Framtidens laksefabrikk

Like dokumenter
Utfordringer innen utdanning i blå sektor - sett fra en oppdrettsbedrift. Dialogkonferanse - Utdanningsdirektoratet Oslo - 3.mai 2012 Anders Sæther

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Utfyllende informasjon i forbindelse med søknad om «stor» lokalitet à 3900t

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

DØNNESFJORD SOM OPPDRETTSOMRÅDE

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Soneavtale Nordmøre, Sør Fosen og Fosen

Teknologi og teknologibruk angår deg

Status rensefiskbruk

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Hovedkonklusjoner fra TEMA stasjoner

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Dag Hansen daglig leder

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

de vil trekke lokaliteten Estenvika, viss Austvika blir utvidet. Forurensningsmessig kan dette være en fordel.

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

1.0 Innholdsfortegnelse IK-akva, IK-HMS og IK-vassdragsanlegg for Midt-Norsk Havbruk as

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Soneorganisering, PD, ILA og bekjempelsesstrategier Sør-Trøndelag og Nordmøre. Lene-Catrin Ervik 1. mars 2017

Større smoltlaster og «Det tredje produksjonsledd» En utfordring for brønnsektoren? Jan Harald Hauvik

Pure Farming AS/ Atlantos AS/ Nekton Havbruk AS(PF+)- GAUSTAD

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Marine Harvest AS Saksbehandler: Britt Leikvoll Lauvsnes Telefon: Seksjon: TilsynsseksjanenT7L,. Deres dato:

SJUKDOMS- OG LUSESMITTE. BRUK AV LEPPEFISK Gjelder kun lokalitet: Langeråa,Vågsøya,Marøytåa,Grunnsøya

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE UTVIDELSE AV MTB, LOKALITET SOLHEIM

Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør Gardermoen

TelCage AS. CEO Sigbjørn Dahle

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

FLS Avlusersystem. Ved daglig leder Kristian Lillerud

Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital

Statistikk for akvakultur Definisjoner

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT ROMSDAL OG SUNNMØRE MELLOM HUSTADVIKA OG STADT Oppdatert 21. juni 2019

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

KVARØY FISKEOPPDRETT AS Administrasjon Kvarøy Fiskeoppdrett

Maskinell lusetelling. Espen Børrud Software Manager Stingray Marine Solutions AS Tekmar

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Personsikkerhet i havbruk

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Rapport Salaks AS bruk av grønn konsesjon 2017

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Beste praksis, hva er det?

En beredskapssituasjon oppstår når en hendelse truer miljø og fiskehelse i tillegg til fiskevelferden på den enkelte lokalitet.

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?

Røvær ligger perfekt plassert, midt i rike havområder. Det har vært drevet fiske på Røvær helt siden vikingtiden.

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Beredskap i forhold til eksterne trusler harmoni eller disharmoni mellom situasjon og kapasitet?

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato:

Grønne konsesjoner 2018 Cermaq Norway Region Nordland

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

kg fiskefôr ble alle pelletene til laksekjøtt?

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

FHF Rensefisksamling Hell mai

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Big Data og Digitalisering i Havbruksbransjen. Lunsjmøte TEKNA Havbruk og Fiskehelse Karoline Skaar Amthor

Primære Responser kortisol

Hvordan utnytter havbruksnæringen forskningsresultatene? Noen eksempler: Før nå - fremover Cato Lyngøy Pan Fish ASA

Produksjonsområder og sonedrift

Akvakultur; et yrke for fremtiden

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

HMS i havbruk. Prosjekter gjennomført ved SINTEF Fiskeri og havbruk Mats Augdal Heide. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

Protokoll for bruk av rognkjeks

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Rognkjeks: Biologi og behov

Transkript:

Framtidens laksefabrikk teknologibehov for å realisere miljøriktig produksjon av 15.000 tonn TEKMAR Trondheim, 5-6 desember 2006 Torleif Skatvold og Anders Sæther Tegninger ved Mats A. Heide

Innhold: Kort om Marine Harvest Norway AS Kort historisk tilbakeblikk fram til i dag Framtidens laksefabrikk Utfordringer til våre teknologileverandører 1

Marine Harvest Norway AS 112 SW licences 52 SW sites 8 FW plants 2 broodstock sites 3 processing plants CLUSTER NORTH 100%: 48% (SFI/Nova Sea): 8 licenses - 27 licenses 5 sites - 15 sites 1 processing plant - 1 processing plant CLUSTER MID 52 licenses 20 sites 1 prosessing plant CLUSTER SOUTH 52 licenses 25 sites 1 prosessing plant 2

