Høringsuttalelse om KRLE-faget fra Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA

Like dokumenter
STUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

2MKRLE KRLE 1, emne 1: Religioner og ideer i europeisk tradisjon

2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse

Innhold. Forord til andre utgave Innledning... 13

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Årsplan 9. klassetrinn : Religion, livssyn og etikk

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi

Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 ( trinn)

2RLE RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier

KRLE 1-7. Koder til bruk for administrasjonen: Emnekategorier Kategorier merket med gult blir publisert i emnebeskrivelsen på nett

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A00 Arkivsaksnr.: 08/466-2 Dato:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Årsplan i KRLE 5. trinn

Institutt for yrkesfaglærerutdanning

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Vi i verden 4 Faglærer: Astrid Fløgstad og Anita Nordland

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden 4 Faglærer: Anne Marte Urdal UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for trinn 2017/18

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

KRLE Koder til bruk for administrasjonen: Emnekategorier Kategorier merket med gult blir publisert i emnebeskrivelsen på nett

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

REL113 1 Etikk, filosofi og fagdidatikk

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

Denne uttalelsen er utarbeidet av barnehagelærerutdanningsmiljøet ved UiA. De ulike fagmiljøene har bidratt med innspill til sine fagområder.

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL)

Svar på Høring Forslag til nasjonale rettningslinjer for femårig grunnskolelærerutdanning

Læreplan i religion, livssyn og etikk

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN. Samtaler i par og gruppe. Plakat om filosof

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

Institutt for yrkesfaglærerutdanning

ÅRSPLANER VOIEBYEN SKOLE

LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-6. hendelser i Bearbeiding av stoff

INVITASJON TIL HØRING OM LÆREPLAN FOR RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK I GRUNNSKOLEN

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Utvalssak nr. Utval Møtedato 18/08 Kommunestyret

Nasjonale retningslinjer for GLU- utdanningene. Jacob Melting, leder av programgruppen, NRLU

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

REL113 1 Etikk, filosofi og fagdidatikk

Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Det nye KRL-faget fra 2005*

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar

Ny Grunnskolelærerutdanning

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Høringssvar om forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr 64 - endringer i barnehageloven som følge av ny formålsbestemmelse

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Transkript:

Høringsuttalelse om KRLE-faget fra Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA KRLE-planen På et overordnet nivå vil vi peke på at arbeidsmengde og vanskelighetsgrad mellom utdanningsløpene 1.-7. og 5.-10. ikke virker helt balansert. Her bør primært 1.-7.-løpet styrkes innholdsmessig gjennom LUBene. Enkeltkommentarer senere i uttalelsen viser hvordan det kan gjøres. For 1.-7. bør det tydeligere komme frem hva begynneropplæring betyr i faget. Forskning virker noe tyngre vektet på 5.-10. trinn enn på 1.-7. og bør styrkes på sistnevnte trinn. Hjem-skolesamarbeid er derimot falt ut på 5.-7., men bør inn her på samme måte som på 1.-7. trinn. e av emnene bør også samkjøres mest mulig strukturelt og innholdsmessig der det faktisk skal handle om den samme kunnskapen eller de samme ferdighetene. I tillegg bør det særegne for det enkelte løp fremheves, som begynneropplæring på 1.-7. Vi vil også påpeke at en del av LUBene burde få et tydeligere didaktisk perspektiv. Kommentarer til innledningen Det som står om hovedområder, er rotete. Her bør det for begge utdanningsløp f.eks. stå: «Faget har fire hovedområder: kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi og fagdidaktikk. Fagdidaktikk er både et eget hovedområde og integrert i de andre hovedområdene». Setningen som sier at studenten skal utvikle en brei kunnskapsbase er tung og oppstyltet. Den mangler videre ordet «dei» for å gi mening. Vi foreslår imidlertid at setningen endres og utvides, slik: «Studentene skal utvikle bred fagkunnskap og kunnskap om KRLE-undervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. De skal også tilegne seg vurderingskompetanse og ferdigheter i å møte elever og foresatte på måter som fremmer respekt og alle elevers læring». Slik får en også dekket kravet om tilpasset opplæring («alle elevers læring»). På 1.-7. trinn bør det inn en setning om begynneropplæring her, slik: «Begynneropplæring med vekt på undring, fortellinger og samtale har stor plass i faget». Formuleringen «i særlig grad» bør strykes i setningen som begynner med «Faget skal i særlig grad». Også andre fag skal bidra her. Setningen om sammenhengen til Profesjonsfaget bør stå til slutt i innledningen og endelig formuleres når RLE-modulen er avklart. Kommentarer til KRLE 1, 1.-7.

