3 / 03. Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI. Fra skole til arbeid NOFS LANDSMØTE 2003. Solar retinopati. Optikeren 03 / 03 1

3 / 03 Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI Fra skole til arbeid NOFS LANDSMØTE 2003 Solar retinopati Optikeren 03 / 03 1

Innhold Mai 2003 4 Leder tale til landsmøtet Av Erik Wøllo 6 Landsmøtedager 2003 - Landsmøtedager i Oslo - Landsmøte og generalforsamling - Debatter - Foredrag Av Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, og Inger Lewandowski 26 Synsnettverk Buskerud og Det nytter-prisen (-Inger) 28 Optimal Studio på Hurtigruta (-Inger) 34 Fra skole til arbeid (- Inger) 38 Solar retinopati Av Magne Helland 47 Lest for deg - om Downs syndrom Av Stein Bruun 20 Europeisk diplom 24 Aktivitetskalender 37 For 20 år siden Hele 340 personer deltok på årets landsmøtearrangement og programmet var som vanlig spekket med spennende debatter og faglige foredrag foruten årsmøtene. side 6 Optimal Optikk presenterte nylig sitt nye optikerprogram Optimal Studio for rundt 80 brukere på Hurtigruta. Også Optikeren var til stede. side 28 Optometristudentene møtte fulltallig opp da NOF inviterte til et heldagsmøte med representanter for arbeidslivet, og møtet ble så vellykket at dette fra nå av vil bli en årviss foreteelse. side 34 Etter siste solformørkelse gjorde Magne Helland en undersøkelse for å finne ut hvor mange personer som hadde fått øyeskader. Resultatene har han gitt oss i en artikkel på side 38 48 Bokanmeldelse 50 Bransjenytt 55 Kasus Forsidebilde: Tone Garaas ønsket Louis Catania velkommen til årets landsmøte Foto: Inger

Optikeren ISSN 0333-1598 Leder Ansvarlig utgiver Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20 0157 Oslo Tlf: 23 35 54 50 Faks: 23 35 54 40 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Lederens tale til årets landsmøte Redaktør Inger Lewandowski Redaksjon og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Tlf: 32 75 09 30 Faks: 32 75 09 31 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Hege rød og Trine Langaas I Skottland: Anneli Demberg I Australia: Gro Horgen Vikesdal Trykk Stens Trykkeri AS Layout RM grafika as Opplag 1650 Planlagt utgivelse 7 nr. pr år Nr Utg. dato Materiell/ Annonsefrist 4/03 temanr. 20.06.03 20.05.03 5/03 20.08.03 20.07.03 5/03 20.10.03 20.09.03 Meningsytringer i tidsskriftets ulike inlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til Artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 2 sider (1000 ord). Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egen interesser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Et år går unna som en vind. Jeg synes ikke det virker så lenge siden sist vi var samlet i Stavanger. Jeg håper dere alle har hatt en god påske. Vi som tilbrakte den her på Østlandet har i hvert fall ikke noe å klage over. At tiden flyr er vel et tegn på høyt aktivitetsnivå,og det har det vært i NOF det siste året. Alle de viktige sakene vi arbeider med, samt en ny økonomisk situasjon har gitt store utfordringer både til de ansatte i organisasjonen og til styret. Men jeg føler nå at ting begynner å ta form, slik at vi nå har fått hodet over vannet. Diagnostiske medikamenter Vi har siden i fjor arbeidet videre med diagnostiske medikamenter og føler jeg meg nå ganske sikker på denne saken går vår vei. At saken enda ikke er avgjort skyldes sykdom. Et møte med Helsedirektoratet i slutten av februar ble et meget positivt møte. De hadde ingen innvendinger, og ville anbefale overfor departementet at optikere får tilgang på diagnostiske medikamenter i sitt arbeid med pasienter ned til 5 år på eget ansvar. Det er 1 år mer en det vi gikk inn for, men vi må likevel si oss fornøyd med det. Dette vil gi oss optikere en ny hverdag med nye utfordringer. Det vil ikke minst komme våre pasienter til gode at optikere kan gjøre jobben sin bedre og bli sikrere i sine henvisninger, noe som igjen gjør det lettere for mottakerapparatet å prioritere henvisningene. Det er utarbeidet og vil bli avholdt kurs, slik at alle som ønsker det vil kunne skaffe seg den kompetansen som skal til for å bruke diagnostiske medikamenter. Alle med M.Sc og britisk utdannelse vil allerede være kvalifisert. Departementets/direktoratets krav til kurslengde vil variere noe alt etter om folk har 2- eller 3-årig utdannelse. Kurset vil bygge på KL-kompetanse. Hva som blir minimum er enda ikke avgjort, men NOF vil anbefale at man tar hele bridgingkurset som tilsvarer 10 vekttall. Da får man dette som General Optical Council mente manglet for å komme opp på britisk nivå. De som begynner på utdanningen til høsten vil ha dette i sin grunnutdanning. Saken skal nå ut på høring, og jeg har derfor et godt håp om at vi kan ta i bruk diagnostiske hjelpemidler i løpet av 6 måneder. Når dette er sagt må vi ikke glemme å ta vare på vår basic. Selv om vi har beveget oss i biomedisinsk retning, er vi også produsenter av medisinsk utstyr, og skal også i fremtiden distribuere briller og kontaktlinser. 4-årig grunnutdanning Arbeidet med 4-årig grunnutdanning har vi dessverre måttet legge død for denne gang. I dagens situasjon, hvor man ønsker alle inn i et 3-årig B.Sc-løp etter at gradssystemet i Norge er omgjort, fikk vi politiske signaler om at det vil være umulig å få dette til nå. Den ville kunne skade oss mer enn den gagner oss. Lengden på grunnutdanningen blir derfor 3 år som før, og med kontaktlinsekurs etter 1 års praksis. Men jeg vil påpeke at styret fortsatt mener at en 4-årig grunnutdanning inklusiv kontaktlinser ville vært det beste for pasienten og bransjen, og selv om saken foreløpig er lagt død, forhindrer ikke det at den blir tatt opp ved neste korsvei. 4 Optikeren 03 /03

