KLAGE PÅ VEDTAK I KONSESJONSSAK G/BNR. 27/7 I TROMSØ KOMMUNE Innstilling til vedtak: Byrådet tar ikke klagen til følge og opprinnelig vedtak står. Saken sendes Fylkesmannen i Troms til endelig avgjørelse. ::: Kristin Røymo Byrådsleder ::: Hva saken gjelder: Klage på vedtak i konsesjonssak for erverv av g/bnr. 27/7 i Tromsø kommune. Saksutredning: Balsfjord kommune er underinstans i klager på konsesjonssaker og Fylkesmannen er klageinstans, jf. FOR 2003-12-08 nr. 1479. Skogvang AS (under stiftelse) fikk avslag på søknad om konsesjon for erverv av eiendommen g/bnr. 27/7 i vedtak 1.12.2015. Vedtaket ble påklaget i brev datert fra advokat Dagfinn Strønstad på vegne av søker Skogvang AS og eier Toralf Didriksen. Vedtaket ble mottatt av søker 3.12.2015. I e-post den 21.12.2015 ble det fra fagleder Jørgen Bjørkli gitt utsettelse av klagefristen til 11.01.2016. Klagen er datert 11.01.2016 og journalført i kommunen 14.01.2016. Klagen tas til behandling. Momenter i klagen: - Solvang AS er nå registrert i Foretaksregisteret med org. nr. 915 749 445. - Etter klage ble eier gitt varig fritak for bo- og driveplikt i 2001 og at det på det tidspunktet ble vedtaket begrunnet med at «eiendommen har begrensede ressurser» - Etter dette har eiendommen ikke vært bebodd eller driftet. - Det bestrides at eiendommen kan anses som en landbrukseiendom i relasjon til konsesjonslovens 9. - At eiendommen og bygningene ikke er i slik stand at den kan gi grunnlag for drift og utnytting av næringsmessig karakter.
Kart: - Hevder at boligen ikke er beboelig - Det bestrides at eiendommen «kan gi grunnlag for drift og utnytting av næringsmessig karakter» i saksutredningen - Driftsbygningen står til nedfalls - Ved husdyrhold må det bygges nye bygg for drift - Den dyrka jord har ikke vært driftet på ca 40 år. Grøfting og drenering nødvendig. - Skogen kan ikke gi driftsinntekter av betydning. - For kostbart å investere i driftsutstyr - Hevder at «småskala dyrehold/hest, bær/grønnsaksdyrking og vedhogst» som eksempel i vedtaket som eksempel ikke er realistisk på grunn av investeringer. - Hevder at dette støttes av at det ikke er slik virksomhet i området. - Hevder at Høyesterettsdommer som omhandler odelseiendommer støtter søkers syn på at dette er en eiendom som ikke kan brukes til landbruk - I klagen vises det til konsesjonslovens 1 hvor det etter denne bestemmelsen skal tas hensyn til bl.a behovet for utbyggingsgrunn. - Klager hevder at vedtaket er ugyldig fordi konsesjonslovens 9 ble benyttet.
Hovedformålet med ervervet er oppgitt til framtidig utbyggingsformål i følgeskriv til søknaden. I søknaden er også oppgitt som formål: «Ivareta eiendommen og verdien av denne innen familien, og legge til rette for fornuftig anvendelse i framtiden». Området inngår i kommuneplan for Ramfjord, og er avsatt til landbruks- natur- og friluftsområde samt reindrift (LNFR), med mulig spredt boligbebyggelse. Klager hevder at benyttet feil hjemmel for avslaget, her konsesjonslovens 9, fordi eiendommen ikke er en landbrukseiendom og formålet heller ikke er landbruk. Vi vurderer det slik at eiendommen kan nyttes til landbruk og er en landbrukseiendom. Det begrunnes med jordbruksareal som kan nyttes til blant annet planteproduksjon samt beiteressurser i inn- og utmark. Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen har nylig presisert at det er søkers oppgitte formål med ervervet som er avgjørende for om konsesjonslovens 9 skal danne grunnlag for vurderinga eller ikke. Det er bare i saker hvor formålet med ervervet er landbruk at konsesjonsloven 9 kommer til anvendelse. Dette gjelder selv om eiendommen uten tvil er en landbrukseiendom, men formålet er et annet enn landbruk. Konsesjonsloven: 1.(lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: - framtidige generasjoners behov. - landbruksnæringen. - behovet for utbyggingsgrunn. - hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. - hensynet til bosettingen. I rundskriv M-2/2009 gis vurderinger omkring konsesjonslovens formål i 1: 5.1 Lovens formål konsesjonsloven 1 Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, jf. konsesjonsloven 1. Loven er et redskap som bygger opp om samfunnspolitiske mål. Bestemmelsen gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Loven selv nevner uttrykkelig framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser og hensynet til bosettingen. I lovens formålsbestemmelse er det ikke foretatt noen differensiering eller eksemplifisering hvor enkelte samfunnsinteresser framheves som viktigere enn andre.
