Svar på Høring Forslag til nasjonale rettningslinjer for femårig grunnskolelærerutdanning

Transkript

1 Universitets- og Høgskolerådet Stortorvet Oslo Svar på Høring Forslag til nasjonale rettningslinjer for femårig grunnskolelærerutdanning På bakgrunn av høringsbrev vil KRLE-seksjonen ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Stavanger, komme med følgende kommentarer. Løsningen som høringsforslaget har om «plassering»/integrering av RLE-modulen i Profesjonsfaget, er faglig uheldig og bør ikke bli stående. Forslaget tilsier at RLE-modulen ikke blir en reell modul, men er foreslått spredt ut over i Profesjonsfaget, og i tillegg, både i syklus 1 og syklus 2. Den framstår ikke som en modul slik ordet tilsier og slik universiteter og høgskoler forholder seg faglig til moduler. Til dette kommer at flere av LUBene ikke er tydelige RLE-LUBer, men «hybrid-luber». Det er vanskelig å se hva som er pedagogikk og hva som er RLE. På toppen av det hele er ikke noe av innholdet studiepoengfestet. Forslaget er derfor faglig og organisatorisk sett meget uheldig og utilfredsstillende. Det gjelder både for pedagogikk, RLE og ikke minst for studentene. Forslaget er heller ikke i tråd med mandatet som er gitt hvor det heter at «Utvalget må legge regjeringens vedtak om religion, livssyn og etikk til grunn for utvalgets arbeid: Deler av faget pedagogikk og elevkunnskap som i dag er knyttet til religion, livssyn og etikk, skal utgjøre en modul i PEL-faget tilsvarende 15 studiepoeng» (vår utheving). I forslaget om forskrift til rammeplan for faget gjorde Kunnskapsdepartementet det klart at «For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn skal kunnskap om religion, livssyn og etikk utgjøre en modul tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen av profesjonsfaget.» (vår utheving.) Forslaget til nasjonale rettningslinjer er derfor ikke i tråd med politiske bestemmelser, mandat og føringer som er gitt. Fra statsråden i Regjeringen er det bekreftet at Religion, livssyn og etikk «skal fra 2017 utgjøre en egen modul i PEL-faget tilsvarende 15 stp.» (pressekonferanse , vår utheving). Den har videre støtte i en uttalelse fra statssekretær Bjørn Haugstad til Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap som spurte om RLE-modulen. Statssekretæren svarte blant annet slik: «det er en avtale at religion livssyn og etikk skal inngå som en egen modul på 15 stp i et nytt PEL-fag, eller lignende fag, i en ny masterutdanning. Fra Kunnskapsdepartementet la vi dette inn i mandatet for rammeplanutvalget og vil følge dette opp i en ny rammeplan» (mail datert , vår utheving). Når det politisk er sagt at RLE skal være en egen modul, må det forstås som en separat, avgrenset enhet som har egne emnekoder, pensum og eksamen og hvor det går klart fram at det undervisningsmessig og forskningsmessig er tillagt fagseksjonen i KRLE. Slik forslagen er nå, er RLE emner spredt ut over og med nedtoning av klare RLE-faglige formuleringer. Det er