Leder Direkte henvisning Arbeidet med direkte henvisning til øyelege vil fortsette videre med forsterket styrke. I denne saken går optikere og øyeleger hånd i hånd og begge ønsker direkte henvisningsrett med utløsning av takst for øyelegen. Det er vi som er øyehelsetjenstens naturlige førstelinje, og vi bør derfor selvfølgelig kunne henvise direkte til øyelege. På grunn av fastlegeordningen vil nok denne saken likevel kunne trekke noe ut i tid. Finansiering Synsinformasjon Det siste året har vi brukt mye tid og krefter på å finne en finansieringsmåte for Synsinformasjon, uten at dette har lyktes så langt. Vi har derfor måttet tilpasse oss de rammebetingelsene vi foreløpig har fått. Dette har medført store kutt i budsjettene våre, og førte til at det var nødvendig å redusere bemanningen i sekretariatet med en stilling. Tore de Flon sluttet derfor 31. mars. Kuttene vil også medføre mye sterkere prioritering av hvilke arbeidsoppgaver som vi skal drive med og i hvilken rekkefølge sakene skal prioriteres. Våre hovedoppgaver er å verve medlemmer, samt gjøre de nødvendige grep som skal til for å gjennomføre strategiplanen. Sekretariatet Jeg vil med dette benytte anledningen til å takke sekretariatet for deres evne og vilje til å tilpasse seg. En så liten stab som vi nå har, blir meget sårbar ved sykdom, kurs og lignende. Vi måtte også skaffe oss nye lokaler som var mindre og rimeligere enn de vi har i dag. Styret tok i den forbindelse en strategisk beslutning om at kontoret skulle flyttes mer sentralt, inn til Oslo. Etter å ha sett på noen utleielokaler, endte vi opp med å kjøpe egne lokaler. Rentetapet per år på kapitalen vi binder i lokalene vil være mindre enn leien på tilsvarende lokaler, og vi har nå tidsriktige lokaler med meget sentral lokalisering, som også gir noe rom for vekst. Utfordringer fremover Jeg har et godt håp om at vi etter hvert vil få bedre rammebetingelser enn vi har i dag. Etter min mening vil det også i fremtiden være behov for en sterk organisasjon med et sterkt Synsinformasjon. Norsk optometri hadde ikke kommet så langt som den er i dag uten en sterk organisasjon bak seg. En sterk organisasjon vil ha mye større troverdighet i arbeidet opp mot myndighetene enn noen annen aktør i bransjen. Utfordringen vil være å finne en arbeidsfordeling mellom aktørene i bransjen og måten aktivitetene skal finansieres på. Men skal vi fortsatt ha en sterk organisasjon må vi også være villig til å betale for det. Dette må og bør komme på plass i løpet av året. Jeg utfordrer derfor alle til å bidra til dette. Det er alltid hyggelig å se så mange på et landsmøte. I alt vil 340 personer være her i helgen for å samle etterutdanningspoeng og å ha det hyggelig. Et landsmøte skal ikke bare være alvor, men også ha tid til mye moro. Det skal være rom for diskusjoner, summing i gangene og sosialt samvær. Alt ligger til rette for dette. Vi har et allsidig faglig program med mange norske foredragsholdere samt hovedforedrag av Norgesvennen Lou Catania som alltid er engasjerende å høre på. Med dette ønsker jeg dere alle hjertelig velkommen til Oslo og erklærer herved Norges Optikerforbunds landsmøtet 2003 for åpnet. Erik Wøllo Avtroppende leder for NOF og SI UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD Utdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode 2003-3 Målgruppe: Autoriserte optikere som ønsker å tilpasse kontaktlinser. Gjennomført og bestått kurs kvalifiserer for spesialistautorisasjon i kontaktlinsetilpasning etter lov om helsepersonell m.v. av 2.7.1999, og egen forskrift hjemlet i denne. Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Institutt for optometri. Opptakskrav: Kontaktlinsekurset forutsetter faglig kompetanse tilsvarende optikerutdanningen ved høgskolen. Offentlig godkjente eller autoriserte optikere med 1 års relevant praksis har adgang til kurset. Søkere blir prioritert i henhold til opptaksreglement. Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse eller godkjent realkompetanse får godtgjort 10 vekttall til bruk i akademisk sammenheng. Kursledelse: Høgskolelektor Ann E. Ystenæs og høgskolelektor Irene Langeggen Søknadsfrist: 20. juni 2003 Antall deltagere: 20. Dersom det ikke blir nok kvalifiserte søkere, vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere pris med færre deltakere. Kursavgiften er foreløpig stipulert til: NOK 29.100,- Planlagt kursstart: mandag 6. oktober 2003. Planlagte kursperioder: del 1; ukene 41, 42 og 43 (2003); del 2; ukene 3 og 4 og del 3; ukene 12 og 13 (2004). Ytterligere informasjon og søknadsskjema: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Postboks 251, 3601 Kongsberg, telefon (sentralbord) 3286 9500. Kursinformasjon med søknadsskjema finnes på Instituttet for optometris websider: http://kong.hibu.no/avdeling/optometri/vu/kontaktlinse.html Optikeren 03 / 03 5

Lørdag kveld var det høytidelig overrekkelse av lederkjedet fra avtroppende leder, Erik Wøllo til påtroppende leder, Bjørn Westerfjell. Nyvalgt leder Bjørn Westerfjell Foto: Anneli Demberg Landsmøtedager I OSLO Hele 340 personer, optikere og andre, var påmeldt til årets landsmøtearrangement i Oslo. Som vanlig foregikk det hele på Clarion Hotell Royal Christiania. Selve landsmøtet i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon foregikk på fredag, mens de fleste foredragene forgikk lørdag og søndag. Unntaket var dog den mest prominente foredragsholderen, Louis Catania, som holdt foredrag over to dager, med start fredag ettermiddag. Som kjent ble en rekke foredrag avholdt parallelt, og redaksjonskomiteen har måttet foreta prioriteringer. Dette betyr at ikke alle foredragene blir referert. Noen vil dog i ettertid komme på trykk i form av artikler. Blant annet har Svein Tindlund og Ingebret Mojord sagt seg villige til å lage artikler rundt hvert av de emnene som de omhandlet i sitt store foredrag søndag. Også Walter Malling har lovet å skrive en egen artikkel, og det vil komme en lengre artikkel som omhandler Inga-Britt Kjellevold Haugens foredrag om rutiner i kontaktlinsepraksisen. Prisutdelinger Som tradisjonelt på Oslo-landsmøtene begrenset det sosiale programmet seg til landsmøtemiddagen på lørdag kveld. NOFs gullnål deles ikke ut hvert år, men i år ble den tildelt undertegnede, som var både overrasket og takknemlig for den store æren. For første gang i historien delte NOF ut pris for beste kliniske digitalbilde og for beste Internett-side. Den første prisen er sponset av Essilor Norge AS og gikk til optiker Knut Erik Hansen i Bodø. I juryens begrunnelse heter det: Vinnerbildet tilfredsstiller de fleste av de oppsatte kriteriene for pristildeling; klinisk relevans, teknisk utførelse, eksepsjonell skarphet, optimal eksponering, og god fargegjengivelse. Videre er bildet et utmerket eksempel på optikerens rolle som oppdager av øyepatologi og generell sykdom med innvirkning på synet, og viderehenviser til annet helsepersonell av slike tilstander. NOF-prisen for beste optikerwebside er sponset av Optimal Optikk og gikk til Hansson Synssenter. I juryens begrunnelse heter det: Nettstedet virker som det mest helstøpte og gjennomførte. Enkel og grei layout som er lett å navigere i, samt at navigasjonen er lik mer eller mindre for alle undersider. Gode nettsider som gjør det lett for ulike typer brukere å finne fram, uansett om de ønsker informasjon om firma, produkter og tjenester, eller mer faglig relatert materiale. 6 Optikeren 03 /03

E S S I L O R I N F O R M E R E R: Pirkka fra Borettslaget var en av de som kom på besøk under middagen. Lederskifte i NOF og SI Leder Erik Wøllo overleverte høytidelig lederkjedet videre til Bjørn Westerfjell i en egen liten seremoni på lørdag kveld, og den nye lederen bedyret at han var svært glad for kjedet og at han ville bruke det flittig. Besøk fra Borettslaget Ingen landsmøtemiddag uten et underholdningsinnslag! Denne gangen var det alle beboerne i NRKs Borettslaget som hadde tatt turen i tekstforfatteren, skuespilleren og optikeren Håkon Muggeruds skikkelse. Med spesialskrevne tekster ble det et forrykende show, hvor hver av borettslagets innbyggere ble tatt på kornet Sosialt samvær Etter middag og prisutdelinger spilte Asker Storband opp til dans, og for mange fortsatte festen til langt ut i de små timer. - Inger (tekst og foto) ADDVISION...et norsk konsept på vei til Europa. Våre kunder har tatt godt imot Addvision Orma som produkt, og tankene som ligger bak for en slik glassløsning. Ikke bare norske optikere har oppdaget Addvision, men også Essilor International i Paris har lagt merke til hva som gjøres for å få unge presbyope tilbake til optiker forretningen. Produktet Addvision er viktig fordi vi som bransje taper i konkurransen om de unge presbyope mot ferdigbrillene, og det gjelder hele Europa. Optikeren kan ikke vinne på lavere pris, men kan ta opp konkurransen på kompetanse og bedre funksjon for brillebrukeren. Addvision har en enkel filosofi. Klart syn på avstand og tilstrekkelig pluss på nær. Lav addisjon gir bred mellomsone og nærfelt. Funksjonelt glass for avstand, mellomavstand og nær. EVOLIS 1.67 Interessen rundt Evolis er sterkt stigende Evolis unike egenskaper kombinert med Stylis materialet gir det perfekte resultatet. Klar avstandsdel og kort progresjon. Godt egnet til små og store innfatninger og alle typer garnityr. www.essilor.no tipset: Hvis du logger deg inn med brukernavn og passord til eier fra startsiden, vil du komme direkte inn i Business support. Med andre ord enklere tilgang til rapporter, statistikker og tracking systemet. Hvis du logger ut, kommer du til butikknivå - de profesjonelle sidene. Essilor Norge AS, Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg, Tlf. 32 72 60 00, www.essilor.no Optikeren 03 / 03 7