Region Midt 5 6 7 1 3 4 2 Nord-Trøndelag 1 Brakstsdsundet 2 Kjelneset 3 Ølhammaren Møre 35 Bremnessvaet 36 Brettingen 37 Norheim (Settef.) 39 Leite 40 Rokset 41 Kornstad 42 Storvika 35 36 37 42 18 19 20 22 23 24 26 27 25 32 21 31 29 30 28 34 33 16 17 8 910 11 12 13 14 15 Sør-Trøndelag 12 Indre Skjervøy 12 Breivika 14 Drogsholmen 15 Bessaker (settef.) 16 Flatøya 17 Veddersholmen 18 Tennøya 19 Grøttingsøya 20 Mannbruholmen 21 Langskjæra 22 Ilsøya 23 Bekken 24 Krutøya 25 Helsøya 26 Lille Torsøy 4 Vedøya 5 Fugløya 6 Bjørgan 7 Feøyvika 8 Almurden 9 Estenvika 10 Bjørkneset 11 Austvika 41 39 40 Matfisk Settefisk 27 Korsholman 28 Svellungen 29 Kåholmen 30 Osholman Slakteri og foredling 31 Ulvan (slakteri) 32 Håøya 33 Terningen (sette) 34 Slørdal (settef.) 3

Kort historisk tilbakeblikk - fram til i dag Lokaliteter: Utstyr og teknologi: Strategi: Biologi: Bemanning:! 1985 1985-1990 1990-1998 1998-2006 Utenfor stuedøren; grunt, dårlig vannutskifting, stor dødelighet. -Ikke fokus på miljø. Tremærer, ausekar og våtfôr laget på eget fôrkjøkken. I starten satte man ut fisken og håpet at noe var igjen når man skulle slakte. Dårlig helsetilstand og lite kunnskap, mye sykdom og høy dødelighet. 4-5 mann på 50-100 tonn s produksjon. I bukter og sund; litt dypere lokaliteter og noe bedre vannutskifting. -Lite fokus på miljø. Plastmærer, fôrautomater og tørrfôr. Større utsett, men tilfeldig strategi. Litt bedre helsetilstand men fortsatt mye sykdom og mye medisinering. 4-5 mann på 100-500 tonn s produksjon. Større bukter og sund; dypere lokaliteter og bedre vannutskifting. -Noe fokus på miljø. Større plastringer og noen stålanlegg, fôrautomater, fôrkanoner samt de første sentralfôringsanlegg og fôrflåter. Enda større utsett og bedret strategi. Noe industrialifsering gjennom de første fabrikkene i form av store stålanlegg m/flåte. Bedret smoltkvalitet men fortsatt alvorlige sykdomsutbrudd samt problemer med groe og lus. Start vaksinering. 5-6 mann på 500-2000 tonn s produksjon. Åpne sva og fjorder; større dyp og god vannutskifting Stadig økt fokus på miljø. Store stålanlegg (24x24m/ 40x40m) og større plastringer (120m/157m), fôrautomater, fôrkanoner og store sentralfôringsanlegg og fôrflåter. Dataverktøy. Differensierte utsett ved blanding av smoltstørrelser og utsettstidspunkt. Planlegging av hele utsettet, inkl. sortering. Helsetilstanden til fisken har hele tiden bedret seg samtidig som produksjonen har økt! Avl, vaksine, miljøundersøkelser, lusbekjempelse, vannkvaliet/rene nøter etc. Kunnskap viktigere enn produksjonens størrelse! 4-5 mann på 2000-7000 tonn s produksjon. 4

5

6

7

8

Biomasseutvikling fram til i dag og videre... Tonn produsert pr. utsett og pr. ansatt: Tonn 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Tonn Tonn/ansatt Power (Tonn) Linear (Tonn) 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2017 År 9

Framtidens laksefabrikk strategi Må tenke nytt ikke nok å kun tenke større! Ta det beste fra utviklingen fram til nå og koble med nye gode tanker! Strømlinjeformet produksjon storskala standardisering av utstyr og prosesser! Planlegging og simulering! Reell kunnskap! Dokumentere! 10