2 mer vekt på pedagogisk tilrettelegging av klasseromsundervisning og teoretisk orientert profesjonsetikk enn kunnskap om RLE og ferdigheter innen faget slik studentene trenger. Ved å gjøre det slik vil en kun oppnå det samme som en gjorde da faget «Pedagogikk og elevkunnskap» ble innført i Den gang var det forutsatt at det skulle inn om lag 10 sp RLE emner i PEL-faget etter som RLE utgikk som obligatorisk fag i grunnskolelærerutdanningen. Fra departementshold ble det understreket at PEL var noe mer enn bare pedagogikk. Det som faktisk skjedde, og det på nasjonalt plan, var at pedagogikk overtok hele PEL-faget alene. De ønsker følgelig nå å omtale «Pedagogikk og elevkunnskap»/profesjonsfaget som et rent pedagogikkfag og henviser gjerne til at flere av læringsutbytteformuleringene som nå er skrevet inn under RLE-elementene (kursivert), historisk har inngått i pedagogikkfaget, og at pedagogikkfaget nå «tømmes» for kunnskapsområder som fram til nå har vært en del av faget. Dette blir selvsagt ikke en riktig historisk framstilling. Hos oss har KRLE-seksjonen ved flere anledninger gitt tilbud om en faglig modul inn i PEL-faget, men har ikke blitt invitert inn. Ved å spre formuleringene i det som nå skal være en RLE-modul i Profesjonsfaget som pedagogikk oppfatter som et «rent» pedagogikkfag, vil en i praksis bare oppnå det samme som tidligere og i realiteten ikke få en modul på 15 sp i RLE slik det er forutsatt. Det svarer til signaler som gis oss om at KRLEseksjonen ikke vil bli styrket for å ivareta RLE-emnene i det nye Profesjonsfaget. Dette vil studentene og framtidens skole tape merkbart på. Nyutdannede lærere vil ikke få de nødvendige kunnskapene og ferdighetene som RLE kan gi og som de trenger mer enn noen gang i en skole og et samfunn som i økendegad blir mer flerreligiøst. De vil også gå glipp av en viktig kompetanse i forhold til foreldresamarbeid. En bør forandre betegnelsen på modulen til det som nå er fagets navn i grunnskolen og Opplæringsloven: «kristendom, religion, livssyn og etikk». Dette bør en gjøre av faglige grunner slik at det ikke oppstår en misforståelse om at modulen som skal komme inn i elevkunnskapsdelen i profesjonsfaget er noe annet enn KRLE-faglige kunnskaper som er forsknings- og erfaringsbaserte. Når det gjelder videre uttalelse og forslag vil KRLE-seksjonen ved UiS slutte seg til deler av det Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder har uttalt i sitt høringssvar, og som er gjengitt her i annen skriftform: RLE-modulen bør ligge på andre syklus for at det skal bli praktisk mulig å vekte den med 15 studiepoeng. Den faglige progresjonen blir også best slik, i og med at mange av disse emnene forutsetter modenhet hos studentene (jf. redegjørelsen til mindretallsforslaget fra PEL-gruppa). Høringsforslaget plasserer derimot flertallet av RLE-LUBene på første syklus (5 av 9) der ementrengselen i faget er desidert størst, og der RLE-LUBene er mest utsatt for å bli nedprioritert. Reformen fremhever generelt faglighet, profesjonsorientering og forskningsbasert undervisning. Det er vanskeligere å sikre dette når læringsutbyttet i en liten modul blir spredd over to sykluser enn når det samles i en modul.