Landsmøte og generalforsamling NOFs landsmøte Norges Optikerforbunds landsmøte var ikke preget av de store sakene i år. Viktigst var antagelig vedtaket som ble fattet om å opprette en klagenemnd, som skal behandle klager på optikere. Frem til nå har alle klagesaker blitt behandlet av sekretariatet og etikkomiteen. Man har imidlertid gjennom årenes løp opplevd et økende antall klager på optikere, produkter og tjenester og styret hadde derfor kommet til at det nå ville være riktig å opprette en egen klagenemnd til å ta seg av en del av disse sakene. Saken hadde vært diskutert med Forbrukerrådet, som har sagt seg villig til å bidra til å løse sakene i nemnda. Valget ble i år elegant gjennomført av Anneli Demberg, leder i valgkomiteen. Hun kunne fortelle at årets valgkomité har utarbeidet et skjema, som de hadde bedt alle de nye innstilte personene i styret om å fylle ut med egne data, slik at de kunne presenteres på landsmøtet med mer enn bare navn. Dette førte til at alle nye styrerepresentanter ble behørig presentert før de ble klappet inn av en enstemmig sal. Bjørn Westerfjell ble ny leder etter Erik Wøllo. Komplett liste over nytt styre med adresser og telefonnummer vil stå i neste nummer av Optikeren. Synsinformasjons generalforsamling Heller ikke Synsinformasjons generalforsamling hadde de store sakene i år, og det var kanskje overraskende med tanke på at organisasjonens økonomi har blitt betydelig svekket det siste året. Unntaket var leder av Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt, Svein Gustav Paulsen, som tok ordet for å uttrykke sin store skuffelse for budsjettrammen for post 6 stipender og forskningsstøtte. Denne var foreslått redusert fra 810.000 kroner i 2003 til 70.000 kroner i 2004. Han informerte om viktigheten av forskning for hele optikerfaget, og om at svært mye av det som skjer er avhengig av at det ligger nøytral kunnskap i bunnen. Han minnet også om viktigheten av å delta internasjonalt i normarbeid for å påvirke. Tone Garaas svarte på dette og beklaget at situasjonen er som den er, men at dette er en av de aktivitetene som det ikke lenger finnes penger til. Styret i NOF og SI, fra v. Bente-Monica Aakre, Helge Stokke, Rigmor Haarr, Erik Wøllo, generalsekretær Tone Garaas, Øyvind Austrheim og Hans Torvald Haugo 8 Optikeren 03 02 /03

Leder Anneli Demberg la frem valgkomiteens innstilling Nicolai og Arild Krogh var kritiske til styret og mente at det ikke hadde gjort nok for å løse problemene med finansiering av SI En representant fra salen ba om nærmere informasjon om kjøp av lokaler i Oslo sentrum, og stilte seg kritisk til at organisasjonen i en økonomisk vanskelig tid hadde valgt å bruke oppsparte midler til en slik investering. Det ble også spurt om styret kan foreta slike disposisjoner uten først å ha fått fullmakt fra en generalforsamling. Leder Erik Wøllo svarte til dette at styret hadde sett nøye på spørsmålet og hadde fått bistand av jurist for å tolke vedtektene. Ut ifra disse vurderingene var det klart at styret kunne foreta denne typen disposisjoner. Når det gjaldt investert beløp kunne Wøllo informere om at rentetapet per år på kapitalen som bindes opp i de nye kontorlokalene vil være mindre enn leien på tilsvarende lokaler, og at styret derfor anså kjøpet å være fornuftig. Åpen debatt Som vanlig var det etter generalforsamlingens slutt tid for åpen debatt. Forgjeves ventet man på Roar M. Stensland, som hadde sagt at han ville prøve å komme tidsnok til debatten, for å gi en appell til deltakerne vedrørende finansieringen av Synsinformasjon. Dessverre var han blitt forsinket fra sitt utenlandsopphold, men Svein Hommerstad kunne hilse fra ham og videreformidle hans ønske om at forsamlingen skulle diskutere organisasjonenes fremtid. Det vi nå har mistet i støtte fra leverandørene utgjør kr. 12000 per bedrift, sa han. Dette ga startskuddet for en rekke innlegg. Erik Wøllo var først ute med å si at det kanskje ikke ville være behov for så mye som 12 000 kroner halve beløpet ville muligens være nok. I et innlegg ble det pekt på at det er viktig at man har penger til å påvirke fagets rammebetingelser. Dette er en jobb kjedene ikke kan gjøre, ble det sagt. Vi må ha et legitimt NOF som går ut til publikum. En annen mente at det er for kortsiktig å spare noen få tusenlapper, man må tenke fremover. Tone Garaas var opptatt av nødvendigheten av dokumentasjonsinnhenting. Dette er viktig, sa hun, men understreket igjen at man i dag ikke har penger til det. Likevel pekte hun på at styret jobber videre for å prøve å forandre rammebetingelsene. Hun benyttet også anledningen til å berømme leverandørene som har gjort en fenomenal innsats gjennom mange år. De har vært framtidstenkende, sa hun. Diskusjonen gikk litt frem og tilbake. Noen snakket om Synsinformasjon og markedsføring av optikernes tjenester. Tidligere leder Tore Ness fant det da betimelig å minne om at et beløp på 6000 kroner per firma kun vil dekke inn de aktivitetene som SI har hatt de siste årene. Dersom man ønsker at SI skal drive med markedsføring, snakker man om ganske andre beløp. Det store spørsmålet ble dog hvor penger skal hentes fra. En foreslo at man igjen skal snakke med leverandørene for å få en tilbakemelding på om de er villige til å bidra hvis også optikerne bidrar mer. En annen var helt uenig i dette og mente at optikerne må betale kostnadene alene og ikke belaste leverandørene mer. Svein Gustav Paulsen kom igjen inn på nødvendigheten av forskning og dokumentasjonsinnhenting for å kunne ivareta og utvide fagets rammebetingelser. Gunnar Horgen var enig med Paulsen. Han kunne informere om at forskningsbidrag fra HiBu også er avhengig av toppfinansiering fra organisasjonene. Mangler denne får man heller ikke noe fra HiBu. Dette er en meget alvorlig situasjon, sa han. Påtroppende leder i NOF/SI, Bjørn Westerfjell, mente at det kreves en felles innsats for å nå de målene som man har satt seg. Selv er han meget opptatt av forholdet til andre yrkesgrupper, sa han. Vi er blant de beste optikerne i verden, selv om mange der ute ikke vet det, proklamerte han, før han uttrykte tro på at det skal kunne gjøres å finne løsninger. Han mente at han hadde merket en stor positivitet blant aktørene i bransjen, og derfor hadde han tro på at det vil kunne satses på forskning også i fremtiden. Nicolai Krogh spurte styret hvilke forslag det hadde Optikeren 03 / 03 9

e?e??ee??ee??ee??ee? e?e??ee??ee??ee??ee? h? h? h? h? h? h???ee??ee??ee??ee???ee??ee??ee??ee? ESSILOR PRESIZE Fjerninnsliping - Fremtidens verksteddriftv ESSILOR PRESIZE Bestilling FJERNINNSLIPING g g g g g g OK???????? Frigjør tid til : - Rendyrking av optometri - Utvikling av medarbeidere - Kundebehandling Opsys : - Glassdemonstrasjon - Bestillingsprogram Essilor Norge AS, Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg, Tlf. 32 72 60 00, www.essilor.no Instrumenter: Tlf. 32 72 61 05, instrumenter@essilor.no

