TELEMEDISIN I REHABILITERING Anne Merete Driveklepp - Prosjektleder, Forskningsavdelingen Bodil Bach Samarbeidspartner og Telemedisinsk rådgiver, NST 1
Tema Presentasjon av Samarbeidspart NST og Bakgrunn og motivasjon for arbeidet med telemedisin på Sunnaas sykehus Presentasjon av Pilotprosjektet rehabilitering Telemedisin 2
Regiontjenesten ved NST Arbeidsoppgaver: 4 regionkontakter i Helse Øst, Sør, Vest og Midt Norge. Oversikt over prosjekter og tjenester, initiere nye prosjekt og bistå med finansieringsråd Tilby bistand med å utforme strategiplaner for bruk av IKT og telemedisin (kartlegginger m.m) Delta i prosjektgrupper landet over, der det er naturlig. Arrangere og delta på møteplasser i regionene (brukerforum) 3
Norges største spesialsykehus i rehabilitering, ett av 7 helseforetak i Helse Øst. Geografisk plassert på tre steder, Nesodden, Askim og Drøbak. Sykehuset har 169 senger (Ca 70 prosent av pasientene kommer fra Helse Øst). Fra 1995 status som universitetssykehus og gir utdanningstilbud til studenter i ulike fag innenfor medisinsk rehabilitering. Bred internasjonal aktivitet. 4
Sunnaas sykehus har et regionansvar for kompleks rehabilitering av pasienter innen Helse Øst. Dette gjelder ryggmargsskade, alvorlig multitraume, og kompliserte hodeskader. For enkelte spesielle utredninger og behandlinger mottar sykehuset pasienter også fra de andre helseregionene. 5
Utfordringer Pasientene er spredt over stort geografisk område Førstelinjetjenesten har ikke kompetanse på området Mange pasienter har redusert mobilitet og behov for spesialtransport og følge Terskelen for henvisning og tilgjengelighet oppleves som høy for mange 6
Pilotprosjekt rehabilitering Telemedisin Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning 1.1.2005-30.4.2006 7
Formål Etablere et bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten i kommunene innenfor denne pasientkategorien 8
Mål Prosjektet skal ved hjelp av IKT (VK, multimedieapplikasjoner, elektronisk samhandling) etablere en samarbeidsform mellom Sunnaas sykehus, andre helseforetak og førstelinjetjenesten, knyttet til: Innleggelse Utskriving Oppfølging av personer med varig funksjonshemminger. 9
Metode Aktuelle helseforetak og kommuner ble utvalgt ut i fra pasientgrunnlaget og muligheter for videokonferanse Utarbeidet prosedyre for opplæring av prosjektdeltakere Utarbeidet prosedyrer for faglig tjeneste Utprøving av prosedyrer i forhold til pasienter med forskjellige behov Gjennomføre en nytte - kostanalyse av tjenesten Oppsummering av erfaringer Videreutvikling av tjenesten gjøres utfra disse erfaringer 1 0
Delprosjektene Delprosjekt 1 HS kommune/delprosjekt 2 HS helseforetak Bruk av videokonferanse for intervju av pasient i forkant av gruppeopphold Delprosjekt 3 RMM kommune Oppfølging etter opphold med fokus på Individuell plan Delprosjekt 4 Dysfagi Spise- og svelgevansker Delprosjekt 5 Hjemmebesøk Kan telemedisin brukes på hjemmebesøk? 1 1
Delprosjekt 1 og 2 - HS Avdeling for hjerneskade Rehabilitering rette etter skade Senfaseprogrammet - Behandlingsopphold tidligst 1,5 år etter skade Gruppeopphold. Diagnose + egnethet og motivasjon vurderes ved personlig intervju 1 2
