Organisering av grupper Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd
1. Hva er en støttegruppe? 2. Hvorfor har vi støttegrupper? 3. Noen eksempler på grupper 4. Hvordan kan vi organisere grupper? 5. Hvilken effekt har gruppesamtaler?
Hva er en støttegruppe?
En gruppe mennesker med felles opplevelser og bekymringer som gir hverandre emosjonell og moralsk støtte Ikke en behandling ikke gruppeterapi
Kan igangsettes av enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner Selvhjelpsgruppe eller ledet av proffesjonelle Kan være strukturerte eller åpne Formatet kan variere; ansikt til ansikt, telefon eller online
Hvorfor har vi støttegrupper?
Menneskets trekning mot grupper Misery loves miserable company - informasjon Misery loves reassuring company - beroligelse Misery loves more miserable company (sometimes) - mestring (Schachter 1959)
Vi står sterkere sammen Sosial støtte er nødvendig for psykologisk helse. Manglende støtte er skadelig God støtte er beskyttende Sosial støtte kan moderere genetisk og miljømessig sårbarhet (Guidances & Watch, 2007)
Hva er sosial støtte? 1. Emosjonell støtte (empati og omsorg) 2. Instrumentell hjelp (å gi eller få assistanse) 3. Informasjon (råd, retningslinjer og forslag) 4. Vurdering (tilbakemeldinger som er relevant for selvevaluering) (House 1985)
5. Tilhørighet (Sarason, Pierce & Sarason 1990) 6. Oppfattelsen av at støtte er tilgjengelig er støttende i seg selv (Taylor 2011)
Noen eksempler på grupper
1. For barn av psykisk syke - SMIL 2. For barn med skilte foreldre - PIS 3. Søsken til barn med funksjonnedsettelse nå er det min tur
1. SMIL Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenn helse www.mestring.no
Smil hensikt og mål Hensikt: Forebygge mistilpasning Fremme åpenhet, forståelse og mestring Gi mulighet til å treffe andre i lignende situasjon. Mål: Økt kunnskap og støtte
SMIL - organisering Alder: Grupper: Ledelse: 8-12 åringer og 13-16 åringer Seks til åtte i gruppen Fagpersoner og personer med egen erfaring Setting:
Samlinger: 12 samlinger a ti timer for barn /unge, ukentlig/ hver annen uke Foreldre: Gruppesamlinger med foreldre og barn/unge sammen og minimum to foreldresamlinger
SMIL - innhold Forankring: Forskningsbasert og erfaringsbasert Tema: Metoder: oppgaver, fortellinger, fysiske aktiviteter, diskusjoner
SMIL - rammer Foreldresamarbeid er en forutsetning for å delta. Anbefales gjennomført i et samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.
SMIL evaluering å treffe andre i liknende situasjon, føle seg mindre alene og å forstå at foreldrenes sykdom eller utfordringer ikke er deres skyld, er den største nytten for dem som har deltatt på tilbudet
2. PIS Voksne for barn www.vfb.no
PIS - hensikt Å møte barnas behov på deres premisser og deres arena La barna snakke sammen om erfaringer og ønsker Skape sosialt nettverk og sosial støtte Gjøre barna bevist situasjonen og lære dem å formidle sine ønsker hjemme
PIS - målsetting Økt tilfredhet med egen hverdag Bedre selvforståelse Økt mestringsopplevelse Håp og visjoner for framtiden
PIS - organisering Alder: Barnehage til videregående Grupper: Ledere: Ansatte i barnehage/skole Setting: Organiseres i barnehage, barneskole, ungdomskole, videregende
Samlinger: 6 møter a en time for barne - og ungdomsskole, 4 ganger for videregående +oppfølgingsgruppe Foreldre: Ingen foreldreinvolvering, informasjonsmateriell
PIS - Innhold Forankring: Teoretisk forankret Metoder: Førskole/barneskole; bilder og historier (bok) Ungdom skole; kommunikasjon om vignetter (hefter), spill Videresgående: vignetter for samtaler og refleksjon
Tema: Bli kjent Oppbrudd, Samværsordninger, ferier, Ny kjæreste, nye søsken Påvirkning på hverdagen.
PIS - Evaluering mer åpne, får større sosialt nettverk, større selvtillit, grubler mindre, er mindre i konflikt, blir gladere, og ser at de kan være til hjelp for andre i samme situasjon Omtrent 50% barna hevder at det er blitt lettere å konsentrere seg på skolen, mens kun 15% av ungdommene svarer det samme Det de setter mest pris på er å få snakke med andre som har opplevd det samme og det å kunne identifisere seg med hverandre
3. For søsken til barn med funksjonsnedsettelse Seksjon for barnehabilitering, Sykehuset i Østfold http://www.sykehuset-ostfold.no
Søsken - hensikt Å bli kjent med andre i lignende situasjoner Å få mer informasjon og kunnskap om diagnosen Å bli sett og hørt og få være i sentrum.
Å arbeide sammen med løsninger på vanskelige situasjoner. Å snakke om rollen som bror/søster i fremtiden Å ha et sted hvor de åpent kan snakke om det er å ha et søsken med nedsatt funksjonsevne
Søsken - organisering Alder: 8-12 år Grupper: 10-12 deltakere, Blandede diagnosegrupper, med evt smågrupper Ledere: 2-3 ledere Setting:
Samlinger: 6 samlinger a 2 timer annenhver uke Foreldre: Foreldre informasjon før eller under
Søsken innhold Forankring: Basert på litteratur og et liknende opplegg i Uppsala http://www.lul.se/global/hoh/gemensamt%20hoh/dokument/rapportserien/rapport39_sc reen_light.pdf Fast struktur: 1. Samlingsstund, ca 15 min 2. Tema, ca 40 min 3. Spisepause, ca 20 min 4. Aktivitet, ca 35 min 5. Avslutting, ca 5 min
Metoder: Leker, spørreboks, tegne/male, filmer Informasjon om diagnoser Presentasjon av situasjoner/rolelspill Brukerstemmer Spør eksperter Tema:
Søsken - rammer Perm med referater Interkommunal samarbeid anbefales
Hvordan kan vi organisere grupper?
Gruppesammensetning 3-7 barn, optimalt 5-6 Maks tre års aldersspredning 1:3 voksne God fordeling av kjønn
Kjennskap til barna Kjenne barna/familiene? Individuelle samtaler Individuell oppfølgning
Rammer og struktur Leder vs fasilitator Tid/ sted/ rom Struktur i samlingen Regler Obs: roller
Avklaringer og rutiner Vanskelige situasjoner Vanskelige oppdagelser Åpenhet vs. taushetsplikt
Materiell Standardisert eller personlig tilpasset? Permer /materiell/ overføring til hjemmet? Pauselek/materiell/mat?
Involvering av foreldre Informasjon, før under og etter Parallelle tilbud Felles tilbud