3 Det er mulig å skifte lærested etter tredje studieår. Når høringsforslaget ikke sier noe om vekting av LUBene på første syklus, vil studentene ha ulikt kunnskapsgrunnlag ved flytting. Det er for tiden sterk strid om modulen ved flere av lærestedene, og vi frykter en fortsatt «innbyrdesstrid» dersom det ikke er klart hvilke fagmiljø som skal ha et hovedansvar for modulen. To forhold taler for at det bør være RLE-miljøene som organiserer den: For det første skal modulen innholdsmessig bestå av RLE-emner som RLE-miljøene i særlig grad har fag- og forskningskompetanse i. For det andre har pedagogikkmiljøene siden 2010 forvaltet de om lag 10 stp. i RLE-emner i PEL-faget uten at dette har skapt strukturelt samarbeid mellom disse fagmiljøene og har fungert tilfredsstillende i den forstand at RLE-emnene har vært ivaretatt på en måte som reflekterer vektingen. På bakgrunn av disse forholdene bør RLE-miljøene nå få et hovedansvar for modulen som organiseres som nettopp det. Dette innebærer selvsagt at de er forpliktet på å gå inn i et reelt samarbeid med pedagogikkmiljøene. Undervisningen i enkeltemner bør forvaltes av de som forsker på det enkelte emnet, uavhengig av hvilket fagmiljø de tilhører. Innhold i RLE-modulen Ifølge forskriften skal modulen styrke studentenes kompetanse til å møte det flerreligiøse og flerkulturelle samfunnet. Det betyr at religions-, livssyns- og kulturkunnskap bør ha en solid plass i den, og at studentene må utvikle handlingskompetanse. Høringsforslaget betoner derimot teoretisk orientert profesjonsetikk mest. Hele andre syklus dreier seg om emner som kan sies å falle inn under (profesjons)etikken. På denne syklusen har etisk orienterte emner fått 4 LUBer. I tillegg kan et par av LUBene på første syklus også regnes som etiske. Dette indikerer at ca. 2/3 av «modulen» bør dreie seg om etikk. Det samsvarer dårlig med forskriften. Mens etikk er prioritert, er religions- og kulturkunnskap nedprioritert. Det samme gjelder utviklingen av studentenes handlingskompetanse. Utkastet har bare én «ren» religions-lub som sier at studenten skal kjenne til sentrale religioner og livssyn i Norge og deres betydning for elever på 1.-7./ trinn. Dette er bra, men for lite. Sentrale emner som må til for å kunne innfri forskriften, er utelatt eller marginalisert. I modulen er kultur/kulturelt mangfold bare omtalt som ledd i én LUB: Studenten skal ha «kunnskap om didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold». Hvordan skal kultur- og religionsbiten vektes her? Kunnskap om språklig mangfold kan ikke vektes som del av RLE-modulen fordi det handler om andre fagområder. Skaper mangfoldet bare utfordringer i betydningen vanskeligheter, eller kan det også gi positive muligheter? Forslaget viser ikke at det siste kan være et alternativ. Religion og konflikter der religion inngår, har fått større plass i media. Mange elever møter religion primært gjennom sosiale medier og andre medier. Hvordan bør skolen håndtere dette? Slike spørsmål reflekteres overhode ikke i en modul som skal utruste studentene til å møte det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet på konstruktive måter. Verken migrasjon, flykninger og religion er nevnt i modulen, selv om dette er svært aktuelt og skaper utfordringer og muligheter for skolen og samfunnet. Ord og perspektiver som peker i retning av internasjonalisering og globalisering er også fraværende. Videre er LUBene gjennomgående mer problem- og kunnskapsfokuserte enn løsnings- og

4 handlingsorienterte. Det er snakk om å «kritisk analysere, identifisere, drøfte, kjenne til, ha (avansert) kunnskap om». Forslaget har fire LUBer som utelukkende dreier seg om å skaffe seg teoretisk kunnskap og tre LUBer som dreier seg om å analysere, identifisere og drøfte. Bare to LUBer slår fast at studenten faktisk skal kunne handle, håndtere, finne konkrete løsninger og utnytte muligheter. Dette er for lite. Generelt er mange LUBer hybrider på den måten at de blander pedagogikk og andre fagemner. Språklig er flere av LUBene også så uklare at det er vanskelig å vite hva de refererer til. Et par eksempler på uklare hybrid-luber: Skolehistorie blandes blant annet sammen med en slags «fundamentalismekunnskap» i en LUB som sier at studenten skal ha kunnskap om «den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og