LANDSMØTE OG GENERALFORSAMLING til å løse problemet på lengre sikt. Svaret fra Erik Wøllo og Tone Garaas var at man på den ene siden avventer en avklaring fra Norske Optikkleverandørers Forening, mens man på den andre siden arbeider videre med en modell hvor kjedene bidrar med midler til øremerkede forskningsprosjekter. Man ser for seg en mulighet for at slike midler kan kanaliseres direkte til NOFI (Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt). Paulsen kommenterte dette med at saken har vært diskutert av styret i NOFI, som eventuelt er villige til å endre institusjonens styresammensetning for å få til en slik løsning. På direkte svar til Arild Krogh, som etterlyste konstruktive forslag, svarte en at han foreslo en kronerullig hvor hver optikerbedrift betalte 1000 kroner per årsverk. Det burde lages en liste nå, som man kunne skrive under på. Forslaget fikk applaus, selv om ikke alle syntes at ideen var like god. Denne ville unektelig føre til en rekke gratispassasjerer, ble det hevdet. Arild Krogh rettet i et innlegg sterk kritikk av styret, som han mente hadde vært for passive i denne saken. Han savnet noe mer konkret. Nå må dere prioritere dette, sa han og ga uttrykk for at det han hadde sett hittil var for dårlig. Gjør et nytt forsøk på å snakke med kjedene. Går ikke dette, så finn andre løsninger. Dere har ett år, var hans klare budskap. En representant for C-Optikk ga uttrykk for at hun som styremedlem i C-Optikk ville ta denne diskusjonen videre der, og hun oppfordret andre kjedemedlemmer til å gjøre det samme i sin kjede. Og hermed stoppet diskusjonen i denne omgang, men vi håper at dette bare var begynnelsen på en diskusjon som bør gå blant alle aktørene i bransjen, inntil man i fellesskap kan finne en løsning på en langsiktig finansiering av aktiviteter som kommer alle til gode. Tekst og foto: Inger NOFs hederstegn i GULL Gullmerket Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse deles ikke ut hvert år. Kandidater til denne prisen skal ha gjort en innsats langt over det forventede for optometriens fremme. Til årets landsmøte hadde NOFs styre funnet frem til nettopp en slik kandidat, en person som i 20 år har vært sterkt engasjert i forbundets arbeid for norsk optometri: Inger Østensen Lewandowski. Avtroppende styreleder Erik Wøllo hadde gleden av å forestå tildelingen under festmiddagen 26. april. Tradisjonen tro innledet han i runde vendinger om kandidatens bakgrunn fra leverandørsiden for mer enn 20 år siden, før ansettelsen i Norges Optikerforbund i 1983. Da han etter hvert fortalte at kandidaten har faglig bakgrunn både fra økonomi, administrasjon, psykologi, jus og etikk, og var generalsekretær i NOF fra 1988 til 1994, var navnet ikke lenger noen hemmelighet. Inger Lewandowskis engasjement i organisasjonene i denne perioden har vært særdeles allsidig. Hun startet som sekretær og daglig leder, og ble etter fem år tilbudt stillingen som generalsekretær. I denne perioden ble optikerforskriften og godkjenningsordningen for helsepersonell et faktum. I løpet av hennes seks år som generalsekretær økte antallet personlige medlemmer fra 466 til 748 hovedmedlemmer. Landsmøtene endret seg både i form og størrelse, faget optometri ble satt i fokus også her og førte til stor økning i deltakerantallet. Modulkurs, etterutdanning, utvidelse av antall studieplasser ved HiBu og fusjon med Norsk Kontaktlinseforening er stikkord for disse årene. Etter fratredelsen som generalsekretær har Inger fungert som redaktør for Optikeren og organisasjonenes konsulent i en rekke sammenhenger. Markedsundersøkelser, strategiplaner, kompetansestandard, statistikk, trafikk/syn, vernebriller dette er bare noen av stikkordene Wøllo ga som beskrivelse av hennes mangfoldige arbeidsområder. - Det er en glede å tildele deg NOFs gullmerke som takk for din mangeårige innsats, avsluttet Erik Wøllo, til stående applaus fra salen. Og kandidaten? Totalt overrumplet, veldig glad, og nesten rørt til tårer etter hvert som de mange enkeltgratulantene meldte seg utover kvelden. Tekst og foto: Anneli Demberg Optikeren 03 / 03 11

LANDSMØTEDEBATT Optikerfagets plass i øyehelsetjenesten Her henviste han til at det stadig er stort sprik i kompetansen blant optikere. I et 10 års perspektiv mente Broch at også terapeutiske medikamenter kunne bli tilgjengelige for optikere, men uten at han kom nærmere inn på dette temaet. Tilslutt stilte han spørsmål om man burde differensiere blant optikere, eller om alle skulle ha henvisningsrett direkte til øyelege og kanskje også til øyeavdeling. Alt i alt fremsto Broch som en øyelege med et liberalt syn på optikeres plass i øyehelsetjenesten. Han var imidlertid meget klar på at med øket ansvar for pasienter fulgte også muligheten for selv å bli stilt til ansvar. Avdelingsøyelege Hjalmar Broch ved øyeavdelingen i Vestfold Salen var fullsatt under diskusjonen rundt optikerfagets plass i øyehelsetjenesten. Optikerfagets plass i øyehelsetjenesten slik vil jeg at det skal bli var overskriften på en åpen debatt, som hadde to innledere: Avd.overlege Hjalmar Broch ved øyeavdelingen, Sentralsykehuset i Vestfold og Bjørn Westerfjell, påtroppende leder i NOF. Broch understreket innledningsvis at han representerte seg selv og ikke øyeavdelingen han leder. I sitt innlegg påpekte han flere punkter, bl.a. at øyehelsetjenesten må ha tilstrekkelig faglig kvalitet, gode relasjoner blant de som yter tjenestene og tilgjengelighet til brukeren av tjenestene det siste vurdert etter tid, sted og økonomi. Broch påpekte urimeligheten i dagens henvisningsvei med fastlegen som en stasjon mellom optiker og øyelege. Etter å ha skissert opp alle aktuelle henvisningsveier mellom instansene, karakteriserte Broch dette systemet som et slags stigespill, der man risikerte å havne på plassen Rykk tilbake til start. Han understreket at han var sterk tilhenger av et LEON-prinsipp også i øyehelsetjenesten. I denne sammenhengen anbefalte han at optikere blir en selvfølgelig del av tjenesten. For å kunne yte best mulige tjenester bør optikere få adgang til diagnostiske medikamenter. Broch var derimot skeptisk til å involvere private optikere i omsorgen for øyetilstander med systemsykdom, som for eksempel diabetes. Bjørn Westerfjell viste i sin innledning til den utviklingen optikerfaget hadde gjennomgått. Vi har etiske regler og pasientrettigheter som regulerer vår yrkesadferd. Ansvar har vi hatt siden optikerforskriften kom i 1988. Pasientene skal føle seg trygge også hos optikeren; dette kan de gjøre på grunn av økt kompetanse og bedre utstyr. Adgang til DPA faller naturlig inn i denne sammenhengen. Han brakte tilslutt opp spørsmålet om ikke optikere burde henvise mer til hverandre for å utnytte forskjellig type kompetanse. Debatten etter innledningen ved Broch og Westerfjell ble noe preget av at avsatt tid var kort. Det ble imidlertid fra salen understreket at honorar på arbeid og ikke fortjeneste på varene, var veien å gå for å redusere bukk og havresekkbetegnelsen som vårt fag sliter med. Broch ble stilt et spørsmål om hvorfor han var skeptisk til optikere i Shared Care -sammenheng. Her svarte han at ansvaret var for stort medisinsk sett, særlig med tanke på behandling og oppfølging i forbindelse med komplikasjoner hos diabetikere. Tekst: Stein Bruun Bilder: Inger Fra v. debattleder Jan-Erik Arnestad og de to innlederne, Hjalmar Broch og Bjørn Westerfjell 12 Optikeren 03 /03