Delprosjekt 1 og 2 - Problemstilling I hvilken grad vil bruk av telemedisin (her videokonferanse) gi større måloppnåelse i forhold til rett pasient på rett sted til rett tid? bedre forberede det tverrfaglige team på å ta imot pasienten (ved bl.a. å få et visuelt inntrykk, ved å få demonstrert aktiviteter og ved å kunne stille utdypende spørsmål underveis)? bidra til å tydeliggjøre pasientenes målsettinger og dermed effektivisere kartleggingsfasen under oppholdet? 1 3
Delprosjekt 1 og 2 - Erfaringer (1) Fordeler Engasjerte klinikere godt grunnlag! Pasienter slipper lange reiseavstander, selv korte avstander kan være en belastning VK gir mulighet for å samle hele teamet rundt pasienten samme informasjon til alle Visuell kontakt oppleves verdifull, men VK gir ikke tilleggsinformasjon ift vanlig oppmøte Flott å være så pass forberedt på pasienten Terskelen for å benytte videooverføring i møter har blitt senket drastisk Det er et redskap som sparer mye tid og penger i forbindelse med for eksempel reiser, og det å få inn rett utstyr til pasienten før innleggelse Muliggjør at flere kan delta på møter og dermed spredning av viden/kunnskap 1 4
Ulemper Delprosjekt 1 og 2 - Erfaringer (2) Tekniske utfordringer: - Internt utstyr - Mottaker utstyr - Nettverk Deltakernes forutsetninger ift å bruke tekniske løsninger 1 5
Delprosjekt 1 og 2 - Konklusjon Intervju ved videokonferanse er et godt alternativ, når direkte oppmøte ikke er mulig. 1 6
Delprosjekt 3 - Individuell plan RMM Avdeling for ryggmargskade og multitraume Mål Sikre trygg og god overføring og en åpen kommunikasjonskanal mot hjemkommunen Verktøy Videokonferanse brukt ved gjennomføring av samarbeidsmøte Opplæringsvideo med fokus på spesielle behov og vising av ulike teknikker for ivaretakelse 1 7
Delprosjekt 3 - Evaluering Fordel: Utstyret var enkelt i bruk noe som gjorde det lett å avvikle møtet Fungerte som et vanlig møte med utveksling av informasjon CD er et bra medium for å beskrive og demonstrere problemstillinger Pasienten fikk ekstra god informasjon og tid til refleksjon rundt de ulike problemområdene og ble mer aktivt deltagende i sin egen prosess. Lett tilgjengelig informasjon med god kvalitet Ulemper: Problemer med utstyr lokalt (finne et sted som ikke var for langt unna pasienter og teamet rundt). Deltagerne lokalt var ukjente med utstyret. Interne problemer ift tilgjengelighet til videokonferanse- og kamerautstyr, assistanse ved bruk, redigering etc 1 8
Delprosjekt 4 DYSFAGI (spise- og svelgevansker) Sunnaas sykehus kompetansesenter - Skolen Mål for delprosjektet var å se på: effekt av informasjonsinnsamling og forberedelse av pasienten før innleggelse effekt av rasjonell tidsbruk når pasienten er innlagt på sykehuset effekt av videre oppfølging av behandlingsplan sammen med pasienten selv, helsepersonell og familie etter utskriving 1 9
Delprosjekt 4 Mulighet til demonstrasjon 2 0
Delprosjekt 4 Erfaringer Fordeler : Ansvarlig personale i hjemkommunen opplevde trygghet og press Kunnskapen kunne deles med andre på sykehjemmet - kompetanseheving Pasienten kunne få bedre oppfølging i hjemkommunen 2 1
Delprosjekt 4 Medisinskfaglige erfaringer 1. Inntak av mat Pasienten inntar 7-10 teskjeer moset mat 3-4 x pr. dag ved siden av sondemat uten tegn til aspirasjon: mindre sliming og hoste-episoder 2. Stemmefunksjon Bedre stemmefunksjon og uttale av enkelte ord slik at kjente kan forstå 3. Bevegelse Konsekvent utførelse og bedret bevegelsesutslag av tunge og lepper på oppfordring 4. Livskvalitet På grunn av bedret oralmotorikk og stemmefunksjon, klarte pasienten å innta litt mat pr. os igjen - bedret livskvalitet Ukentlig turer til foreldrene i nærmiljøet. Foreldrene har lært å tilrettelegge maten og gi sønnen maten på en sikker måte 2 2