fundamentalisme». Dette er kort og godt en merkelig formulering. Det står ikke noe mer om skolehistorie i profesjonsfaget enn dette, og det er søkt å plassere hele skolehistorien i RLE-modulen. Likevel må en nå slutte at skolehistorien generelt skal «ses i lys av» kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og fundamentalisme hva nå dette måtte bety. Det må i alle fall innebære at skolehistorien generelt skal ha en livssynsmessig orientert profil. Dette er vi som RLE-folk uenige i. Studenten skal kunne «identifisere og analysere pluralistiske utfordringer i skolehverdagen». Hva er «pluralistiske utfordringer»? Det må vel bety mange typer utfordringer, også livssynsmessige? Hvor stor del av skolens mange utfordringer er det rimelig å knytte til RLE, og hvordan skal de vektes? Studenten skal «ha avansert kunnskap om elevens danning i et pluralistisk samfunn». Dette er alt som står om danning i LUBene for profesjonsfaget. Hvor mye av denne ene dannings-luben handler egentlig om RLE og bør regnes blant de 15 studiepoengene? Innebærer LUBen at elevens danning gjennomgående skal ses i lys av det livssynspluralistiske samfunnet? Da har danningsundervisningen i faget fått en ny vri som vi stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av. Oppsummert har de foreslåtte RLE-emnene for mye etikk, for lite religions- og kulturkunnskap og for lite handlingskompetanse. Sett i lys av forskriften og studentenes kunnskaps- og ferdighets behov har modulen også store, faglige hull. Den har dessuten for mange hybrid-luber som gjør det vanskelig å identifisere hva som er RLE-innhold og skal vektes som dette, og hva som handler om andre fagområder og dermed ligger utenfor modulen. På toppen av dette er flere av LUBene så språklig uklare at det er vanskelig å vite hva de handler om. Hvis en skjønnsmessig prøver å trekke ut det innholdet i hybrid-lubene som ikke kan sies å være RLE-relatert, virker det som om forslaget har for lite RLE-innhold til å fylle 15 studiepoeng. Motsvarende har forslaget for hele faget for mye pedagogikkinnhold hvis rammen for dette skal være 45 studiepoeng. Alternativt forslag til RLE-modul På bakgrunn av høringsforslagets svakheter organisatorisk og innholdsmessig foreslår vi at KD legger mindretallsforslaget fra faggruppa for profesjonsfaget til grunn for ny fagplan. I fagplanen for trinn anbefaler vi dessuten at ekstremisme føyes til en av LUBene.

5 Forslaget og redegjørelsen for det (sendt til programgruppa med kopi til KD d.å.) viser hvordan modulen kan integreres i faget. RLE-modulen ser slik ut i dette forslaget: RLE-modul, 15 stp., mindretallsforslag KUNNSKAP Studenten har inngående kunnskap om skolens verdigrunnlag og menneskerettighetene og om hvordan en kan arbeide med normative spørsmål i en skole der mange verdisyn er representert kunnskap om etisk teori og profesjonsetiske problemstillinger kunnskap om religioner og sekulære livssyn med vekt på temaer som har særlig relevans for skolehverdagen, og om ønsker og behov som elever og foresatte kan ha ut fra egen tro eller eget livssyn kunnskap om historiske og dagsaktuelle sammenhenger mellom religion, kultur og samfunnsliv i Norge, og om sekularisering kunnskap om hvordan religion kan prege individ og samfunn globalt, og om hva religion kan bety for ulike grupper av migranter i Norge FERDIGHETER Studenten kan analysere og ta stilling til profesjonsetiske utfordringer og etiske valgsituasjoner med utgangspunkt i skolens verdigrunnlag og etisk teori lede samtaler om filosofiske og etiske spørsmål med elever med ulik kulturell, religiøs og livssynsmessig bakgrunn lage undervisningsopplegg og planlegge fellesarrangementer som fremmer medbestemmelse, toleranse og samhandling på tvers av livssynsmessige skiller håndtere medieoppslag om religion og livssyn og samarbeide med foresatte og aktører i lokalmiljøet om verdi- og livssynsspørsmål som angår skolen og elevene GENERELL KOMPETANSE Studenten kan bruke kunnskap om hva religion og livssyn betyr for individ og samfunn i arbeidet i skolen og møte elever, foreldre og kollegaer med respekt Med vennlig hilsen Jarle Stormark, RLE-ansatt ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk På vegne av KRLE-seksjonen ved ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Stavanger.