LANDSMØTEDEBATT DEBATT om markedet Mellom landsmøtet i Norges Optikerforbund og generalforsamlingen til Synsinformasjon var det satt av 70 minutter til en debatt om markedet. Stikkord til debatten var blant annet: Ferdigbriller, kontaktlinser, flerbrille-salg, behov som ikke er avdekket. Optiker Stein Bruun ved Ullevål sykehus, konsulent for Synsinformasjon Inger Lewandowski og leder i Optikk Norge AS, Jon Steinar Johnsen innledet med hvert sitt innlegg om markedet sett fra eget ståsted. Styrerepresentant Hans Torvald Haugo ledet seansen. Optiker Stein Bruun, Øyeavdelingen, Ullevål Sykehus Stein Bruun Bruun innrømmet at markedet ikke var det han hadde mest greie på og han hadde derfor valgt å konsentrere seg om begrepet behov behov for tjenester og varer i sitt innlegg som hadde overskriften: Må det være Dior? Innledningsvis stilte han spørsmål om hvilke behov som er reelle og hvilke behov som er skapt, og om det finnes en skarp grense mellom disse. Han viste her til Maslows behovspyramide som deler inn behovene i fem trinn. Nederst i pyramiden finner vi grunnleggende fysiologiske behov, videre behov for trygghet og sikkerhet, kjærlighet og sosial tilknytning, anerkjennelse og positiv selvoppfatning mens øverste trinn dekker vårt behov for selvrealisering. Når det gjelder optometriske tjenester mente Bruun at det ikke finnes objektive og absolutte behov for disse, men at behovet for våre tjenester kan være basert på faglig skjønn, være vitenskapelig basert, empirisk basert (erfaring), ha med personlig preferanse å gjøre eller være kulturbetinget. Andre forhold Bruun berørte var behovsmotsetninger mellom pasient og optiker, eksempelvis innenfor områdene levetid på synshjelpemidler, pris på tjenester og utvalg av varer. Han kom også inn på vår rolle i skjæringspunktet mellom helsepersonell og selger. Her har optikeren mange hatter å velge mellom og roller som veileder, faglig autoritet, kundens behovstilfredsstiller, informant, jeg-vet-hva-du-trenger rollen og velg selv rollen ble nevnt. Bruun presenterte også noen spissformuleringer med tanke på en diskusjon og sett fra kundens ståsted kan man si at: Briller er et nødvendig onde, optikere er dyre, Statoil er bra nok til lesebriller og mine øyne er friske jeg trenger bare noe å se med. Som svar på tiltale vil optikeren kunne hevde: Briller er et ansiktssmykke, vi er egentlig for billige, ferdigbriller det er fa li det og alle over 40 år bør måle IOP årlig. Enkelte behov mente Bruun at vi som fagpersoner sannsynligvis er enige om, blant annet behovet for faglig forsvarlige tjenester, behovet for et rimelig forhold mellom pris og kvalitet både på varer og ytelser, behovet om å informere om optometriske muligheter samt å kunne veilede pasientene til å foreta et fornuftig valg innenfor mulighetene. Også områder som forholdet mellom form og funksjon, kunden har alltid rett problematikken og estetikk og livsstil uten optiske funksjoner ble berørt. Før Bruun selv svarte på sitt innledende spørsmål, kom han med noen (gamle?) selvopplevde optikersitater i forhold til kunden som: Øynene skal vare livet ut, vet De og Skal De ha de glassene som er best for Deres øyne, eller skal De ha de vanlige?. Som svar på overskriften i innlegget sa han: Nei, det må ikke være Dior! (men det hjelper kanskje noen?). Optikeren 03 / 03 13

LANDSMØTEDEBATT med at 79 % av optikerens kunder er fornøyd fordi vi har løst et problem for dem samt at 90,4 % viste kundelojalitet (gjaldt Synsam kjeden). Han mente at optikerene besitter en unik kunnskap, at synsprøven er det beste produktet vi har og at dette produktet må kunne selges på en forsvarlig og etisk måte. Det vil verken Nille eller en billigkjede fra utlandet kunne konkurrere med! Avslutningsvis sa Johnsen at vi går en strålende fremtid i møte dersom vi bare gjør de rette tingene, nemlig bruker synsprøven/synsundersøkelsen, som er unik for vår bransje, for det den er verdt. Daglig leder Optikk Norge AS, Jon Steinar Johnsen Jon Steinar Johnsen Jon Steinar Johnsen startet sitt innlegg med heftig James Bond musikk og ditto videosnutt. Han stilte så det retoriske spørsmålet: Hva er likeheten mellom James Bond og norske optikere?, før han selv besvarte det med hemmelige tjenester. For å understreke poenget med hemmelige tjenester ytterligere tok han utgangspunkt i sin egen situasjon som presbyop de siste 9 årene, med andre ord midt i målgruppa til norske optikere. Tross dette hadde han aldri hørt noe fra noen optiker om hva de kunne tilby ham. Han hadde også foretatt en liten spørreundersøkelse blant 9 venner i sin egen aldersgruppe. Av disse var det kun en som hadde hørt fra sin optiker. Johnsen fortsatte i samme gate og hevdet at den eneste årsaken til at han ikke hadde kjøpt lesebrille på Domus var at hans datter er optiker. Likeledes trodde han selv at han så som en ørn inntil han fikk tatt en synsprøve, fordi han som leder for Optikk Norge AS var forpliktet til å bruke egen merkevare. Johnsen mente bestemt at det måtte være flere som han selv der ute og oppfordret sterkt forsamlingen til å fortelle publikum om sine hemmelige tjenester, for som han også sa vi trenger dere jo. Videre viste han oss en reklamefilm som har vært brukt på TV. Denne fokuserte på behovet for synsundersøkelse av skolebarn for kroner 260. Johnsen sa videre at han hadde fått mye kjeft av fagmiljøet for denne reklamefilmen, mens en rekke foreldrene derimot hadde vært takknemlige for informasjonen. Johnsen viste til bransjeundersøkelser som konkluderte Konsulent for Synsinformasjon, Inger Lewandowski Inger Lewandowski Den siste av innlederne, Inger Lewandowski, hadde valgt å fokusere på markedspotensialet ved å presentere en del tall og fakta fra Synsinformasjons markedsundersøkelse i 2002. I Norge i dag brukes 1,1 millioner ferdigbriller daglig. Man antar at det årlig selges 500 000 ferdigbriller og at kun 150 000 av disse kjøpes hos optiker. Videre viste undersøkelsen at 250 000 personer kun benytter ferdigbriller. Dersom disse personene hadde benyttet en optikertilpasset brille (som i gjennomsnitt skiftes hvert 3,3 år) utgjør det et potensiale på 75 000 optikertilpassede briller per år. Siden andelen av antall eldre i befolkningen stiger burde det føre til flere brillebrukere. I følge Lewandowski 14 Optikeren 03 /03

