Miljøvernavdelingen
Bakgrunn for fagsamling
Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd til tiltak for truete naturtyper og arter Koordinering, informasjon og veiledning Revidere brosjyren Hagerømlinger Innspill plansaker og andre planer Arrangere fagsamling Skjøtselstiltak i verneområder
Statlige midler brukt til bekjempelse av fremmede uønskete karplanter I 2015 delte FMOA ut midler til: Bekjempelse utenfor verneområder kr 404 000 Bekjempelse innenfor verneområder kr 550 000 Tilskudd til truete arter og naturtyper ca. kr 300 000 Sommervikarer som gjorde mye bekjempelse innenfor verneområdene ca. kr 450 000. Totalt ca. 1,7 mill. I 2016 delte FMOA ut midler til: Bekjempelse utenfor verneområder kr 396 000 Bekjempelse innenfor verneområder kr 772 000 Tilskudd til truete arter og naturtyper ca. kr 230 000 Sommervikarer i verneområdene ca. kr 500 000. Totalt ca. 1,9 mill.
Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter Tilskudd til naturforvaltningstiltak Tilskudd til trua naturtyper Tilskudd til truete arter Tilskudd til fremmede arter med søknadsfrist 15. feb. SØKNADSFRIST 15. JANUAR https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/
Skjøtselstiltak i verneområder Fylkesmannen «bestiller» midler til tiltak i verneområdene. Siden 2010 har vi hatt to til tre sommervikarer ansatt i 2-6 måneder Verneområdeansvarlig og SNO har hatt god kontakt med disse Bekjempelse av rynkerose, syrin, gravbergknapp, kanadagullris, kuletistel, kjempebjørnekjeks, parkslirekne, villvin, russesvalerot, hagemispler, berberis og gullregn.
Forts. Skjøtselstiltak i verneområder I tillegg har vi anbud, direkte kjøp av tjenester og skjøtselsavtaler for bekjempelse i verneområder med bl.a. bekjempelse av edelgran, platanlønn, berberis og hagemispler.
Skjøtselsavtaler i verneområdene I medhold av naturmangfoldloven 47 kan forvaltningsmyndigheten foreta skjøtsel i verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig, inngå avtale med grunneieren om at denne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak. Forvaltningsmyndigheten kan også inngå avtale med interesserte organisasjoner eller andre om at disse utfører slike skjøtselstiltak. Skjøtsel som kan gjøres er fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag.
Prioriteringer er viktig
Nyhetssaker på Fylkesmannens nettsider Rosenholmen på Gåsøya i Bærum Luking av gravbergknapp for bl.a. å ta vare på dragehode
Russesvalerot Lukes med hansker Finnes i Drammen, Oslo, Nesodden, Oppegård og Skedsmo
Forsvarlig håndtering av avfallet
Katterompa plantefredningsområde
Kjemisk bekjempelse av rynkerose
Syrin blir teppedannende om de kappes
Kuletistel
Status for boersvineblom- art på alarmlista
Artsobservasjoner/Artskart Nyttige verktøy i forvaltningen av fremmede arter For alle: Kommunene (artsobservasjoner), skoler (via miljølære), forskning og universitetsmiljø (artskart/artsobservasjoner). Det er mulig å se tidsserier. «Våre data» er tagget «Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmede arter». I 2015 ble det lagt inn 466 funn under dette prosjektet.
Artsobservasjoner 2.0 Ny oppdatert versjon av artsobservasjoner 19.oktober 2016
Artskart
Forskning på ulike bekjempelsesmetoder Bekjempelse av kjempespringfrø, parkslirekne og hybridslirekne gjennomføres som forskningsprosjekt av NIBIO og NMBU ved PhD Benedikte Oliver Gi tilbakemelding om noen oppdager frø på hybridslirekne
De store slirekneartene Nye utfordringer når de store slirekneartene også utvikler frø i Norge observert i Oslo, Agder, Ålesund, Østfold. Frøformering kan bety større genetisk variasjon og dermed bedre tilpasning til voksestedet. Dette øker også potensialet for spredningen. Foto E Fløistad, NIBIO Foto: A-K Holm, NIBIO
Vi ønsker oss mer forskning.
Regional plan for masseforvaltning Utarbeidet av Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen har vært medspiller, det samme har representanter for næringer knyttet til råstoff Var på høring våren 2016, skal snart vedtas
Fremmede arter i planen Lite fokus Ett avsnitt om at spredning av fremmede arter er et problem, og at flytting av masser er en måte disse artene spres på. Fylkesmannens tilbakemelding: Økt omtale av forskrift om fremmede organismer Økt omtale av tiltak for å hindre spredning av fremmede organismer
Hvilke muligheter gir planen? Økt fokus på håndtering av masser generelt Planen skal bidra til økt kunnskap og kompetanse på behandling av saker som gjelder flytting og behandling av masser. Dette kan gjøre at hvordan man håndterer masser med fremmede arter vil bli vurdert i langt flere saker enn i dag Det skal avsettes arealer for å gi et differensiert tilbud av mottak for rene, naturlige masser. Dette kan føre til mindre masser på avveie, og at flere masser leveres til mottak der det er satt strenge krav, også i forhold til spredningsrisiko For å få til endring, må vi være på hugget!
Ny forskrift hva har skjedd i år 81 vedtak som omhandler fremmede organismer i Miljøvedtaksregisteret
Eksempel: Avslag, Oslo
Ny forskrift hva har skjedd i år Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VMK) Risikovurdering av insekter og edderkoppdyr Risikovurdering av ferskvannsplanter
Ny forskrift hva har skjedd i år Høring forslag til endring i forskrift Kongeboa (Boa Constrictor) er en av artene som foreslås tillatt å innføre. Foto: ChrisStubbs
Ny forskrift hva har skjedd i år NINA rapport Ulovlig spredning av ferskvannsfisk i Norge Oslo og Akershus av de med flest tilfeller
Ny forskrift hva kan vi gjøre Informasjon Gjøre publikum kjent med forskrift Mdir nettside Når må man søke (veileder) Elektronisk søknadssenter Forbudsarter Miljøvedtaksregisteret Tilsyn Gi Mdir anbefalinger til tilsyn Håndheving Varsle Mdir om brudd på regelverk
Prioriteringer fremover våre ønsker Fortsette igangsatt arbeid Høyt fokus på informasjon Anbefaler samarbeid med organisasjoner, velforeninger, skoler etc