Her bør en se nøye på hva som står i planen for KRLE 1, 5.-10. Vi foreslår at de samme elementene går igjen her, siden trinnene 5.-7. er felles for begge utdanninger og samme kunnskap må dekkes. Da kan formuleringen bli slik: «Det legges særlig vekt på lære, fortellinger, tekster, høytider, etikk, estetikk og ulike former for religions- og livssynsutøving». (Momentet om sammenligning må i så fall stå som en ny setning i planen for 5.-10.) Filosofihistorien kan ikke avgrenses som i forslaget. Det bør stå «Studiet omfatter hovedtrekk fra filosofihistorien og etikk med vekt på elevorientert områdeetikk». Her må kristendommens historie ikke slutte ved reformasjonen og filosofihistorien etter antikken, og ett kulepunkt bør legges til. Endringer slik: Kandidaten har kunnskap om sentrale trekk/hovuddrag frå kristendommens historie og eit utval kristne kyrkjesamfunn sentrale trekk/hovuddrag frå filosofihistoria pluralisering, sekularisering og spørsmål knyttet til globalisering og religion Første kulepunkt endres, slik: Kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning på måter som stimulerer alle elevenes læring I fjerde kulepunkt byttes ordet «elevane» ut med ordet «skulen», noe som gir bedre mening. Siste kulepunkt strykes fordi saksinnholdet er ivaretatt i første kulepunkt. Nytt kulepunkt føyes til: Kan realisere prinsipper for begynneropplæring i faget og vurdere læremiddel KRLE 2 Ordet «yngre» og parentesen strykes i andre setning i presentasjonen. Det trenger bare stå barn her. Leddsetningen «som fremjar læring og utvikling» er for generell, hører hjemme i profesjonsfaget og bør strykes.

De to første LUBene bør bytte plass. Fjerde kulepunkt bør endres, slik: Har omfattande kunnskap om estetiske arbeidsformer og korleis dei kan fremme læring og motivasjon i faget Første LUB: «med aktuelle perspektiv» strykes. Dette gir ikke mening her. Parentesen bør også strykes. Andre LUB: «og vurdere læremiddel» strykes. Dette er ivaretatt på KRLE 1 (ifølge vårt forslag der en egen LUB om dette er innført) Kommentarer til 5.-10. Innledningen, se kommenter til 1.-7. Oppramsingen i fjerde setning bør være lik 1.-7., bortsett fra det siste leddet om sammenligning som bør fremheves noe sterkere her. Hjem-skolesamarbeid er også viktig for dette utdanningsløpet og bør fremheves ifbm. praksis som på 1.-7. Ordet dialog kan stå alene i setningen om praksis slik at leddet «med og mellom barn og ungdom» strykes. Siden studentene ikke bare trenger kunnskap om nyere filosofihistorie, bør setningen om at dette blir særlig vektet, modifiseres til «sentrale trekk fra filosofihistorien». Det står ikke noe om de grunnleggende ferdighetene i denne presentasjonen, slik det gjør på 1.-7. Kursiven i siste setning må utgå. Generelt virker kunnskapskravene til dette løpet, som sagt, mer omfattende enn 1.-7. Andre LUB bør samsvare med presentasjonen innholdsmessig. Tredje LUB må omformes slik at hovedtrekk i kristendommens historie blir ivaretatt også før reformasjonen, se kommentar til tilsvarende LUB på 1.-7. Fjerde LUB bør deles i to. Femte LUB må omformes slik at dette ikke bare dreier seg om nyere filosofihistorie i tråd med presentasjonen av studiet. Siste LUB bør utgå og er allerede ivaretatt av første LUB over.

KRLE 2 Teksten må justeres når det gjelder formuleringen om hovedområder, og det er ikke samsvar med presentasjonen om LUBene når det gjelder filosofi (eldre og aktuelt om hverandre). Setningen som slutter med «og korleis dei lærer» bør få tilføyelsen «i KRLE-faget» for å signalisere at det kan være spesielle forhold her som gjør at spørsmålet ikke bare hører hjemme i Profesjonsfaget. Ordet «Nyere» bør utgå foran forskning. Siste setning bør omformuleres helt eller utgå til fordel for et annet fokus for praksis. LUBene Formuleringen «et utvalg» bør føyes inn før «religioner, religiøse» i andre LUB. Tredje LUB bør forkortes, slik: «har omfattende kunnskap om etiske og filosofiske problemstillingar, som til dømes...» I tredje LUB bør ordet «aktuelle» strykes Her bør læremiddelvurdering utgå i andre LUB fordi dette ligger inne på KRLE 1, og «aktuell» bør styrkes i tredje LUB. Masterfaget 1.-7., Pkt. 19 og tilsv. 5.-10. Siste avsnitt under pkt. 19.1 Faget i utdanningen bør endres. I det nåværende forslaget er hele dette avsnittet på én setning, og avsnittet er satt opp slik at det ser ut som menneskerettigheter er en utfordring for skolens demokratiske danningsoppdrag. Det bør klargjøres. Den tredje ferdighets-luben om at kandidaten «kan ta et særlig ansvar for å utvikle og lede inkluderende faglige læringsmiljø» virker vanskelig å vurdere. Det som lettere kan vurderes, er om kandidaten kan drøfte problemstillinger knyttet til det å etablere og lede slike læringsmiljø. Vi mener også at formuleringen om «estetiske læringsprosesser» kommuniserer dårlig og bør utgå. I første LUB under Ferdigheter bør ordet «faglige» strykes, slik: «kan analysere problemstillinger basert på kunnskap om lærerprofesjonen og på masterfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid» fordi det er uklart hva som menes med «faglig» her. Betyr det for eksempel «disiplinfaglige» som virker ulogisk og innsnevrende.

Når det gjelder omfanget på masteravhandlingen, mener vi det bør være rom for ulike varianter, slik at studenter som ønsker å søke seg videre til PhD kan få ta større avhandlinger (60 stp.). Dette kan være nødvendig for å få opptak på enkelte PhD-program. Uansett bør sammenhengen mellom masterutdanningen og opptak på PhD-program klargjøres, slik at studentene kan se konsekvensene av de valgene de tar. Hans Hodne Instituttleder Institutt for religion, filosofi og historie Universitetet i Agder