LANDSMØTEDEBATT viser imidlertid markedsundersøkelsen at antall brilleog linsebrukere i 2001 var 64 % mens tilsvarende tall i 2002 var 61%. Andelen av brillebrukere (inkludert ferdigbriller) har avtatt! Også byttefrekvensen har gått tilbake. I 1994 ble optikertilpassede briller fornyet i gjennomsnitt etter 3,3 år mens tilsvarende tall i 2002 var 3,7 år. Folk skifter med andre ord briller sjeldnere enn før. Når det gjelder årsaken til at man tar en synsprøve svarte 68 % av publikum at de selv merket at de trengte en synsundersøkelse. Lewandowski minnet oss her på undersøkelser i forbindelse med trafikk og syn (førerkort), som viser at mellom 80 og 90 % av de som ikke tilfredsstilte synskravene i førerkortforskriftene selv mente at de så godt nok. Av personer som hadde vært til en synsprøve mente 14 % at de ikke hadde fått dekket sine synsbehov fullt ut. De oppga at de fortsatt hadde problemer med lesing, TV-seing og bilkjøring. Flere mente at optiker også burde tatt seg bedre tid med sin klient. Når det gjelder kontaktlinser mente 35 % at de tror de kan bruke kontaktlinser mens 72% ikke hadde fått noe tilbud. I følge Lewandowski har de fleste linsebrukere også briller, og de er gode kunder. Basert på markedspotensiale hos ferdigbrillebrukerne, underdekningen som framkommer ved at færre bruker briller i 2002 enn i 2001, samt potensialet som ligger i å få byttefrekvensen av briller tilbake til 1994 nivå anslår Lewandowski at bransjen har et potensiale på opp mot 200 000 briller, som i gjennomsnitt tilsvarer 400 flere briller per butikk per år! Avslutningsvis kom Lewandowski inn på mulige strategier for å kunne øke markedet. Hun viste her til at det er et stort sprik i prisen på flerstyrkebriller mellom det kunden er villig til å betale (kr 3250,-) og det den i gjennomsnitt koster (kr 4900,-). Prisen på flerstyrkebrillen må med andre ord ned! Naturlig nok er det en nær sammenheng mellom pris og marked. 61 % sier at de kjøper ferdigbriller på grunn av lav pris og 25 % av kundene synes de ble dårlig orientert om prisalternativer hos optiker. En annen strategi kan være å foreta synsundersøkelser oftere fordi 80 % av kundene oppgir at de kjøper nye briller eller linser på grunn av at synet har endret seg. Markedsundersøkelse viste at hver 3. brillebruker kunne tenke seg å ta en laseroperasjon. En australsk undersøkelse viser at ca 66 % av de som ønsket laseroperasjon fikk løst sitt synsproblem med døgnlinser. Døgnlinser og alternative løsninger er viktige stikkord for å øke markedet. Lewandowski hevdet til slutt at forbrukerne selv bestemmer hva de vil ha og til hvilken pris. Får de ikke dette hos norske optikere går de andre steder! Når en vet at salget av optikertilpassede briller faktisk er noe lavere Optiker Hans Torvald Haugo, debattleder nå enn for 12 år siden er det helt nødvendig å ta forbrukernes krav og ønsker alvorlig. Dessverre ble det svært lite tid igjen til en påfølgende diskusjon, men noen av reaksjonene fra salen var: - Hvorfor annonsere synsprøver til kr 260,- når de burde koste kr 390,-? - Det er viktig å sette fokus på synsprøven og prisen er på vei oppover. - Kunden vet ikke hva en synsprøve innebærer før den er utført viktig å kunne synliggjøre dette. - Å benytte synsprøven i reklamesammenheng gir oss raskt bukken og havresekken problematikken. Det er derfor viktig å være bevisst på formen når vi reklamerer for synsprøver og huske at vi er helsepersonell. Fra panelet ble det hevdet at prisen på en synsprøve i gjennomsnitt ligger på kr 270,- mens publikum faktisk er villig til å betale mer. Det ble også sagt at reklame er overdrivelse!. Andre hevdet at det er viktig å kommunisere godt med publikum og få fram hva vi faktisk kan. Det er også viktig å fortelle om prisen på produktet før det er ferdig og skal hentes. Videre ble det sagt at vi må fortelle om våre hemmelige tjenester, at vi må ha en faglig vinkling på en del av markedsføringen, men at dette er en oppgave som Synsinformasjon burde ta seg av og ikke være opp til den enkelte kjede. Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen Optikeren 03 / 03 15

Louis J. Catania Optometry s Greatest Challenge: New Refractive Technologies Det er umulig ikke å la seg på nytt fascinere av Catanias dynamiske form og hans eminente bruk av presentasjonsverktøyet PowerPoint. Når temaet i tillegg er så aktuelt som tittelen antyder, går halvannen time uten pause som en røyk. Louis J. Catania ga oss denne gangen en oppdatert versjon av hva han ved tidligere anledninger har forelest om refraktiv kirurgi for optometrister. Wavefront-analyse Han gjennomgikk på nytt de forskjellige aberrasjonstypene og de forskjellige metodene til å påvise disse på. Excimerlasere kan korrigere på et nøyaktighetsnivå som er 12 ganger større enn den minste dioptriske enheten vi vanligvis operer på, d.v.s. 0,25D. Etter utført wavefront-analyse kan det måles refraksjonsavvik opp til 0,005 D; dette er 5 ganger mer nøyaktig enn det en excimerlaser kan korrigere. Dette står i motsetning til den nevrale oppløsningen netthinnen kan by på ca visus 2.0. I tillegg kommer forhold knyttet til flappen ved Lasik, eventuelle fordunklinger i kornea eller linse og problemet med å designe briller eller kontaktlinser, for å kunne dra nytte av wavefrontteknologien. Aberrasjoner Disse deles som kjent inn i forskjellige ordensklasser, det er påvist 65 forskjellige aberrasjonstyper inndelt i 8 klasser. Ved siden av å måle de viktigste aberrasjonene med en eller annen form for aberrometer, er det en stor fordel å hente inn data fra topografimålinger for således å kunne Louis Catania, en engasjerende foredragsholder skille ut hvilke aberrasjoner som tilhører kornea og hvilke som tilhører linsen. Han viste flere fremstillinger av hvilke faktorer som fremmer og hvilke som hemmer høyere ordens aberrasjoner. Av disse påpekte han særlig at astigmatisme, selv i små styrker, er en hemmende faktor for å minske aberrasjonene. Kirurgiske metoder I følge Catania har utviklingen innen wavefrontteknologi ført til en viss renessanse for PRK som metode, fordi flappen ved LASIK forstyrrer korreksjon av aberrasjonene. Ved LASEK, der epitelet løsnes ved alkohol og deretter skyves til side, er det ifølge Catania lettere å oppnå et skreddersydd forhold mellom aberrasjonsmønster og lasereffekt. Dessuten krever metoden mindre reduksjon av korneatykkelsen. Som en konklusjon på denne delen av sin forelesning påpekte Catania at teknologien nå er i stand til å korrigere høyere ordens aberrasjoner, men at den begrensende delen nå ligger på kornea som biologisk struktur. Hva er nytt? Inlays og Onlays referer seg til metoder der det ved hjelp av frysebehandlet donormateriale eller ved syntetisk materiale, oppnås en ønsket formendring av korneaoverflaten. Ved Onlays fjernes epitelet, nytt materiale legges på den deepitelialiserte flaten og til slutt reepi- 16 Optikeren 03 /03