Framtidens laksefabrikk nye tanker 1 Innføre 3-delt produksjon: 1. Smoltanlegg! store fiskegrupper med kvalitetssmolt i differensierte størrelser 2. Oppvekstlokalitet! innaskjærs (24x24m) fram til 1. sortering ~2 kg! dybde = 15 m 8.640 m3! tetth. = 20 kg/m3 173 tonn! tetth. = 25 kg/m3 216 tonn 3. Produksjonslokalitet! utaskjærs (50x50m / 157m) fram til slakt ~5,5 kg! dybde = 20 m 50.000 m3 40.000 m3! tetth. = 20 kg/m3 1000 tonn 800 tonn! tetth. = 25 kg/m3 1250 tonn 1000 tonn 11

Framtidens laksefabrikk nye tanker 2 Innføre klasedrift: Differensierte størrelser smolt settes ut i 3-4 oppvekstlokaliteter som ligger i en klase i området rundt produksjonslokaliteten Oppvekstlokaliteten produserer 2 kg smolt før fisken sorteres og flyttes til produksjonslokaliteten med brønnbåt Produksjonslokaliteten = biomassefabrikken : 2 kg! 5,5 kg på 7-10 mnd. Top-cropping når snittvekt i den enkelte not har passert ~ 4,5 kg Utslaktet årlig 2 mnd. brakklegging før ny 2 kg smolt kommer inn Felles bemanning i hele klasen + produksjonslokaliteten og tilhørende serviceteam. Dvs. alle jobber mot samme mål! 12

Biomasseutvikling klasedrift trinn 1 (eksempel) Utsett: Etter 1. sortering Utsett: A og flytting: C 130' stk 130' stk 250' stk 250' stk 130' stk 130' stk 200 g 200 g > 2,0 kg > 2,0 kg 200 g 200 g 130' stk 130' stk 250' stk 250' stk 130' stk 130' stk 100 g 100 g 1,8-2,0 kg 1,8-2,0 kg 100 g 100 g 130' stk 130' stk ==> 250' stk 250' stk <== 130' stk 130' stk 100 g 100 g 1,6-1,8 kg 1,6-1,8 kg 100 g 100 g 130' stk 130' stk 250' stk 250' stk 130' stk 130' stk 200 g 200 g < 1,6 kg < 1,6 kg 200 g 200 g Flåte Flåte Flåte 130' stk 130' stk 250' stk 250' stk 130' stk 130' stk 200 g 200 g < 1,6 kg < 1,6 kg 200 g 200 g 130' stk 130' stk 250' stk 250' stk 130' stk 130' stk 100 g 100 g ==> 1,6-1,8 kg 1,6-1,8 kg <== 100 g 100 g 130' stk 130' stk 250' stk 250' stk 130' stk 130' stk 100 g 100 g 1,8-2,0 kg 1,8-2,0 kg 100 g 100 g 130' stk 130' stk 250' stk 250' stk 130' stk 130' stk 200 g 200 g > 2,0 kg > 2,0 kg 200 g 200 g B D 13

Biomasseutvikling klasedrift trinn 2 (eksempel) Rekkefølge: Prinsipp 2. sortering og 1. slakterunde: 1. 200' stk 50' stk 50' stk 200' stk ~ 4,0 kg 5,5 kg 5,5 kg ~ 4,0 kg 2. 200' stk 50' stk 50' stk 200' stk ~ 4,0 kg 5,5 kg 5,5 kg ~ 4,0 kg 3. 200' stk 50' stk 50' stk 200' stk ~ 4,0 kg 5,5 kg 5,5 kg ~ 4,0 kg 4. 200' stk 50' stk 50' stk 200' stk ~ 4,0 kg 5,5 kg 5,5 kg ~ 4,0 kg 4. 200' stk 50' stk 50' stk 200' stk ~ 4,0 kg 5,5 kg 5,5 kg ~ 4,0 kg 3. 200' stk 50' stk 50' stk 200' stk ~ 4,0 kg 5,5 kg 5,5 kg ~ 4,0 kg 2. 200' stk 50' stk 50' stk 200' stk ~ 4,0 kg 5,5 kg 5,5 kg ~ 4,0 kg 1. 200' stk 50' stk 50' stk 200' stk ~ 4,0 kg 5,5 kg 5,5 kg ~ 4,0 kg Flåte Tot. slaktet etter 1. slakterunde: 16 x 50' stk à 5,5 kg = 4400 tonn 14