Prosjekterfaringer Norsk Helsenett AS Forsinkelser ift utbygging av helsenettet har gjort det umulig å gjennomføre prosjektet som planlagt Det er derfor benyttet VK over ISDN og IP Annen kommunikasjonen har måttet foregå på telefon, e-post eller vanlig post (med utarbeidet materiale på CD) 2 3
Nytte-kostnads-analyse v/ John-Erik Andreassen Det er gjennomført en nytte-kostnads-analyse. Analysen viser at denne type tjenester kan være både samfunnsøkonomisk lønnsom og gi kvalitative gevinster i den offentlige helsetjenesten. Ref. også Gunnar Hartvigsen NST på SHI2006 24.8.06. Problemstilling: Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og Sunnaas sykehus kostnadseffektivt? 2 4
Nytte-kostnads-analyse Anbefalinger (1) Anbefalingen for det enkelte delprosjekt er: Delprosjekt 1 er et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt Delprosjekt 3 er et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt og anbefales på et økonomisk grunnlag. Andre elementer, som unngåtte komplikasjoner for utskrevne pasienter, vektlegges i tillegg til de rene økonomiske betraktningene. 2 5
Nytte-kostnads-analyse Anbefalinger (2) Delprosjekt 4 er et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt, dersom antallet pasientopphold årlig er høyere enn 6,2. Det kan også være andre kvalitative elementer som bør vektlegges. Delprosjekt 2 er et samfunnsøkonomisk tiltak som ikke er lønnsomt. Men det kan være andre kvalitative elementer som kan vektlegges høyere enn de rene økonomiske betraktningene. 2 6
Nytte-kostnads-analyse Anbefalinger (3) I tillegg vil vi anbefale å iverksette tiltak som gjør at telemedisin prises på en måte som gjenspeiler den reelle ressursbruken, og således gi et korrekt bilde for å ta beslutninger også på bedriftsøkonomiske kriterier. Det pågår et nasjonalt arbeid ifht finansieringsordninger i helsevesenet, spesielt innenfor rehabiliteringsområdet Når det gjelder finansieringsordninger for telemedisinske tjenester, gjenstår det også mye arbeide for å få en mer rettferdig finansiering for alle parter 2 7
Nye helsetjenester Gevinster Bedre kvalitet på pasientbehandlingen Bedre pasientkommunikasjon før, under og etter sykehusopphold Kompetansespredning og mer informasjonsdeling mellom nivåene i helsevesenet vil gi bedre helsetilbud for pasienten og kan hindre eller bidra til færre reinnleggelser Spart reisetid, arbeidstid og kostnader. Særlig for kommunene Pasienter og brukere kan få oppfølging på hjemstedet 2 8
Veien videre Bruk av informasjonsteknologi og videokonferanser løftes også frem som et særlig viktig virkemiddel i samhandlingen mellom tjenestenivåene i rehabiliteringsfeltet i Helse Øst. Gjennom et større prosjektarbeid Utvikling av Rehabiliteringstjenestene (URT), fremheves dette som et område med et stort utviklingspotensiale. Nye rehabiliteringstjenester større skala Sunnaas bruker videokonferanser i den daglige driften, både administrativt og mellom ulike avdelinger og mot andre helseforetak og kommuner Vi har kompetanse og lange erfaring, men trenger eksterne midler for å sikre videre fremdrift og utvikling Vi vil fortsette med samarbeidet med NST og andre parter, som UiO, NSEP, andre helseforetak og andre 2 9