telialiseres den nye overflaten. Intraokulære ringer Intacs kan gi god effekt på myopi, men krever stor kirurgisk ferdighet. Et lovende indikasjonsområde for Intacs er keratokonus. Intraokulære linser Implanterte linser i fake øyne - ICL er et godt alternativ for store brytningsfeil og er tilgjengelige også i Norge. Det finnes flere typer: irisfikserte, forkammerlinser og linser montert i bakre kammer, mellom linseforflaten og irisbakflaten. Antall linser er for få og observasjonstiden for kort til å vite om bakkammer ICL vil kunne føre til katarakt. Akkommoderende linser Det er nå flere typer av akkommoderende linser under utprøving i USA hele 8 stykker. De kirurgiske metodene som går ut på å ekspandere m.ciliare ved fremre ciliær sclerotomi, eventuelt ved hjelp av såkalte ekspansjonsbånd, har vist seg å ha begrenset effekt over tid. Akkommoderende linser faller grovt sett i 2 kategorier: Multifokale linser eller linser med hengsel. Disse linsene plasseres i baggen etter at linsens innhold er fjernet med fakoteknikk. De hengslede linsene presser fremre deler av glasslegemet fremover ved kontraksjon i m.ciliare. Linsen blir derfor også forskøvet fremover og gir dermed en øket plusseffekt lik nærtillegg. Crystal lens AT45 fra amerikanske Cummings er en av de mest lovende av disse typene. Multifokale linser basert på diffraksjonsprinsippet har også fått en renessanse Prelex er den mest kjente av disse. Femtosecond laser Dette dreier seg om en infrarød laser med en meget hurtig pulsasjon. Denne kan fokuseres på intrastromale lag i kornea uten å skjære i overflaten, m.a.o. en non-invasiv metode. Catania så for seg at denne laseren hadde en fremtid i refraktiv kirurgi ved å fjerne vev i stroma uten at korneas overflate ble påvirket. Denne lasertypen prøves nå ut flere steder, bl.a. i Kina. Nanoteknologi Etter kort å ha vært innom genterapi, avsluttet Catania med å gi tilhørerne et gløtt inn i nanoteknologiens muligheter. Dette er snakk om partikler ned til 3-4 atomers størrelse. Man er da nede på et grunnivå innen fysikken, der man kan bygge opp nye molekyler med ønskede egenskaper. Dette kan få stor betydning innen mange områder, ikke minst innen medisin, der man kan konstruere stoffer til terapeutisk bruk, for eksempel blodlegemer og stamceller. Dette kan bli en vitenskapelig revolusjon som vi knapt aner rekkevidden av. Catanias budskap var klart: Optometrister må involvere seg i den nye teknologien. I USA er oftalmologien meget aktiv på kirurgiske refraksjons- og korreksjonsmetoder, og optometristen med sitt foropter, står i fare for å bli akterutseilt. Etter forrige års forelesning av Catania, stilte denne reporter et spørsmål om det er visus 2.0 verden trenger. Spørsmålet er stadig relevant, men denne teknologiske utvikingen ruller med sin egen tyngde og lar seg vanskelig styre av filosofiske betraktninger om den globale fordelingen av øyehelsetjenestens ressurser. Stein Bruun (tekst) Inger (bilder) Optikeren 03 / 03 17

LANDSMØTEFOREDRAG Optiker Mette Lundevold Foto: Gaute Mohn Jenssen Mette Lundevold m.fl: Early diagnosis of exudative ARMD based on analysis of the central visual field. Dette var et masterprosjekt og øvrige prosjektmedlemmer var Mette Rønning Bruenech, Randi Henriksen og Sissel Merete Storrø. Problemstillingen til prosjektet var: Vil flere med ARMD bli oppdaget om synsfelt blir målt rutinemessig i tillegg til standard-prosedyre? Mette Lundevold innledet med at forholdet mellom non-exudative kontra exudativ makula degenerasjon er 90/10 hvorav den exudative er den mest synsforverrende tilstanden. Hun presenterte optikerens rolle, mulige årsaker, sykdomsforløpet og prinsippene til behandlingsmetoden PDT (photodynamisk terapi), og viste til fundusbilder og fluoresceinbilder. Hun gjennomgikk så testmetodene som prosjektgruppa hadde benyttet. 83 øyne ble undersøkt og gjennomsnittsalderen til pasientene var 74 år. 75 % av de henviste hadde redusert visus, og 42 % hadde forandringer på Amsler Chart, og alle disse ble henvist. Her må en regne med overhenvisninger (falske positive). 16 % av de henviste øyne hadde synsfeltutfall. Prosjektet kom fram til at det er lett å overse de personene som bør bli henvist med de vanlige testmetodene, og prosjektet konkluderte med at synsfeltsscreening ikke er så effektiv i forbindelse med henvisning ved ARMD. Hypotesen ble derfor ble forkastet. I spørsmålsrunden til slutt ble det kommentert fra salen at ved siden av visus er det viktig å notere at pasienten opplever metamorfopsi som eventuelt kan graderes med 1-2-3. Det kom også fram at dagens henvisningssystem der henvisningene må gå via fastlegen, resulterer i at henvisende optiker i mange tilfeller ikke får noen tilbakemelding fra øyelege om konklusjoner og videre prognose/behandling. Hege Rød Ingebret Mojord: Workshop 3: Allergi? I den timeslange workshopen fikk deltakerne høre den engasjerte foreleseren Ingebret Mojord ta for seg allergi som tema. Han innledet med å stille følgende spørsmål: Hvem er de, og hva gjør de som har allergi? Han belyste hvilke symptomer og kjennetegn man skal se etter. Allergi kan vise seg som atopi (sykdom uten årsak?), astma og allergi. Ved pollenallergi hevdet Mojord at det er veldig få som klør og har rennende nese. Han anbefalte å anskaffe seg en pollenkalender som viser når de ulike pollenslagene kommer utover året. Ved å forholde seg til pollenkalenderen kan man kanskje se om det er sammenheng mellom godt, varmt vær og ulike plager som pasienter/- kontaktlinsebrukere kommer med ut i fra hvilken tid på året det er. Mojord stilte så spørsmålet Hva er allergi? og forklarte deretter hva IGE og immunologiske mekanismer er. Han var innom problemstillingen om hva man kan gjøre for å forebygge allergi, og pekte på at det blant annet er blitt anbefalt at i familier der man vil ha katt, bør spedbarn eksponeres for katt så tidlig som mulig. Allergiplager koster samfunnet dyrt, ifølge Mojord, og han refererte til en undersøkelse fra Frankrike der man hadde regnet ut at helseplager ved allergi kostet 0,5 milliarder Euro, og sykefraværet kostet 1 milliarder Euro. Typiske helseplager/symptomer ved allergiske reaksjoner var redusert mosjon, søvnproblemer, hukommelsesproblemer, redusert motivasjon med mer. Han presenterte tallmateriale som viste at prevalens av allergi i ulike aldre hos barn er 21%, hos tenåringer 26% og voksne 36-47%. Mojord viste til undersøkelser som har fremlagt påstander om at det kan være en sammenheng mellom konsentrasjonsvansker hos barn og allergi. Han uttrykte at barn blir sprø når de får det de ikke tåler, og han presenterte en undersøkelse der man hadde sett på skriveferdigheter til barn før og etter at de ble eksponert for allergifremkallende stoffer. Mojord tok så for seg de ulike typene av allergiske reaksjoner, og behandling av øyeallergi med spesiell fokus på kontaktlisebrukere. Han gjennomgikk hvilke behandlingsmuligheter som er aktuelle for allergikere, tradisjonelle og de nyeste kombinasjonsmedisinene., og han satt opp sammenligninger mellom ulike medikamenter og deres virkning. Til slutt presenterte han noen kasus der pasienter hadde mer eller mindre tydelige symptomer på allergiske reaksjoner og hvordan de responderte på ulike medisiner. Han mente ikke man ikke skulle henge seg opp i konserveringsmidler i kontaktlinsevæsker, ettersom 18 Optikeren 03 /03