I bestemmelsen brukes uttrykket bl.a. om de hensyn som skal tilgodeses. Det betyr at det ikke er foretatt noen fullstendig opplisting av hensynene som kan tillegges vekt. Også hensyn som blir tilgodesett i andre lover kan trekkes inn så sant det bidrar til et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Konsesjonsloven har virkemidler som gjør det mulig å verne areal i forbindelse med omsetning av fast eiendom. Det kan for eksempel gjøres ved å sette som vilkår for konsesjon at eiendommens dyrka jord ikke blir brukt til annet enn landbruksformål, eller vilkår som tar sikte på å holde dyrka jord i hevd. Uttrykket samfunnet omfatter mer enn rene statlige eller kommunale hensyn. Meningen er at det skal gis rom for utvikling og endring av faktisk art på tekniske, økonomiske, samfunnsmessige og andre områder, bl.a. med hensyn til behov og ressurser. Det gir spillerom for skiftende oppfatninger og nye vurderinger. Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbruksnæringens interesser. Hensynet til landbruksnæringen er en del av helheten, og hensynet må veies mot andre hensyn. Begrepet mest gagnlige for samfunnet innebærer ikke at en er tvunget til å velge den beste løsningen, men at en må velge mellom de faktiske mulighetene en har. Samfunnshensynene er det sentrale i vurderingen. Samfunnsinteressene skal relateres til nåtid, og til framtidige generasjoners behov. Samfunnsnytten skal etter dette ses i et langsiktig perspektiv. Dette har bl.a. praktisk betydning når virkemidlene i loven brukes for å sikre et langsiktig ressursvern, herunder jordsmonnet som produksjonsfaktor. Uttrykket landbruksnæringen dekker også virksomhet som for eksempel utmarksnæringer og reindrift. Loven skal dessuten tilgodese behovet for utbyggingsgrunn. En skal tilgodese hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. Hensynet til miljøet er framhevet i selve bestemmelsen på lik linje med allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. Hensynet til bosettingen skal tilgodeses. En kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Konklusjon: Eiendommen er i kommunedelplan for Ramfjordområdet avsatt til landbruks- natur- og friluftsområde samt reindrift (LNFR), med mulig spredt boligbebyggelse. Søkers formål er utbyggingsformål og strider dermed med planformålene. I vedtaket datert 1.12.2015 ble konsesjonslovens 1 og 9 benyttet som hjemmel. 9 skal etter dette ikke benyttes i denne saken. Imidlertid skal hensynet til driftsmessig god løsning og kulturlandskapet tolkes likt etter både konsesjonslovens 1 og 9. Derfor anses ikke bruken av 9
å ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningslovens 41. Vedtaket anses derfor som gyldig. Avslaget på konsesjonssøknaden er i hovedsak begrunnet med at man ønsker at landbruksressursene skal nyttes til landbruk og ikke utbyggingsformål. Behovet for utbyggingsgrunn er slik vi ser det tilgodesett gjennom eksisterende planer for området. Det anses at eiendommen med sine 24 dekar dyrka jord objektivt sett er å anse som en landbrukseiendom.