holm-Olsen, I.M. et al. 2010. 100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Status og scenarioer. NIKU Rapport 40. Holm-Olsen, I.M. et al. 2011. 100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Casestudier og mulige modeller. NIKU Rapport 43. Hætta, O.M. 1998. Sametinget i navn og tall. Høsten 1997 - høsten 2001. Sametinget. Jones, S. 1997. The Archaeology of Ethnicity. Routledge, London. Kleppe, E. Johansen 1977. Archaeological material and ethnic identification. A study of Lappish material from Varanger, Norway. Norwegian Archaeological Review. Vo.10, No. 1-2: 32-46. Lov om kulturminner ( http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.html) Mathiesen, P.O. 2005. Nord-Østerdalen: et fordums fangsteldorado. Årbok for Nord-Østerdalen 2005:64-74. Miljøverndepartementets prioriterte forskningsbehov 2010-2015, datert mars 2010, Miljøverndep. Mulk, I-M. 1994. Sirkas - ett samiskt fångstsamhälle i förändring Kr.f.-1600 e.kr. Diss. Umeå universitet. Norges offentlige utredninger (NOU) 2007:13. Den nye sameretten. Justis- og Politidepartementet. Odner, K. 1983. Finner og terfinner. Etniske prosesser i det nordlige Fenno-Skandinavia. Oslo Occasional Papers in Social Anthropology 9, UiO. Odner, K. 2000. Tradition and Transmission. Bantu, Indo-European and Circumpolar Great Traditions. Bergen studies in Social Anthropology 54. Norse Publications, Bergen. Olsen, B. 1984. Stabilitet og endring. Produksjon og samfunn i Varanger 800 f.kr.-1700 e.kr. Mag.grad i arkeologi, UiT. Olsen, B. 1985. Arkeologi og etnisitet. Et teoretisk og empirisk bidrag, s. 25-31 I J-R. Næss (red.) Arkeologi og etnisitet. AmS-Varia 15, Stavanger. Olsen, B. 1991. Kjelmøyfunnenes (virknings-) historie og arkeologi. Viking LIV: 65-87. Pareli, L. 1991. Runebommehammeren fra Rendalen - et minne etter samer i Sør-Norge i middelalderen? Åarjel-saemieh. Samer i sør. Saemien Sijtes årbok nr.4:21-24. Price, N.S. 2002. The Viking way: religion and war in late Iron Age Scandinavia. Diss. Dept. of Archaeology and Ancient History, Uppsala Univ. Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark (2012-2017). Høringsutkast, Hedmark fylkeskommune (www.hedmark.org). 15

Samarbeidsavtale om samisk kulturminnevern mellom Saemiedigkie Sametinget og Oppland fylkeskommune 2009-2012. Schanche, A. & B. Olsen 1985. Var de alle nordmenn? En etnopolitisk kritikk av norsk arkeologi, s. 87-99. I J-R. Næss (red.) Arkeologi og etnisitet. AmS-Varia 15, Stavanger. Sevatdal, H. 1999. Real Estate Planning: An Applied Academic Subject. Kart og Plan, 59, 258-266. Skjeggedal, T., T. Arnesen, G. Markhus, I.-L. Saglie og P. G. Thingstad 2001. Regimenes slagmark. Om arealutnytting og forvaltningsregimer i LNF-områder. NTF-rapport 2001:3. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Skjeggedal, T., T. Arnesen, G. Markhus and P. G. Thingstad 2004. Management strategies in forest landscapes in Norway. In: H. Palang et al. (eds.): European Rural Landscapes: Persistence and Change in a Globalising Environment. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers, pp. 425-444. Skjeggedal, T. et. al. 2010: Mountain areas in Norway as attractive rural communities or urban recreational playgrounds: challenges to a mountain policy. Project description. Lillehammer: Østlandsforskning. Smith, L. 2006. Uses of Heritage. Routledge, London. Stortingets ratifisering av ILO-konvensjon nr.169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, 20. juni 1990: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/samepolitikk/midtspalte/ilokonvensjon-nr- 169-om-urbefolkninger-o.html?id=451312 Swensen, G 2006a. Unity, simplicity and balance: Sustainable management of cultural historic environments of mountain summer farming. In: Broadbent, G. & Brebbia, C.A.(eds): Eco-Architecture. Harmonisation between Architecture and Nature; pp. 123-133. Southhampton: WIT-press. Swensen, G. 2006b. Når kulturarven tar ordet: en undersøkelse av to kulturhistoriske reisehåndbøker; i: Karoline Daugstad (red.) Jordbrukets rolle som kulturbærer. Bygdeforskning Rapport 8/06. Trondheim. Pp.41-58. Swensen, G. 2008. Rural Tourism and Processes of Cultural Heritage Manufacture. In: F.D. Pinda & C.A. Brebbia (eds.) Sustainable Tourism III, WIT Press: Ashhurst, pp. 295-305. Swensen, G., Jerpåsen, G.B, Sæter, O. & Tveit, M.S. (in press) Capturing the intangible and tangible aspects of heritage personal versus official perspectives in cultural heritage management. In: Landscape Research. Tunbridge, J.E. & Ashworth, G. 1996. Dissonant heritage. Wiley. Chrichester. Veidemannskulturprosjektet 2010. Veidemannskultur - der taigaen møter fjell. Kulturminner og naturgrunnlaget for framtidas samfunns- og næringsutvikling i Rendalen. Rendalen kommune. Young, I.M. 1997. Intersecting voices: dilemmas of gender, political philosophy, and policy. Princeton University Press. Zachrisson, I. 1997 (red.). Möten i gränsland. Samer och germaner i Mellanskandinavien. St. Hist. Mus. Mon. 4. Sthlm. Zachrisson, I. 2004. Fanns det samer i Härjedalen i äldre tid? Om rättsprocesser och arkeologi, s. 56-61. I K. Krogh & K. Schanche (red.) Samisk forhistorie. Rapport fra konferanse i Lakselv 5. 6.september 2002. Vàrjjat Sàmi Musea Càllosat/Varanger Samiske Museers Skrifter. Vol. 1. Varangerbotn. Åarjelsaemieh samarbeidsavtale 2005, mellom samarbeidspartere i Sametinget i Norge og Nordland fylkeskommune (fk), Nord-Trøndelag fk, Sør-Trøndelag fk og Hedmark fk.). 16