LANDSMØTEFOREDRAG det er så mye positivt med disse stoffene. Han konkluderte med at ved å være oppmerksom på at allergier ikke alltid gir opplagte symptomer, så er det viktig for optikere å være bevisst på at allergi kan være en forklaring på diverse diffuse symptomer. En bør følge med på pollenvarsel og anbefalte internettadressen til Norges Astma-og allergiforbund www.naaf.no/pollen. Hege Rød Nesten 100 % av alle kataraktoperasjoner benytter teknikken phakoemulcifikasjon, og linsen som blir brukt er Alcons AcrySof SA60AT linse. Den er lite forbundet med infeksjon og lite avvik. Tilhørerne fikk så presentert prosjektgruppas metodikk med toleransegrenser for refraksjonsavvikene; 0,25 DS sfærisk og 0,50 DC cylinder, og K-mål avvik 0,1. May Strømnes Løberg kommenterte at de faktorene som kan påvirke K-mål er ustabil tårefilm, ødem i epitelet og tunge øyelokk. Likeledes kan subjektiv test variere avhengig hvordan pasienten føler seg. I gjennomføringen av prosjektet ble pasientene undersøkt av oftalmolog første dagen etter operasjon. Pasientene ble så undersøkt en uke etter operasjon av oftalmolog og optiker. De følgende 6 ukene ble pasientene undersøkt av optiker. Den sjette uka ble satt som nullpunkt. Prosjektdeltakerne fant at K-mål til de undersøkte øynene viste veldig lite endring. Konklusjonen til prosjektet ble derfor at briller kan foreskrives etter 4 uker. Hege Rød Optikerne May Strømsnes Løberg og Svend Them-Enger Foto: Hege Rød May Strømnes Løberg og Svend Them-Enger: Klinisk studie av brillerefraksjon etter cataract-operasjon. Dette var et masterprosjekt og øvrige prosjektmedlemmer var Inger Broch og Lise Ivarson. Problemstillingen var følgende: 25 øyne ble fulgt i seks uker når kan vi regne refraksjonen stabil? Målet var å se på om det er mulig å foreskrive brillestyrke tidligere etter kataraktoperasjon. Prosjektet hadde satt opp visse kriterier for de pasientene som kunne være med i studiet: Pasientene skulle ikke ha corneale sykdommer, endotelskader, arcus lipoides, andre alvorlige sykdommer, ikke gå på systemiske steroider eller topical stereoider. Pasientene måtte dessuten være villige til å være med på etterkontroller. Svend Them-Enger presenterte de ulike typer av katarakt (subkapsulær, kjerne- og cortical katarakt), gjennomgikk i korte trekk de to typene teknikkene innen kataraktkirurgi som øyelegene benyttes. European Diploma in Optometry The next clinical examination for the European Diploma in Optometry will take place on 5th, 6th and 7th June 2003 in Cologne, Germany. The European Diploma is initiated by ECOO (European Council of Optometry and Optics. The German Zentralverband der Augenoptiker (ZVA) is responsible for the organisation of the European Diploma. The European Diploma aims to guarantee a unified qualification in the training of optometrists. Those interested may turn to ZVA, Alexanderstr. 25 a, D-40210 Düsseldorf, e-mail: info@zva.de, phone: (+49) 2 11 / 86 32 35 0, fax: (+49) 2 11 / 86 32 35 35 to demand the latest information. The examination of the European Diploma consists of one written and one clinical part. The clinical part in June simulates the dealing with a client who has got some special visual disturbances. Part A (Visual Perception and Optical Technologies) will take place on 7th June, part B (Management of Vision Problems) on 5th June and part C (General Health and Ocular Abnormality) on 6th June 2003. It is necessary to pass part B written examination in order to take part B clinical examination. The same counts for part C. Zentralverband der Augenoptiker Peter Schreiber, Stefan Diepenbrock Optikeren 03 / 03 19

LANDSMØTEFOREDRAG Ingebret Mojord og Svein Tindlund: Synsforstyrrelser og mulig differensialdiagnoser Optikerne Ingebret Mojord og Svein Tindlund holdt på landsmøtets siste dag et spennende, to timer langt foredrag der de tok for seg entoptiske fenomener, sentrale forstyrrelser og perifere forstyrrelser som pasienter kan rapportere om. Det vil senere komme egne artikler fra foreleserne om disse temaene. Foreleserne vekslet mellom å ha ordet, og Mojord startet foredraget med å snakke om entoptiske fenomener og hvilken nytte slike observasjoner kan ha. Eksempler på slike fenomener er lysende ringer, skygger, fosfener, Nebels flick fosfener, Maxwells spot, etterbilder etc. Han krydret sitt innlegg med å vise til kasusstikker. Han tok for seg hvordan man kan teste for maculaødem, og han fortalte at han alltid skriver rapport til pasientens fastlege når han ser tørr AMD. Han sa videre at en del nå anbefaler kosttilskudd til AMD-pasienter. Han gikk gjennom synsforstyrrelser som følge av sentral serøs retinopati, diabetes, hypertensjon og grenveneokklusjon. Mojord sa at når pasienter har perifere synsforstyrrelser må man ofte spørre flere ganger for å få klarhet i hva pasienten ser, og optikeren må praktisere aktiv lytting (sjekke ut at en har oppfattet det som fortelles på riktig måte). Ved forbigående visuelle forstyrrelser er det i en del tilfeller snakk om migrene med eller uten aura. Ulike former for migrene ble nøye gjennomgått med illustrasjoner og kasusstikker med spesiell fokus på anamneseopptak. Svein Tindlund gjennomgikk symptomer og kjennetegn /synsforstyrrelser ved en rekke forskjellige sykdommer (arteriosklerose, papilleødem, okklusjoner av blodårer, forhøyet blodtrykk, svulster med mer), og hallusinasjoner ved psykiske lidelser. Mojord presenterte kasus med bakre corpus avløsning (PVD -Posterior Vitrous Detachment) og hvordan synsforstyrrelsene artet seg. Han presiserte at det er viktig å spørre om det samme hver gang, fordi det kan ha en oppdragende effekt hos personer slik at han/hun kontakter øyehelsepersonell hvis eventuelle synsforstyrrelser skulle oppstå seinere. Før siste sekvens gjennomgikk Svein Tindlund symptom- og sykdomsbildet ved netthinneavløsninger. I siste sekvensen presenterte de to foreleserne hvert sitt kasus hvor poenget var å sette fokus på hva man bør skrive i journalen, og hvordan det som skrives kan bli brukt i eventuelle klagesaker. De to kasusstikkene som ble lagt fram, var saker der de var blitt klaget inn for Fylkeslegen. Hovedkonklusjonen er at journalen er et arbeidsdokument som skal inneholde nødvendige og relevante opplysninger. I tillegg ble det konkludert med at det å ha lang erfaring ikke er det samme som å ha gode rutiner. Tekst: Hege Rød Velkommen til årets STORE begivenhet Lørdag den 27. september braker det løs med den tradisjonelle STRØM OG FLEMMING CUP 2003 Starten går fra Strømstad Golfklubb. Overnatting og middag på Hotel Laholmen, Strømstad For nærmere informasjon tlf. 66 82 22 00 eller E-post: tom@stromflemming.no STRØM OG FLEMMING A.S Husk! Påmelding senest 5. september 20 Optikeren 03 01 /03