Biomasseutvikling klasedrift trinn 3 (eksempel) Rekkefølge: Prinsipp fra 2. sortering tom. utslakting: 5. 200' stk 200' stk 5,5 kg 5,5 kg 6. 200' stk 200' stk 5,5 kg 5,5 kg 7. 200' stk 200' stk 5,5 kg 5,5 kg 8. 200' stk 200' stk 5,5 kg 5,5 kg 8. 200' stk 200' stk 5,5 kg 5,5 kg 7. 200' stk 200' stk 5,5 kg 5,5 kg 6. 200' stk 200' stk 5,5 kg 5,5 kg 5. 200' stk 200' stk 5,5 kg 5,5 kg Flåte Tot. slaktet ifm. utslakting: 16 x 200' stk à 5,5 kg = 17600 tonn Tot. slaktet etter 1. slakterunde: 16 x 50' stk à 5,5 kg = 4400 tonn Tot. slaktet hele utsettet: = 22000 tonn 15

Bemanning og innleie av tjenester - klasedrift Bemanning oppvekstlokaliteter: 1,5 røkter pr. anlegg inkl. helg felles skiftordning for alle lokaliteter alenearbeid basert på alarm/vhf-system Integrerte Operasjoner (IO) i helgene... Bemanning produksjonslokalitet: Driftssjef = økonomi/budsjettansvar, personalansvar, ansvarlig rapportering, planlegging (utsett, sortering og slakting) for alle anleggene i klasen Biologisk ansvarlig (2 stk i skift) = ansvar for det som er i mærene, fôring, lusetelling, dødfisk osv. Bestiller tjenester internt eller eksternt etter behov; avlusing etc. Teknisk ansvarlig (2 stk i skift) = ansvar for at alt det tekniske fungerer 100 %, fôringsanlegg, mærer, nøter, fortøyninger. Bestiller tjenester intern eller eksternt etter behov; fortøyningsarbeid, notskift etc. Innleie av tjenester (interne/eksterne serviceteam): Sortering (e/i) Avlusing (i) Notskift / vasking (i/e) Fortøyningsarbeid (e) Utsett av nøter (i) Flytting av utstyr (i/e) Vask/desinfisering av utstyr (i/e) Periodisk vedlikehold (i) Viktig: alle operasjoner / tjenester skal loggføres elektronisk! 16

Framtidens laksefabrikk viktige forutsetninger Basert på topp-lokalitet med optimale miljøforhold: lokalitetskartlegging middels eksponert rømmingssikkert god vannutskifting og stabilt høye O2-verdier riktig bunntopografi og strømbilde optimal plassering med god avstand mellom enhetene miljønøter! 100 % rene nøter gjennom hele utsettet effektiv og trygg avlusing miljøovervåkning! MOM, kontinuerlig logging av ulike miljøparameter riktig/tilpasset utstyr sanntid driftsinfo som beslutningsstøtte direkte investeringsmidler myndighetsgodkjenninger Fordrer effektiv forlogistikk basert på enhetslaster: stående biomasse på 16000 tonn og mulig daglig utfôring på 1,5 %: 240 tonn / dag 1700 tonn / uke 17

2006 Marine Harvest 18

2006 Marine Harvest 19

2006 Marine Harvest 20

2006 Marine Harvest 21

2006 Marine Harvest 22

2006 Marine Harvest 23

2006 Marine Harvest 24

2006 Marine Harvest 25

2006 Marine Harvest 26

2006 Marine Harvest 27

2006 Marine Harvest 28

Utfordringer til våre teknologileverandører 50m x 50m stålanlegg med miljønot og flyttbare midtdelere 157m plastringer med miljønot Nedsenkbare sorteringsmaskiner - fisken svømmer over til riktig not uten at småfisken går ut og inn... Nøter med ferdig innsydde flenser til påkobling av brønnbåtslanger kombinert med skyveskott - null løftehøyde - null stress Fortøyningsliner med automatisk etterstramming - logget for hver line Effektivt overvåkningsutstyr linket direkte mot produksjonsverktøy: 100 % korrekte fisketellere Biomassescanner i hver mær (total biomasse og vekt enkeltfisk) Kamera med integrert temperatur, O2 og salinitetsmåler (logget på mærnivå) Web-basert overvåknings- og alarmsystem inkl. miljøparam., fortøyninger etc. Personlig sikkerhetsutstyr m/intercom og automatisk varsling Integrerte datasystemer Store, skånsomme, fleksible og effektive brønnbåter Effektiv fôrlogistikk basert på enhetslaster Verktøy for lokalitetskartlegging 29

Takk for oppmerksomheten! 30